Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Smaking - hvorfor blindsmaking. - hvordan smake

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Smaking - hvorfor blindsmaking. - hvordan smake"— Utskrift av presentasjonen:

1 Smaking - hvorfor blindsmaking. - hvordan smake
Smaking - hvorfor blindsmaking? - hvordan smake? - hvordan smaker ulike druer?

2 Hvorfor? Fullt fokus på det som er i glasset, uten fordommer
Pris/ry får folk til å vurdere vin bedre

3 Smakingens 5 trinn Se Lukte Smake - spytte Tenke Skrive/diskutere

4 Se Druetype/ekstraksjon: mørkhet/gulhet
Viskositet: henger på glasset? (Mye tørrstoff, evt. mye alkohol, glykol) Aldringstegn 1: fra purpur til brunt Aldringstegn 2: lengde og farge på randen

5 Lukte Svirvle (bunn- vs. topp-diameter har betydning for konsentrasjonen)

6 Smake Ta en passende munnfull 6-7 ml (barneskje?)
Fordel/masér vinen over tunge og gane Dra samtidig/vekselvis inn luft (frigjøre molekyler med aroma) Svelg (om mulig litt), spytt ut resten (man smaker ikke i halsen)

7 Tenke - lukt Bær? Evt. hvilke?
Andre fremtreende dufter (grønnsaker, urter)? Aldringsaromaer (stall, lær, underskog, gammelt trevirke) (Sødme/syre?) Flyktige syrer? Feil (kork, Brettanomyces, oksydering)

8 Tenke – kvanitative forhold ved smak
Vekt i munnen Sødme Lengde Syre inkl. garvesyre Balanse (syre, bær, sukker, konsentrasjon, alkohol)

9 Tenke 2 – kvalitative forhold ved smak
Primærkarakterer Bærfruktighet – hvilke bær? Sødme/syre/tannin (hva slags?) Andre smaker Sekundærkarakter (fra vinmakingen) Ekstraksjon/uttrekk Fatsmak (mengde, sødme, tørrhet, vanilje?, brent?) Bobler? Tilsettinger (ex. svovel) Tertiærkarakterer (lagring) Avrundet? Oksydert? Lagringsaromaer?

10 Vinspråk «For en vin! Fullstappet av sviske, daddel, varmt kjønn og kamelsvette i lukten. Som et dampende harem i heten.» Standardisering = sterilt, kjedelig?

11 Aromahjulet

12 Riesling Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes
De magiske og store fortellingene Jancis Robinson “Oh dear. Looking at international sales figures, I see that only Norwegian wine drinkers really understand the virtues of Riesling. Like me.” Min beste vin: 1959 Karthäuserhof Eitelsbacher Karthäuserhofberg Riesling Beerenauslese Lys, kan ha et grønn-gult skjær. Gulner, kan bli ‘svart’, for eksempel eldre/oksyderte TBA Tar karakter fra dyrkested lett Svært varierende syre, tysk kan ha fra moderat til høy syre Syren oftere lavere fra andre land, mere ‘fruktig’ - fersken Sødme: fra helt tørr til svært søt  Frukt: som ung citrus/lime, ‘Granny Smith’ ‘Mineralsk’, steinstøv Urter: salvie, anis, basilikum Blomster: ‘hvite’, liljekonvall    Frukt, som moderat gammel (10-20 år): kan bli mere tropisk (ananas, fersken). Petroleum? Som eldre: gule epler, nedfallsepler, appelsinskall, aprikos. Kaldt klima, som ung (Mosel, Saar, Washington): Frisk, grønne epler og lime, ofte moderat til høy syre. Mineraler. Ofte lav alkohol (11-12%). Moderat kaldt klima (Rheingau, Franken, Rheinessen, Østerrike, Alsace, Oregon): Fyldigere viner, lavere syre (men ikke lav), høyere alkohol (12-13), mere tropiske aromaer. Varmere klima: ennå fyldigere, mindre frisket, mere uttalt tropiske aromaer. Hele verden: Tyskland Alsace Østerrike Nord-California Oregon Washington Australia New Zealand Sør-Afrika

13 Chardonnay Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes
Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes Divaen (som alle ser opp til og vil kopiere) Min beste vin: 2008 Domaine Lamy-Pillot Montrachet Fra klar/lys/vandig i ung lavere klassifisert Chablis til svakt mellomgul i varmere klimaer, f.eks. California Tar karakter av dyrkings- og vinifikasjon i stor grad: Hva smaker egentlig Chardonnay? I kjølige områder (Burgund, men flere andre): citrus, epler, (pærer), ofte med steinaktig karakter - avhengig av jordsmonn. På sitt beste har den en sammensatt smak. Med lagring: mere nøtter, kan få en del fedme/smør (sentralburgund og andre moderat varme områder) Kjølig, ung: lime, epler, mineraler, distinkt, lang, kompleks Kjølig, eldre: tang/sjøkant, nøtter Varmere, ung: fedme, smør, popcorn, nøtter (med litt lagring), rik (mye smak), mineraler, modne epler, kan ha moderat syre Hele verden! Opprinnelse: Burgund, Champagne

14 Savignon Blanc (‘Fume Blanc’) Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes
I det grønne Min(e) beste vin(er): 2004 Didier Dagueneau Blanc Fumé de Pouilly/Haut Brion Blanc 2001/Ch. D’Yquem 2001 Klar, grønnskjær. Gulnende/ stråfarget med alder Solbærblader!, boksasparges (ved lagring), kattepiss (kan være svært lettgjenkjennelig) Flint/røyk, citrus Gir friskhet til hvit Bordeaux Stor friskhet, intensitet Lettdrikkelig One-note-song? Øvre Loire Blanding i Sauternes og Pessac Verden ellers!

15 Chenin Blanc (Pineau) Utseende Duft Smak Dyrkes
Utseende Duft Smak Dyrkes Behersker alle øvelser, fra tørt til svært søtt Min beste vin: 2009 Domaine Huet Vouvray Cuvée Constance Middels dyp til gull/brun, med alder Grønne frukter, nesten umoden Bivoks, møllkuler, våt ull (med alder) Glatt munnfølelse Ganske høy til svært høy syre Tørr til svært søt Ofte intens, rettrygget vin Loire: Vouvray, Quarts de Chaume, Bonnezeaux, Savennières California Sør-Afrika Australia New Zealand

16 Cabernet Savignon Utseende Duft Smak Dyrkes Kongen, regjerende mester
Utseende Duft Smak Dyrkes Kongen, regjerende mester Min beste vin: 1959 Château Latour Moderat dyp til svært dyp farge, fra lillaskjær til teglstein Varierer med voksested og vinifikasjon Bordeaux som ung (Medoc): mørke bær (solbær, bjørnebær), blyantspiss (dels fra fat), mineraler/grafitt Med alder: tobakk, lær, krydder (Provence) Ennå eldre: skogbunn, sopp, lær I kjølig klima: mye tannin (også fra fat), ‘alltid’ frisk, moderat pluss til stor fylde. Kan utvikle en svært sammensatt og kraftig smak. I varmere klima (for eksempel California, Australia): mindre syre, rundere, mere alkohol, kan være ennå mere konsentrert Fra Bordeaux til resten av verden!

17 Merlot Utseende Duft Smak Dyrkes Formfull eksportvare
Utseende Duft Smak Dyrkes Formfull eksportvare Min(e) beste vin(er): 1948 Pétrus/Haut Brion 1945 Som Cabernet Savignon. Ikke fullt så tykkskallet Mørke bær (bjørnebær, plommer, moreller) Sjokolade Kan ha urtepreg Lavere syre enn CS Høyere sukker=høyere alkohol enn CS Glatt tekstur Mindre garvesyre enn CS Fyldig/formfull = mer ‘lettdrikkelig’ og modner raskere enn CS Østsiden i Bordeaux Blandingsdrue i Medoc og Pessac-Leognan Calfornia - Og resten av verden!

18 Cabernet Franc Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes
Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes Den reserverte veggis Min beste vin: 1949 Château Cheval Blanc Moderat mørk (lysere enn CS) Som ung: ganske aromatisk med solbær, urter/’umoden’, fioler, grønn paprika I varmere klima: brent gummi Lett kantet, ikke spesielt generøs, ganske mye tannin, litt røff God lagringsevne St. Emilion Blandingsdrue Touraine (Loire): Chinon, Bourgueil Andre kjølige regioner (den modner tidligere enn CS): Oregon, New York, Sør-Afrika, New Zealand

19 Syrah (Shiraz) Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes
Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes Muskelmannen i fra nord Min beste vin: 1961 M. Chapoutier Hermitage La Sizeranne Moderat mørk til mørk, lilla som ung Som ung: mørke bær: bjørnebær, krekling, blåbær  Andre dufter: pepper, rå potet Med alder: medisinskap/gasbind, ‘rypeblod’ I Australia: mørk sjokolade Sterkt varierende stiler, fra elegant Côte-Rôtie til maskulin Hermitage, rustikk Cornas, til volsdomme og søtlige fruktbomber i Australia (Shiraz). Alltid mørke bær. I Nord-Rhône: kan ha medisinskap. God lagringsevne  Nord-Rhône Blandingsdrue i Sør-Rhône og hele Sør-Frankrike Australia California Resten av verden

20 Tempranillo Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes Sofistikert spanjol
Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes Sofistikert spanjol Min beste vin: 1968 Bodegas Vega-Sicilia Ribera del Duero Único Moderat dyp farge (tynnskallet) Mørk frukt Ferske tobakksblader, urteaktig Maskulin, lær På sitt beste: eksotisk, sammensatt smak På sitt verste: tynn – evt. voldsom, overeiket (Rioja/Ribera) På sitt vanlig, ikke-så-eiket: saftig/bæraktig, moderat tannin og syre Spania: Rioja, Ribera del Duero Portugal (Tinta Roriz – Duoro, Alentejo - Aragonês)

21 Pinot Noir Blauburgunder (tysk) Spätburgunder (sveitsisk)
Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes Tilbedt, men lunefull gudinne Min beste vin:  1938 Michel Couvreur Clos des Lambrays Moderat farge (ganske så tynnskallet) Varierer sterkt med voksested og vinifikasjon Både mørke (bjørnebær, moreller, kirsebær) og lyse bær (rips, jordbær) Krydret Animalsk Ganske høy til høy syre Vanligvis moderat tannin Som ung: ekstremt bærfruktig, lettdrikkelig, saftig På sitt beste: Kan utvikle stor kompleksitet, eksotisk På sitt verste: tynn, forglemmelig I varmere områder: mindre syre, tyngre, høyere alkohol Burgund Champagne Tyskland California Australia New Zealand .. You name it

22 Gamay Noir Gamay Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes
Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes For å behage, i øyeblikket Min beste vin: Bouchard Moulin-a-Vent Lys farge (svært tynnskallet) Varierer sterkt med voksested og vinifikasjon Både mørke (bjørnebær, moreller, kirsebær) og lyse bær (rips, jordbær) Krydret Animalsk Ganske høy syre Vanligvis lite til svært lite tannin Beskjeden fylde/kropp Som ung: ekstremt bærfruktig, lettdrikkelig, saftig På sitt beste: saftig og syrefrisk, vinner litt på lagring På sitt verste: utvannet druesaft, banan, gummi Beaujolais Mâcon

23 Nebbiolo Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes
Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes Stedbunden Capo di Tutti Capi Min beste vin: Bruno Giacosa Barolo Riserva Gold Label Falletto Varierende etter vinifikasjon: fra moderat mørk til ganske lys. Kan få raskt et brunlig skjær «Roser og tjære» Nyper, asfalt Risp/bringebær Kan ha mørke bær, typisk i mere moderne viner Høy syre - høy tannin Eleganse, friskhet, stor intensitet, sammensatt Sjeldent mektige og store viner Lett masokistiske Moderne lagd (høyere temperatur, lengre hengetid, barrique, overpumping mm): mørkere farge, fruktigere, mere eik Piemonte

24 Sangiovese Sanguis Jovis – Jupiters blod Brunello Prugnolo Gentile
Morellino Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes Verdensvant italiener som har lagt Fiascoen bak seg Min beste vin: Cerbaiola (Salvioni) Brunello di Montalcino Sangiovese – noe lettpigmentert Brunello – noe dypere Kirsebær! Brunello: moreller Med litt alder: tobakk, lær, ristede nøtter Høy syre – moderat tannin Stort spenn i måten den lages på. Fra det lette friske (lunchvin) til mektige Brunelloer og super Toskanere Bør være frisk og saftig, med mørke bær/kirsebær, anelse krydret Toskana (Chianti, Montepulciano, Montalcino, Bolgheri) Sprer seg sakte over verden


Laste ned ppt "Smaking - hvorfor blindsmaking. - hvordan smake"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google