Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Postoperativ smertelindring og kvalitet - en utfordring i sykepleien

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Postoperativ smertelindring og kvalitet - en utfordring i sykepleien"— Utskrift av presentasjonen:

1 Postoperativ smertelindring og kvalitet - en utfordring i sykepleien
SETT ORD PÅ SYKEPLEIEN SSN Stockholm 24. November 2010 Førsteamanuensis Alfhild Dihle Diakonhjemmet Høgskole, OSLO

2 IASP Sponsors Global Year Against Acute Pain
Initiative promotes better acute pain management through education, increased awareness SEATTLE, Oct. 18, 2010 – The Global Year Against Acute Pain launches today, focusing attention on a widely under-assessed and undertreated pain that affects most people throughout their lives. Sponsored by the International Association for the Study of Pain (IASP), the 12 month campaign focuses on education for health care professional and government leaders as well as public awareness to help lessen the gap between existing knowledge and technology for acute pain control and current pain management practice. (IASP 2010,

3 Bakgrunn Forekomst (prevalens) av sterke smerter er mer enn 50% etter kirurgi og traumer (IASP & EFIC 2004) Underbehandlet postoperativ smerte er fortsatt et utbredt globalt problem (Apfelbaum mfl. 2003, Breivik & Stubhaug 2008, Dihle mfl. 2007, Fletcher mfl. 2008, Sawyer mfl , Svensson et al. 2000, 2003) Effektiv smertebehandling er tilgjengelig for akutte postoperative smerter (Kehlet, 1997)

4 Consequences of Poorly Managed Acute Pain
Clinical Perspective Delayed wound healing due to increased sympathetic tone Increased rate of anastomotic insufficiency Increased risk of pulmonary morbidity, including pneumonia due to pain-impaired breathing Increased risk of thrombosis Increased mortality risk Sustained hyperadrenergic stress response with hypertension Patient Perspective Needless suffering Poor sleep Urinary retention Limited mobility or breathing and low patient autonomy Fear and anxiety Unnecessary partial or total disability with lost work productivity Slower than necessary recovery of normal function and lifestyle Reduced quality of life during recovery Administrative Perspective Increased length of stay in the intensive care unit or hospital Higher rates of complication and associated costs Increased risk of chronic pain development with consequent health care costs Implication that poor pain control means poor quality of care (IASP 2010,

5 Konsekvenser av dårlig behandling av akutt smerte
Kliniske perspektiver Forlenget sår tilheling pga økt sympatisk stimulering Økt risiko for lungekomplikasjoner som atelektase og pneumoni pga smertepåvirket pust Økt risiko for trombose Økt risiko for død Forlenget stress respons med hypertensjon Pasient perspektiver Unødig lidelse og Redusert livskvalitet Urinretensjon Begrenset aktivitet og pust og lav pasient autonomi Unødvendig delvis eller full arbeidsufør med tap av arbeids produktivitet Langsommere rehabilitering enn nødvendig mht normal funksjon og livsstil Frykt og angst og Dårlig søvn Administrative perspektiver Forlenget liggetid ved intensivavdeling og sykehus Høyere forekomst av komplikasjoner med økte kostnader Økt risiko for utvikling av kronisk smerte med økte kostnader for helsetjenesten Dårlig smertekontroll betyr dårlig kvalitet på omsorgen (IASP 2010,

6 Forekomst av langvarige smerter etter ulike operasjoner
Type operasjon: Forekomst i %: Torakotomi 5–67 Bryst 11–49 Kolecystektomi 3–56 Ingvinalbrokk 1–63 Vasektomi 0–37 Sternotomi 28 Hofteprotese 28 Kneprotese 19 Håndleddsbrudd 7–37 Ankelkirurgi 14

7 Sykepleieres rolle og funksjon i postoperativ smerte behandling
Pasient undervisning om postoperativ smerte og smertebehandling Vurdering og hyppig revurdering av smerte Sykepleier administrerer den medikamentelle behandlingen og benytter ikke medikamentelle metoder Evaluerer all smertebehandling – både medikamentell og ikke medikamentell med henblikk på effekter og bivirkninger (AHCPR 1992, revidert 2001)

8 Barrierer for smertelindring
Hos helsepersonalet og hos pasienter redsel for avhengighet, legemiddelbivirkninger utvikling av økt toleranse manglende kunnskap om smerte og smertebehandling Innenfor helsevesenets organisasjon og rammer manglende rutiner for vurdering, revurdering og dokumentasjon ingen mål for smertelindring (McNeill et al 2001, Van Niekerk & Martin 2001)

9 Kvalitet av postoperativ smerte
Kvaliteten på den postoperative smertelindringen var langt fra god nok og vedvarte de første 5 postoperative dagene etter totalprotese hofte og kne Tross høye smerteskår rapporterte pasientene tilfredshet med smertebehandlingen Nesten 90% av pasientene rapporterte at de måtte vente inntil 20 minutter på å få smertestillende medisin Nesten 50% mente at de smertestillende midlene de fikk ikke hjalp (Dihle mfl JPain 2006 )

10 Kvalitet av postoperativ smerte forts.
Et gap mellom hva sykepleierne sier de gjør og hva de faktisk gjør innenfor viktige områder av sykepleiernes funksjon ved smertebehandling postoperativt Preoperativ informasjon/undervisning Smerte vurdering Lindring Evaluering/revurdering Er gapet stort utgjør det en betydelig barriere for smertelindringen

11 Kvalitet av postoperativ smerte forts.
En aktiv tilnærming til pasienter med smerte synes å gjøre gapet mindre og øke kvaliteten på den postoperative smertebehandlingen Direkte kommunikasjon Oppmerksomme på signaler Forebygge smerte En mer passiv tilnærming til pasienten synes å gjøre gapet større og i mindre grad lykkes med smertebehandlingen Indirekte kommunikasjon Overse signaler Stole på at pasienten sier fra om de har smerter En utilstrekkelig overføring av teori til praktisk kompetanse utgjør en barriere for optimal smertebehandling (Dihle mfl JClinNurs 2006)

12 Kvalitetsindikatorer – en veg å gå?
En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, på kvalitet og sier noe om kvaliteten på det området som måles Formålet med de nasjonale kvalitetsindikatorene er å gi publikum og brukerne, helsepersonell og ledere informasjon om kvaliteten på tjenestetilbudet innen enkelte områder av spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet 2010

13 Kvalitetsindikatorer forts.
Eksisterende indikatorer i Norge strykninger av planlagte operasjoner preoperativ liggetid ved lårhalsbrudd ventetid til operasjon for tykktarms- og endetarmskreft individuell plan i forhold til habilitering av barn hyppighet av keisersnitt korridorpasienter epikrisetid sykehusinfeksjoner Utarbeide kvalitetsindikatorer for smerte nasjonale retningslinjer for postoperativ smertebehandling Jeg mener det bør en holdningsendring til.

14 Kvalitetsindikatorer forts.
Strukturdimensjonen forutsetningene for å yte en god helsetjeneste, eksempelvis organisasjonsstruktur, økonomi, personalets kompetanse, utstyrets sikkerhet Prosessdimensjonen de handlinger som fører til god helsetjeneste, omhandler arbeidsprosesser eller aktiviteter og inkluderer aspekter som for eksempel forebygging, utredning, diagnostisering og intervensjon i form av behandlingstiltak Resultatdimensjonen helsemessige effekter hos mottaker av tjenesten, for eksempel på symptomet smerte, livskvalitet, funksjonsnivå (Donabedian 1992)

15 Kvalitetsindikatorer for smerte
Struktur indikator har nasjonale retningslinjer for smertebehandling Ja/Nei har avdelingen et dokumentasjonssystem som inkluderer et anbefalt vurderingsverktøy Ja/Nei Eksempel fra Standard for palliasjon i Norge: Kommune har palliativ enhet på sykehjem Ja/Nei har 24-timers tilgjengelighet til hjemmesykepleie Ja/Nei  Helseforetak/sykehus har palliativt team på sykehus Ja/Nei har palliativ enhet på sykehus Ja/Nei har 24-timers telefontilgjengelighet for helsepersonell Ja/Nei

16 Kvalitetsindikatorer for smerte
Prosess indikator Andel (%) pasienter som har fått muntlig og skriftlig informasjon om postoperativ smertebehandling Andel (%) pasienter som er spurt om han har smerte Andel (%) ganger anbefalte verktøy er brukt i smertevurderingen kl (prosentandel av totalt antall pasienter på avdelingen)

17 Kvalitetsindikatorer for smerte
Resultat indikator Andel (%) pasienter som har NRS-score for smerte i ro ≤ 3 ved utskriving fra avdeling/institusjon Andel (%) pasienter som har NRS-score for smerte ved aktivitet ≤ 3 ved utskriving fra avdeling/institusjon Eller Andel (%) pasienter som har høyere NRS-score i ro/aktivitet enn hva er satt som mål ved utskriving fra avdeling/institusjon Eksempel fra Standard for palliasjon i Norge: Andel pasienter med hoveddiagnose kreft som har NRS-score (Numerical Rating Scale, kfr ESAS) for smerte i ro ≤ 3 ved utskrivning (prosent)

18 Utfordringer Validitet og reliabilitet ved smerteskalaer
Bruk av smerteskala blant sykepleiere Innsamling av data Dokumentasjonssystem/IKT Databaser Er bruk av indikatorer i sykepleien ønskelig? Er sykepleiere rede til å bruke kvalitetsindikatorer?


Laste ned ppt "Postoperativ smertelindring og kvalitet - en utfordring i sykepleien"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google