Hvordan lykkes med en satsing på matematikk?

Presentasjon om: "Hvordan lykkes med en satsing på matematikk?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan lykkes med en satsing på matematikk?
Mona Røsseland 7-Apr-17

2 Hva er gjort i land som lykkes
Hva er gjort i land som lykkes? How the world’s best-performing school systems come out on top (McKinsey&Company 2007) Skolesystemer med topp resultater har innsett at den eneste måten å forbedre resultatene er å forbedre undervisningen, dvs satse på lærerne. For å øke læringseffekten må en øke kvaliteten på samhandlingen mellom elevene og lærer. Hva kan gjøres? Veiledning i klasseromspraksis Muliggjør at lærere kan lære av hverandre. Satse på sterke skoleledere, som også kan veilede lærerne i deres daglige pedagogiske arbeid 7-Apr-17

3 Hvordan forbedre undervisningen?
Tre viktige forutsetninger for å lykkes: Lærere må bli klar over sine spesifikke svakheter i undervisningssituasjoner, dvs sitt utviklingspotensial. ”Hvordan forbedre det jeg gjør?” ”Er det noe spesielt jeg har lyst å bli bedre på?” ”Hvordan få til en forbedring?” Lærere må få klarhet i hva som er best praksis. Rapporten understreker at den beste måten å bli klar over dette på, er gjennom demonstrasjon av slik praksis i en autentisk setting. Lærere må bli motiverte til å gjøre nødvendige forbedringer. Slike forandringer kan komme når lærerne har høye forventinger, en felles forståelse for mål, en kollektiv tro på at en kan forbedre undervisningen slik at barna lærer mer. Alle disse tre faktorene må være i spill for at endring skal skje. 7-Apr-17

4 Ulike tilnærminger Plassere coacher/ressurslærere i skoler for å støtte lærere: - ekspertlærere, trent til å veilede andre lærere, blir med inn i klasserommet for å observere lærere, gi tilbakemelding, utføre demo.undervisning og deltar i planlegging. ”Coaching interventions can lead to a substantial improvement in outcomes in a short time” Velge ut og utvikle effektive pedagogiske ledere. ”Being a teacher is about helping children to learn. Being a principal is about helping adults to learn” Legge til rette for at lærere lærer av hverandre: ”Lesson study” eller kollegaveiledning 7-Apr-17

5 Endring av matematikk-undervisning er komplisert
På tross av mye satsing på etterutdanning i matematikk for lærere, ser en ikke alltid tydelige resultater i undervisningen (Alseth, Breiteig, & Brekke, 2003), (Stigler & Hiebert, 1999), (Bergem, 2009), (Boaler, 1998), (Skott, 2009). Ressurslærermodellen gir større mulighet for å lykkes, dvs at lærerne vil utvikle sin matematikkundervisning slik at den i større grad er i tråd med nyere forskning. Kompetansehevingsprosjektet har som mål å etterutdanne to lærere fra utvalgte skoler, til å bli trygge i rollen som gode matematikklærere og som ressurslærere i matematikk på egen skole.

6 Hva og hvorfor Lærerne vil gjennom kurs, veiledning og egenarbeid i regi av kursholderen bygget opp et felles syn på læring og undervisning i matematikk. De vil få opplæring og veiledning til å bli drivkrefter på egen skole og til å endre matematikkundervisningen i tråd med hva som er god matematikkundervisning.

7 Omfanget Det vil være en fordel om dette prosjektet går over noe tid, for endring tar tid. Gjerne over 2-3 år. 2012/13: Ett rektormøte (det behøver ikke lærerne delta på) 2 heldagssamlinger på høsten og 2-3 heldagssamlinger på våren (rektorene deltar på siste del av siste dag). Ett foreldremøte kveld (lærerne deltar) 2013/14: 2 heldagssamlinger høsten og 2 dagsamlinger til våren.

8 Kursdagene Dagssamlingene er styrt av kursholder og innholdet være sentrert rundt hva som er god matematikkundervisning og læring i matematikk. Hver samling tar utgangspunkt i noen matematiske emner. Det er hele tiden en veksling mellom teori og forskning og praktiske innfallsvinkler til faget. Samlingene består av både av faglig påfyll og av nettverksarbeid.

9 Nettverksarbeid I nettverksarbeidet blir deltakerne fordelt i grupper, som samarbeider om å utvikle undervisningsopplegg som de skal gjennomføre mellom samlingene. Nettverksarbeidet bygger på det japanske systemet med “Lesson study” (Stigler & Hiebert, 1999). Målet er en kontinuerlig utvikling av undervisningen. Gruppene vil være satt sammen av 2-5 lærere fra ulike skoler, men på samme hovedtrinn. Kursholder vil veilede dette arbeidet ved å delta i diskusjoner med de ulike gruppene. Alle deltakerne får i oppgave å skrive refleksjonsnotat etter de har gjennomført planlagt time. En andre ress.læreren ved skolen skal observere timen og de skal ha en veiledningsøkt etter timen.

10 Mål med nettverkene Vi skal kunne lære av hverandre gjennom
å utveksle ideer og erfaringer å samarbeide om det vi finner vanskelig å kjenne noen godt nok til å tørre å spørre Fordi ingen lærer i et vakuum vi trenger samarbeidsarenaer vi trenger å sette av tid til felles refleksjon vi vil skape den beste skole for elevene Men det er ikke et mål å bli like

11 It’s learning/Fronter
Vi bruker it’s learning til å kommunisere mellom samlingene. Beskrivelsene av undervisningsoppleggene blir lagt her, slik at alle kan ha tilgang til det. Kursholder leder igjennom alle refleksjonsnotatene og skriver en kort tilbakemelding. Ved neste samling starter arbeidet med en drøfting av de utfordringene lærerne møtte på ved gjennomføring av felles opplegg.

12 Rektor og ledelsens rolle
I forkant av prosjektet har jeg en kortere samling med alle rektorene. Dette er viktig, fordi skal vi lykkes med et utviklingsarbeid er det helt vesentlig at ledelsen på skolen både er godt informert om hva dette går ut på , men også at ledelsen fungerer som en drivkraft i prosjektet.

13 Foreldrene En annen viktig gruppe som vi ofte overser, er foreldrene. De har en veldig stor påvirkning på elevenes læringsutbytte. Som en del av opplegget gjennomfører jeg et foreldremøte på en skole, der alle kursdeltakerne også var med. Det viktigste med dette foreldremøtet er å vise kursdeltakerne hvordan de som lærere kan få foreldrene mer engasjerte i barnas læring.

14 Litteratur: Alseth, B., Breiteig, T., & Brekke, G. (2003). Endringer og utvikling ved R97 som bakgrunn for videre planlegging og justering: matematikkfaget som kasus. Notodden: Telemarksforsking. Bergem, O. K. (2009). Hva skjer i klasserommene i den norske skolen? Analyser fra TIMSS-studien og PISA+. (38). Retrieved from Boaler, J. (1998). Open and closed mathematics: Student experiences and understanding. Journal for Research in Mathematics Education, 29(1), 41–62. Skott, J. (2009). Contextualising the notion of "Belief enactment". Journal of mathematics teacher education, 12(1), Stigler, J. W., & Hiebert, J. (1999). The teaching gap : best ideas from the world's teachers for improving education in the classroom. New York: Free Press.

15 En ressursperson- hvilken funksjon har han og hva gjør han?
7-Apr-17

16 En ressursperson er: En lærer med spesielle evner og interesser for å være inspirator og pådriver for å spre kunnskap og erfaringer om god matematikkundervisning. Det er en person som kan bidra til reelle og varige endringer av undervisningspraksis i matematikklæring. 7-Apr-17

17 Hva kan dere bidra med? Være med å skape en felles forståelse hos lærerne og skolens ledelse at målet med skolens matematikkundervisning er å utvikle elevenes helhetlige matematiske kompetanse. Og at dette må skje med varierte arbeidsmåter og tilpasset undervisning. At lærerne skal utvikle sin kompetanse til å endre sin praksis i tråd med dette. Lærerne må få oppleve at det finnes et alternativ til den tradisjonelle matematikkundervisningen. De må få erfare hvordan matematikk kan gjøres spennende og utfordrende for elevene, samtidig som de få tro på at dette vil gi bedre læring enn tradisjonell undervisning. Få foreldre med på banen, og bevisstgjøre dem på deres rolle i elevenes læring. 7-Apr-17

18 Hva kan dere bidra med? Gi mulighet for lærere til å analysere og reflektere om pedagogiske tema relatert til egen undervisningspraksis. Det må eksistere en forpliktelse for lærerne i den enkelte skole til å utvikle og endre egen praksis. 7-Apr-17

19 Hva skal til for å få til en endring?
Oppmerksomhet på hindringene for lærernes utvikling: Eksempel: Manglende støtte fra ledelsen og struktur på satsingen mangel på oppfølging mangel på tid til oppdatering, planlegging og refleksjon avvikende forestillinger på hva som er vesentlig innhold og passende pedagogikk vurdering fra elever, foreldre, rektor og lignende manglende matematikkunnskaper hos lærerne 7-Apr-17 7-Apr-17 19

20 Hva skal til for å få til en endring?
Viktig at skoleeier og skolens ledelse er engasjert. Informer gjerne elever og foreldre om kompetanseprosjektet. Knytt utviklingsarbeidet nært opp til klasserommet. Kollegaveiledning. Forandringer i lærernes praksis henger sammen med hva de får til å fungere i klasserommene. Det er først når de ser at elevene faktisk lærer bedre, at de forandrer sine forestillinger. 7-Apr-17 7-Apr-17 20

21 Hva skal til for å få til en endring?
Gi tid og mulighet til planlegging, refleksjon og feedback for å rapportere fremgang eller mislykkede forsøk i gruppen, for å dele ”praksisens visdom”. Vær klar over at forandring skjer gradvis, og at det ofte er en både vanskelig og smertefull prosess. Legg til rette for fortløpende støtte fra kollega og ”kritiske” venner. Kilde: Hur kan lärare lära? NCM-rapport 2001 7-Apr-17 7-Apr-17 21

22 Oversikt samlingene: 2012/2013
Møte med alle rektorene i forkant av oppstarten To-dagers samling sept. 2012 5.nov 30.jan 8.mars 6.mai Et foreldremøte Skoleåret 2013/14: Fire heldagssamlinger 7-Apr-17

23 Plan for dag 1 Hva har vi sagt ja til?
Hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit? ”Best praksis”, hva er det? 7-Apr-17

24 Plan for dag 2 Hvordan gjennomføre kollegaveiledning?
Rammeverk for refleksjon Nettverksgruppe: Planlegge undervisningsopplegg. Mellomarbeid: Gjennomføre undervisningsopplegget i egen klasse, mens kollega observerer. 7-Apr-17

25 Plan dag 3 Teoribakgrunn for konkretisering og visualisering i matematikk. Veien fra konkreter, via det visuelle (ikonsk) til det abstrakte – Prealgebra og algebra som tema Nettverksgruppe: Gjennomgang av erfaringer fra undervisningen og kollegaveiledningen. Planlegge undervisningsopplegg som legger opp til bruk av konkretiseringsmateriell Ta med konkretiseringsutstyr fra skolene til denne kursdagen.

26 Plan dag 4 Forelesningstema: Gruppearbeid og samtale i matematikk som strategier for formativ vurdering Nettverksgruppe: Gjennomgang av erfaringer fra undervisningen og kollegaveiledningen. Planlegge ny undervisningstime.

27 Plan dag 5: Algebra Et svært viktig tema i skolematematikken:
Algebra er generalisering, struktur, sammenhenger, symbolisering Et fundament for videre læring Det mest abstrakte og mest overgripende emnet

28 Plan dag 6 Grunnleggende ferdighet regning i alle fag

29 Plan for dagen (dag 6) kl 08.30 – 11.30
Introduksjon grunnleggende ferdighet regning i andre fag Modelltegning, hjelp til å analysere tekstoppgaver Kl – 12.40 Arbeide i nettverksgruppen; refleksjon over gjennomført time. kl Arbeide skolevis; - planlegge presentasjon for kollegaer kl Veien videre – møte med rektorene

30 Andre aktuelle tema Tilpasset undervisning:
Hva gjør vi med de svakeste elevene? Hva gjør vi med de flinkeste elevene? Eksempler på mer sammensatte og utfordrende oppgaver. Forholdsregning, brøk og prosent Geometri og geogebra

31 Målet med prosjektet er:
at Klepp har aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk. 7-Apr-17

32 Hovedmål Alle elever skal få en opplæring i matematikk som er variert, inspirerende og tilpasset egne forutsetninger. De skal være aktive og utforskende som en integrert del av den daglige undervisninga. Gjennom denne opplæringen skal økt motivasjon for faget bidra til at den matematiske kompetanse økes, at matematikkvansker forebygges effektivt.

33 Delmål Alle lærere som underviser i matematikk skal ha god kjennskap til og tilgang på ulike undervisningsmetoder, aktuelt materiell og gode undervisningsopplegg. Alle lærere som underviser i matematikk skal ha en grunnleggende god forståelse av hva matematisk kompetanse innebærer og hvordan de som lærere kan arbeide mot å styrke de ulike kompetanseområdene hos elevene.

34 Delmål Alle lærere som underviser i matematikk skal ha gode strategier for å differensiere matematikk-undervisningen, og gjennom denne forebygge matematikkvansker. Alle lærere skal ha god forståelse for hvordan matematikk kan trekkes inn som et verktøy i ulike sammenhenger og kunne fange matematikken i hverdagen også innenfor sammenhenger knyttet til andre fag og fagområder (for eksempel teknologi og design).