Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Informasjonskompetanse, skolebibliotek og læring Kurs for bibliotekarer i vgs. i Sogn og Fjordane Førde,11. nov. 2010 Ellen Hjortsæter Høgskolen i Oslo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Informasjonskompetanse, skolebibliotek og læring Kurs for bibliotekarer i vgs. i Sogn og Fjordane Førde,11. nov. 2010 Ellen Hjortsæter Høgskolen i Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Informasjonskompetanse, skolebibliotek og læring Kurs for bibliotekarer i vgs. i Sogn og Fjordane Førde,11. nov Ellen Hjortsæter Høgskolen i Oslo

2 Dagens temaer Begrepet informasjonskompetanse Elevers informasjonssøkeatferd Informasjonssøkeatferd og læringsutbytte Læreres og skolebibliotekarers forståelse av informasjonssøking Samarbeid lærer - skolebibliotekar

3 Ledig stilling Du bør ha lyst til å undervise i informasjonskompetanse.” ”Bibliotekaren skal ha fokus på brukaropplæring og rettleiing av elevar og lærarar innan informasjonskompetanse.” ”Arbeidsoppgaver: Veiledning i bruk av kilder og informasjonskompetanse.”

4 Informasjonskompetanse En instrumentell forståelsesmåte, der informasjonskompetanse er særlig relatert til det å kunne søke og finne info. i ulike typer kilder, beherske de informasjons- og kommunikasjons- teknologiske verktøyene, utøve kildekritikk. Forstått som et sett av målbare ferdigheter.

5 Når informasjonen blir uoverskuelig, noe som er tilfellet innenfor stadig flere felter, oppstår det interessante spørsmålet om hvordan en kommer fra informasjon til kunnskap? Säljö, R. Læring i praksis

6 Informasjonskompetanse En utvidet forståelsesmåte, der informasjonskompetanse forstås som en sammensatt kompetanse, bestående av både ferdigheter, kunnskaper og holdninger.

7 Christine Bruce. The seven faces of information literacy Bruk av IKT for gjenfinning av informasjon Valg og bruk av informasjonskilder Gjennomføring av informasjonssøkeprosessen Vurdering av informasjon og kildekritikk Oppbygging av egen kunnskapsbase Bearbeiding av kunnskap for å oppnå ny innsikt Klok og forstandig bruk av informasjon til gagn for andre

8 Information Literacy = summen av forståelsesmåtene. Information Literacy Education = å hjelpe den lærende til å endre/utvide sitt sett av forståelsesmåter. C. Bruce. Information literacy : research into practice

9 Visdom Innsikt Forståelse Kunnskap Informasjon Data Info.komp. Læring

10 For mange elever dreier informasjonssøking seg om å lete etter fakta finne det ”rette” svaret søke på www - og levere oppgaven!

11 ”Jeg bruker det fordi det kommer først opp på Google” ”Du finner det du trenger og ikke masse annet vås” ”Hvis det står en bra artikkel som passer til det du leter etter, så holder det” ”Jeg har aldri tvilt på det som står der!” ”Det er ikke sikkert det er 100% riktig, men det merker jo ikke læreren” ”Lite prosjekt er lik Ctrl C, Ctrl V. På større prosjekter jobber jeg mye mer med stoffet, og setter meg skikkelig inn i det”

12 Informasjonsanvendelse En i hovedsak intellektuell aktivitet som kommer til uttrykk gjennom en rekke ulike tanker og handlinger: Å lese, å reflektere over innhentet muntlig og/eller skriftlig informasjon, å sammenligne ulike kilder, å analysere, granske og vurdere, å lage synteser, å skape mening av informasjon. Alexandersson og Limberg, 2004.

13 Hva kjennetegner ”Googlegenerasjonens" informasjonssøkeatferd? Er det en myte at de unge i dag er mer informasjonskompetente enn de som var unge før PC’ens og internettets tid?

14 Information behaviour of the researcher of the future. London, CIBR, Har overdreven tro på egne ferdigheter Foretrekker søkemotorer Søker, klikker og skriver ut Ineffektive søkestrategier Har mangelfull forståelse for eget informasjonsbehov

15 Manglende forutsetninger for å vurdere informasjonen de finner på Internett Klipper og limer Barn og unges informasjonskompetanse har ikke endret seg i takt med økt bruk av informasjonsteknologi og tilgang til nettinformasjon

16 Alexandersson og Limberg (2004) Hva og hvordan lærer elevene når de bruker skolebibliotekets informasjons- ressurser i arbeidet med egne oppgaver?

17 ”Och när du skriver själv, hur gör du då?” ”Ja då läser jag texten, t ex om det står ”Titanic sjönk en natt” då skriver jag t ex ”fartyget Titanic sjönk den iskalla natten i Nordatlanten”. Sofia, 5. klasse Alexandersson og Limberg 2004

18 ”Jag lånade en hajbok. Tog ut ord ur den boken, ur texterna. Jag skrev upp det på en liten bok som kladd, sen så renskrev jag och sen så målade jag en framsida. Sen så satte jag i hop boken. Och sen så är den klar.” David, 5. klasse Alexandersson og Limberg 2004

19 ”Vi kopierar texten och URLen, sen klistrar vi in det i Word. Vi redigerar lite, klipper bort onödigt och gör om det till egen text. Det är för jobbigt att skriva från början.” Jasmine, 3. gymnasklasse Alexandersson og Limberg 2004

20 Carol C. Kuhlthau: Informasjonssøkeprosessen som en integrert del av læringsprosessen.

21 Limberg, Louise. Att söka information för att lära (1998): Hva og hvordan lærer elever ved å søke og anvende informasjon? Hvordan er sammenhengen mellom informasjonssøking og læringsutbytte?

22 Ulike oppfatninger av informasjonssøking: Å søke etter fakta, finne det ”rette” svaret Å søke etter og granske ulike kilder for å kunne ”velge rett” Å søke informasjon for å kunne undersøke, analysere, sammenligne, finne ulike innfallsvinkler Limberg 1998

23 Heinström, J. (2006). Fast surfing for availability or deep diving into quality. Tilsvarende sammenheng mellom holdning til studier og læring og informasjonssøkeatferd hos elever på årstrinn (USA) Motivasjon og interesse for emnet er viktig for informasjonssøkeatferden Opplæring i søking og bruk av informasjons- kilder må utnytte dette

24 Louise Limberg og Lena Folkesson. Undervisning i informationssökning : slutrapport från projektet Informationssökning, didaktik och lärande (IDOL) Læreres og bibliotekarers oppfatninger av informasjonssøking og –anvendelse Samhandlingen lærer - bibliotekar

25 For mange lærere og bibliotekarer er informasjonssøking å velge riktig kilde velge riktig søkestrategi å være skeptisk til www Folkesson og Limberg 2006

26 Lærere Har ofte en oppfatning av at informasjonssøking dreier seg om bruk av IKT Undervurderer de vanskelighetene de stiller elevene overfor når de forventer selvstendig informasjonssøking og bearbeiding

27 Skolebibliotekarer har Sterkt fokus på selve søkingen og på kildene

28 In an earlier industrial age, the bibliographic approach to services may have been adequate for addressing users’ information needs. Advances in technology, however, have shifted the task of information seeking from locating to seeking meaning. Services must be redefined to respond to new fundamental tasks of information users. C. Kuhlthau. Seeking meaning

29 Hvilke konsekvenser får det for undervisningen i informasjonskompetanse at måten elevene anvender informasjonen på er viktigere for kvaliteten på læringsresultatet enn informasjonssøkingen?

30 Oppfatninger av samarbeidet lærer – bibliotekar: A. Samarbeid som grensebevarende ”særarbeid” B. Samarbeid som grenseoverskridende samhandling C. Samarbeid som mulighet til læring og utvikling Folkesson og Limberg, 2006

31 ” Och bibliotekarien har man ju framför allt använt på det sättet att hon blivit informerad i förväg om vad det är för arbetsområde som vi håller på med va, och då har hon plockat hem böcker som inte finns här och sådär va, och det har fungerat bra får man säga.” Folkesson og Limberg, 2006

32 ”[…] Jag tycker väl personligen, att åtminstone jag har en tendens att låta Aina bara få den rollen, istället för att kunna bidra även med pedagogiska och metodiska tips … eh… det vet inte jag hur hon känner för det har jag inte diskuterat med henne.” Folkesson og Limberg, 2006

33 ”I vår hverdag ser jeg på bibliotekaren først og fremst som en serviceinstitusjon for læringsmiljøet på skolen. Jeg tror kanskje at det er riktig at det er sånn at bibliotekaren brukes som støttespiller for pedagogen og ikke er pedagog selv. For det er hun faktisk ikke. Det er det jeg som er.” Lærer, intervjuet av S. Mæhlum.

34 ”Vi må være ærbødige og ikke tråkke i lærernes bed, men vise fram den særlige kompetansen vi som bibliotekarer sitter inne med og på hvilken måte den kan supplere og støtte opp under lærernes arbeid.” Barstad et al. 2007

35 ”Det har blivit lite annorlunda, det är ju det här att dom [eleverna] kommer hela tiden och vill ha hjälp. ”Kan du inte läsa igenom det här?” Så att jag upplever att man nästan har blivit lite tveksam. Skall vi ha den rollen? … vår roll har blivit mer och mer pedagogisk på något sätt, så ser jag nästan en liten fara att vi måste sätta en gräns här.” Folkesson og Limberg, 2006

36 ”Det är lite roligt för i det här fallet så flyttades det ju ut från den fysiska bibliotekslokalen rätt mycket. Jag handledde dom ju nästan aldrigt där … jag fanns med i klassrummet ibland … och sen var jag med i datasalen. Som bibliotekarie, att komma ifrån det här att bibliotekarien finns i biblioteket, det känns bra. Jag blir en resurs bland andra utan att det måste vara inom bibliotekets väggar.” Folkesson og Limberg, 2006

37 ” I och med att man sitter med i arbetslaget, och jag har suttit som teamledare, så har man en allmän diskussion och det blir kanske inte bara som skolbibliotekarie utan mer att man angriper problemen med sunt förnuft och sina referensramar och lärarna ser en som en arbetskompis mer och inte bara att jag har bibliotekarieargument, utan att det är mer att man diskuterar det här.” Folkesson og Limberg, 2006

38 ”Det är som två cirklar, det behövs ett utrymme i mitten där, när man möts och så tar man med sig då utifrån sin kompetens och för in och sen händer det nånting där. Man måste våga släppa mer, frångå sin profession samtidigt som man hänger kvar i den, det kan vara en utvecklings- potential i att närma sig, det handlar om ett gränsöverskridande. Så ska man veta sin roll.” Folkesson og Limberg, 2006


Laste ned ppt "Informasjonskompetanse, skolebibliotek og læring Kurs for bibliotekarer i vgs. i Sogn og Fjordane Førde,11. nov. 2010 Ellen Hjortsæter Høgskolen i Oslo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google