Slutten på første verdenskrig

Presentasjon om: "Slutten på første verdenskrig"— Utskrift av presentasjonen:

1 Slutten på første verdenskrig

2 Spanskesyken De lange årene med krig, sult og uår førte til svekket immunforsvar og dårlig helse for mange. Spanskesyken var et influensa lignenede virus, som oppstod i Den fikk navnet sitt fordi det ble mye omtalt etter at spanskekongen var en av de første som fikk det. Nyheten om sykdommen ble holdt tilbake av de krigførende statene fordi de var redd for at den skulle påvirke moral og kampvilje. Man tror at viruset spredte seg til resten av verden da det ble fred og soldatene dro hjem. Fordi de tok også med seg viruset. Innen 1920 hadde halve verdens befolkning blitt smittet, og mellom 20 og 100 millioner døde.

3

4

5 Wilsons 14 punkter

6 Amerikanernes president Woodrow Wilson hadde skrevet et dokument med 14 punkter for varig fred som den tyske regjeringen håpet og trodde, ville danne hovedgrunnlaget for krigsoppgjøret. Disse la vekt på folkesuverenitet og selvstyre for nasjonale befolkninger samt et fokus på rettferdighet og likebehandling av styrer.

7

8 Bildet viser hånskrevet utkast til punktene.
Den 8. januar 1918, annonserte president Woodrow Wilson sine 14 punkter som skulle tjene som basis for fred i november 1918. Bildet viser hånskrevet utkast til punktene.

9 Viktige prinsipper Skape fred gjennom forsoning mellom stater og folk
Åpenhet i utenrikspolitikken Fjerning av økonomiske murer, mest mulig frihandel mellom stater Ordning av Balkanområdet som sikret alle folkegruppene mest mulig rettferdighet Punktene legger vekt på å hindre krig og skape stabilitet for alle, også for dem som tapte krigen.

10 Frankrikes statsminister Clemenceau var mer interessert i å svekke Tyskland så mye som mulig. Aller helst så at han landet igjen ble delt opp i mange mindre stater som var lettere å kontrollere en og en. Et samlet Tyskland ville fort kunne bli en trussel for Frankrike igjen. De hadde en større befolkning som vokste raskere enn den franske, og Tysklands industrielle kapasitet kunne fort utkonkurrere den franske hvis den fikk vokse fritt, og det var frykt for at tyskerne skulle ønske hevn for tapet etter krigen.

11 “Vi gikk med i denne krigen fordi retten var krenket slik at det berørte oss på det føleligste og livet for vårt eget folk var blitt utålelig, med mindre det kunne bli rettet og verden en gang for alle sikret mot gjentakelser. Hva vi krever i denne krigen er derfor ikke noe særlig for oss. Det er at jorden må bli et godt og trygt sted å leve på, og især at den må bli et trygt sted for ethvert fredselskende folk som, slik som vårt, ønsker å leve sitt eget liv, selv bestemme sine institusjoner og være sikker på rettferd og rimelig behandling fra andre folk i verden, og trygt for vold og egennyttige angrep. Alle folk i verden er i virkeligheten interessert i dette, og for vår del innser vi klart at med mindre det blir øvd urett mot andre, vil det heller ikke bli øvd vold mot oss. Verdens fredsprogram er derfor vårt program, og dette programmet, etter vårt skjønn det eneste mulige, ser slik ut:”

12 1. Åpne fredsavtaler, åpent brakt i stand, siden
skal det ikke forekomme hemmelige mellomfolkelige avtaler av noen art, men diplomatiet skal forhandle åpenlyst og vitterlig for alle.

13 2. Full frihet for seilas på havet utenfor
territorialgrensene, i fred som i krig, uten når havnene blir stengt helt eller delvis ved mellomfolkelige tiltak for å hevde internasjonale avtaler.

14 3. Alle økonomiske skranker må så vidt mulig bli
fjernet, og det må bli innført likhet i handel og vandel for alle folk som samtykker i freden og slutter seg sammen for å holde den ved like.

15 4. Tilstrekkelige gjensidige garantier for at
nasjonale rustninger blir satt ned til det lavmål som trengs for den indre sikkerhet.

16 5. En oppriktig og helt upartisk ordning av alle
kolonikrav, idet man nøye følger den grunnsetning at ved avgjørelsen av alle slike overhøyhetsspørsmål må interessen til de folkene det gjelder, veie like tungt som de rimelige krav til den regjering hvis overhøyhetsrett en skal bestemme.

17 6. Alt russisk landområde skal rømmes og det må bli truffet en
ordning av alle de spørsmål som angår Russland som kan sikre det beste og frieste samarbeid mellom alle nasjoner i verden og gi Russland fritt og uhindret høve til uavhengig å bestemme sin egen politiske utvikling og sin nasjonale politikk, og la det bli tatt opp som et kjærkomment medlem av de frie nasjoners samfunn med de institusjoner som det selv har valgt, ja mer enn det: landet må få all den hjelp som det måtte trenge og selv måtte ønske. Den behandling Russland får av sine søsternasjoner i månedene framover, vil være en sikker prøvesten på deres gode vilje, dere forståelse av landets behov uansett deres egne interesser, og deres kloke og uselviske sympati.

18 7. Hele verden vil være enig i at Belgia må bli rømmet og
gjenopprettet uten noe forsøk på å sette grenser for den uavhengighet som det nyter i fellesskap med alle andre nasjoner. Ikke noen enkelt handling vil bedre enn denne tjene til å gjenopprette tilliten blant folkene til de lover som de selv har gitt og fastsatt for ordningen av sitt forhold til hverandre. Uten en slik gjenoppretting vil hele den internasjonale rettsbygning og dens gyldighet for alltid være svekket.

19 8. Alt fransk landområde må bli rømmet, og de
områdene som har vært hærtatt, må bli gitt tilbake, og den urett som Preussen gjorde mot Frankrike i 1871 med Elsass-Lothringen, og som har gjort freden i verden usikker i nesten 50 år, må bli gjort god igjen slik at freden igjen kan bli trygget til fordel for alle.

20 9. Italias grenser må bli regulert etter klare og
tydelige nasjonalitetslinjer.

21 10. Folkene i Østerrike-Ungarn, hvis plass blant
nasjonene vi ønsker å se trygget og sikret, bør få den frieste anledning til selvstendig utvikling.

22 11. Romania, Serbia og Montenegro må bli rømmet, hærtatte
landområder må bli gitt tilbake; Serbia må få fri og sikker adgang til sjøen, og det innbyrdes forhold mellom de forskjellige Balkan-statene må bli ordnet ved fredelig rådslagning etter de linjer som historisk er slått fast for nasjonalitet og statsborgerskap, og det må bli opprettet mellomfolkelige garantier for de forskjellige Balkan-staters politiske og økonomiske uavhengighet og for deres territoriale integritet.

23 12. De tyrkiske delene av det nåværende osmanniske rike må bli
sikret en uforstyrret selvstendighet, men de andre folkeslagene som nå er under tyrkisk herredømme, må få ubetingede garantier for sitt liv og fullstendig uhindret adgang til selvstendig utvikling. Dardanellerne må alltid bli holdt åpne for fri gjennomfart for alle folks skip og handel under mellomfolkelige garantier.

24 13. En uavhengig polsk stat må bli opprettet, og
den må omfatte de landområder hvor det bor en utvilsomt polsk befolkning. Den må få fri og sikker adgang til havet, og dens politiske uavhengighet og territoriale integritet må bli sikret ved mellomfolkelig avtale.

25 14. Det må bli dannet en alminnelig
sammenslutning mellom folkene med klare avtaler som gjensidig kan sikre politisk uavhengighet og territorial integritet både for store og små stater.

26

27 “Når det gjelder disse vesentlige foranstaltningene for å rette på urett og hevde rett, føler vi oss i nært samarbeid med alle de regjeringer og folk som har sluttet seg sammen mot imperialistene. Vi kan ikke ha forskjellige interesser eller formål. Vi står sammen til det siste. Vi har nå sikkerlig talt i så tydelige ord at det ikke er mulighet for tvil eller spørsmål mer. Et klart prinsipp løper gjennom hele det program jeg har gitt utkast til. Dette prinsipp er rettferd mot alle folk og nasjoner, og deres rett til å leve på like fot med hverandre, fritt og trygt, enten de er sterke eller svake. Uten dette prinsipp som grunnvoll kan ingen del av den mellomfolkelige rettsbygning bli stående. De Forente Staters folk kan ikke handle etter noe annet prinsipp; og for å hevde dette prinsippet er de villig til å ofre liv, ære og alt hva de eier. Det moralske høydepunkt i denne siste og avgjørende krig for menneskenes frihet er kommet, og de er villig til å sette sin egen styrke, sitt eget høye formål, sin egen rettskaffenhet og offervilje på prøve.”

28 Versaillestraktaten

29 18. januar 1919 startet forhandlingene om freden med Tyskland.
Representanter fra 27 av de seriende nasjonene deltok i forhandlingene som varte frem til sommeren.

30 Som tapende parter var hverken Tyskland eller Østerrike-Ungarn representert under møtene.
Russland fikk heller ikke delta da de hadde trukket seg ut av krigen og inngått en separatfred med trippelaliansen i 1918.

31 Versaillestraktaten, hovedprinsipper:
Hevn over dem som tapte krigen Strategi for fred: Knuse Tyskland slik at de ikke ville makte å starte en ny krig.

32 Storbritannia og USA avviste Frankrikes forslag om å dele Tyskland, men de gikk isteden med på å danne en felles forsvarsallianse hvor å få franskmennene til å føle seg tryggere. Alsace-Lorraine skulle tilbakeføres til Frankrike og de ville få rett til all produksjon av kull fra kullgruvene i Saar-land de neste femten årene.

33

34 Dette var forløperen til FN.
Området skulle styres av en ny internasjonal fredsorganisasjon; Folkeforbundet. Dette var forløperen til FN.

35

36

37 Tysklands areal ble krympet med 13,5 prosent
7 millioner tyske innbyggere byttet nasjonalitet. Dette stred på mange måter mot prinsippet om nasjonale grenser som Wilsons fredsforslag hadde gått ut på.

38 I tillegg ble det lagt føringer for å sikre at landet ikke skulle ha evnen til å gjennomføre ny angrepskrig. Den tyske hæren ble redusert til å aldri bestå av mer enn mann. De fikk ikke ha flyvåpen eller stridsvogner, ingen ubåter og kun noen få marinefartøy for å trygge sin egen kyst. De skulle også betale krigserstatning til seierherrene for kostnadene med krigen og pensjoner til sårede veteraner i de seirende maktene.

39 Da Versaillestraktaten ble undertegnet i juni 1919, ble Tyskland også ilagt det moralske ansvaret for krigen. Dette var det mange tyskere som tok personlig og opplevde som svært sårende.

40 Som et ønske om hevn krevde Storbritannia og Frankrike at den tyske keiseren ble fanget og ansvarliggjort.

41 Imperial War Museum: Posters of Conflict - The Visual Culture of Public Information and Counter Information

42 http://webapp1. dlib. indiana. edu/images/item. htm. id=http://purl

43 Keiseren flyktet til Nederland som nøytralt og nektet å utlevere han.

44 Den nyvalgte tyske regjeringen hadde ikke noe valg, og måtte godta å bli diktert fredsvillkårene i Versailles. Seierherrene nektet å løfte blokadene av landet før avtalen ble godtatt.

45 Versaillestraktaten ble signert 28. juni 1919 i speilsalen i Versailles.

46

47 Folkeforbundet Alle fredsavtaler ble avsluttet med et punkt som bandt signaturstatene til å bli med i en ny verdensorganisasjon for fred og samarbeid mellom statene. Det var ment som et nøytralt møtested hvor konflikter og uenigheter på tvers av grenser kunne diskuteres og løses i fredelige omstendigheter.

48 Folkeforbundet var i utgangspunktet resultat av Wilsons 14 punkter for varig fred.
Wilson klarte ikke å få med USA på avtalen. De signerte ikke Versaillestraktaten men lagde en egen separat fredsavtale med Tyskland som stort sett var den samme, untatt punktet med folkeforbundet.