Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertOlav Hjelle Endret for 9 år siden
1
Oddvar Vermedal, Norges Jeger og Fiskerforbund - Rogaland
Rømt oppdrettslaks, lakselus og fremdidig forvaltning – sett med jeger- og fisk briller…. Oddvar Vermedal, Norges Jeger og Fiskerforbund - Rogaland
2
Verdiskaping av fiske Nordmenn er et fiskende folkeferd
54 % av den norske befolkning over 16 år fisker en eller flere ganger pr år Om lag som fisker laks hvert år (Østlandsforskning) Rekreasjonsverdien av laksefisket betydelig Verdiskapingen varierende fra vassdrag til vassdrag Omsetningen direkte knyttet til laksefisket i Lærdal var før gyroen slo til nær 12 millioner kroner (ca 10% av kommunebudsjettet) I to av Namsenkommunene, Grong og Overhalla, bidrar lokal sysselsettingseffekt som følge av laksefiske til over 50 årsverk Lokal omsetning i laksefiske på 1,2 milliarder kroner, om lag 2 milliarder dersom innlandsfiske tas med (Rapport 2004 : RBL, Skogeierforbundet, Innovasjon Norge)
3
Lakse- og sjøørretfiskets betydning for samfunnet
Norge har et særlig ansvar for den atlantiske laksen og skal være et foregangsland i arbeidet med å sikre livskraftige laksestammer Norge har med sine mange villaksstammer et unikt fortrinn i reiselivssammenheng og godt kjent i utlandet for sine ville laksestammer Inntektene fra lakse- og sjøørretfisket styrker arbeidsplasser og gir betydelige ringvirkninger i form av sysselsetting og opprettholdelse av bosetting i distriktene Lakse- og sjøørretfisket representerer en svært viktig og positiv ”vitamininnsprøyting” i sommerhalvåret i mange lokalsamfunn
4
Norsk oppdrettsnæring
Oppdrettsnæringen representerer en viktig inntektskilde for landet Næringen produserer nå laksefisk til 1/5 av kostnadene i 1980 Næringen har løst mange miljøproblemer gjennom årene (eksempelvis bruk av antibiotika) Næringen eies nå i stor grad av store kapitaltunge eiere med finansielle midler til å løse gjenstående miljøproblemer Samme næring har i over 20 år sagt at de vil løse problemene med rømt oppdrettslaks og lakselus Så har ikke skjedd. Hvorfor ?
5
Hvorfor har en ikke lykkes
Næringen har ikke villet akseptere alvorligheten av de negative virkningene dette representerer overfor de ville lakse- og sjøøretstammene Går rett i forsvarsposisjon – alt oppleves som utidige angrep Myndighetene har ikke tatt ansvar, ei heller innsett alvorligheten Lovverket som regulerer næringen har i stor grad kun vært næringsfokusert Mangel på effektive sanksjonsmuligheter i lovverket Påtalemyndighetene unnlater å etterforske og/eller påtale rømminger Mye basert på egenkontroll – liten grad av uavhengig kontrollapparat Føre-var prinsippet fungerer ikke Innsatsen mot lakselus i stor grad basert på frivillighet – vanskelig å samordne avlusing Prinsippet om forurenser betaler gjelder ikke for næringen De samfunnsøkonomiske kostnadene av virkningene av rømming og lakselus overstiger langt de privatøkonomiske tap næringen selv har, men spres utover mange aktører som ikke har mulighet til å kreve tapene dekket
6
Manglende tillit Næringen er blitt gitt betydelig tillit fra samfunnet ved at de i stor grad selv har stått for kontroll og oppfølging av tiltak Næringen har ikke hatt vilje eller evne til å løse problemene Vi har ikke lenger noen tiltro til at næringen løser disse problemene ved frivillighet og forventer nå at betydelige sanksjoner nedfelles i lovverket og påtalemyndighetene nytter dem Og det er vi heldigvis ikke lenger alene om…..
7
Økokrims rapport er slakt av en hel næring Økokrim Rapport ”Rømming av laks” - mars 2008
”…..så representerer akvakulturnæringen i dag en alvorlig trussel mot miljøet, og de ville fiskebestandene i særdeleshet. Trusselen forsterkes av at oppdrettsanleggene stadig blir større. De største lakseanleggene er så store at ett anlegg alene kan romme hele den norske bestanden av villaks.” “Etter alt å dømme skyldes de fleste rømmingstilfellene uforsvarlig drift, dårlig teknisk stand på anleggene, dårlige sjekk- og arbeidsrutiner, dårlig eller manglende internkontroll, manglende kompetanse, og dårlige holdninger i en eller flere deler av organisasjonen”
8
Økokrims rapport er slakt av en hel næring Økokrim Rapport ”Rømming av laks” - mars 2008
“……viljen ikke har vært stor nok til å gjøre det som må til for å redusere rømmingen fordi det ikke har fått store nok økonomiske konsekvenser for næringen at det rømmer fisk. Dette har ikke blitt bedre sett i lys av det faktum at anmeldte saker om rømming ikke tilstrekkelig grad har vært prioritert av politi og påtalemyndighet, og at de fleste anmeldelser av rømt fisk har blitt henlagt uten at saken har vært tilfredsstillende etterforsket.” “Rømt oppdrettsfisk bidrar til å svekke akvakulturnæringens anseelse nasjonalt og internasjonalt. Til tross for dette sitter arbeidsgruppen igjen med inntrykket av at næringen ikke alltid forstår hvorfor det er grunn til å reagere med straff mot overtredelser av akvakulturlovgivningen.” NJFF hilser den nye holdningen fra Økokrim velkommen…
9
Sterke politiske føringer
St.prp. nr 32. ( ). Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Regjeringen har som mål å bevare og gjenoppbygge laksebestander av en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innen arten og utnytter dens produksjonsmuligheter. Ansvaret for å nå dette målet er fordelt på flere sektorer. Laksens leveområder skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares, og trusselfaktorer skal identifiseres og fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes gjennom tiltak. Påvirkninger som truer laksens genetiske mangfold skal reduseres til ikke-skadelig nivå innen 2010. Den internasjonalt anerkjente før-var-tilnærmingen i lakseforvaltningen skal legges til grunn av alle involverte sektorer. Ved inngrep og andre påvirkninger er utgangspunktet at den som forvolder skade på ressursen skal gjenopprette eller kompensere for skaden.
10
Sterke politiske føringer
St.prp. nr 32. ( ). Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. ”Fiskerimyndighetene har det overordnede forvaltningsansvaret for oppdrettsnæringen. Som del av dette har også fiskerimyndighetene ansvaret for miljøtilpasning av næringen, der målsettingen er å sikre at hensynet til miljø blir en grunnleggende premiss for videre utvikling og vekst. Dette omfatter blant annet tiltak for ….bekjempelse av lakselus.” Vi kan til nå ikke se at Fiskerimyndighetene har tatt dette ansvaret opp til nå, men registrerer en klar positiv endring
11
Lakselus – et problem ute
av kontroll Lakselus – har i praksis nær utryddet flere laks- og sjøørretstammer i flere elver allerede og har potensialet til å rydde ut langt flere stammer langs hele vestlandskysten
12
Fangsutvikling sjøørret i oppdrettsintensivt område Rogaland
13
Fangsutvikling sjøørret i oppdrettsintensivt område Rogaland
14
Fangsutvikling sjøørret i oppdrettsfritt område Rogaland
Fangststatistikk Jæren 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År Fangst (kg)
15
Tiltak mot lakselus Strakstiltak Forskriften må endres
grenseverdi 0,1 voksen hunnlus eller 1 hunnlus og bevegelige stadier pålegg om samordnet avlusing pålegg om bruk av slice ved utsett Kontrollapparatet må styrkes betydelig utstrakte uanmeldte kontroller må gjennomføres Størrelsen på anleggene/merdene må ned på et nivå som gjør det praktisk mulig å lusebehandle Anlegg må flyttes vekk fra viktige utvandringsveier for laksesmolt og hvor sjøørreten oppholder seg i fjordsystemene
16
Tiltak mot lakselus Langsiktige tiltak – innen 5 år
Kan i lengden neppe kjemisk ”behandle” oss ut av problemet (skrekkscenariet er resistens som i Chile) Må øke forskningsinnsatsen betydelig for å gjøre oppdrettslaksen uegnet som vert for lakselus, dvs. utvikle vaksine. Næringen må selv bidra med nødvendige midler Hvis ikke mulig lukkede anlegg i sjø
17
Rømming Mer alvorlig enn fryktet De unike norske villaksstammene erstattes sakte men sikkert av ensartede hybrider med gener fra oppdrettslaks. Allerede har vi hatt et par tiår med rømt oppdrettslaks i elvene, og er godt på vei til å ødelegge villaksbestandene. I et hundreårs-perspektiv vil all villaks være utryddet. Forskerne har ikke krisemaksimert, men lagt seg på moderate anslag. Dermed viser den nye rapporten at situasjonen er mer alvorlig enn vi var klar over Det er når rømningene gjentas år etter år at problemene tårner seg opp. Stadig ”påfyll” av oppdrettslaksgener fører sakte men sikkert til en utsletting av villaksen, sier Janne Sollie, direktør i DN.
18
Næringen oppgir 560’ laks i snitt rømmer hvert år
Næringen oppgir 560’ laks i snitt rømmer hvert år. Økokrim antar mellom 1,2 og 3,6 millionar individ i tillegg rømmer som smolt, noe som betyr at vi har en klar underrapportering av rømming. Slike tall støttes også av rapport fra Rådgivende Biologer. Antall villaks som årlig vandrer inn til kysten anslås til rundt 600’
19
Tiltak mot rømming Strakstiltak
Betydelig innskjerping av tekniske krav til rømmingssikre anlegg Statlig kontrollapparat må styrkes betydelig utstrakte uanmeldte kontroller må gjennomføres for gjennomgang av driftsrutiner og tekniske anlegg betydelige bøter for brudd på forsvarlig drift og mangelfulle tekniske anlegg All oppdrettsfisk må merkes slik at rømming kan spores og forurenser må betale prinsippet kan innføres og sanksjoner kan iverksettes Arbeid med storskala sterilisering må igangsettes Næringen må bidra økonomisk til tiltak i elvene som oppfisking av oppdrettslaks om høsten før gyting, finansiering av habitatforbedrende tiltak, fisketrapper osv som kompensasjonstiltak for påførte skader
20
Tiltak mot rømming Langsiktige tiltak – innen 5 år
Sterilisering av all oppdrettsfisk Rømmingssikre anlegg – tvilsomt om mulig med dagens teknologi, hvis ikke mulig lukkede anlegg i sjø
21
Næringen har et omdømme problem
Norske selskap utryddar villaks og sjøørret ikke bare i Norge “It is simply not possible to produce fish on an industrial scale in a sustainable way,” said Wolfram Heise, director of the marine conservation program in Chile. “You will never get it into ecological balance.” I en artikkel i det meget anerkjente vitskapsmagasinet Science blir norske laksegiganter som Marine Harvest pekt ut som ansvarlige for å utrydde villaks i British Columbia i Canada I en drøss store artikler i toneangivende media som New York Times, Washington Post, International Herald Tribune, Daily Telegraph, Bloomberg, Forbes, Associated Press, International Business Times, The Canadian Press, Globe&Mail, Reuters, AFP, BBC News, National Geographic, Nature, Scientific American,Yahoo, blir norske oppdrettsselskaper utpekt som miljøvandalister i både Chile og Canada Seneste store artikkel stod i The New York Times i går – også referert til i DN samme dag -
22
Hvorfor ikke gjøre en skikkelig innsats
Næringen har finansielt tunge eiere som kan ta de nødvendige løft Næringen har betydelig kompetanse – ”dere kan hvis dere vil” Næringen har behov for politisk godvilje Næringen har behov for et godt omdømme Næringen har behov for aksept fra kjøperne at en driver miljømessig forsvarlig Kravene til miljømessig forsvarlig drift vil bare bli sterkere etter hvert som krisen i de ville lakse- og sjøørretbestandene forsterkes Norge har ikke råd til å miste de ville lakse- og sjøørretbestandene Dere har nøkkelen - Næringen må drive miljømessig bærekraftig Hvorfor ikke vise dere verdig den tilliten dere ønsker å ha fra samfunnet Oppsiden er å få miljøorganisasjonene med dere i stedet for mot dere
24
Luseutviklingen
25
Eksport av laks Laks 2006 2007 Endring Totalt 576.814 tonn
22% økning
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.