Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

To nye lover og en plan – oppgaver og avklaringer Helhetlige helsetjenester Midtre Namdal samkommune Kick-off seminar 3. november 2010 Anders Smith, seniorrådgiver/lege.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "To nye lover og en plan – oppgaver og avklaringer Helhetlige helsetjenester Midtre Namdal samkommune Kick-off seminar 3. november 2010 Anders Smith, seniorrådgiver/lege."— Utskrift av presentasjonen:

1 To nye lover og en plan – oppgaver og avklaringer Helhetlige helsetjenester Midtre Namdal samkommune Kick-off seminar 3. november 2010 Anders Smith, seniorrådgiver/lege

2 | Midtre Namdal | 2.

3 | Midtre Namdal | 3 Nye lover og planer på gang og kommunehelsetjenesteloven for fall - Forslag til ny folkehelselov - Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester - Nå legges grunnlaget for en ny nasjonal helse- og omsorgsplan

4 | Midtre Namdal | 4

5 | Midtre Namdal | 5

6 | Midtre Namdal | 6

7 | Midtre Namdal | 7 Hvorfor ny folkehelselov nå ? Bernt-utvalgets innstilling fra 2004: ønsket om å lage en felles helse- og sosial-lov (felles helse- og omsorgslov) Fylkeskommunen fikk fra 1. januar 2010 ”Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet” (”Folkehelseloven”) Generelt behov for å tydeliggjøre folkehelsearbeidet: kfr. samhandlingsreformen: ”Forebygge mer og reparere mindre”. Redusere sosial ulikhet i helse

8 | Midtre Namdal | 8 Hvorfor ny kommunal helse- og omsorgslov nå ? Bernt-utvalgets innstilling fra 2004: ønsket om å lage en felles helse- og sosial-lov (felles helse- og omsorgslov) Samhandlingsreformen - Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid - Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten – forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet - Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp

9 | Midtre Namdal | 9 Dere må huske å ta ut hele potensialet som en stor kommuneenhet representerer Tenk på fordelen som ligger i at styrkeforholdet mellom kommune og statlig foretak nå blir endret: dere blir en mye tyngre aktør vis à vis HF’ene. Dette har betydning for de avtalene dere skal inngå. Dere kan differensiere tjenestene deres ut fra de behovene som eksisterer i hele området (inkl. ting som f. eks. ”Helsestasjon for ungdom”, hab/rehabilitering) Dere kan oppnå ”stordriftsfordeler” som kan forsvare mer differensierte tjenester (f. eks. ”skreddersydde” bofellesskap, behandlingstilbud, omsorgstilbud Dere har langt større sjanse til å kunne rekruttere og holde på ansatte Dere vil kunne skape flotte faglige miljøer Dere kan forsvare å bruke tid og penger på videre- og etterutdanning Dere får et større område å fordele legetjenestene på: kart og terreng vil stemme bedre overens (folk får i større grad fastlege i den enheten hvor de bor)

10 | Midtre Namdal | 10 Om å ta ut potensialet forts. Dere vil kunne forsvare å bruke tid og penger på helsestatistisk arbeid Dere vil kunne forsvare å bruke tid og penger på informasjonsvirksomhet/servicekontor Det blir en enhetlig forvaltning og skjønnsutøvelse ifm. f. eks. tobakkskadeloven, smittevernloven, IK-bestemmelsene, klagesakshåndtering etc. Dere vil redusere ”bukken og havresekk”-situasjonene Dere vil kunne få langt bedre beredskap 24 timer i døgnet (kfr. spørsmålet: ”Har kommunelegen egentlig alltid vakt?”) (smittvern/andre akutte hendelser, inkl. psykiatri) Dere vil bli langt mindre sårbare i deres tjenesteproduksjon Dere kan klare dere med å lese offentlige dokumenter en gang/ett sted! Dere kan bli mer ”proffe” i forhold til frivillige organisasjoner, massemedier, politikere etc. Dere vil kunne drive mer med kvalitetsutvikling Dere kan til og med arbeide med etiske retningslinjer for arbeidet

11 | Midtre Namdal | 11 Fire prinsipper til grunn for ny folkehelselov Utjevning (av sosiale ulikheter i helse) Helse i alt vi gjør (Health in All Policies) Føre – vâr tankegangen Bærekraftig utvikling

12 | Midtre Namdal | 12 Men hvor skal grensen gå mellom en helse- og omsorgslov på den ene siden og en folkehelselov på den andre?

13 | Midtre Namdal | 13 Individ- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg Kommunen → Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Fylkeskommunen→ = ”Folkehelselov” = Dagens kommunehelse- tjenestelov Befolknings/ grupperettet helsefrem- mende og forebyggende arbeid ↓ Individrettet arbeid Dagens situasjon:

14 | Midtre Namdal | 14 Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet § 1. Fylkeskommunens ansvar i folkehelsearbeidet Fylkeskommunen skal fremme folkehelse herunder trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. § 2. Virkeområde Loven gjelder for fylkeskommuner. Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven, gjelder også for Oslo kommune. § 3. Fylkeskommunens oppgaver med å fremme folkehelse Fylkeskommunen skal fremme folkehelse jf. § 1 innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt, herunder regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Fylkeskommunen skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. To eller flere fylkeskommuner kan samarbeide om å utføre oppgaver etter loven når det er hensiktsmessig for å samordne arbeidet over fylkesgrenser.

15 | Midtre Namdal | 15 § 4. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket Som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket, jf. § 3, skal fylkeskommunen ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne, herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket, herunder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket. § 5. Ikrafttreden Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 679.

16 | Midtre Namdal | 16 Statens ansvar og oppgaver i folkehelse- arbeidet: hva i en situasjon som denne?

17 | Midtre Namdal | 17 Statlige organers oppgaver og ansvar Helsedirektoratet? Folkehelseinstituttet? Mattilsynet? Strålevernet? Fylkesmannen? Helsetilsynet?

18 | Midtre Namdal | 18 Individ- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg Kommunen → Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Fylkeskommunen→ Staten (dep./direk- torater) → = Ny Folkehelselov = Helse- og omsorgslov Befolknings/ grupperettet helsefrem- mende og forebyggende arbeid ↓ Individrettet arbeid Er det slik grensedragningen bør være? D.v.s at alt befolkningsrettet/grupperettet helsefremmende og forebyggende arbeid skal omfattes av folkehelseloven og alt individrettet arbeid av helse- og omsorgsloven?

19 | Midtre Namdal | 19 Individ- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg Kommunen → Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Fylkeskommunen→ Staten (dep./direk- torater) → = Ny Folkehelselov = Helse- og omsorgslov Befolknings/ grupperettet helsefrem- mende og forebyggende arbeid ↓ Individrettet arbeid Eller er det slik at individrettet helsefremmende og forebyggende arbeid også bør omfattes av ny folkehelselov? Eller bør folkehelseloven også omfatte det individrettede helsefremmende og forebyggende arbeidet?

20 | Midtre Namdal | 20 Hab/rehab Pleie- og omsorg Kommunen → Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Fylkeskommunen→ Staten (dep./direk- torater) → = Ny Folkehelselov = Helse- og omsorgslov Befolknings/ grupperettet helsefrem- mende og forebyggende arbeid ↓ Eller er det slik at noe av det individrettede helsefremmende og forebyggende arbeidet bør hjemles i folkehelseloven mens andre deler av det samme arbeidet hjemles i ny helse- og omsorgslov? Individrettet helsefr. og forebyggende arbeid Individrettet arbeid

21 | Midtre Namdal | 21 Hvilken lov skal regulere det individrettede helsefremmende og forebyggende arbeidet?. Men uansett er det kommunen som har ansvaret! Kommunalt an- satt / tilknyttet helsepersonell må kunne brukes på begge lov- områdene FolkehelselovenHelse- og omsorgsloven Systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid Individuelt behov for helsefremmende eller forebyggende tiltak Individrettet arbeid

22 | Midtre Namdal | 22 I dag: Det ”lille” og det ”store” folkehelsearbeidet (kfr. 10 – 90-regelen)

23 | Midtre Namdal | 23 Hva er kommunehelsetjenesten i dag? Er det summen av alt det som listes opp i kommunehelsetjenesteloven § 1- 3 og § 1-4? § 1-3: 1. Fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte... a) miljørettet helsevern b) helsestasjonsvirksomhet c) helsetjenester i skoler d) opplysningsvirksomhet e) fengselshelsetjeneste 2. Diagnose og behandling.. 3. Medisinsk hab. og rehab. 4. Pleie og omsorg 5. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner

24 | Midtre Namdal | 24 Kommunehelsetjenesteloven § ledd: krav om oversikt over helsetilstanden og faktorer som kan virke inn på denne 2. ledd: medvirkning overfor andre

25 | Midtre Namdal | 25 Vil miljørettet helsevern fortsatt være å se på som en helsetjeneste? Miljørettet helsevern er en del av kommunens folkehelsearbeid. Dette generelle perspektivet tilsier derfor at: det vil være riktigere å si at miljørettet helsevern er en kommunal / interkommunal tjeneste Er arbeid med helsestatistikk en helsetjeneste? Tilsvarende kan vi si at dette også er en del av kommunens/samkommunens generelle folkehelsearbeid

26 | Midtre Namdal | 26 Da vil kartet heller se slik ut: Folkehelsearbeid Kommunale/ interkomm. helse- og omsorgs- tjenester Fylkeskom- munens opp- gaver og an- svar Kultur Vei Grunn- skole Frivillighet PolitiFiskeri Landbruk Arbeid Miljø Nav Kommunalt/ Interkomm. miljørettet helsevern og arbeid med helsestatistikk Spesialist- helsetjenesten

27 | Midtre Namdal | 27 Miljørettet helsevern som egen kommunal tjeneste? Det betyr ikke at denne tjenesten skal være uten medisinsk utdannet personell (ny folkehelselov ventes å si noe om samfunns- medisinsk kompetanse) (kommunelegen blir beholdt som en lovpålagt oppgave, det er også aktuelt å tenke felles kommuneoverlege for flere kommuner) Kommunalt/inter- kommunalt miljørettet helsevern Kommunalt/inter- kommunalt miljørettet folkehelsearbeid ?

28 | Midtre Namdal | 28 Er miljørettet helsevern godt nok ivaretatt i dagens lovgivning, eller har vi ”glemt” noe? Tankevekker 1: luftforurensningen i Bergen i januar Hvilke sanksjonsmuligheter hadde den kommunale helsemyndighet? Nå foreslås det en ordning med overtredelsesgebyr. Tankevekker 2: Eksplosjonen i Vest-Tank i Gulen kommmune. Nye oppgaver for Folkehelseinstituttet? Tankevekker 3: Bukken og havresekken. Ja, bukken skal fortsatt passe havresekken. D.v.s. kommunene skal fortsatt føre tilsyn med f. eks. sine egne skoler. Hvordan blir det i interkommunale ordninger? Tankevekker 4: Skal lov om statlig tilsyn med helsetjenester gjøres gjeldende for noe som ikke lenger er en helsetjeneste? Ja, lovutkastet legger opp til det.

29 | Midtre Namdal | 29 Hab/rehab Pleie- og omsorg Kommunen → Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Fylkeskommunen→ Staten (dep./direk- torater) → = Ny Folkehelselov = Helse- og omsorgslov Befolknings/ grupperettet helsefrem- mende og forebyggende arbeid ↓ Ansatte som til daglig arbeider med individuelle helse- og omsorgstjenester, må også bidra til det systematiske helsefremmende og forebyggende arbeidet, slik som i helse- stasjoner og i skolehelsetjenesten. Individrettet helsefr. og forebyggende arbeid Individrettet arbeid

30 | Midtre Namdal | 30 Hab/rehab Pleie- og omsorg Kommunen → Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Fylkeskommunen→ Staten (dep./direk- torater) → = Folkehelselov = Helse- og omsorgslov Befolknings/ grupperettet helsefrem- mende og forebyggende arbeid ↓ Ansatte som til daglig arbeider med individuelle helse- og omsorgstjenester, må også bidra til det systematiske helsefremmende og forebyggende arbeidet ved at de skal avgi statistikk og ellers bidra med opplysninger som kan ha verdi for det helsefremmende og forebyggende arbeidet Individrettet helsefr. og forebyggende arbeid Individrettet arbeid

31 | Midtre Namdal | 31 Status - allmennlegetjenesten Høy tilfredshet! Innbyggerundersøkelsen 2009: 74 % er fornøyd med fastlegene. Kontinuitet/retten til å ha en fastlege verdsettes Bedret tilgjengelighet: kortere ventetid og bedre legedekning Norske allmennleger er fornøyd med å være leger Men også noen utfordringer!

32 | Midtre Namdal | 32 Utfordringer i allmennlegetjenesten St.meld. Nr. 47 ( ) trekker frem: Fastlegeordningen fungerer ikke godt for pasienter som ikke selv oppsøker legen. Forebygging og oppsøkende virksomhet Psykisk helse: Fastlegene samhandler i liten eller variabel grad med andre aktører Samarbeid med kommunal omsorgstjeneste Hjemmebesøk

33 | Midtre Namdal | 33 Hva kan eller bør fastlegen bidra med av helsefremmende og forebyggende arbeid? Har fastlegen et populasjonsansvar? Og hvordan ivaretas det eventuelt?

34 | Midtre Namdal | 34 TNTN T = antall personer som oppsøker eller ber om hjelp fra legen pr. år N = antall personer på fastlegens liste (= fastlegens ”populasjon”)

35 | Midtre Namdal | 35 Eksempel: - En fastlege har 1500 personer på sin liste. Han/hun har kontakt med 900 av dem i løpet av et år. - Hva vet fastlegen om de 600 som det ikke har vært kontakt med i løpet av året? - Burde fastlegen vite noe om disse 600, også, eller hvert fall noen av dem?

36 | Midtre Namdal | 36 Samhandlingsmeldingens forslag til løsninger – allmennlegetjenesten og legevakt Veksten i legetjenester skal i hovedsak komme kommunene til del Bedre tid for prioriterte pasientgrupper og styrking av allmennmedisinske offentlig oppgaver Knytte fastlegene tettere styringsmessig til kommunen Innføre funksjons- og kvalitetskrav til fastlegene Vurdere om legevakt skal inngå i de allmennmedisinske offentlige oppgaver Styrke vurderingskompetansen til legevaktsleger (og fastleger)

37 | Midtre Namdal | 37 Mye om styring… Fastlegene organisert annerledes enn de øvrige tjenesteutøverne i kommunene Dette er ikke en særskilt problemstilling for Norge!

38 | Midtre Namdal | 38.

39 | Midtre Namdal | 39 Kapittelinndelingen i forslaget til ny folkehelselov (høringsnotat levert 18. oktober 2010) Kap. 1 - Innledende bestemmelser Kap. 2 - Kommunenes ansvar Kap. 3 - Miljørettet helsevern Kap. 4 – Fylkeskommunens ansvar Kap. 5 – Statlige helsemyndigheters ansvar Kap. 6 – Samarbeid mellom kommuner, internkontroll, tilsyn m.v. Endring i andre lover

40 | Midtre Namdal | 40 Noen ting vi spesielt bør få belyst: Er det hensiktsmessig med en ny lov som skal gjelde for alle forvaltningsnivåene? Er dagens lovgrunnlag godt nok til stort sett å bli videreført? Er det riktig å vektlegge kommunen fremfor (kommune)helsetjenesten? Er det riktig å gjøre miljørettet helsevern til en selvstendig kommunal oppgave? Bør miljørettet helsevern ”omdøpes” til miljørettet folkehelsearbeid? Trenger vi flere sanksjonsmuligheter innen miljørettet helsevern? Skal bukken fortsatt passe havresekken? Skal Statens helsetilsyn fortsatt føre et overordnet tilsyn med folkehelsearbeidet? Synes grensedragningen vis à vis helse- og omsorgsloven fornuftig? Er det rimelig å forvente mer av fastlegene når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid? Hvordan skal kommunene få til å få oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer? Hvordan kan kommunen bli mer proaktiv i folkehelsearbeidet? Styrke Helse i Plan? Hvordan skal vi sikre helsefaglig kompetanse? Skal vi ha lovpålagt kommunelege fortsatt? Hvor viktig er kommunestørrelse/nedslagsfelt eller hva er den ”kritiske masse” for godt folkehelsearbeid?

41 | Midtre Namdal | 41 Mer om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (høringsnotat levert 18. oktober 2010): Kfr. innledningsvis: Bernt-utvalgets innstilling fra 2004 Samhandlingsreformen

42 | Midtre Namdal | 42 Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen høsten 2008: "Vi har lagt lista så høyt at vi ganske sikkert kan gå rakrygget under", Helsebiblioteket | Fungerende redaktør: Spesialist i psykiatri Øystein Eiring | Om oss Tlf.: | E-post: | Vilkår for brukOm for bruk Samhandlingsministeren

43 | Midtre Namdal | 43 Siden begynnelsen av 1970-årene har vi snakket om LEON-prinsippet: ”laveste effektive omsorgsnivå”, d.v.s. at problemer og oppgaver skulle løses på en forsvarlig og god måte på så lavt nivå som mulig. Nå snakker vi mer om BEON = beste, effektive omsorgsnivå.

44 | Midtre Namdal | 44 Og for å finne ut hva som er LEON eller BEON må de forskjellige nivåene snakke sammen. Det har ikke alltid være like lett!

45 | Midtre Namdal | 45

46 | Midtre Namdal | 46 Stat og kommune – to lag i samme fag?

47 | Midtre Namdal | 47 Mye å samarbeide om, men premissene er forskjellige

48 | Midtre Namdal | 48 Både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten har vi blandingsmodeller for finansiering Rammetilskuddsfinansiering Stykkprisordning (aktivitetsfinansiering) Wisløff-utvalget 2005: ”Dette er nok en fornuftig ordning som sikrer nødvendige insentiver innenfor en gitt ramme på hvert enkelt nivå, men er ingen garanti for god samhandling på tvers av nivåene, kanskje snarere tvert imot.”

49 | Midtre Namdal | 49

50 | Midtre Namdal | 50

51 | Midtre Namdal | 51 Hva sier dagens lovverk om samarbeid mellom kommune og stat på helseområdet? Et av formålene er ”å fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning” (Spesialisthelsetjeneste- loven § 1-1) Veiledningsplikt overfor kommunene (Spesial- isthelsetjenesteloven § 6-3)

52 | Midtre Namdal | 52 Allerede i dag samarbeides det en god del: Samarbeid legevakt/akuttmottak: FAM Samarbeid fengselshelsetjeneste/psykiatri Distriktsmedisinske sentre (DMS) Samarbeid om enkeltpasienter i forbindelse med innleggelse/utskrivning

53 | Midtre Namdal | 53 Men hvor skal grensen gå mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelse- tjenesten?

54 | Midtre Namdal | 54 Fra Kommunal RAPPORT :

55 | Midtre Namdal | 55 ForetakshelsetjenesteKommunehelsetjeneste Alternativt syn: (A. Smith, ”Helserådet” ) Sykehjem

56 | Midtre Namdal | 56

57 | Midtre Namdal | 57

58 | Midtre Namdal | 58 Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet – brev av Nye kommunale oppgaver, herunder overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten Fastlegeordningen Kommunal fullfinansiering av utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Avtaler mellom kommuner og helseforetak Kommunikasjonsstrategi eHelse – IKT i helse og omsorgssektoren

59 | Midtre Namdal | 59 Ny fremtidig kommunerolle Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON) Oppgaver som i dag ikke løses i tilstrekkelig grad - Forebygging og tidlig intervensjon Oppbygging av nye tjenestetilbud - Kommunale tilbud før, istedenfor og etter sykehusopphold Oppgaver som i dag dels løses i helseforetakene, men som kan finne bedre pasientrelaterte og samfunnsmessige løsninger dersom oppgavene løses i kommunene - Overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten | | 59

60 | Midtre Namdal | 60 Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (offentliggjort ) Kommunal betaling for ferdigbehandlede pasienter i sykehus Kommunal medfinansiering (20%) av visse lidelser/visse aldersgrupper Kommunene får øket sitt rammetilskudd for å klare dette (tas fra de regionale helseforetakene)


Laste ned ppt "To nye lover og en plan – oppgaver og avklaringer Helhetlige helsetjenester Midtre Namdal samkommune Kick-off seminar 3. november 2010 Anders Smith, seniorrådgiver/lege."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google