Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

FLYBENSIN FRA SKOGEN - REDNINGEN FOR NORSK SKOGBRUK? Naturviterkonferansen 13.11. 2013 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "FLYBENSIN FRA SKOGEN - REDNINGEN FOR NORSK SKOGBRUK? Naturviterkonferansen 13.11. 2013 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB."— Utskrift av presentasjonen:

1 FLYBENSIN FRA SKOGEN - REDNINGEN FOR NORSK SKOGBRUK? Naturviterkonferansen Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB

2 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES TEMA  Biodrivstoff: Flytende drivstoff laget av organisk materiale/ biomasse (cellulose fra skogråstoff, avfall, energivekster)  Sterk økning de siste 10 årene, ca 3% av drivstoff-forbruket internasjonalt  Status i Norge: –Omsetningskrav på 3,5%. Forbruk 2011: 154 mill liter (3,75%), i hovedsak biodiesel som blandes med fossilt drivstoff –Produksjon hos Borregaard som del av deres bioraffineri

3 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES BIODRIVSTOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR FREMTID? 3 DAGENS PRODUKSJON AV BIODRIVSTOFF

4 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 4 Første generasjon (biodiesel og bioetanol) Laget av jordbruksprodukter (mais, raps, sukker) eller fettholdig avfall Tilgjengelig på markedet i dag Begrenset CO 2 - potensial Bekymringer rundt tilgang på råstoff, påvirkning på biodiversitet, effekt på matvarepriser Begrenset råstoffpotensial i Norge (lite dyrket areal + jordbrukspolitikk)

5 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 5 Andre generasjon biodrivstoff Biodiesel og etanol fra cellulose Lages av råvarer som ikke brukes til mat (cellulose fra skogråstoff, avfall, alger) = større energipotensial Større CO 2 -potensial Ingen direkte konkurranse med mat Mange teknologiske retninger i test- pilot-demofaser Ser ut til å bli en utvikling mot svært store anlegg – rimelig råstofftilgang sentralt På sikt kan opp til ca 45% av energien i biomassen bli drivstoffenergi Planters cellevegg: et svært kompleks, tett og robust nettverk av sukkerpolymerer; lignin kommer i tillegg

6 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 6 Prosessdiagram – bioethanol fra lignocellulose IEA BIOENERGY: T41(2): 2008:01. ANALYSIS AND IDENTIFICATION OF GAPS IN RESEARCH FOR THE PRODUCTION OF SECOND-GENERATION LIQUID TRANSPORTATION BIOFUELS S. Schwietzke,* M. Ladisch,* L. Russo,* K. Kwant,* T. Mäkinen,* B. Kavalov,* K. Maniatis, R. Zwart, G. Shahanan, K. Sipila, P. Grabowski, B. Telenius, M. White, and A. Brown

7 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES CASE: UT OG FLY  Fire personer flyr Oslo-Bangkok-Oslo, km  Vanlig å forutsette 30 liter flybensin pr flytime og sete, dette gir forbruk på liter flybensin på turen  Tilsvarer –Å kjøre km i en vanlig personbil (2 års kjøring) –Å kjøre km i en turbuss –Energi nok til å varme opp en 100 m 2 leilighet i to år –Fire personer kan dusje hver dag i 8 år Kilde: Lavutslippsutvalget

8 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 24. NOVEMBER 2009 – FØRSTE FLY PÅ VINGENE MED BIODRIVSTOFF

9 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES CASE FLYBENSIN I NORGE  Forbruket av flybensin i Norge er forventet å være 1000 mill liter i 2020  Utslippene fra innenriks flytrafikk utgjorde 1,3 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter i 2011, eller rundt 2,5 prosent av de totale norske klimagassutslippene. Klimaeffekten kan være høyere enn fra andre kilder  Målsetting om å redusere klimagassutslippene med 15% innen ved bruk av biodrivstoff: –Krever mill liter biodrivstoff –6-8 TWh råstoff –Tilsvarer 2,7-3,6 mill fastkubikkmeter virke

10 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES VURDERTE NORSKE ALTERNATIVER: ALTERNATIV 1: TERMOKJEMISK PROSESSERING OG FORGASSING AV SKOGRÅSTOFF  Termokjemisk prosess hvor varme og katalysatorer brukes for å bryte opp hydrokarbonene i råstoffet til nye kjeder – Fischer – Tropsch (FT)  Produserer FT Jet A-1 + biodiesel, bionafta, ulike kjemikalier og varme  Teknologisertifisert i 2009  Bioetanol er råstoff i prosessen  Ikke sertifisert pr 2013 ALTERNATIV 2: JET A-1 PRODUSERT FRA ANNENGENERASJONS BIOETANOL (ALCOHOL –TO-JET, ATJ)

11 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES EKSEMPELANLEGG I NORGE  FT-anlegg for produksjon av 50 mill liter, hvorav 27 mill liter Jet A1, 12 mill liter biodiesel og 11 mill nafta + varme  Råstoffbehov ca fm 3  Kostnader pr liter Jet A-1 inkludert salg av biprodukter = 11kr/liter  Dages markedspris for Jet A-1 om lag 6 kr/liter - Når og hvor kan det bli lønnsomt?

12 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Prisutvikling og lønnsomhet for FT- syntetisert Jet A-1 inkl salg av biprodukter Kilde: Avinor/Rambøl

13 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES SUKESESSFAKTORER FOR BIODRIVSTOFF  Rimelig råstoff, utgjør 30-50% av produksjonskostnadene ( IPCC-SRREN 2011 antok biomassepriser fra 3-14 øre/kWh i )  Kompetanse og kapital  Politisk vilje = støtteordninger NORGE?

14 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Virkesforbruk i treforedlingsindustrien i 2005 og prognose for 2014 EnhetProduksjonÅrlig virkesforbruk 2005 (1000 m 3 ) Prognose 2014 (1000 m 3 ) Södra Cell TofteMasse19000? BorregaardKjemikalier1000 NSI SaugbruksPapir700 NSI SkognPapir NSI FollumPapir4300 NSI UnionPapir2800 Peterson MossMasse8000 AndrePapir, masse og plater TOTAL Sources: Norwegain forest owners association and data collected from mills

15 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES NORSKE MASSEVIRKEPRISER, (NOK/m 3 – FASTE ÅR 2000-PRISER) Kilde: SSB

16 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Finansavisen, april 2013

17 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Massevirke til energiformål i løpende priser, inkl kr 100/fm 3 til flising og transport Source: Statistics Norway

18 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Potensialet for økt uttak av biomasse til energiformål i 2020 ved avvirkning på hhv 12 og 17 mill. m3 Kilder: Bergseng et al 2012

19 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES BIODRIVSTOFF I NORGE – BIOMASSETILGANG  Ressurser nok til å doble bioenergiproduksjonen i Norge, men: Stabil tømmeravvirkning, ca 30% tømmerimport i et normalår Lite som tyder på økt aktivitet hvis ikke tømmerprisene stiger  Økt tilgang på 4-5 TWh/2-2,5 mill m 3 inkl GROT en realistisk ambisjon uten vesentlige endringer i rammevilkårene.  Spredte skogressurser, topografi og arbeidskraftkostnader tilsier relativt høye biomassekostnader i Norge  Etablering av biodrivstoffanlegg påvirker biomasseprisene, påvirker særlig produksjonen av biovarme og masse – fleksibel råstoffbruk viktig

20 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES KOMPETANSE  Borregaard global aktør på sine nisjer  Forskningskompetanse på deler av verdikjeden for biodrivstoff  Men også: –Timekostnadene for industriarbeidere i Norge var i % høyere enn i de øvrige nordiske landene og 56% høyere enn gjennomsnittet i Europa. –Sammenlignet med mange andre land har Norge relativt smal skogindustriell kompetanse. –Finanskapitalen i skogsektoren har i stor grad forsvunnet sammen med fallet i aksjekursen for NSI.

21 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES POLITIKK  Bangkok-turen for fire personer: liter flybensin på turen  Utslipp av fossilt CO 2 : ca 6 tonn  5 kr ekstra per liter for biodrivstoff = kr ekstrakostnad  CO 2 -kostnad pt over 2000 kr/tonn CO 2 med dagens teknologi  Biodrivstoff et dyrt klimatiltak pt, men det er behov for å finne løsninger og kostnadene går ned ved økt produksjon  Flyselskapene har behov for å finne mer bærekraftige løsninger

22 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES OPPSUMMERING BIODRIVSTOFF  Behov for biodrivstoff i fremtidens energisystem  Hva er Norges komparative fordeler? –Fordeler: Ledige anlegg/infrastruktur Kompetanse på deler av verdikjeden Tilgjengelig biomasse, men hovedsak i form av vridning fra papir og masseproduksjon og hogstavfall –Ulemper: Relativt få store varmesystemer for overskuddsvarme Relativt høye biomassekostnader Lite kapital i skogsektoren  Biodrivstoffproduksjon avhengig av stor politisk vilje = økonomisk støtte

23 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES STRATEGIER SKOGSEKTOREN FREM TIL 2020? A. Konvertering av oljekjeler til biokjeler og videreutvikling i trelastindustrien: –Lokale markeder (varme og trelast) - transport, kundetilpassede leveranser, bedre priser –Tømmerkvalitet (trelast) –Automatisering, lav arbeidsinnsats, kompetanse A. Opprettholde dagens treforedlingsindustri B. Eksport av virke

24 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES


Laste ned ppt "FLYBENSIN FRA SKOGEN - REDNINGEN FOR NORSK SKOGBRUK? Naturviterkonferansen 13.11. 2013 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google