Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Hvordan sikre bedre samspill mellom næringslivet og universiteter/høgskoler i distriktene? v/ Adm. direktør Terje Gloppen Fabelaktiv
2
Hvorfor står jeg her?? I dag leder jeg innlandets største produksjonsmiljø for film og TV www.fabelaktiv.no Bakgrunn fra kultur/næringsfeltet i kommunal forvaltning og prosjektarbeid gjennom 27 år. Folkefesten under OL Bergen som europeisk kulturby i år 2000
3
Vi nærer oss ved ….
4
De beste blant oss…. Helene Uri, lingvist og språkforsker ansatt ved Universitetet i Oslo i 12 år. Begikk i 2006 romanen ”De beste blant oss” Jeg siterer:
5
Høgskoler/universiteter skal levere: Utdannet grunnkompetanse i tilstrekkelig antall med tilstrekkelig kvalitet Kvalifisert, framtidsrettet og målrettet forskning Geografisk riktig fordelt mellom senter og distrikt Næringslivet må være klar til å ta imot produktene
6
Felles forståelse
7
Behovet for oppmerksomhet Tilgang på relevant forskningsstoff er påtakelig – men litt skjult for brukere utenom forskningsmiljøene http://www.forskning.no http://www.forskning.no/naeringsliv/ Formidling av forskningsresultater er en utfordring Bygg opp formidlere på linje med forskere. Rendyrk formidlerkunnskap som en profesjon i forskningsinstitusjonen
8
Kommunikasjonsarenaer i distriktene Næringspolitiske arenaer og sammenslutninger (for eksempel Hamarregionen utvikling og Valdres Natur- og kulturpark) Næringshager og kunnskapsparker NHOs fellesarenaer Innovasjon Norge-nettverkene Kommunikasjonsforeningens lokallag
9
Medievirkelighet = konkurranse om oppmerksomhet MuskelmasseHjernemasse
10
Sikre samhandling Forskningsrådet gir forskningspolitiske råd, finansierer forskning og skaper møteplasser Høgskolene/universitetene har infrastruktur, kompetanse og nettverk. Næringslivet har behovene, pengene og produksjonsmidlene Kommunikasjonen mellom miljøene må bygge på et felles begrepsapparat
11
Dårlig UB Oslo 15 000 tidsskrifter Majoriteten kontrolleres av 4 store utgivere Resultater publiseres etter 3 – 5 år og er ofte gått ut på dato 120 000 for 52 utgaver pr. år Utgiverne sitter på opphavsretten
12
Bedre ”Det er så mye galt med tidsskriftmodellen at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne”. Gisle Hanemyr – forsker UiO Raskere, digital publisering Popularisering av forskningsformidlingen Bredere formidlingsplattformer Større synlighet. Hva med toppannonser i avisenes nettutgaver med link til forskningens portaler?
13
Samspill Er vi likeverdige samspillere?
14
Metoder Miljøbygging innen fagfeltene Nettverkene mellom forskningen og bedriftene Kommunikasjon mellom aktører og mellom aktører og samfunn (stat, fylkeskommuner og kommuner) Språk – gjensidig forståelsesplattform Verdier – både immaterielle og materielle
15
Distriktseksempel 1
16
Distriktseksempel 2
17
Budskapet og resultatene må ut til målgruppene Forskningsmiljøene legger vekt på forskningen og mindre på formidlingen. Forskningsresultater må offentliggjøres utenom publikasjonene. Må ut til allmennheten og til relevante medier og retningsbestemte kanaler der næringslivet kan nå rapportene og resultatene. Google, Kvasir + høgskolenes hjemmesider
18
Begrepsforståelse og verdiforankringer Begrepsbruk Forkortelser Fagtermer De to universene kommuniserer lite og – til dels - dårlig i forhold til hverandres begrepsapparat Fortrinnsbetraktninger framfor problembetraktninger
19
Av og til er budskapet vanskelig tilgjengelig…..
20
Og spilleregler kan være litt krøkkete å bli enige om?
21
Vinn/vinn Eksemplene viser at begge universer vil Alle kan når viljen er til stede Hjernekraft er i utgangspunktet både tilgjengelig og gratis Hjernekraft er dessuten fordelt uavhengig av geografi Som all annen kraft trenger hjernekraften formidlingskanaler Derfor trenger vi sterke miljøer, sterke nettverk, vilje og evne til samarbeid om å utvikle oss
Liknende presentasjoner
