Lucy Smiths Barnerettighetsdag 2014 Internasjonale erfaringer med klageordninger og barns muligheter for å bruke domstolene Kirsten Sandberg.

Presentasjon om: "Lucy Smiths Barnerettighetsdag 2014 Internasjonale erfaringer med klageordninger og barns muligheter for å bruke domstolene Kirsten Sandberg."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lucy Smiths Barnerettighetsdag 2014 Internasjonale erfaringer med klageordninger og barns muligheter for å bruke domstolene Kirsten Sandberg

2 Om temaet Hvilke muligheter har barn i forskjellige land for å gjøre gjeldende at de er blitt utsatt for brudd på barnekonvensjonen? Tar ikke her opp hva det vil si å uttømme nasjonale rettsmidler før barn kan klage til barnekomiteen Poenget er uansett at statene har et ansvar for å ordne opp selv, gjennom tilgjengelige klageordninger og/eller tilgang til domstolene nasjonalt

3 Klageordninger En del land får kritikk av FNs barnekomité for å ha uoversiktlige klageordninger som barn ikke kjenner eller skjønner Klage etter alminnelige klageordninger, f.eks. til en generell sivilombudsmann, er ikke nok Det bør være en egen person eller enhet som behandler klager fra barn Gjerne eget barneombud

4 Klager til barneombud Det varierer om barneombud i ulike land behandler individuelle klager Ingen av de nordiske landenes barneombud gjør det Av barneombud i europeiske land som har ratifisert tilleggsprotokollen: –Irlands barneombud behandler klager –Spania: Det katalanske og det andalusiske barneombudet behandler klager –Belgia: Barneombudet i den fransktalende delen gjør det

5 Klager til Irlands barneombud 2013: Behandlet 1677 klager, økt med 28 % fra 2010 Utdannelse flest, 43 % Familie – støtte, omsorg og beskyttelse 26 % Helse 9 % Rettssystemet 8 %

6 Irlands barneombud forts. Legger stor vekt på at sakene skal løses lokalt. Ombudet tar kontakt med det aktuelle offentlige organet. De fleste løses slik og tar 4-6 uker Barneombudet gir anbefalinger til organet og følger opp 6 måneder senere Hvis ikke fornøyd, kan ombudet ta det opp med parlamentet

7 Tilgang til domstolene, dvs. mulighet for å reise sak I de fleste land kan barn være part i en rettssak, men er ikke prosessdyktige. Det vil si at han/hun ikke kan opptre på egen hånd, men må ha en representant I noen land kan visstnok barnet reise sak selv Hvis de må ha representant: Normalt blir de representert av foreldrene Hva skal til for å få oppnevnt en annen representant? Undersøkelse CRIN (Child Rights International Network) “Access to justice for children”

8 Reise sak selv Sør-Afrika: Children’s Act § 14 ser ut til å gi barn rett til å bringe ethvert forhold inn for retten, men tolkes ikke slik Filippinene: Child Protection Act gir visstnok barnet rett til å bringe ulovlige handlinger inn for retten. Dekker mange handlinger Latin-amerikanske land, f.eks. Bolivia: Selvstendig rett

9 Reise sak selv Slovakia: Om et barn under 18 år kan reise sak selv, avhenger av en konkret vurdering ut fra barnets modenhet Estland: Et barn kan søke om å få utvidet sin prosessdyktighet slik at han/hun kan opptre uten rettslig representant. Modenheten kan vurderes av sakkyndig

10 Setteverge Slovakia: Ved interessekonflikt mellom barn og foreldre oppnevner retten en setteverge for barnet, som må opptre i barnets interesse Estland: Retten kan av eget tiltak vurdere om barnet skal ha setteverge Sør-Afrika: Hvis foreldrene nekter å støtte barnet i rettssak, kan barnet eller barnets hjelper anmode High Court om setteverge