07.04.2017 05:05 07.04.2017 05:05 Pasienten er i tillegg bostedsløs Erfaringskonferansen RKDD 22 - 23.sept 2010 Eli M Nielsen Karagøz, ledende sosionom/prosjektleder.

Presentasjon om: "07.04.2017 05:05 07.04.2017 05:05 Pasienten er i tillegg bostedsløs Erfaringskonferansen RKDD 22 - 23.sept 2010 Eli M Nielsen Karagøz, ledende sosionom/prosjektleder."— Utskrift av presentasjonen:

1 :05 :05 Pasienten er i tillegg bostedsløs Erfaringskonferansen RKDD sept Eli M Nielsen Karagøz, ledende sosionom/prosjektleder Christine Frantzen, boutviklingskonsulent ”Min bolig – Mitt hjem” Et samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet sykehus, Vinderen DPS, Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose og Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, ByBo Med støtte fra Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri RKDD, Sykehuset Innlandet HF og Husbanken, Region Øst 1

2 Dette vil jeg snakke om:
:05 :05 Dette vil jeg snakke om: Kort om TEDD og prosjektet Pasientenes boligsituasjon ved inntak i behandling Strukturelle og organisasjonsmessige utfordringer Ulike etaters forståelse av bostedsløshet / behov for bolig. Statistikk Lovbestemmelser - Politiske føringer Hva har vi lykkes med Erfaringer i enkeltsaker Innspill til prosjektets avsluttende, formidling og rapport ”Mitt hus – min bolig – mitt hjem” Hvilke assosiasjoner gjør vi oss?

3 :05 :05 Har du noen gang vært uten fast bolig? Har du noen gang ikke visst hvor du skulle sove neste natt?

4 Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD) – Vinderen DPS
:05 :05 Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD) – Vinderen DPS 3 - 6 mnd utredning og behandling 14 dager korttidsopphold for avrusning, stabilisering Individuelle opplegg og målsettinger Fokus mot Psykiske lidelse, rusproblematikk, somatiske sykdommer og plager, sosiale situasjon mv Kvalifisert bemanning: Miniumum treårig høyskole ol

5 Utredning og behandling
:05 :05 Utredning og behandling Utredninger for å kunne bidra med realisktiske målsettinger for den enkelte tydeliggjøre videre behandlingsbehov for den psykiske lidelse og for rusavhengigheten tydeliggjøre andre hjelpebehov f.eks Bolig med oppfølging, Arbeid med bistand, Hjelp til å disponere økonomi, mv

6 Bidra til etablering og oppfølging i varig bolig
:05 :05 Min bolig – Mitt Hjem Bidra til etablering og oppfølging i varig bolig Kompetanseutvikling Dokumentasjon av pasientens behov for bolig og booppfølging Metodeutvikling Formidling av prosjektets erfaringer underveis og ved avslutning Møter, foredrag, seminarer, sluttrapport, artikler

7 Tabell 1 Boligsituasjon 4 uker før behandlingsstart
:05 :05 Tabell 1 Boligsituasjon 4 uker før behandlingsstart Boligsituasjon % Antall pasienter Ingen bolig 18 % 6 pasienter Hospits, hybelhus, hotell 4 % 2 pasienter Institusjon (vernehjem, rehab.senter, behandlingsinst., fengsel) 27 % 10 pasienter Hos foreldre 6 % 3 pasienter Hos andre 14 % 4 pasienter Egen privat bolig (eiet eller leiet) 35 % 14 pasienter Grovt oppsummert : En tredel hadde egen bolig (eiet eller leiet). Knapt en tredel av pasientene ble overført fra annen institusjon En tredel var helt uten egen bolig. Dette innebærer at to tredeler av pasientene (25 av 34 pasienter) hadde ikke egen bolig før innleggelsen. Om lag en tredel av pasientene hadde egen bolig, men for mange av disse var problemer vedrørende boligsituasjon en del av bakgrunnen for innleggelse. Noen pasienter har mistet, eller stått i fare for å miste boligen sin kort tid før inntak i behandlingen. To personer mistet boligen mellom 1. og 2. opphold på TEDD. To personer fikk ny eiet/leiet bolig (varig bolig) i løpet av oppholdet. 65 % = 2/3 av pasientene (25 av 34 pasienter) hadde ikke egen bolig før innleggelsen.

8 :05 :05 Pasientenes boligsituasjon ved inntak Opplysninger fra RUSDATA / Pasient- og klientkartleggingsskjema. ERP - Enhet for rus og psykiatri Ruspoliklinikk 2006 8 % Ingen bolig/ hospits, hybelhus / hotell 2 % Institusjon (vernehjem rehabiliteringssenter, behandlingsinstitusjon, fengsel 18 % Hos foreldre eller andre 64 % Egen privat bolig, eiet eller leiet 2 % Ukjent TEDD Døgnbehandling 2007– 08 18 % Ingen bolig/ hospits, hybelhus / hotell: 27 % Institusjon, vernehjem rehabiliteringssenter, behandlingsinstitusjon, fengsel 20 % Hos foreldre eller andre 36 % Egen privat bolig, eiet eller leiet 0 % Ukjent Bolig er en forutsetning for å kunne nyttiggjøre seg poliklinisk behandling og andre hjelpetiltak.

9 :05 :05 Helsetilsynet ”Det er i ulike sammenhenger dokumenter at et større antall personer med til dels alvorlig psykiske lidelser er bostedsløse. Helsetilsynet er bekymret for at disse ikke kan nyttiggjøre seg de ytelsene de får, eller at de ikke får de tjenestene de har behov for og krav på, fordi de ikke har bolig. Statens helsetilsyn anbefaler at de berørte departementer vurdere å styrke reguleringen av kommunenes plikt til å skaffe bolig gjennom rettighetsfesting.” ”Tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser” Rapport fra Helsetilsynet 8/2007 START: Rett til bolig 6 måneders før planlagt utskrivelse Nå 3 måneder Rett til å beholde bolig under innlegges – rett til økonomisk hjelp til å beholde bolig

10 ”Alle skal bo trygt og godt”
:05 :05 ”Alle skal bo trygt og godt” Husbankens hovedmål ”Alle skal kunne bo trygt og godt!” setter standard for arbeid med bosetting av vanskeligstilte i Norge. Gjennom utvikling av fagområdet boligsosialt arbeid ønsker Husbanken å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg en god og varig bolig. Hvem gjelder dette for? - Hvem gjelder dette ikke for? Boligsosialt arbeid Gjennom utvikling av fagområdet boligsosialt arbeid ønsker Husbanken å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg en god og varig bolig. 10 10

11 Bostedsløse i Norge - Kartlegginger NIBR v/ E. Dyb og K. Johannessen
:05 :05 Bostedsløse i Norge - Kartlegginger NIBR v/ E. Dyb og K. Johannessen Antall Pr innbyggere 2008 2005 2003 1996 Oslo 1.526 2,65 2,35 2,45 5,15 Bergen 669 2,66 3,22 3,03 3,38 Stavanger 223 1,32 1,62 2,43 Trondheim 215 1,77 1,65 2,05 Hele landet 6.091 1,27 1,19 1,14 1,50

12 :05 :05 Bostedsløs Definisjon til offentlig registrering av antall bostedsløse:  ”Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eller leiet bolig, og er henvist til tilfeldige bo - alternativer, samt personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt, eller bor midlertidig hos familie eller venner. Som bostedsløs regnes også personer som oppholder seg i fengsel, institusjoner, hospits eller lignende som ikke har egen bolig og skrives ut eller løslates innen to måneder.” (min understreking) Dyb, E 2005 i Endelig hjemme, Husbanken 2007

13 De usynlige bostedsløse i sykehus, institusjon og fengsel mv
:05 :05 De usynlige bostedsløse i sykehus, institusjon og fengsel mv Telles ikke i statistikken over bostedsløse (NIRB) Sosialtjenesten gir ikke rusavhengige støtte til (annen) bolig når de er i behandling som varer mer enn tre måneder. ”Hvor lenge skal ha bo på TEDD?” Institusjon, sykehus, fengsel ol sidestilles med bolig De står ikke heller ikke på venteliste til bolig mv. (Oslo) Ikke ventelister i Oslo til kommunal bolig når ventetiden er over 6 måneder. Usynliggjør boligbehov for personer i behandling, fengsel o.l Umuliggjør integrert behandling og arbeid med pasientens boligsituasjon Vanskeliggjør god og faglig behandling og oppfølging ”Bor på sykehus” Pasient 30 år på permisjoner til mor, søsken mv Motarbeider politiske strategier ”Alle skal bo trygt å godt” ”Avvikle hospits og midlertidige botilbud” ”Legge til rette for gode overganger til varige botilbud”

14 Diakon - HJEMMET Institusjon og sykehus = HJEM ???? 14

15 Diakon - HJEMMET I et rom på hospitalet… 15

16 FNs menneskerettserklæring
Artikkel 25 Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.

17 Politiske strategier og føringer
_______ ___ _ ______ _____ ______________ ____ ________ ___ _ ______ _______ ___ ________ ___ ____ ____ ___ _______ ____ __________ __ _____________ ________ _______ ___ ______ __________ __ ___ ______ __ ___________ ___ ___ ___ _______ ___ __ _____ __ _____ ________________ _____ _____ _______ __________ _______ ______________ __ __________ ___ _ __ ___________ _______ ___ ___ ___ ____ ______ ___ ____ __ ____ _____ ________ _________ _______________ ___ _ ______ ___________ _______ _ __ _____________ :05 :05 Politiske strategier og føringer Prosjekt bostedsløse (2000 – 2004) På veg til egen bolig (2006 – 2008) Soria Moria erklæringen: ” Vi ønsker å avskaffe hospits og andre midlertidige botilbud av lav kvalitet og heller tilby varige botilbud” Samhandlingsreformen 2010: ”Rett behandling - på rett sted - til rett tid” 17

18 Lov om sosiale tjenester
:05 :05 Lov om sosiale tjenester Medvirke til å skaffe bolig (LOST § 3 – 4) Midlertidig husvære (LOST § 4 – 5) Sosialtjenesten er forpliktet til å gi midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv ”Tak over hodet” (Rundskriv U – 10/2000) Forplikter sosialtjenesten til å skaffe midlertidig husvære i en nødssituasjon. Medvirke til å skaffe bolig (LOST § 3 – 4) ”Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller andre årsaker” Midlertidig husvære (LOST § 4 – 5) ”Sosialtjenesten er forpliktet til å gi midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv” ”Tak over hodet” (Rundskriv U – 10/2000) Forplikter sosialtjenesten til å skaffe midlertidig husvære i en nødssituasjon. 18

19 Bydelenes dilemma Disse personene trenger noe mer - noe annet
:05 :05 Bydelenes dilemma Sosialtjenesten: ”Vi har ikke andre tiltak enn… ” Rusmiddeletatens tiltak skal prøves først Rusmiddeletatens tiltak = midlertidige rehabiliteringstiltak og lavterskel boligtiltak Søknadskontoret/bestillerkontoret: ”Vi har ikke andre boliger enn ….” Kommunale boliger, psykiatriboliger og timebaserte oppfølgingstjenester kommer til kort for enkelte av våre pasienter Disse personene trenger noe mer - noe annet Alternative boliger med bo-oppfølging settes sjelden på dagsorden til sosialkontorene / bestillerkontorene i møte med disse pasientene Rusmiddeletatens tiltak Mer eller mindre rusfrie / midlertidige rehabiliteringstiltak Hospitser og hybelhus Mindre belastende for bydelens økonomi Kommunale boliger, psykiatri - boliger og oppfølgingstjenester mv. kommer til kort for enkelte av våre pasienter Psykiatriboliger vil ikke ha personer med rusproblematikk Pasienten avbestiller avtaler, avviser hjelp, åpner ikke, mv

20 Prosjektstatus pr.1.9.2010: Hva har vi lyktes med?
:05 :05 Prosjektstatus pr : Hva har vi lyktes med? Artikkel: ”Hvor lenge skal han bo på TEDD. Forståelse av bostedsløshet – kontra retten til en varig bolig, et hjem.” Tidskrift for psykisk helsearbeid 1/2010. Foredrag, intervjuer i RKDD og Husbanken mv ”Neste kartlegging bør inneholde alle som mangler en fast adresse” Evelyn Dyb, NIBR, i intervju med RKDD 10 personer er innlemmet i prosjektet 5 personer er pt etablert i egen ”varig” bolig: Ulik boform, ulik oppfølging 3 personer er underveis... 2 personer står pt i stampe...... 20

21 Bolig for funksjonshemmet 07.04.2017 05:05 07.04.2017 05:05
FØR: Bolig i hytte i skogen UNDERVEIS: Tildelt bolig før innleggelse på TEDD Overgang til ny bydel og nye hjelpere – Gode rutiner på plass vedr. kartlegging av behov for hjelpemidler, oppfølging, igangsetting av oppfølging NÅ: Bor fortsatt i boligen Det går bra, rus?? Hvor tett oppfølging?? Har ansvarsgruppe og IP

22 Leilighet ByBo / bydel 20 timer booppfølging 07.04.2017 05:05
FØR: Egen bolig. Rus; Tidligere hasj, Selvmordsfare Falt ut av poliklinisk behandling UNDERVEIS: TEDD rediagnostiserte til Asberger i tillegg til tidligere diagnose Tilbake til egen bolig gikk dårlig; utviklet heroinmisbruk Reinnlagt TEDD Lang tid i overgang til egen bolig: 2 mnd. tom leilighet + 2 mnd bolig og innleggelse NÅ En bydel har avtale med ByBo ift en hel oppgang – 8 leiligheter Personalet er tilgjengelig i personalbasen til faste tider i tillegg til individuelle avtaler med den enkelte (20 t pr mnd) måneden Asberger-gruppe Kjenner seg deprimert Ikke narkotiske stoffer Alkohol i moderate mengder 2- 4 g pr. mnd Det går bra! 22

23 Kjøp av egen leilighet Startlån 07.04.2017 05:05 07.04.2017 05:05 FØR
Bodd i ByBo - leilighet med oppfølging (20 t pr. mnd) Stabil og velfungerende ansvarsgruppe Utilstrekkelig medisinert mot psykose UNDERVEIS Rus og psykose hindret framdrift i lengre perioder Lang tid før kjøp av leilighet - utsatt frist, Risikerte nedsettelse av lånebeløp pga økonomisk tilskudd fra foreldre Ny bydel og må bytte ut alle hjelperne Behov for mye støtte og praktisk hjelp ift å flytte, samt etablere kontakt med de nye hjelperne Overgangsordninger for booppfølgere og behandlere på DPS og TEDD NÅ Høyt funksjonsnivå til tross for alvorlig diagnose Stabilt medisinert mot psykose Etablert kontakt med hjelpere i ny bydel NA (Anonyme narkomane) RISIKO Rus/psykose risiko for svært lavt funksjonsnivå Utelukket fra TSB pga ”alvorlig psykisk lidelse” vil hindre henne i å få event. videre hjelp for rusavhengighet

24 Bofellesskap for kvinner (ByBo) 07.04.2017 05:05 07.04.2017 05:05
FØR: Mange lavterskel botiltak innen RME Noen akuttinnleggelser, en tidligere innleggelse på TEDD UNDERVEIS : Tildelt overgangsleilighet RME før siste innleggelsen TEDD med max botid 1år, oppfølging 1 time i uka. Mål: Jobbe for varig bolig Mistet leilighet før innflyttingen var fullført (rus, kaos, psykose) Tilbake til midlertidig lavterskel tilbud Prosjektet pådriver ifht bydel og ansvarsgruppe for varig bolig NÅ: Mottar høyere omsorgsnivå enn overgangsleiligheten Ønsker ikke slutte med rus Lavt funksjonsnivå Det går relativt greit, vurderes at dette kan bli hennes varige bolig

25 Bofellesskap (ByBo) Oslo sentrum 40 timer oppfølging
:05 :05 Bofellesskap (ByBo) Oslo sentrum 40 timer oppfølging 25

26 SUKSESS: Mye ressurser i overganger
:05 :05 SUKSESS: Mye ressurser i overganger Lang tid til forberedelse Lang tid i overgangen mellom institusjon / bolig Tett oppfølging Kompetanseutveksling mellom spesialistnivå og bydelsnivå. Tett samarbeid, gjensidig støtte. Parallelle tiltak: Institusjon / bolig Ambulante tjenester fra DPS / bydel God vilje i bydelene om til samarbeid omkring den enkelte pasient. Aktiv deltakelse i ansvarsgrupper, samarbeidsmøter mv.

27 SUKSESS: Varig bolig med tilpasset oppfølging
:05 :05 SUKSESS: Varig bolig med tilpasset oppfølging Tilpasset bolig og bomiljø. Stor variasjon i behov Diagnoser for å tilrettelegge riktig behandling og tilpasset hjelp, omsorg og støtte. Kunnskap om psykiatriske diagnoser og deres konsekvenser for funksjonsnivå. Booppfølging som tar hensyn til dette Gode beskrivelse av funksjon og behov for støtte og omsorg i bolig. Bør inkludere risikovurderinger mht Prosjektet bekrefter tidligere erfaringer og kunnskap i feltet: Det finnes har kompetanse på tilpassede boliger, oppfølging, både hos private og i kommunen. Godt eksempel: Frogner inngår avtale med ByBo om bolig og tilpasset oppfølging i en hel oppgang ( 8 leiligheter). DPS / TEDD videreutvikler behandlingstilbudet med diagnostisering, behandling og dokumentasjon av behov for oppfølging i bolig, synliggjør sammenhengen mellom diagnose, funksjonssvikt og behov for tilpasset oppfølging i bolig. Fleksible behandlingsopphold på DPS/ spesialistnivå som supplement til bydelens oppfølging. 27

28 :05 :05 UTFORDRINGER Ikke avgjort hvilken instans i bydelene som skal ha ansvar for disse tjenestene Uklart hvor langt ansvaret til spesialisthelsetjenesten strekker seg Bydelens økonomi og vilje til å prioritere bolig til vanskeligstilte Innhold og kvalitet på DPS/TEDDs søknader til bydel: Funksjonskartlegging Beskrivelse av oppfølgingsbehov i bolig Ulik organisering i bydelene: Sosialtjenesten – bestillerenheten / søknadskontor. Lite samordning av disse tjenesten i bydelene Kan / skal spesialisthelsetjenesten bestille tjenester i bydelen? Kan / skal spesialisthelsetjenesten bestemme at en pasient er ferdig behandlet og dermed bydelens ansvar alene? 28

29 Oslo kommune – Det skjer mye
:05 :05 Oslo kommune – Det skjer mye Bystyremelding nr. 2 / 2008: Om boligsosiale virkemidler i Oslo kommune Bystyremelding 1/2010: Rusomsorgen i Oslo kommune ”Når bolig ikke er nok” En kartlegging av personer .... som har behov for omfattende bistand for å mestre og beholde sitt boforhold Samarbeidsprosjekter med støtte fra Husbanken Boligsosiale handlingsplaner i alle bydeler mv..... 29

30 STOPP RUNDDANSEN ! Lavterskel boligtilbud → Spesialisthelsetjenesten → Rehabiliteringsinstitusjoner /RME → lavterskel boligtilbud → Akutt → lavterskel boligtilbud → DPS → Lavterskel boligtilbud RME: Omgjør lavterskel midlertidige boliger til varige boliger med bemanning. DPS: Videreutvikler ambulante tjenester i tilknytning til bolig. Samarbeider med booppfølgere. Fleksible og tilgjengelige behandlingsopphold DPS/psykiatri. ”Rett behandling (og rett bolig) - på rett sted - til rett tid” Mange dyktige fagfolk bruker nå masse tid og enorme ressurser på å ikke gi til brukeren det han/ hun trenger

31 PROSJEKTET VIDERE Kompetansebygging Formidling av erfaringene
Høsten 2010: Enkeltsaker/Evalueringer/Dokumentasjon Fokusgrupper Spørreundersøkelse til pasienter, pårørende og offentlige hjelpere: Hva var utfordringene, hindringene. Hva virket Kompetansebygging Bydel / Bolig / Samarbeid Formidling av erfaringene Skriftlig rapport. Seminar. Foredrag. Avslutning juni 2011. GODE INNSPILL TIL FORMIDLING TAS IMOT MED TAKK

32 Kontakt Diakonhjemmet sykehus A/S, DPS Vinderen
:05 :05 Kontakt Diakonhjemmet sykehus A/S, DPS Vinderen Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose Postboks 85 Vinderen, 0319 Oslo Telefon Faks Besøksadresse: Forskningsvegen 7 g Prosjektleder, ledende sosionom Eli M Nielsen Karagøz Telefon Boutviklingskonsulent Siv Kløvfjell diakonsyk.no Mobil