Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

L. Mehlum 2014 Traumatisk stress og selvmordsatferd – hva vet vi om sammenhengen? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordforskning og.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "L. Mehlum 2014 Traumatisk stress og selvmordsatferd – hva vet vi om sammenhengen? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordforskning og."— Utskrift av presentasjonen:

1 L. Mehlum 2014 Traumatisk stress og selvmordsatferd – hva vet vi om sammenhengen? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordforskning og –forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo

2 L. Mehlum 2014 Selvmordsprosessen SelvmordstankerHåpløshet Selvmord Belastende livshendelser Sosial støtte +/- Tilgang til metode Rusbruk Impulsivitet Smitte Sårbarhet Psykisk lidelse Psykiske traumer

3 L. Mehlum 2014 I kliniske sammenhenger Blir traumer og traumatisk betingete lidelser ofte oversett der disse problemene ikke er det som står i fokus for henvisningen eller henvendelsen OG Suicidal atferd blir ofte oversett der traumer og traumatisk betingete lidelser er det som står i fokus. Pasienter med psykotiske lidelser har høy forekomst av samtidig PTSD Førstegangspsykose: 38% Tarrier et al 2007 SCH spektrum lidelser: 31% Mueser et al 2004 Pasienter med suicidal atferd Vi vier ofte mye oppmerksomhet til belastende livshendelser Med hovedfokus på taps- eller konfliktrelaterte belastninger, ikke på traumatisk stress Tidsfaktoren? Ubehaget?

4 L. Mehlum 2014 Traumatisk stress og suicidal atferd Typer av traumatisk stress eksponering Typer av traume respons mønstre Traumerelaterte kliniske tilstander Studier av traumatisk stress og suicidal atferd Forklaringsmekanismer

5 L. Mehlum 2014 Hva er et psykisk traume? En ekstern plutselig og sjokkpreget psykisk påvirkning av overveldende omfang som: –etterlater personen i en tilstand av midlertidig hjelpeløshet –setter vanlige mestrings- og forsvarsmekanismer helt eller delvis ut av funksjon –bryter ned personens eksisterende måter å strukturere persepsjon, interagere med andre og skape mening i handlinger.

6 To hovedtyper av traumatisk stress Uventede, enkeltstående og/eller avgrensede hendelser Uventede, enkeltstående og/eller avgrensede hendelser Intense og overveldende Intense og overveldende Kortvarig Kortvarig Eksempler: Katastrofer, terrorisme, vold, voldtekt, krigshandlinger etc. Eksempler: Katastrofer, terrorisme, vold, voldtekt, krigshandlinger etc. Kroniske, langvarige og/eller multiple traumer Menneskeskapt Gjort med vilje Eksempler: Langvarig fysisk, verbalt eller seksuelt misbruk, mishandling fra partner, langvarige krigshandlinger, konsentrasjonsleiropphold etc. Type I Type II

7 To hovedtyper av traumatisk stress Uventede, enkeltstående og/eller avgrensede hendelser Uventede, enkeltstående og/eller avgrensede hendelser Intense og overveldende Intense og overveldende Kortvarig Kortvarig Eksempler: Katastrofer, terrorisme, vold, voldtekt, krigshandlinger etc. Eksempler: Katastrofer, terrorisme, vold, voldtekt, krigshandlinger etc. Kroniske, langvarige og/eller multiple traumer Menneskeskapt Gjort med vilje Eksempler: Langvarig fysisk, verbalt eller seksuelt misbruk, mishandling fra partner, langvarige krigshandlinger, konsentrasjonsleiropphold etc. Type I Type II

8 To hovedtyper av traumatisk stress Uventede, enkeltstående og/eller avgrensede hendelser Uventede, enkeltstående og/eller avgrensede hendelser Intense og overveldende Intense og overveldende Kortvarig Kortvarig Eksempler: Katastrofer, terrorisme, vold, voldtekt, krigshandlinger etc. Eksempler: Katastrofer, terrorisme, vold, voldtekt, krigshandlinger etc. Kroniske, langvarige og/eller multiple traumer Menneskeskapt Gjort med vilje Eksempler: Langvarig fysisk, verbalt eller seksuelt misbruk, mishandling fra partner, langvarige krigshandlinger, konsentrasjonsleiropphold etc. Type I Type II

9 L. Mehlum 2014 Eksponering for traumatisk stress Hvor vanlig er det? 50-70% av den generelle befolkningen – i utviklete land – rapporterer eksposisjon for traumer som ville tilfredsstille DSM- IV stressor-kriteriet for Posttraumatisk Stress Lidelse (PTSL) Kessler et al 1995, Breslau et al 1991, Creamer et al I løpet av tiåret drepte katastrofer (naturlige og menneskeskapte) årlig mennesker i gjennomsnitt og berørte årlig i gjennomsnitt 200 millioner mennesker* (hovedsakelig i utviklingsland) I løpet av mer enn 130 kriger siden WWII er det beregnet at mer enn 40 millioner* mennesker er blitt drept * Internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne, 2002)

10 L. Mehlum 2014 Forts. Terrorangrepet mot New York : –Mer enn personer direkte øyenvitner Schuster et al, Barn: Alvorlige posttraumatisk symptomer: 18% Fairbrother et al, 2003 Terrorangrepet mot Utøya : –Om lag 50% hadde symptomer svarende til PTSD eller på grensen 4-5 mnd etter angrepet Glad et al, 2012

11 To hovedtyper av traumatisk stress respons Reaksjoner ses helst hos de som har vært sterkest eksponert og/eller som har vært mest sårbare Reaksjoner ses helst hos de som har vært sterkest eksponert og/eller som har vært mest sårbare Mer intense symptomer Mer intense symptomer Raskere bedring/tilheling Raskere bedring/tilheling Hjelpeløshet, skamfølelse, skyldfølelse Endret selvbilde Sosial tilbaketrekning Alvorlige, omfattende og kumulative reaksjoner, dissosiasjon, rusmisbruk, personlighetsendring/ forstyrrelse Type I Type II

12 To hovedtyper av traumatisk stress respons Reaksjoner ses helst hos de som har vært sterkest eksponert og/eller som har vært mest sårbare Reaksjoner ses helst hos de som har vært sterkest eksponert og/eller som har vært mest sårbare Mer intense symptomer Mer intense symptomer Raskere bedring/tilheling Raskere bedring/tilheling Hjelpeløshet, skamfølelse, skyldfølelse Endret selvbilde Sosial tilbaketrekning Alvorlige, omfattende og kumulative reaksjoner, dissosiasjon, rusmisbruk, personlighetsendring/ forstyrrelse Type I Type II

13 To hovedtyper av traumatisk stress respons Reaksjoner ses helst hos de som har vært sterkest eksponert og/eller som har vært mest sårbare Reaksjoner ses helst hos de som har vært sterkest eksponert og/eller som har vært mest sårbare Mer intense symptomer Mer intense symptomer Raskere bedring/tilheling Raskere bedring/tilheling Hjelpeløshet, skamfølelse, skyldfølelse Endret selvbilde Sosial tilbaketrekning Alvorlige, omfattende og kumulative reaksjoner, dissosiasjon, rusmisbruk, personlighetsendring/ forstyrrelse Type I Type II

14 Reaksjonsmuligheter etter et traume TRAUME INTEGRERING/KOMPENSERING MESTRING SORGREAKSJON TILPASNINGS- AKUTT PTSD FORSTYRRELSE STRESSREAKSJON PatogeneseSalutogenese

15 Traumatisk stress syndromer Posttraumatisk Stress Lidelse (PTSL) (DSM-IV) Posttraumatisk Stress Lidelse (PTSL) (DSM-IV) A. Stressor kriteriet B. Vedvarende gjenopplevelsessymptomer C. Vedvarende unngåelse av stimuli som kan minne om traumet D. Vedvarende hypervaktsomhet Varighet minst 1 måned Varighet minst 1 måned 1) Å oppleve, bli vitne til eller konfrontert med faktiske eller truende død eller alvorlig skade eller trusler mot egen eller andres fysiske integritet og og 2) Vedkommendes reaksjon involverte intens frykt, skrekk eller hjelpeløshet.

16 L. Mehlum 2014 Hvor utbredt er PTSL? I utvalg fra den generelle befolkning: –Voksne (>15 år): Livstidsprevalens: 5-6% av menn og 10-14% av kvinner Siste års prevalens: 1.3% Kessler RC et al. Arch Gen Psychiatry 1995;52: –Barn (<16 år): Livstidsprevalens: 0.1% av gutter og 0.7% av jenter Siste 3 mnd: 0.1% Copeland WE el al. Arch Gen Psychiatry 2007;64: Blant overlevende fra katastrofetraumer: –Livstidsprevalens varierer mellom 10% og 70% Om lag 10% (av dem som har hatt PTSL) utvikler kronisk PTSL

17 L. Mehlum 2014 Sammenhengen mellom traumatisk stress og suicidal atferd Terrorofre Torturofre Ofre for traumatiske tap ved dødsfall Etterlatte ved selvmord Kliniske populasjoner - Depresjon - Psykose - Personlighetsforstyrrelser Befolkningsstudier Befolkningsstudier Seksuelt misbrukte barn Voldsofre Voldsofre Krigsveteraner Krigsveteraner Konsentrasjonsleirfanger Konsentrasjonsleirfanger Katastrofeofre Katastrofeofre

18 L. Mehlum 2014 Befolkningsstudier Personer med PTSL hadde 9.8 ganger høyere risiko for selvmord (5.3 ganger justert for psykiske lidelser og sosiodemografi) Gradus JL, Qin P et al Am J Epidemiol 2010;171: National Com. Survey: PTSL signifikant assosiert med suicidaltanker (justert OR=2.8) og selvmordsforsøk (justert OR=2.7). Sareen J et al. J Nerv Ment Dis 2005;193(7): Goldney RD et al. ANZJP 2000;34: Traumatiske livshendelser hadde en PAR på 38% i forhold til selvmordstanker i den australske befolkning Goldney RD et al. ANZJP 2000;34:

19 L. Mehlum 2014 Smmenheng mellom antall PTSL symptomer og suicidaltanker i den generelle befolkningen Marshall et al, Am J Psychiatry 2001;158:

20 L. Mehlum 2014 Seksuelle overgrep mot barn Forekomst i Norge: Jenter: 4 – 22% Gutter: 1 – 4% Pape&Stefansen, 2004, Pedersen&Aas, 1995, Hjemmen et al, 2002, Schou et al, 2007 Tallene varierer sterkt med utvalg, alder, tidsvindu og definisjonen av “overgrep”

21 L. Mehlum 2014 Typer av tidlige traumer (%) blant selvmordsforsøkere - AUS (N=74) Ystgaard et al, Child Abuse & Neglect 2004

22 L. Mehlum 2014 Sammenhengen mellom eksponering for traumer i barndom og gjentatt selvmordsforsøk og selvskading Pasienter (N=74) innlagt for selvmordsforsøk Blant dem som hadde gjentatte selvmordsforsøk * : –Hadde opplevd seksuelt misbruk – OR=2.4 –Hadde opplevd fysisk mishandling – OR=2.8 Blant dem som hadde gjentatte selvmordsforsøk og selvskading * : –Hadde opplevd seksuelt misbruk – OR= 8.3 –Hadde opplevd fysisk mishandling – OR=11.1 * Sammenliknet med den som ikke hadde gjentatte selvmordsforsøk Ystgaard M, Hestetun I, Loeb M, Mehlum L. Child Abuse & Neglect 2004;28:

23 L. Mehlum 2014 ” Hvorfor jeg har bestemt meg for å ta livet av meg? Fra jeg var fire år til jeg ble ni ble jeg seksuelt misbrukt. Jeg klarer ikke å leve med det lenger. Det er noe jeg aldri klarer å legge bak meg. Minnene og bildene er så levende. Og det er som om min selvtillit er knust mot en stein". Fra avskjedsbrevet til 16 år gammel gutt

24 L. Mehlum 2014

25 Mobbing Forekomst i Norge: Mobbet på skolen 2 ganger i måneden eller oftere: –8-11% av elevene på trinn –7-8 % av elevene på trinn Utdanningsdirektoratet, 2012 Skjer på en arena som er ekstremt viktig for de fleste ungdommers utvikling av identitet, selvfølelse, sosiale relasjoner og ferdigheter. Ungdommer som er mer sensitive og reaktive, som har en relativ mangel på mestringsferdigheter og/eller som også tidligere har vært utsatt for et mønster av invalidering eller traumatiske miljøfaktorer kan lettere bli ofre for mobbing

26 L. Mehlum 2014 ”Kristine” 15 år gammel Foreldrene er skilt, familien har flyttet en rekke ganger, mor og bror har alvorlige psykiske problemer Skoleflink, utadvendt, pent utseende Selvskadingen begynte 6 mnd før henvisningen til behandling Sterk følelse av tristhet, frykt og en uutholdelig følelse av selvhat og avvisning Mobbing (både verbal, fysisk og sosial fremmedgjøring og utfrysing) som startet raskt etter at hun begynte på den nye skolen

27 L. Mehlum 2014 Selvskadende og suicidale tenåringer med følelsesmessig reguleringssvikt (N=75) Selvskading og suicidal atferd N Antall selvskadingsepisoder - Gjennomsnitt (SD) - Median (637.5) 26.0 Minst ett selvmordsforsøk i løpet av de siste 4 mnd (%) 24 Selvmordstanker (SIQ-JR) (SD) 31.8 (21.9) Håpløshet (BHS) 9.5 Depresjonssymptomer (MADRS) 17.1

28 L. Mehlum 2014 Type og hyppighet av mobbing de siste 6 mnd blant tenåringer (N=75) med selvskading Siste 6 måneder % Ukentlig eller mer Siste 6 måneder % Verbal mobbing Fysisk mobbing Fremmedgjøring/utfrysing Minst ett av alternativene ovenfor

29 L. Mehlum 2014 Depresjon, angst og selvmordstanker og eksponering for ukentlig mobbing siste 6 måneder hos tenåringer (N=75) med selvskading

30 L. Mehlum 2014 Selvskading (gjennomsnittlig antall episoder) i forhold til ukentlig mobbing siste 6 måneder blant tenåringer (N=75) med selvskading Ikke Mobbet Total (gjennomsnittlig antall) Kutting Dunke hodet/slå seg Brenning Annet

31 L. Mehlum 2014 Dissosiative symptomer og impulsivitet i forhold til eksponering for ukentlig mobbing siste 6 mnd blant tenåringer (N=75) med selvskading

32 L. Mehlum 2014 Hvordan følte du deg rett etter at du hadde selvskadet? i forhold til eksponering for ukentlig mobbing siste 6 måneder blant tenåringer (N=75) med selvskading

33 L. Mehlum 2014 Sammenhengen mellom traumatisk stress og suicidal atferd Mulige mekanismer

34 L. Mehlum 2014 I begge de nevnte eksemplene på traumatisk eksponering er det fare for forstyrrelser i: regulering av affekter (særlig redusert stemningsleie og økning i aggressive og selvdestruktive affekter) oppmerksomhet og bevissthet (særlig dissosiasjon) selvoppfatning (skam, skyld, stigma) oppfatning av krenker eller voldsutøver relasjoner til andre (manglende tillit og evne til intimitet) kroppsoppfatning opplevelse av mening (meningsløshet, håpløshet)

35 L. Mehlum 2014 Eksistensielle sekveler av traumatisering Tap av … Mening og følelse av sammenhengMening og følelse av sammenheng Usårbarhet - ”det hender ikke med meg”Usårbarhet - ”det hender ikke med meg” Troen på at det er trygt ”det hender ikke her”Troen på at det er trygt ”det hender ikke her” Følelse av å ha verdi og identitetFølelse av å ha verdi og identitet Følelse av fellesskap og tilknytning til andreFølelse av fellesskap og tilknytning til andre Følelsen av å ha en framtidFølelsen av å ha en framtid

36 L. Mehlum 2014 Kompleks PTSD regulering av affekter (særlig redusert stemningsleie og økning i aggressive og selvdestruktive affekter) oppmerksomhet og bevissthet (særlig dissosiasjon) selvoppfatning (skam, skyld, stigma) oppfatning av krenker eller voldsutøver relasjoner til andre (manglende tillit og evne til intimitet) kroppsoppfatning opplevelse av mening (meningsløshet, håpløshet)

37 L. Mehlum 2014 Litt om hvordan vår hjerne fungerer under eksponering for truende fare

38 L. Mehlum 2014 Ved eksponering for truende fare Overordnete kognitive funksjoner settes tilside Reaksjonsmønstre generert fra subkortikale (limbiske) hjernesentra (hippocampus, amygdala, hypothalamus) trer øyeblikkelig i funksjon “Fight, flight or freeze” Sikrer overlevelse –Fight og flight – innebærer en viss for for motstand og håp –Freeze – innebærer et element av oppgivelse – og er forbundet med sterkere negative konsekvenser

39 L. Mehlum 2014 CNS-strukturer involvert i stress- og frykt- responser

40 L. Mehlum 2014 Ved eksponering for truende fare Overordnete kognitive funksjoner settes tilside Reaksjonsmønstre generert fra subkortikale (limbiske) hjernesentra (hippocampus, amygdala, hypothalamus) trer øyeblikkelig i funksjon “Fight, flight or freeze” Sikrer overlevelse –Fight og flight – innebærer en viss for for motstand og håp –Freeze – innebærer et element av oppgivelse – og er forbundet med sterkere negative konsekvenser

41 L. Mehlum 2014 Hukommelsessystemer Implisitt hukommelse –Erindringer lagres uten bevisst ekjennelse av å ha vært i situasjonen –Det som lagres er sansemessige inntrykk fra og emosjoner vekket i situasjonen –Lagring uten medvirkning av prefrontale cortex –Lagring skjer fragmentert og uten kognitiv og språklig bearbeidelse –Ved ny sansemessig stimulering settes hele organismen i alarmberedskap og denne kroppslig og psykiske reaksjonen kan ikke dempes ved kognitiv kontroll –Blokkerer for bruk av eksekutivfunksjoner

42 L. Mehlum 2014 Hukommelsessystemer Eksplisitt hukommelse –Erindringer lagres som eksplisitte kognisjoner Lagring av materiale skjer under kognitiv bearbeidelse Erindringene kan aksesseres og nyttiggjøres i forhold til eksekutivfunksjoner som: –Oppmerksomhet, konsentrasjon –Dømmekraft, selvmonitorering, refleksjon –Planlegging –Kontroll av atferd –Problemløsning, ta kloke valg

43 L. Mehlum 2014 regulering av affekter (særlig redusert stemningsleie og økning i aggressive og selvdestruktive affekter) oppmerksomhet og bevissthet (særlig dissosiasjon) selvoppfatning (skam, skyld, stigma) oppfatning av krenker eller voldsutøver relasjoner til andre (manglende tillit og evne til intimitet) kroppsoppfatning opplevelse av mening (meningsløshet, håpløshet)

44 L. Mehlum 2014 I tillegg: Mange barns daglige oppvekstmiljø er preget av invalidering – som forsterker problemene med regulering av emosjoner

45 L. Mehlum 2014 Biososial modell (Linehan, 1993) Biologisk betinget sårbarhet Invaliderende miljø Vedvarende svikt i regulering av emosjoner

46 Science 2003;301:386-9.

47 L. Mehlum 2014 Biososial modell (Linehan, 1993) Biologisk betinget sårbarhet Invaliderende miljø Vedvarende svikt i regulering av emosjoner

48 L. Mehlum 2014 Hva menes med et invaliderende oppvekstmiljø? Gjennomgående mønster av å benekte eller avvise barns atferd og kommunikasjoner om erfaringer og følelser uavhengig av deres faktiske validitet –Avviser egenbeskrivelsen eller responsen som feil eller avvikende –Overser, kritiserer, stempler eller straffer responser/atferd

49 L. Mehlum 2014 Ikke se så trist ut! Du er så sytete / masete / pysete etc. Du er helt umulig å snakke med! Du trenger ikke å sette opp det uttrykket! Det der er helt feil! Du snakker bare tull! Det er bare du som opplever det slik! Det er vel ikke noe å ta slik på vei for! Det kan ikke være så galt! Å ta slik på vei hjelper vel ikke! Hun mente det sikkert ikke sånn! Hva er det du tenker på! Invaliderende responser !! ! !!! !! ! !

50 Intensitet Tid Regulering av følelser L. Mehlum 2011 Følelsesmessig reguleringssvikt

51 Intensitet Tid Følelsesmessig reguleringssvikt L. Mehlum 2011

52 L. Mehlum 2014 Selvskading og regulering av følelser Spenning, rastløshet, angst, panikkSpenning, rastløshet, angst, panikk Tristhet/depressive følelserTristhet/depressive følelser TomhetTomhet Dissosiative symtomerDissosiative symtomer –Nummenhet –Kaosfølelse, følelse av oppløsning –Realitetsbrist Skam/skyldfølelse - straffe seg selvSkam/skyldfølelse - straffe seg selv Psykisk smertePsykisk smerte SinneSinne

53 L. Mehlum 2014 Konklusjoner Traumatisk stresspåvirkning har evne til å framkalle økt risiko for suicidal atferdTraumatisk stresspåvirkning har evne til å framkalle økt risiko for suicidal atferd –Særlig eksponering for type II traumer –Klassisk eksempel: Tidlig traumatisering - seksuelt misbruk - tendens til å framkalle gjentatt suicidal atferd og repeterende selvskading Mulige sammenhengerMulige sammenhenger –Sekundæreffekt av utvikling av psykiske lidelse; PTSD, Depresjon –Dysfunksjonell affektregulering - Forsøk på å regulere eller uttrykke sterke affekter gjennom selvskade og suicidalitet –Forstyrrete eksekutivfunksjoner – svake problemløsnings og mestringsevner –Svekket evne til tillit og intimitet – svekket sosial støtte –Tap av mening, håpløshet

54


Laste ned ppt "L. Mehlum 2014 Traumatisk stress og selvmordsatferd – hva vet vi om sammenhengen? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordforskning og."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google