Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Eli Myklebust, november 2010 Pasientrettighetsloven § 4A 4 Loven tar sikte på å begrense og klargjøre hvilke kriterier som skal ligge til grunn for å utøve.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Eli Myklebust, november 2010 Pasientrettighetsloven § 4A 4 Loven tar sikte på å begrense og klargjøre hvilke kriterier som skal ligge til grunn for å utøve."— Utskrift av presentasjonen:

1 Eli Myklebust, november 2010 Pasientrettighetsloven § 4A 4 Loven tar sikte på å begrense og klargjøre hvilke kriterier som skal ligge til grunn for å utøve helsehjelp til pasienter: –over 16 år –uten samtykke kompetanse –uavhengig av diagnose –vedkommende kan ikke gi et informert samtykke –helsehjelpen er nødvendig

2 Eli Myklebust, november 2010 Samtykkekompetanse 4 Samtykkekompetanse bortfaller når pasienten åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Her spiller funksjonsnivå inn, ikke diagnosen. Samtykkekompetansen skal vurderes konkret for hver for den gitte situasjon og for hver enkelt tiltak 4 Pasienten kan ha delvis samtykkekompetanse 4 Samtykkekompetansen kan være tilstede på mange områder

3 Eli Myklebust, november 2010 Hvordan finner vi ut om pasienten er i stand til å gi et informert samtykke? Oppgaven krever faglig kompetanse og kunnskaper om den enkelte pasient. Vurdering utfra akutt oppståtte utfordringer eller over tid. –MMS score\andre verktøy for å vurdere pasientens kognitive kapasitet –dagsform \tid på dagen –hørsel\syn\afasi\apraksi\smerter\angst –vår evne til å formidle det som skal skje –informasjon fra pårørende –utelukke relasjonelle grunner for å motsette seg helsehjelp –religion og livssyn -andre

4 Eli Myklebust, november 2010 Når er det aktuelt å utøve helsehjelp når pasienten motsetter seg dette? 4 Vurderes utfra hensiktsmessig gevinst 4 det skal antas at pasienten hadde takket ja hvis vedkommende hadde hatt samtykkekompetanse 4 påtrengende behov for helsehjelp 4 kan være av undersøkende, behandlende eller forebyggende karakter 4 i enkelt tiltak, aldri generell tilnærming 4 siste utvei 4 det skal alltid tilrettelegges for tillitskapende tiltak og selvbestemmelse også etter at tiltaket er bestemt 4 fortløpende vurdering av tiltak og behov for dette

5 Eli Myklebust, november 2010 Hva er tillit? 4 Evnen til ha tro på ærlighet og troverdighet hos den en møter. 4 Basert på tidligere erfaringer i møte med andre. 4 Min evne til tillit til andre vil være avgjørende for hvordan jeg oppfatter en situasjon 4 Vi må arbeide for å gjøre oss fortjent til tillit hos andre 4 Tillit til ledelse 4 Ledelsens tillit til oss 4 Tillit til egen kompetanse

6 Eli Myklebust, november 2010 Tillitskapende tiltak 4 Skal alltid iverksettes og dokumenteres først sett, utfra ulike situasjoner –kartlegge når skjer motstand –hvilken karakter har motstand –hva kan være utløsende årsak –hvordan møter vi motstand –teamarbeid, ide dugnad om å finne løsninger –iverksette tilltskapende tiltak: hva en skal gjøre hvordan skal det gjøres –evaluere tiltak –korrigere tiltak –prove ut, evaluere igjen

7 Eli Myklebust, november 2010 Vi som hjelpere 4 Trenger kunnskaper og kompetanse om –demens\andre tilstander –lovverket –etikk –ulike tilnærminger –veiledning og refleksjon over tilnærming til pas –arbeidsmiljø med fokus på teamarbeid –innsikt i svake og sterke sider i egen tilnærming –evne til å være kreativ å kanskje gå ut av de generelle normer for å oppnå ønsket opplevelse for pasienten

8 Eli Myklebust, november 2010 Holdninger på arbeidsstedet 4 Omsorgsorientert 4 Tilpasningsorientert 4 Løsningsfokusert 4 Samhandlingsorientert 4 Bevist eget ansvar

9 Eli Myklebust, november 2010 Utgangspunkt for å skape tillit hos pasienten 4 Starter den dagen pasienten kommer i avd 4 Å bygge en relasjon, et forhold til pasienten basert på respekt må være utgangspunkt for all samhandling 4 Å bruke tid på dette når en får nye pasienter vil være avgjørende for pasienten opplevelse av trygghet og tillit

10 Eli Myklebust, november 2010 Fallgruver 4 Pasientens personlighet, tidligere erfaringer og opplevelser vil ha betydning for atferd og reaksjoner. Dette i tillegg til hjerneorganisk sykdom el.andre. Faren er at der atferd oppleves som vanskelig så kan det oppstå demonisering av pasienten. Dette kan vise seg gjennom vår måte å omtale pasienten på. Pasienten ansvarliggjøres sine handlinger, og vi glemmer at dette er symptomer på pasientens tilstand. Dette kan føre til at forventningene i møte med pasienten er negative og vi har vansker med å vise empati.

11 Eli Myklebust, november 2010 Ulike metoder og tilnærming i miljøet 4 Marte Meo 4 Validering 4 Musikkterapi 4 Reminisens i gruppe 4 Reminisens gjennom livshistorie 4 Organisering og fysisk miljø

12 Eli Myklebust, november 2010 Grunnleggende elementer i kommunikasjon med pasienter som har vanskelig tolkbare signaler 4 Pasienten i fokus 4 Kartlegging av pasientens evne til å kommunisere 4 Mimikk – kroppsutrykk – lyder – språk 4 Utvikle pleieres evne til å lese pasientens uttrykk –sette ord på taus kunnskap – empati - refleksjon 4 Vekt på de gode øyeblikkene 4 Gjøre mer av det som er bra, det som gir pasienten opplevelse av mestring

13 Eli Myklebust, november 2010 Kommunikasjonsprinsippene - 9 grunnelementer Grunnelementene i funksjonsstøttende kommunikasjon har som mål: ”Å fremme pasienter med demens sin mestring ved å styrke omsorgpersonenes oppmerksomhet på personenes kompetanse og behov” Dersom pasienten ikke klarer å planlegge eller gjennomføre dagliglivets gjøremål må pleier/hjelper ta ansvar for: 4 Å kommunisere – skape en relasjon 4 Å lede pasienten gjennom et handlingsforløp 4 Gi hjelp og støtte i sosiale samspill

14 Eli Myklebust, november 2010 Personen blir møtt på en trygghets- skapende og tillitsvekkende måte Relasjonell oppvarming ”det gode ansikt” Møtes med et smil 4 Engasjert kroppsspråk 4 Blikkontakt 4 Unngå å stille spørsmål 4 Varm, trygg og rolig stemme 4 Berøring hvis pasienten tåler det 4 Bruk tid på å komme i kontakt Mål er å skape trygghet og forventninger om å lykkes med det som skal skje

15 Eli Myklebust, november 2010 Følge pasientens oppmerksomhetsfokus 4 Sette ord på det pasienten der og da er opptatt av 4 Benevne det med ord, lyder og mimikk Ved å vise pasienten at du ser hva han er opptatt av opplever pasienten å bli bekreftet og det kan føre til at han reagerer tilbake

16 Eli Myklebust, november 2010 Hjelp til å være i rytme 4 Pasienten må få tid til å reagere på pleiers initiativ 4 Turtaking – pleier handler – pasienten får tid til å reagere - handle – pleier gir respons på reaksjon/ handling. Det kan oppleves som støttende hvis pleier etterligner eller gjentar pasientens ord, lyder eller bevegelser

17 Eli Myklebust, november 2010 Pasienten får vite hva som skjer og skal skje 4 Sett ord på handling før den skal skje 4 Sett ord på opplevelser som forstyrrer pasientens fokus før en henter tilbake oppmerksomheten til aktuell situasjon 4 Vis objekter som skal brukes i en handling og forklar enkelt bruken av dem 4 Unngå å stille spørsmål. På grunn av demenstilstanden vil dette kunne skape vansker for pasienten da evnen til å ta valg som oftest er svekket

18 Eli Myklebust, november 2010 Anerkjennelse steg for steg i et handlingsforløp 4 I form av ord som passer for pasienten 4 Sånn, fint, bra, takk eller lignende 4 I form av nikk, smil eller andre nonverbale signaler 4 Dette kan gi energi til å fortsette Pasienten opplever å bli bekreftet og det styrker pasienten opplevelse av å være på rett vei

19 Eli Myklebust, november 2010 Pasienten får hjelp til start og avslutning av en handling 4 Demente pasienter kan ha vansker med å orientere seg i et handlingsforløp 4 Markere en start 4 Gjennomføre handling – utveksling 4 Markere slutt på handling For å unngå forvirring og uro må en situasjon avsluttes før en ny startes

20 Eli Myklebust, november 2010 Fysisk berøring 4 Vurderes og avpasses individuelt 4 Håndleding for å klare å gjennomføre handling Fysisk nærhet til en støtteperson kan når usikkerhet og angst oppstår virke trygghetsskapende

21 Eli Myklebust, november 2010 Hjelp til å tåle eller mestre ubehag 4 Pasienten trenger hjelp til å få satt ord på sine negative utrykk 4 Trenger hjelp til holde ut vanskelige situasjoner 4 Pleier bruker følelsesstemme og inntoning bevisst for å hjelpe pasienten til å holde ut vanskelige og ubehaglige, men nødvendige handlinger 4 Validering - møte pasientens opplevelse av det som er vanskelig med respekt og forståelse

22 Eli Myklebust, november 2010 Hjelp til å være sosial med andre 4 Triangulering vil si å få hjelp til å kommunisere med andre når pasienten ikke klarer det selv 4 Pleier benevner pasientens og andres reaksjoner i en sosial setting 4 Presentere personene for hverandre og konkrete forhold i omgivelsene 4 Hjelp til å ha samtaler der pleier sender videre beskjeder i en samtale 4 Eksempel: –Pleier: Else sier at hun synes at kjolen din er fin Anna –Pleier: Anna takker for at du sa kjolen var fin Else

23 Eli Myklebust, november 2010 Marte Meo 4 Løsningsfokusert 4 film av situasjon, analyse av film med etterfølgende veiledning av personell som metode 4 9 grunnelemeter i kommunikasjon 4 fokus på det som fungerer, gjøre mer av det

24 Eli Myklebust, november 2010 Validering 4 Kan brukes ved ulike former for atferd og reaksjoner 4 pleier reagerer på følelsen som vises ikke fakta 4 ikke motsi eller forklar,lytt 4 anerkjenne pasientens følelser 4 hjelpe til å sett ord på følelsene 4 forbinde reaksjoner og atferd til følelsen 4 ikke still spørsmål om ”hvorfor”. Det vil utfordre en allerede svekket kognitiv funksjon, dvs svikt i evne til å ta valg- før til usikkerhet og angst. 4 Speile, det vil si gripe fatt i det pasienten sier - gjenta og bekrefte opplevelsen 4 fører til at pasienten vil kunne dele mer 4 tillit - trygghet - avledning når det er naturlig for pasienten

25 Eli Myklebust, november 2010 Realitetsorientering 4 Brukes kun til pasienter som viser tegn til problemer med orientering og hukommelse. 4 Og kun til orientering om: –tid –sted –hvem er hvem –gjenstander

26 Eli Myklebust, november 2010 Musikkterapi 4 Audun Myskja 4 trigger andre områder i hjernen 4 intonasjon på budskap 4 synge beskjeder og informasjon 4 rytmisk tale 4 aktiv: sang,bevegelse,instrumenter 4 reseptiv: preferansemusikk, ved livet slutt 4 fremmer mestring og trivsel, motvirker uro

27 Eli Myklebust, november 2010 Reminisens i gruppe 4 Systematisk bruk av minner og erindringer for å vekke til live eller, forsterke følelsen av identitet. Samtaler i små grupper der pleier leder samtalen utfra ulike tema. –Gjenstander –ritualer –årstider –musikk

28 Eli Myklebust, november 2010 Reminisens gjennom livshistorie 4 Samarbeid med pårørende 4 Pasientens liv skrives som en historie 4 Pleierne bruker historien aktivt for å styrke pasientens identitet og skape trygghet 4 holde fast ved egen fortid og liv 4 skaper større forståelse og empati overfor mennesket - personen 4 Aktivt tiltak, gjøre en til flere ganger i uken sammen med pasient

29 Eli Myklebust, november 2010 Organisering for å forebygge uro og skape trivsel 4 Grønn vakt- miljøvakt 4 sang 4 sanse stimulering gjennom smak,syn, lukt og hørsel 4 spill 4 turer

30 Eli Myklebust, november 2010 Fysiske omgivelser 4 Små enheter 4 dele oppholdsrom i ulike områder 4 god skilting 4 unngå støy 4 stabil personalgruppe 4 faste rutiner og lojalitet til tiltak 4 bevisst bruk av TV

31 Eli Myklebust, november 2010 Å ha tillit til 4 At vi er moralske reflekterte mennesker i møte med andre 4 at vi vil se personen ikke pasientrollen 4 at læring og økt kompetanse er en kontinuerlig prosess 4 at ingenting er statisk 4 at det vi gjør er ut av et ønske om å ville vel selv om det ikke alltid er resultatet 4 at det er lov å feile, men forbudt å fortsette med det 4 at alle trenger støtte og veiledning 4 at vi har mot til å handle ikke unnlate 4 at vi har mot til å si fra når vi ikke mestrer 4 at vi er et team med en felles målsetting om gi et best mulig liv til de vi ivaretar

32 Eli Myklebust, november 2010 Diverse kompetente personer med fokus på tilnærming til aldersdemente 4 Audun Myskja - lege,neurologisk musikkterapeut 4 Maria Aarts\Marianne Munch - Marte Meo 4 Linn Heidi Lunde -aldringspsykolog, Marte Meo terapeut,kommunikasjon\samspill 4 Kirsten Halse: pleie og behandling ved demens 4 Allan Øvereng\Sirkka Liisa Ekman 4a 4 egne erfaringer


Laste ned ppt "Eli Myklebust, november 2010 Pasientrettighetsloven § 4A 4 Loven tar sikte på å begrense og klargjøre hvilke kriterier som skal ligge til grunn for å utøve."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google