Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

DRI 2001 – Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "DRI 2001 – Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet"— Utskrift av presentasjonen:

1 DRI 2001 – Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet
Tema: Demokratiet og dets forutsetninger TIME 1: Onsdag 24. august 2005 Pensum Østerud, Ø. Demokratiets problemer (kompendium) Ot.prp. nr. 45 ( ) Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer, kap. 1 Av Are Vegard Haug

2 AFIN= TRE FAG I ETT STUDIE

3 ”Humanity has arrived at a moment of immense democratic opportunity made possible by information technology. The opportunity should not be wasted, but used wisely” (Korac Kacabadse og Korac Kacabadse 1999:226)

4 Hva skal vi lære i Bolk 1: IKT og demokrati
Onsdag 24. august; forelesning (2) Emne: Demokratiet og dets forutsetninger Pensum Østerud, Ø. Demokratiets problemer (kompendium) Ot.prp. nr. 45 ( ) Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer, kap. 1 Onsdag 07. september; forelesning (4) Emne: E-demokrati (I): IKT som redningsplanke? Pensum: Haug, Are: Oversikt demokratifremmende IKT-løsninger (Kompendium) Onsdag 14. september; forelesning (5) Emne: e-demokrati (II): Hva har vi lært så langt, og veien videre? Haug & Jansen (2004) Municipalities enter the Internet. Haug: Politisk kommunikasjon på kommunale hjemmesider, kap. 2, 5. Torsdag 15. september; pensumseminar (2) Seminarleder: Arild Jansen og Are V. Haug Emne: Demokratimodeller og IKT Van Dijk, I.: Models of democracy. (Kompendium)

5 Struktur i dagens presentasjon
I dag onsdag 25. august: Struktur i dagens presentasjon Hva er “egentlig” demokrati? (modeller og nivåer) Demokratiets problemer (tradisjonell og aktuell kritikk) Politiske valg og valgsystemer (bakteppe for å forstå diskusjonen om e-valg) [kort] Oppsummering

6 1. Hva er ”egentlig” demokrati?
Definisjon Demokrati betyr folkestyre (demos = folk og kratos = styre). Det finnes et utall definisjoner og variasjoner, og det er ikke enkelt å fastholde en konkret definisjon som "riktig". I Statsvitenskapelig leksikon (1997) defineres ordet som en betegnelse for: Verdier som frihet, likhet, rettsikkerhet, effektivitet, fellesskapsfølelse En betegnelse for en politisk styreform/beslutningsmåte I tillegg benyttes begrepet for å beskrive forskjellige sider ved prosesser i samfunnet.

7 Hva er demokrati? Demokrati som verdi:
Demokrati som verdi kan skilles i to hovedkategorier - frihet og likhet. Frihet er som demokratisk verdi uttrykk for prinsippet om kollektivt selvstyre idet de individer som danner et politisk fellesskap, selv bestemmer innholdet av de beslutninger som de skal rette seg etter. Eksempler: Ytringsfrihet, pressefrihet, organisasjonsfrihet, mv Likhet er som demokratisk verdi uttrykk for prinsippet om borgernes likeverd, på den måten at de skal ha den samme innflytelse på de bindende beslutninger (Statsvitenskapelig leksikon 1997) Merk: Se versus for eksempel IT-relatert informasjonsulikhet (”Digital Devide”)

8 Hva er demokrati? Demokrati som verdi (forts)
Rose, som i hovedsak fokuserer på det lokale demokratiet, bryter verdiene ytterligere ned i tre typer (2002:57-60), : 1. Frihetsverdien: a) Negativ frihetsideal: Frihet fra sentrale myndigheter og en sterk statlig styring (autonomi) b) Positivt frihetsideal: Frihet til å kunne gjøre flere ting på eget initiativ (f.eks ikke forbudt å bygge bredbånd). 2. Demokrativerdien: a) Realisere folkets suverenitet b) ”Skole i demokrati” c) Styrke fellesskapsfølelsen (Fylkeskom.!) 3. Effektivitetsverdien: a)Ytre effektivitet ( allokering) b) Indre effektivitet (bedriftsøkonomisk)

9 Hva er demokrati? Demokrati som verdi (forts)
I tillegg er det i vår sammenheng på AFIN viktig å kjenne til begrepet ”konstitusjonalisme” (Østerud side 145). Forenklet betyr det at lovene (skrevet eller uskrevet) har reist en del barrierer mot løpende flertallsvedtak i Stortinget. Østerud fremhever 2 hovedtyper: Prosedyremessig: For eksempel at det kreves 2/3 flertall for å endre grunnloven og at forslaget må fremsettes i den foregående valgperioden (konservativt) Innholdsmessig: Det er særlig lovregler som beskytter bestemte rettigheter. For eksempel at ingen skal straffes uten etter lov og dom. Og ikke minst ”spillereglene” for demokratiets selv, for eksemepel vernet om ytringsfriheten og stemmeretten.

10 Hva er demokrati? Demokrati som styreform (1.2)
Demokrati som politisk styreform betyr folkestyre. Definisjonens to deler -"folk" og "styre" tolkes ulikt, og har gjennom tidene dannet grunnlag for strid og ulike fortolkninger (Rose drøfter dette). Østerud forbeholder ordet ”demokrati” for ”styreform hvor den voksne befolkning kan delta i valg mellom politiske alternativer, og hvor slike valg har konsekvenser for regjeringsmakten” For at vi skal kunne kalle et land demokratisk, fremheves 3 hovedkriterier: Frie valg (hemmelig, åpen konkurranse, regelmessige valg, osv) Reelle alternativer (ikke ”ettpartistater”) Folkevalgt myndighet (at stortinget faktisk har kontroll med regjeringen/dept)

11 Hva er demokrati? Demokrati som styreform (forts.) Østerud og Rose beskriver videre ”demokratiets mange ansikter”. Med dette menes det varianter, eller typer, demokratiske styreformer. Jeg følger Roses inndeling: Direkte demokrati: Indirekte eller representativt demokrati: Kommunikativt eller deliberativt demokrati: [Merk at vi kommer tilbake til ulike demokratimodeller senere i forelesningsrekken]

12 Eksempel: Folkeavstemminger
Demokrati som styreform (forts) Direkte demokrati: Hovedideen bak det tradisjonelle (athenske) direkte demokratiet er at alle personer som danner grunnlag for det politiske fellesskapet direkte deltar og påvirker i de prosessene som fører frem til en kollektiv bindende beslutning (Rose 2000). Eksempel: Folkeavstemminger Merk: Direkte folkeavstemminger er ikke ”tillatt” i den forstand at kommunenes delegerte myndighet (fra Staten) ikke gir dem lov til å delegere myndigheten vider (til folket). Rådgivende folkeavstemminger er derimot tillatt. Heller ikke nasjonale folkeavstemninger er lovfestet, men kun rådgivende (EU-avstemmingen, osv.)

13 Hva er demokrati? Demokrati som styreform (forts)
Indirekte eller representativt demokrati: Rose (2000) viser til at det under paraplybegrepet ”det representative demokratiet” skilles ut to hovedretninger: Konkurransedemokrati Deltakerdemokratiet

14 a) Konkurransedemokrati
Konkurransemodellen betegner en retning innen demokratiteori som i stor grad begrenser det folkelige engasjementet til periodiske valg av representanter: ”that institutional arrangement for arriving at political decisions in which individuals acquire the power to decide by means of competitive struggle for the peoples vote” (Schumpter 1954:299 i Rose 2000). Kort sagt er fokus ikke på at folkeviljen blir omdannet til vedtak, men på konkurranse mellom partier eller kandidater.

15 Hva er demokrati? b) Deltakerdemokrati
I motsetning til konkurransemodellen, som ikke er spesielt opptatt av bred politisk deltakelse, er utgangspunktet for deltakermodellen motsatt. Her betraktes demokratiet som noe mer enn generelle partiprogram, konkurranse og sekvensielle avstemminger (Paterman 1970, Dewey 1916, Bachrach 1967, m.fl. i Rose 2000, Østerud 1993).

16 Hva er demokrati? Demokrati som styreform (forts)
Deliberativt eller kommunikativt demokrati Den tredje hovedmodellen hevder at demokrati som styreform dreier seg om noe mer enn å telle stemmer. Weigård og Eriksen hevder for eksempel at ”kun de rettsnormer som alle slutter seg til i en fri debatt er legitime” (1998:4 i Rose 2000). I motsetning til det direkte demokratiet fremhever den deliberative modellen meningsdannelse og læring, og da særlig måten preferanser dannes og utveksles på gjennom en fri og saklig utveksling av synspunkter (Rose 2000).

17 Hva er demokrati? Forbrukerdemokrati eller ”Consumer democracy”
Demokrati som styreform (forts) Forbrukerdemokrati eller ”Consumer democracy” Den fjerde hovedmodell, som vi i dag ser konturer av, er det såkalte ”forbrukerdemokratiet” eller på engelsk ”Consumer Democracy”. Kjernen i modellen er at de tjeneste som staten og kommunene leverer skal ”demokratiseres”. Det vil si at du og jeg får større innflytelse når det gjelder valg av tjenester. Illustrerende eksempler er: ”Fritt skolevalg” ”Fritt sykehusvalg” ”Fritt valg av barnehage” merk Det er uklart om denne modellen skal tas med som hovedkategori. Det får tiden vise.

18 Hva er demokrati? Demokrati som prosess (1. 3) En tredje dimensjon i begrepet er å betrakte demokrati som en prosess. På den ene siden dreier det seg om såkalt overgangs- eller transisjonsteori (Statsvitenskapelig leksikon 1997), dvs studier av ulike demokratiseringsperioder i en nasjon eller et samfunn. På den andre siden anvendes begrepet for å diskutere ulike politiske eller forvaltningsmessige fremgangsmåter, gjerne i lys av hvor "demokratiske" de er. For eksempel kan vi snakke om en beslutningsprosess som "demokratisk" i betydningen tilgjengelig og åpenhet, eller som "udemokratisk" i betydningen lite tilgjengelig og lukket. Østerud fremhever i denne sammenhengen at det er reglene for vedtak som gir legitimitet til en handlingslinje, dvs at det er bestemte regler for stemmerett, valg, representasjon, votering, mv som gjør dem demokratiske eller ikke (1993:169).

19 Demokrati som prosess (1
Demokrati som prosess (1. 3) Det er viktig at dere ser linken til ”jussen” her. Det vil si at dere ser hvordan lovgiverne (Stortinget) har sikret at de viktigste prosessene i samfunnet er demokratiske. Et hovedspørsmål som Dag tar opp er om disse ”normene” styrkes eller svekkes når IKT introduseres? Se også linken til Arilds forelesninger om for eksempel tilgang til infrastruktur (Digital Devide debatten). E-demokrati for alle? Eksempel på ”demokratilover”: Forvaltingsloven: Sikrer innsyn for den enkelte (partsinnsyn) Offentlighetsloven: Sikrer innsyn for alle hos myndighetene (inkl. presse/media) Personopplysningsloven: Sikrer innsyn ved behandling av personopplysninger Valgloven: Sikrer frie og hemmelige valg, med mer. Ytringsfrihet: Grunnlovens § 100 (trykkefrihet bør finne sted, mv.) Organisasjonsfrihet: EMK, Arbeidsmiljøloven, mv. Se også dette versus personopplysningsloven som setter spesielle krav til medlemskap i politiske organisasjoner og fagforeninger. I tillegg: Pressefrihet: ”Vær varsom plakaten” i mediene som går langt i å sikre ytringsfrihet og pressefrihet. Går veldig langt og er ikke ”lovbestemt”. En rekke Sivile og politiske rettigheter i de Europeiske menneskerettighetene [EMK]

20 "det e-demokratiske mulightesrommet"
Hva er demokrati? Demokrati som prosess (1. 3) Politikkfasen Withinputs Det politiske systemet Valg Samfunnsfasen Input Krav Støtte Administrasjonsfasen Output Beslutninger (vedtak) Retningslinjer (policy) Feedback Ikke få panikk! Denne modellen skal vi komme tilbake til når vi presenterer "det e-demokratiske mulightesrommet"

21 Demokratiteori - en oversikt
Frihet/likhet Negativt ideal (fra) Positivt ideal (til) Demokratiteori - en oversikt Frihetsverdien Demokrativerdien Effektivitetsverdien Suverenitet (frie meningsdannelse) ”Skole i demokrati” Fellesskapsfølelsen Verdi Prosess Beslutnings- mekanisme Indre effektivitet (allokering) Ytre effektivitet (bed.øk) Direkte demokrati Indirekte/representativt Deliberativt/diskurs (Forbrukerdemokrati) Demokrati Konkurransedemokrati Deltakerdemokrati Overgangsteori Fremgangsmåte (Rose 2000, Østerud 2003, m.fl.)

22 NB! Hva kan vi bruke demokratiteoriene til?
I følge Østerud (2002) finnes det 2 hovedbegrunnelser: Det rasjonalistiske perspektivet: Da brukes demokratiteoriene som ideal og mål, dvs. som utgangspunkt for å beskrive hvordan verden bør være. Dette er en normativ tilnæring, og et typisk slik ideal kan være menneskerettighetserklæringen. Demokratiteoriens oppgave er å finne den beste (mest rasjonelle) veien for å nå målene. Å lage lover kan ses på som et slik middel, for eksempel personopplysningsloven. Det empiriske (beskrivende) perspektivet: Da brukes demokratiteoriene for å beskrive demokratiet slik det faktisk forekommer i praksis. Det vil si at demokratiteoriene brukes som utgangspunkt for å beskrive hvordan verden er på et område. Et eksempel på et empirisk perspektiv finnes i Haug (2003). Et annet arbeidet på AFIN var prosjektet ”Innsyn for ungdom med IKT”, som viste at ungdommer ikke får svar når de krever innsyn i bruken av personopplysninger ( 6 av 10 virksomheter svarte ikke). NB! Se vekselvirkningene her.

23 ..i tillegg! Demokrati er noe mer - for eksempel: - skoledemokrati
- bedriftsdemokrati - organisasjons/foreningsdemokrati - osv Dessuten er det viktig å holde de ulike nivåene atskilt: internasjonalt (FN, WHO) internasjonalt/regionalt (EU, Europarådet) nasjonalt (Stortinget/sentralforvaltningen/høyesterett/pol. parti) regionalt (fylkeskommunen, fylkestinget, partipolitiske fylkeslag) lokalt (kommuner, kommunestyre, lokalpartier/lokallag) individuelt (du og meg…)

24 Ett eller over 434 forskjellige demokratier i Norge?
Kort om lokaldemokratiet i Norge (kommunene) 434 primærkommuner (+ 19 fylkeskommuner) Ledet av ca folkevalgte Ansetter ca 2/3 av alle i offentlig sektor i Norge Utfører ca 2/3 av alle offentlige tjenester i Norge Stor variasjon i størrelse fra ca innbyggere i Oslo til under 1000 i mange kommuner. Snitt ca 5000 innbyggere. De fleste kommunene er organisert som etter ”formannskapsmodellen”, mens noen få i dag har ”parlamentarisk modell” (For eksempel Oslo) Debatt! En sentral debatt i dag er om vi har for mange kommuner. På den ene siden er det en del som mener at vi kan effektivisere (spare penger) ved å kutte i antallet kommuner. På den andre siden kan dette svekke lokaldemokratiet. Hva tror du?

25 2 Demokratiet i ”krise”?

26 Kritikk av demokratiet kommer i to hovedkategorier:
a) Generell kritikk av det formelle demokratiet (Østerud 2002) b) ”Aktuell kritikk” (Rose, Makt og demokratiutredningen, m.fl.)

27 Demokratiet i ”krise”? a) Generell kritikk:
Ineffektiv styreform (fraksjonsstrid, forenklinger, skadelige demagoger, osv. Flertallet undertrykker (konstant) minoriteter (se versus geografisk representasjon) For individualistisk (marxisme, mv.) For lite egalitært ”Privatisering” og ”individualisering” Deltakerdemokratiets syn Direktedemokratiet syn ”Public Choice” skolen: Hevder at partiene appellerer gjennom partiprogrammene på ”brukeren”, og for lite på samfunnsborgeren (ansvar for helheten).

28 Demokratiet i ”krise”? b) Aktuell kritikk
1) Fallende valgoppslutning (”the dog that did’t bark”) 2) Mangelfull oppslutning om de politiske partiene 3) Svekket partilojalitet 4) Svekkelse av ”borgerrollen” 5) Fallende tillit til politikere og myndigheter 6) Hyppig utskifting av folkevalgte 7) Politikerforakt, redusert lokal autonomi 8) Ønske om å delta, men på nye arenaer? (Crozier 1975, Stoker 1996, Heeks 1999, Holmberg 1999, Norris 1999, Hansen 1995, Offerdal og Aars 2000, Pettersen og Rose 2000, Rose 2000).

29 Eksempel: Valgoppslutning
Kilde:

30 Eksempel: Valgdeltakelse blant innvandrere i Norge
Høyest: Lavest: Pakistan: 48 prosent Somalia: 31 prosent Vietnam: 46 prosent Marokko: 27 prosent Tyrkia: 39 prosent Polen: 22 prosent Iran: 36 prosent Ex-Jugoslavia: 19 prosent Chile: 35 prosent Etiopia: 19 prosent Filippinene: 34 prosent Kina: 16 prosent. Irak: 32 prosent (Kilde: NOU 2001:3)

31 Unge velgere (NOU 2001:3/ SSB)

32 Unge velgere - sterkere skillelinjer?
(NOU 2001:3/ SSB)

33 Partimedlemskap for fall?
(NOU 2001:3/ SSB)

34 3. Politiske valg og valgsystemer
bakteppe for å forstå diskusjonen om e-valg [merk at selve valgloven tas av Dag senere]

35 § 1-1. Lovens formål “Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer” Frie  Dvs. ikke tvang. Du må ikke stemme (i motsetning til i for eksempel Belgia og kommuner i Australia). Direkte  Dvs. at vi ikke stemmer på mellom-menn (valgmenn) som i USA. Hemmelige  Dvs. a) Ingen skal vite hva du stemte på, og b) privat, i betydningen at du ikke skal kunne utsettes for press i valgsituasjonen. Noe som for eksempel er mulig ved poststemmer eller internettvalg i England. Slike ”fjernvalg” er ikke tillat i Norge i dag.

36 Andre viktige momenter/diskusjoner:
Geografisk representasjon, dvs. at det er et element av distriktshensyn i valg. En stemme i Finnmark teller mer enn en stemme i Asker. Dette for at ikke byene skal bestemme alt. Er det riktig? (gammel diskusjon) Velgerne har nokså liten innflytelse på personene som velges, men noe ifm kommunevalgene. Ved stortingsvalg er det i all hovedsak de politiske partiene som gjennom nominasjoner på landsmøtene bestemmer hvem som skal lede partiet.  hvor representative er egentlig politikerne? Stortingsregjereri: En del mener at valgordningen fører til ”mindretallsparlamentarisme” eller ”Stortingsregjereri” fordi valgordningen legger opp til mange partier (sperregrensen er lav, med mer.)

37 Andre momenter i loven (fortsetter)
Mange av bestemmelsene for stortingsvalg er bestemt i grunnloven. Eksempler: § 50 Hvem som har stemmerett § 57 Antallet stortingsrepresentanter (165), at vi skal ha forholdsvalg (proporsjonale valg) (§ 58). Grunnloven er klar her og viser antallet representanter fra hvert fylke. Fordelingen skal skje etter en spesiell regnemetode (St. Laguës) § 62 Om at ikke viktige personer i departementene (utøvende) eller i høyesterett (dømmende) kan sitte som stortingsrepresentanter (lovgivende) Et poeng er at kommune- og fylkesvalget ikke bestemmes av grunnloven. Stortinget har derfor frie hender når det gjelder å fastsette bestemmelsene om lokalvalg i alminnelig lov (valgloven, kommuneloven).

38 Andre momenter i loven (fortsetter)
Valglovutvalget som sist så på valgloven var kritisk til at grunnloven er for detaljert. For eksempel bestemmer grunnloven hvor mange mandater (stortingsrepresentanter) som skal komme fra hvert fylke. Utvalget mener at valglovgivningen på grunn av dette mangler den fleksibilitet som finnes i mang andre land, der mandatfordelingen justeres periodevis, avhengig av befolkningsutvikling i de enkelte valgdistriktene. Det ble foreslått å lage egne paragrafer om folkeavstemming, dvs. å utvide valgloven til også å gjelde folkeavstemminger. Dette ble ikke fulgt opp.

39 § Andre momenter i loven (forts)
Aldersgrensen er 18 år. SV har foreslått og endre den til 16 år. Hva tror dere motivet er? Forhåndstemming er tillat Kommunene har ansvarte for gjennomføringen av valg, og skal godkjenne valgresultatet (problem versus IKT løsninger. Har kommunen kompetanse til å sjekket ”svarte bokser” ? (ref B. Aardals rapport etter forsøket i Larvik, Bykle og Oppdal kommune) Det er ikke ”oppløsningsrett” i valgloven. Det betyr at en sittende regjering ikke kan utlyse ny- valg (eller true om det). Det er derimot tillatt i flere europeiske land. Egen forsøkshjemmel: Åpner opp for å eksperimentere med andre former for valg (direktevalg på ordfører, flytting av valgdatoen, elektroniske valg, ,mv.)

40 Elektroniske valg? (seminar senere i høst)
Utredning “Arbeidsgruppen skal på prinsipielt grunnlag vurdere og ta stilling til om og ev. hvordan det bør innføres muligheter for elektronisk stemmegivning her i landet. Videre skal gruppen vurdere og forslå hvilke regler og krav som bør stilles til systemer for elektronisk stemmegivning”

41

42 Noen fordeler og ulemper
Fordeler med dagens valgløsning) Ingen ser hva du stemmer Du kan stemme på noen som ikke er ”sosialt akseptert” (høyre-ekstreme, kommunister eller for eksempel partier som går mot sosiale normer, verdier, religion) Ingen kan true deg til å stemme annerledes enn du ellers ville ha stemt Ikke kjøp og salg av stemmer Vel utprøvd ”Borgerplikt”

43 Fordeler og ulemper Ulemper/problemer Fall i valgdeltakelse - Borgerplikten for fall? - Ikke tid? - Ikke viktig nok? - Gammeldags? Problemer med ”menneskelig svikt” – Mange stemmer ble forkastet ved sist Stortingsvalg som følge av feil (galt utfylt, skrevet på valgslippen, osv) Dyrt? Miljøaspektet (flere tonn papir, transport, mm)

44 4. Oppsummering av demokratiteorien

45 ”Demokrati” er et omfattende og sammensatt begrep som dekker en verdier, beslutningssystemer og prosesser i samfunnet. Det finnes mange demokratiske modeller, og mange nivåer Demokratiteoriene brukes både normativt (som ideal) for å beskrive hvordan noe bør være, og empirisk for å beskrive hvordan noe faktisk er. Kritikken av demokrati kommer i to hovedkategorier: Generell og aktuell. Det viktigste som berører valg, og forutsetningene for demokratiske valg, fastsettes i en egen valglov.

46 Takk for oppmerksomheten!
Neste time: Onsdag 07. september IKT som redningsplanke? Det e-demokratiske mulighetsrommet (77 tiltak) Fordeler og ulemper Pensum: Haug, Are: Oversikt demokratifremmende IKT-løsninger (Kompendium) Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "DRI 2001 – Demokrati og offentlig styring i informasjonssamfunnet"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google