Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pasienter og pårørendes rett til informasjon

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pasienter og pårørendes rett til informasjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Pasienter og pårørendes rett til informasjon
Av Anne Kjersti Befring Institutt for offentlig rett, UIO

2 Utviklingen Fremveksten av pasientrettigheter fra 70- og 80 tallet: overgangen fra paternalisme der legen tok ansvar og beslutninger til autonomi for pasienten. Pasientens autonomi og selvbestemmelse gradvis styrket når det gjelder helsehjelp og retten til informasjon. Et viktig veiskille i 1977, Rt.1977 side 1035:   Per Hamre gis rett til, med tilsvarende begrensinger som omhandlet i forvaltningslovens § 19, å gjøre seg kjent med sykejournalen ved Sentralsjukehuset i Rogaland som gjelder ham selv.

3 Endring av holdninger Endringen av journalens karakter fra å være mer enn legens arbeidsdokument: har fått betydning journalens status og for rett til informasjonen, innenfor og utenfor helsetjenesten. Sammenstilling av all informasjon i en journal per pasient per virksomhet fra 2001. Terminologien ble samtidig endret: fra legejournal til pasientjournal. Helsepersonelloven § §39 og 40

4 Den «informerte pasient»
Informasjon er grunnlaget for: Samtykke til helsehjelp Medvirkning ved helsehjelp Å kunne «styre» informasjon om seg selv

5 § 3-1.Pasientens og brukerens rett til medvirkning
Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. 2 Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven 3 §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8. Barn under 18 år skal tas med på råd når barnets utvikling og modning og sakens art tilsier det. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende 4 rett til å medvirke sammen med pasienten. Ønsker pasient eller bruker at andre personer skal være til stede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette som hovedregel imøtekommes.

6 § 4-1.Hovedregel om samtykke
Helsehjelp 1 kan bare gis med pasientens 2 samtykke, 3 med mindre det foreligger lovhjemmel 4 eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.

7 Disposisjon: Plikten til å gi informasjon
Pasientens rett til informasjon Pårørendes rett til informasjon Pasientens rett til innsyn Koordinering av pasientinformasjon Pasientens rett til å styre informasjon om seg selv Retten til å klage

8 Plikten til å gi informasjon –hpl §10
Helsepersonelloven § 10 pålegger helsepersonell en plikt til å gi informasjon når det gis helsehjelp. Den er begrenset til den helsehjelpen den enkelte gir – og innen eget fagområde, dvs. der helsepersonellet ut fra sin faglige kompetanse er i stand til å bedømme innholdet i den informasjon som gis.

9 Speshtjl § 3-2 Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal sørge for at journal- og informasjonssystemene ved institusjonen er forsvarlige. Den skal ta hensyn til behovet for effektiv elektronisk samhandling ved anskaffelse og videreutvikling av sine journal- og informasjonssystemer. Departementet kan gi forskrift om drift, innhold og opprettelse av journal- og informasjonssystemer. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om bruk av elektronisk journal, og kan herunder oppstille krav om opplæring og tiltak som skal sikre at utenforstående ikke får kjennskap eller tilgang til journalen.

10 HOL § 4-2 a Kommunen skal sørge for at det gis slik informasjon som pasient og bruker har rett til å motta etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2. Tilsvarende gjelder for informasjon til pasientens og brukerens nærmeste pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 tredje ledd.

11 Eks. på skillet system/person: Forsvarlighet og informasjon: § 10 jf pasl § 3-2 – 3-4
”Kristina saken” – htil uttalelse - ”saken viser at det tidlig i forløpet oppsto kommunikasjonsproblemer mellom sykehuset og barnets far, som følge av grunnleggende uenighet om forståelsen av den medisinske tilstanden.  Haukeland universitetssykehus brukte betydelige ressurser på å gjenopprette tilliten etter at far hadde sagt seg uenig i behandlingen tidlig i forløpet. Statens helsetilsyn har funnet at Haukeland universitetssykehus la til rette for å sikre at far ble gitt informasjon. Innholdet i informasjonen var adekvat. Haukeland universitetssykehus blir imidlertid kritisert for kommunikasjonssvikten som oppsto tidlig i sykdomsforløpet og for hendelsen 1. februar 2006 der ansatte ved sykehuset møtte opp hjemme hos far for å få ham i tale mens han var syk.    

12 § 3-2.Pasientens og brukerens rett til informasjon
Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. Informasjon skal ikke gis mot pasientens uttrykte vilje, med mindre det er nødvendig for å forebygge skadevirkninger av helsehjelpen, eller det er bestemt i eller i medhold av lov. Informasjon kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv. Informasjon kan også unnlates dersom det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, å gi slik informasjon. Dersom pasienten eller brukeren blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten eller brukeren informeres om dette. Det skal samtidig informeres om adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning, 2 til å henvende seg til pasient- og brukerombudet og adgangen til å anmode tilsynsmyndigheten om vurdering av eventuelt pliktbrudd etter pasient- og brukerrettighetsloven 3 § 7-4. Dersom pasienten eller brukeren blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, og utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, skal pasienten eller brukeren også informeres om hvilke tiltak helse- og omsorgstjenesten vil iverksette for at lignende hendelse ikke skal skje igjen. Dersom det etter at behandlingen er avsluttet, oppdages at pasienten kan ha blitt påført betydelig skade som følge av helsehjelpen, skal pasienten om mulig informeres om dette. Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter.»

13 All informasjon som er nødvendig for innsikt i
helsetilstanden helsehjelpen skader eller av alvorlige komplikasjoner tjenestetilbudet og for å ivareta egne rettigheter, herunder henvendelse til NPE, tilsynet og pasientombud Pasienter kan nekte å motta informasjon med mindre informasjon er nødvendig for: å forebygge skadevirkninger av helsehjelpen eller det er bestemt i lov

14 HPN Advarsel lege. Helsepersonelloven § 56. Saken gjaldt omstendigheter rundt behandlingen av en pasient med ansiktsmaske. Ved behandlingen overnattet pasienten på legekontoret uten tilsyn. Nemnda fant at pasienten ikke var informert om at behandlingen skulle foretas under anestesi/sedering og at unnlatelsen var et brudd på opplysningsplikten. Nemnda anså at det i tilknytning til behandlingen forelå mangelfull journalføring og at behandlingen ikke var i tråd med kravet til forsvarlig legevirksomhet. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet. Dissens 5-1.

15 Helsepersonell kan la være å gi pasienter ved
Fare for liv Alvorlige skader for personen selv Utilrådelig av hensyn til personer rundt pasienten Skal mye til før informasjon kan unnlates uten at pasienten selv ønsker det: nødrett.

16 Innsynsrett i informasjon fra pårørende
Hovedregel med pasient – og brukerrettighetsloven § 3-2: Innsyn i all informasjon uavhengig av avgiver, men nødrettsgrunner kan forsvare å unnlate informasjon

17 Rt-1984-591 (147-84): Juklerød dommen
Legeloven av 13. juni 1980 nr. 42, § 31, om legers taushetsplikt sammenholdt med legeloven § 46 om pasienters innsynsrett. Legers taushetsplikt etter § 31 gjelder også i forhold til pasienter. Pasienters rett til innsyn etter § 46 må stå tilbake for taushetsplikten så langt den rekker. Spørsmålet i saken var om det forelå slike «særlige grunner» etter § 31, annet ledd, at det måtte anses rettmessig å gi pasienten innsyn i den del av sykejournalen som inneholdt opplysninger fra hans tidligere ektefelle. Dette spørsmål måtte avgjøres på grunnlag av en konkret rimelighetsvurdering. Høyesterett la til grunn at tidligere ektefelle hadde et velbegrunnet krav på taushetsbeskyttelse. Hennes opplysninger gjaldt personlige og intime forhold og de ble gitt under taushetsløfte. Det ble lagt vekt på at opplysningene ikke kunne hatt noen betydning for vurderingen av pasienten som alvorlig sinnslidende. Innsynsrett ble nektet.

18 HPN Advarsel til lege - uforsvarlig virksomhet. Hpl § 56 jf §§ 4 og 10. Nemnda kom til at vilkårene for å gi klageren en advarsel var oppfylt. Klageren hadde handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet da han ikke informerte pasienten om hennes rettigheter i forbindelse med et ønsket svangerskapsavbrudd. Klageren hadde heller ikke gjort nok for å forsikre seg om at ultralydmålingen han foretok var riktig. Det innebar videre et klart brudd på forsvarlighetsnormen da klageren ba pasienten om å se på ultralydskjermen for å kontrollere svangerskapets lengde. Hans pliktbrudd var egnet til å påføre pasienten en betydelig belastning, da dette kunne føre til at hun måtte bære fram et barn hun ikke ønsket. Nemnda fant at klagerens pliktbrudd var av en slik grovhet at de kvalifiserte for en advarsel. Nemnda la til at den så svært alvorlig på at klageren i 2001 hadde fått en advarsel for uforsvarlig virksomhet, og at det forelå flere tilsynssaker i løpet av en relativt kort periode som hadde gitt grunnlag for kritikk mot klageren. Helsetilsynets vedtak ble stadfestet. Henvisninger: Helsepersonelloven (1999) §4, §10, §56

19 Omvendt bevisbyrde Plikt til å gi informasjon –
Plikt til å dokumentere at det er gitt informasjon? Omvendt bevisbyrde.

20 LB – Erstatning tilkjent etter pasientskadeloven § 2 tredje ledd da skaden etter ryggoperasjoner ble ansett som stor og uventet. Det ble også lagt en viss vekt på at det var gitt god informasjon om usikre utsikter til bedring, men ikke om risikoen for forverring. Pasienten endte i rullestol.

21 § 3-5.Informasjonens form
Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens 1 eller brukerens journal.

22 Pårørende Ulike roller som pårørende
«Forsterket» posisjon: i pasientens sted Nærmeste pårørende, def Andre pårørende

23 Pasbrl § 1-3 punkt b pasientens pårørende: den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, 1 personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, barn over 18 år, foreldre eller andre med foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området. Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern har den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarende rettigheter som den nærmeste pårørende etter psykisk helsevernloven og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette.

24 § 3-3.Informasjon til pasientens nærmeste pårørende
Dersom pasienten 1 samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende 2 ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp 3 som ytes. Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende 2 rett til informasjon etter reglene i § 3-2. Dersom en pasient eller bruker dør og utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, har pasientens eller brukerens nærmeste pårørende rett til informasjon etter § 3-2 fjerde og femte ledd, så langt taushetsplikten ikke er til hinder for dette.

25 SOMB (2005 S 96) En far som også var hjelpeverge for sin datter som en tid var innlagt ved en psykiatrisk institusjon, ble ikke gitt innsyn i datterens pasientjournal etter pasientrettighetsloven § 3-3 annet ledd. Ombudsmannen kom til at Helsetilsynet ikke hadde anvendt loven på en tilstrekkelig presis måte, og ba om at saken ble vurdert på nytt. Helsetilsynet ba etter dette om en ny vurdering fra sykehuset. På bakgrunn av denne vurderingen mente Helsetilsynet at sykehuset ikke hadde hjemmel for å utlevere journalen etter pasientrettighetsloven § 3-3 annet ledd. Ombudsmannen kom til at sykehusets redegjørelse ikke fremsto som en ny vurdering, og at det dermed fortsatt måtte sies å foreligge mangler ved Helsetilsynets saksbehandling og rettsanvendelse, men fant etter omstendighetene å kunne la denne saken bero.

26 § 3-4.Informasjon når pasienten er mindreårig
Er pasienten 1 under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller andre med foreldreansvaret 2 informeres. Er pasienten 1 mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret 2 når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette. Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, 2 skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret 2 når pasienten er under 18 år. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 år etter barnevernloven 3 § 4-8 eller § 4-12, gjelder første, annet og tredje ledd tilsvarende for barneverntjenesten. 

27 Koordinering av informasjon
I helseinstitusjoner er det nødvendig å koordinere informasjonen til pasienter og pårørende. Det er således en plikt til å koordinere informasjon til pasient og pårørende, til sosialtjeneste og barneverntjeneste, §§ 32, andre ledd og 33, andre ledd og i pasientjournalen, jf. § 39, andre ledd. Retten til individuell plan, § 2-5.Rett til individuell plan Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.

28 Innsyn i journal Pasientjournalens utvidede funksjon Pasientjournalen:
For behandling og oppfølgning For tilsyn, kontroll og vurdering av erstatning Administrasjon Kvalitetsarbeid Forskning Helseregistre Innsynsretten: grunnlag for informasjon og for korrigeringer. Sees i smh med adgangen til å rette og slette

29 § 5-1.Rett til innsyn i journal
Pasienten 1 og brukeren har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten og brukeren har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende. Pasienten og brukeren kan nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær. En representant for pasienten eller brukeren har rett til innsyn i opplysningene som pasienten eller brukeren nektes innsyn i, med mindre representanten anses uskikket for dette. En lege eller advokat kan ikke nektes innsyn, med mindre særlige grunner taler for dette. Reglene i § 3-3 og § 3-4 om andres rett til informasjon gjelder tilsvarende for innsyn i journal. Nærmeste pårørende 2 har rett til innsyn i journal etter en pasients eller brukers død, om ikke særlige grunner taler mot dette. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retten til innsyn i journal, herunder bestemmelser om betaling for kopier.

30 Rett til å «styre informasjon»
Informasjon om hvordan pasientinformasjon benyttes Samtykke Reservasjon Utgangspunktet: pasientjournalen ev informasjon i forskning Helseforskningsloven Restriksjoner: Bioteknologiloven NYE lover Pasientjournalloven Helseregisterloven

31 § 22.Samtykke til å gi informasjon
Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker. Et forsikringsselskap kan likevel ikke få adgang eller kjennskap til opplysninger som den opplysningene direkte gjelder, kan nektes innsyn i etter pasient- og brukerrettighetsloven 1 § 5-1 annet ledd. For personer under 16 år gjelder reglene i pasient- og brukerrettighetsloven 1 §§ 4-4 og 3-4 annet ledd tilsvarende for samtykke etter første ledd. For personer over 16 år som ikke er i stand til å vurdere spørsmålet om samtykke av grunner som nevnt i pasient- og brukerrettighetsloven 1 § 3-3 annet ledd, kan nærmeste pårørende 2 gi samtykke etter første ledd.

32 Reservasjonsrett Hpl §§ 25 og 45
Kan kombineres med plikt til å gi informasjon Merk! Ny lov om pasientjournaler: Avtale om å koble sammen journalføringssystemer uten samtykke fra den enkelte pasient. Kjernejournal: reservasjonsrett Nasjonal pasientjournal: reservasjonsrett

33 Paternalisme eller autonomi
- Behandling/helsehjelp Samtykke – manglende samtykkekompetanse - tvang - Behandling av pasientinformasjon Samtykke – reservasjon Avgivelse av informasjon som vilkår for helsehjelp


Laste ned ppt "Pasienter og pårørendes rett til informasjon"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google