Utviklingstrekk og utfordringer for landbruket i Midtre Namdal. Namsos 20.06.2014. Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag.

Presentasjon om: "Utviklingstrekk og utfordringer for landbruket i Midtre Namdal. Namsos 20.06.2014. Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utviklingstrekk og utfordringer for landbruket i Midtre Namdal. Namsos 20.06.2014. Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag

2 21. november 20142Landbruks- og matdepartementet 21. november 20142Landbruks- og matdepartementet Produksjonen i langt og kort perspektiv

3 Volumutvikling og produktivitet (Produktivitetsmål basert på bruttoprodukt) 3Landbruks- og matdepartementet Arbeidkraftproduktivitet (basert på bruttoprodukt): 5,9% pr år (2002-2012) Total (flerfaktor)produktivitet: Basert på bruttoprodukt: 4,0% per år Basert på produksjonsverdi: 2,1% pr år

4 Strukturutvikling 1999-2013 -27.000 jordbruksbedrifter (39%) Gj.sn.ant.daa fra 147 til 226 Ant.bedr.med melkeprod. – 58% Ant.melkekyr pr.bruk fra14 til 24 Ant.da korn pr.bedrift fra 150 til 247 Besetn.str.avlsgris fra 27 til 77

5 Høg andel sysselsatte i landbruket (NILF 2012)

6 Verdiskaping og sysselsetting i landbruket på kommunenivå i Trøndelag Verdiskaping mill. krSysselsetting landbruk i andel av total sysselsetting Meråker

7 Verdiskaping i jordbruket, prosentvis fordelt på driftsformer, NT

8 Endring i husdyrproduksjon fra 2006 til 2012 8Landbruks- og matdepartementet

9 Vi sier; ”Ja takk begge deler…” VOLUM DIFFERENSIERING

10 Er 30% økning i trøndersk matproduksjon mulig?

11 Økt matproduksjon

12 Strukturgrep for melk i årets jordbruksoppgjør Kvotetak melk 900.000 liter Tilskudd for > 50 kyr Toppavgrensning husdyrtilskudd doblet (560.000) Utflating arealtilskudd (strukturdifferensiering fjernet) –Fortsatt regional differensiering Max tilskudd investvm. 33%. Dvs. max grense 1 mill fjernes.

13

14

15 Framtidsplaner på bruket 21.11.2014Landbruksavdelingen15 35% 38,4% 21,3% 5,2%

16 Rekruttering av neste generasjon 21.11.2014Landbruksavdelingen16 48,7% 25,4% 18,6% 7,3%

17

18 GRØNTSTRATEGI Initiativ i juni Forprosjekt Tenkeloft med ambisiøse mål for produksjon, foredling og omdømme Dialog med markedsaktører

19 SKOG Industrien har behov for mer gammelskog Fylket har lav skogsbilvegtetthet 17 kommuner har sendt temaplan på høring 8 temaplaner politisk behandlet Fylkesmannen forutsetter at hovedplanen blir brukt som grunnlag for vegbygging –256 km nybygging bilveg –177 km ombygging bilveg –207 km traktorveg

20 Grunnlag for satsing! Politisk vilje til økt satsing på skogsbilveger –30 mill. økning på landsbasis i 2014 –NT har fått en god andel av nasjonale midler Nord Trøndelag har: –Hovedplan –Gode vegprosjekt –Pådrivere –Vegplanleggere NT har mulighet til å få et løft på vegbyggingen Viktig å bruke denne sjansen!

21

22

23 Midtre Namdal LOKAL MAT OPPLEVELSER TJENESTER Mer KRAFT og mer SAMHANDLNG?

24 Å være KOMPETENT KUNNSKAP FERDIGHETER EVNER OG HOLDNINGER TILPASSET OPPGAVER OG KRAV

25 KTL skal bidra til å øke konkurransekraften i Trøndersk Landbruk og sikre at trøndersk landbruk fyller målene i Trøndersk Landbruksmelding om 1,5% økt matproduksjon i året. Dette gjøres gjennom satsing på: -Utdanning og opplæring -Rådgiving og møteplasser -Motivere bonden til å øke sin produksjon og kompetanse. Kompetanseløft Trøndersk landbruk

26 Melkebruk Snitt 0-10165177 10-20262102 20-30298409 30-40303176 40-50342424 50-60418861 60+351858

27 Kommunens rolle Landbruk =næring Politisk fokus Ressurser som gir mulighet til velfungerende landbr.kontor forvaltning kontroll initiativ i utv.arbeid etablere møteplasser

28 OPPSUMMERING SÆRDELES GODT UTGANGSPUNKT FOR BÅDE VOLUM OG NYE NÆRINGER LØNNSOMHET og INVESTERINGSMULIGHET!!!??? KOMPETANSE – FOU FORTSATT STERKT POLITISK ENGASJEMENT

29 Hvor ligger kompromissene?

30 Komiteens flertall (FrP,Høyre,KrF og V) «Vilkårene for jordbruksdrift er forskjellige i ulike deler av landet, og jordbruket bidrar også til andre viktige samfunnsgoder enn mat, slik som ivaretakelse av norsk kulturlandskap, reiseliv og spredt bosetting. Flertallet mener det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene,som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i landet.»