Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

BRANNVERN Tilrettelagt i PowerPoint av Monica Varan og Knut Norum mai 2012 ved utførelse av varme arbeider.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "BRANNVERN Tilrettelagt i PowerPoint av Monica Varan og Knut Norum mai 2012 ved utførelse av varme arbeider."— Utskrift av presentasjonen:

1 BRANNVERN Tilrettelagt i PowerPoint av Monica Varan og Knut Norum mai 2012 ved utførelse av varme arbeider

2 Sikkerhetsforskrift for varme arbeider Side 16, 73 eller Varme arbeider og sertifikatplikt 2. Brannteori 3. Slokking 4. Ansvar 5. Farer ved varme arbeider 6. Utøvelse av varme arbeider 7. Konsekvenser

3 Varme arbeider og sertifikatplikt

4 Hva er varme arbeider? arbeider hvor det brukes åpen ild oppvarming med varmluft sveising, skjæring, sliping vinkelsliping lodding med gass tining av frosne rør «Med varme arbeider forstås arbeider hvor det benyttes maskiner og utstyr som genererer gnister og varme som kan føre til brann. Varme arbeider omfatter bruk av åpen ild, varmluft, sveise-, skjære- og/eller slipeutstyr.» Varme arbeider og sertifikatplikt

5 Sertifikatplikt To forhold avgjør om det er krav til sertifikat eller ikke: Varme arbeider og sertifikatplikt 1.Metode og utstyr 2.Type arbeidsplass Eksempler på utstyr: gassbrenner med åpen flamme sveiseutstyr vinkelsliper vinkelkutter varmluftpistol

6 En fast, spesielt tilrettelagt og brannsikker arbeidsplass har permanente sikringstiltak som skal forhindre brann ved utførelse av varme arbeider. Kjennetegn: arbeidsplassen er fri for brennbart materiale arbeidsplassen er avgrenset arbeidsplassen har tak, vegger og gulv laget av ubrennbart materiale arbeidsplassen har god utlufting arbeidsplassen er utstyrt med nødvendig slokke- og sikkerhetsutstyr Fast tilrettelagt arbeidsplass Ikke krav til sertifikat Varme arbeider og sertifikatplikt, side 19

7 Alt som ikke faller inn under kravet til fast, spesielt tilrettelagt og brannsikker arbeidsplass er en tilfeldig arbeidsplass. Tilfeldig arbeidsplass Eksempler: taktekking rørleggerarbeid vedlikehold og reparasjon av utstyr/bygning Varme arbeider og sertifikatplikt, side 20 Krav til sertifikat

8 Hvorfor sertifikatkrav? Innført av norske forsikringsselskaper i 2001 for å: redusere brannrisiko øke bevissthet Erfaring etter innføring av sertifiseringsordningen: redusert skadeomfang færre og mindre branner Varme arbeider og sertifikatplikt, side 23 og 24

9 Brannteori

10 Branntrekanten Brannteori – eksempler knyttet til Branntrekanten, side 28 og 29 Oksygen Brennbart materiale Varme

11 Antennelsestemperatur Flammepunkt Laveste temperatur et stoff må ha for å avgi tilstrekkelig gass for å antenne med en ytre varmekilde. Laveste temperatur for at et stoff selvantenner og fortsetter å brenne. Brannteori – flammepunkt og antennelsestemperatur, side 29 Antennelsestemperatur Flammepunkt

12 Varmespredning Spredning av varme skjer fra et varmt område til et kaldere område. Ledning Stråling Strømning Spredning av varme partikler Brannteori – varmespredning, side Varme spres på tre måter: I tillegg:

13 Ledning Varme spres i faste materialer. Eksempler: stål- og kobberrør ventilasjonskanaler Brannteori - varmespredning Metaller har stor varmeledningsevne

14 Stråling Varme spres via infrarøde stråler fra varme til kalde overflater. Trenger ikke være direkte kontakt mellom varmekilden og det brennbare materialet Brannteori - varmspredning

15 Strømning Varme gasser fra en varmekilde. Varmluftpistol er tvungen, mekanisk strømning. Brannteori - varmespredning Varm luft er lettere enn kald luft. Kalles termisk oppdrift/fri strømning.

16 Spredning av varme partikler Gnister og glør fra verktøy kan fly i luften og kan antenne brennbart materiale. Vær obs på at kastelengden på gnister kan være stor. Brannteori - varmespredning

17 Brannteori – brannspredning, del 2 side 111 Brannspredning

18 Slokking

19 1.fjerne tilgang på oksygen 2.redusere temperatur 3.fjerne brennbart materiale 4.bryte kjedereaksjon Slokking – metoder, side Fire metoder for å slokke brann

20 SlokkemiddelVirkemåte VannKjøler og kveler SkumKjøler og kveler PulverKjøler, kveler og bryter kjedereaksjon CO 2 Kveler (og kjøler) Metode Slokking - metode

21 Utstyr «Godkjent slokkeutstyr, minimum 2 stk. 6 kg. ABC-håndslokkeapparat eller brannslange med diameter minimum ¾ tomme påsatt vann frem til strålerøret, skal være plassert lett tilgjengelig på arbeidsplassen SlokkemiddelKlasseMateriale VannAFaste organiske materialer SkumABFaste organiske materialer og væsker PulverABC/BC (ABE)Faste organiske materialer, væsker og gass CO2B (BE)Væsker Slokking - utstyr Sikkerhetsforskriftens krav til slokkeutstyr:

22 Kontroll, ettersyn og vedlikehold Krav til jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold for å sikre at utstyret fungerer som det skal. Kontroll og vedlikehold utføres av kvalifisert personell. SlokkeutstyrEttersynKontrollVedlikehold/service Vann, skumMinst hvert kvartalÅrligHvert 5. år PulverMinst hvert kvartalÅrligHvert 10. år CO 2 Minst hvert kvartalÅrligHvert 10. år Kilde: NS 3910 Slokking – kontroll, ettersyn og vedlikehold

23 Ettersyn og egenkontroll Sjekkliste før slokkeutstyr medbringes: pil/nål i trykkindikator peker på grønt plombering er intakt apparatet er uten ytre skader slangen er hel munnstykket er ikke tilstoppet apparatet er kontrollert (mindre enn et år siden forrige kontroll) Slokking - egenkontroll

24 Slokking av brann fra gassbeholder Skru igjen ventilen om mulig. Alternativt slokke brannen med pulver, stenge ventil etterpå. Dersom dette ikke går: evakuering og varsle brannvesen Slokking av brann i klær Legg personen i horisontal stilling. Slokk brannen i klærne, fra hodet og videre nedover. Kjøl ned eventuelle brannskader. Slokking – gassbrann, brann i klær

25 Ansvar

26 Myndigheter – offentlig regelverk Forsikringsselskap – sikkerhetsforskrifter Ansvar – sentrale lover og forskrifter side Hvem stiller krav?

27 Lover Eks: Brannvernloven, Arbeidsmiljøloven Forskrifter Eks: Internkontrollforskriften, Forebyggendeforskriften, Forskrift om varmt arbeid Veiledninger Knyttet til forskriftene, angir akseptable løsninger Ansvar – sentrale lover og forskrifter side Offentlig regelverk (HMS-lovgivning)

28 Arbeidsmiljøloven: Krav til systematisk sikkerhetsarbeid (arbeidsgiver) Krav til opplæring, informasjon (arbeidsgiver) Krav til aktiv medvirkning (arbeidstaker) Internkontrollforskriften: Krav til kartlegging av farer og problemer innen HMS Gjennomføring av tiltak for å redusere farer og problemer Samordning Brann- og eksplosjonsvernloven: Krav til å utvise alminnelig aktsomhet Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn: Forebyggende tiltak ved utførelse av varmt arbeid Krav til særlig aktsomhet Ansvar - lover og forskrifter, side

29 Forskrift om varmt arbeid: Krav til utstyr, sikkerhetsutstyr, arbeidsoperasjonen Krav til risikovurdering Spesielle krav: tanker, gass. Ansvar - lover og forskrifter, side

30 Forsikringsselskap – sikkerhetsforskrifter Sikkerhetsforskriften for varmt arbeid ligger i: Skadeforsikringsavtalen der bygninger og maskiner er dekket. Ansvarsforsikringen til den enkelte oppdragstaker. Ansvar – forsikringsselskap og sikkerhetsforskrifter, side 51 Et påbud i forsikringsavtalen om at sikrede: skal treffe bestemte tiltak forebygge og begrense inneha kvalifikasjoner og sertifikater Sikkerhetsforskrift:

31 Ansvar og straff Straffeansvar Ved brudd på offentlig regelverk. Erstatningsansvar i og utenfor kontraktsforhold Brudd på forsikringsavtalen (ikke fulgt sikkerhetsforskrift): Avkortning, forhøyet egenandel, regress Ansvar – straff, side 53 Må være sammenheng mellom handling og skade

32 Farer ved varme arbeider

33 Gassflasker håndteres forsiktig stående oppbevaring sikret mot velting merking av område Farer ved varme arbeider – gass, side 55 og 56 Gass Ulykker resultat av enten feil ved utstyret eller uriktig bruk - leverandørens spesifikasjoner og instrukser må følges.

34 Gasslekkasjer skyldes oftest feil på utstyret avdekkes ved gassmåling lukttilsetting tetthetsprøve med såpevann Farer ved varme arbeider – gass, side 56

35 Oksygen bidrar til sterk økning i antennelighet spontan antenning ved kontakt med smøremidler (fett/olje) arbeidstøy må aldri blåses rent med oksygen Propan meget brann- og eksplosjonsfarlig tyngre enn luft tilsatt luktestoff i væskeform på beholder beholdere utstyrt med sikkerhetsventil oppbevares stående ikke utsettes for sterk varme engangsbeholdere har buet bunn som sikkerhetsventil Farer ved varme arbeider – propan og oksygen, side 57

36 Acetylen svært brann- og eksplosjonsfarlig gass tilsatt luktstoff acetylen er oppløst i aceton på flasken oppvarming, støt eller tilbakeslag kan føre til spalting Farer ved varme arbeider – acetylen, side 59 Spalting kjennetegnes ved lokal oppvarming på flasken eller at gassen inneholder sot. Ved spalting: steng flaskeventil kjøles ned umiddelbart og i minst 24 timer hele flasken må dekkes med vann, punktspyling kan forverre situasjonen

37 Utstyr brennere med åpen flamme varmluft brennere med skjermet forbrenning – varmluft vinkelsliper og vinkelkutter elektrisk sveising Vurder alltid alternative, kalde metoder. Farer ved varme arbeider – utstyr, side Utstyret kan starte brann på grunn av gnister eller sterk varme.

38 Varme arbeider på tak Tre metoder: 1.Åpen flamme 2.Varmluft 3.Varm asfalt Åpen flamme forbrenning av gass til varming av asfalt takbelegg kun for nye tekkinger unntak: - lag to på eksisterende tak - tining av is/snø - tekking på ubrennbare konstruksjoner Se del 3, Tak, i sikkerhetsforskriften for varme arbeider Farer ved varme arbeider – tak, side

39 Varmluft mer brannsikker enn åpen flamme forbrenningen skjer i et skjermet brennkammer brennbart materiale kan antenne ved tilførsel av oksygen Varm asfalt flytende oppvarmet asfaltmasse størst fare i selve asfaltgryta To faremomenter: overkoking, antennelse av asfalt – kan føre til utkast personskade ved sprut av varm asfalt Skal ikke slokkes med vann plassering av gryta brannsikkert underlag (kar)

40 Andre farer ved taktekking Luftet kledning varm luft og flammer kan komme bak kledninger Skjulte hulrom hulrom, gesimser, gjennomføringer i tak kan skjule brannbart materiale propan kan trekke nedover i konstruksjonen Tidligere tekkede tak Varmeledning Farer ved varme arbeider – kjente farer knyttet til tekking, side

41 Varme arbeider i eller på tanker og beholdere god ventilasjon under arbeidet brannvakt entringsvakt Farer ved varme arbeider – tanker og beholdere, side Varme arbeider må ikke settes i gang før det er garantert at tanken/beholderen er rengjort og fri for brannfarlig væske, kjemikalier eller gass. Eksempel på ulykker side 125 og 127

42 Utførelse av varme arbeider

43 Før arbeidet starter Metode Vurdere valg av verktøy og metode opp mot brannfaren. Materiale Vurdere valg av materiale opp mot metode. Omgivelser Vurdere tiltak for å redusere fare for brann og brannspredning i omgivelsene. Før arbeidet starter, side 71

44 Kan arbeidet utføres uten bruk av varme arbeidsmetoder? Alternativt verktøy bajonettsag rørkutter baufil boltesaks presskobling Før arbeidet starter, side 71

45 Verneutstyr Riktig arbeidstøy Førstehjelpsutstyr Før arbeidet starter – vernetiltak, arbeidstøy og førstehjelp, side 74 og 75

46 Brannvern Kartlegging – vurdering – tiltak - dokumentasjon Eksempler: Er det brennbare materialer i nærheten? Er det gjennomføringer og åpninger i konstruksjonen? Hva består konstruksjonen av? (Hvordan skal dette kartlegges?) Før arbeidet starter – kartlegging, side 76 Kartlegging av alle forhold som har betydning for brannsikkerheten

47 Opplysningsplikt: Oppdragsgiver kjenner oftest til farene på arbeidsplassen, og plikter å opplyse oppdragstaker om dette. Undersøkelsesplikt: Oppdragstaker plikter å etterspørre opplysninger som er relevante for arbeidet. Før arbeidet starter - kartlegging, side 76 Oppdragstaker er den mest profesjonelle part En god kartlegging forutsetter samarbeid mellom oppdragsgiver og oppdragstaker

48 Kartlegging – vurdering – tiltak - dokumentasjon Eksempler: Er det stor fare for brann dersom det er avdekket brennbar isolasjon inne i konstruksjonen? Kan dette spre seg? Er det behov for ekstra slokkeutstyr? Er det behov for ekstra brannvakt? Hvor langt unna kan en gnist gi et branntilløp? Før arbeidet starter Basert på resultatene fra kartleggingen skal faren for brann, branntilløp og brannspredning vurderes.

49 Eksempler: Fjerne eller dekke til brennbart materiale Rydde for skrot og støv Tette gjennomføringer og åpninger Fukte omgivelser om nødvendig Ha ekstra brannvakt Ha ekstra slokkeutstyr Før arbeidet starter – tiltak, side 77 Kartlegging – vurdering – tiltak - dokumentasjon Tiltakene skal redusere faren for branntilløp og begrense en eventuell brann.

50 Forsikringsselskapenes minimumsforslag: Instruks for utførelse av varme arbeider, side 79 Før arbeidet starter – dokumentasjon, side 78 Kartlegging – vurdering – tiltak - dokumentasjon Kartlegging, vurdering og tiltak skal dokumenteres i det omfang som er nødvendig.

51 Instruks for utførelse av varme arbeider: Før arbeidet starter – instruks, side 79 Viktige momenter: brannvakt slokkeutstyr brannalarm, sprinkler rømning rutiner ved brann arbeidsutstyr

52 Brannvakt valg av brannvakt og antall plassering oppgaver, rutiner tid Før arbeidet starter - brannvakt NB! Også viktig under utførelse av varmt arbeid Side 87 til 89

53 Slokkeutstyr vurdering ut over sikkerhetsforskriftens minimumskrav tilstand og plassering brannslange: påsatt vann til strålerør og rullet ut Før arbeidet starter - slokkeutstyr

54 Brannalarm/sprinkler rutiner og avtaler for utkobling og innkobling samarbeid mellom oppdragsgiver og oppdragstaker Før arbeidet starter – brannalarm, sprinkler

55 Rutiner ved brann, rømning tilstrekkelige rømningsveier? rømningsveier frie til et sikkert sted varsling av brann og ulykker: - dekning, nødnummer - arbeidsplassens adresse - nøyaktig plassering av arbeidssted Før arbeidet starter – rutiner ved brann, rømning

56 Arbeidsutstyr utstyret skal være kontrollert utstyret skal være uten skader regelmessig kontroll av utstyr for brennbare gasser riktig bekledning i forhold til arbeidsoperasjon gassmåling dersom nødvendig Før arbeidet starter – rutiner ved brann, rømning

57 Etter utførelse av varme arbeider Brannvakten skal holde vakt i minst en time etter avsluttet arbeid. Er det behov for lengre tid? Kontroller mulig branntilløp, spesielt i risikoområder: - synlig eller lukt av røyk - glør - unormal sterk varme - knitring Etter avsluttet arbeid, side 91 og 92 Vær oppmerksom på varmeledning!

58 Etter utførelse av varme arbeider Slokk brennere. Steng ventilene på gassflaskene. Utluftning før gjeninnkobling av brannalarm/sprinkler. Skal utføres av ansvarlig person. Etter avsluttet arbeid, side 91 og 92

59 Konsekvenser

60 Om det begynner å brenne Begrense Lukke vinduer, dører og luker. Gassflasker i nærheten må flyttes i sikkerhet. Brann i gassflasker Steng ventil dersom mulig. Dersom stenging ikke er mulig: evakuering og tilkalling av brannvesen. Konsekvenser – om det begynner å brenne, side varsle slokke redde

61 Etter brann og branntilløp Ved brann eller branntilløp forårsaket av varme arbeider: arbeidsgiver politi arbeidstilsyn forsikringsselskap Etter en brann, side Arbeidsgiver alle branner og tilløp rapporteres til arbeidsgiver iverksette brannforebyggende tiltak internkontroll

62 Etter en brann, side Politi alle branner skal etterforskes finne brannårsak avdekke uaktsomhet avhør av involverte parter straff eller bøter ved lovbrudd Arbeidstilsynet skal varsles av arbeidsgiver ved personskade politi og brannvesen kan vurdere varsling

63 Etter en brann, side Forsikringsselskap avventer politiets konklusjon utreder om sikkerhetsforskriften er brutt ved årsakssammenheng mellom brudd og brann: - avkortning - forhøyet egenandel - regress Virkelige hendelser hentet fra media Virkelige hendelser hentet fra media (link)

64 Brann som følge av varme arbeider, eksempler og konsekvenser side

65 Bakgrunn Brannforløp Etterforskning Resultat Side


Laste ned ppt "BRANNVERN Tilrettelagt i PowerPoint av Monica Varan og Knut Norum mai 2012 ved utførelse av varme arbeider."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google