Den katolske kirke Utsikt fra Peterskirken i Roma. Foto: David Iliff.

Presentasjon om: "Den katolske kirke Utsikt fra Peterskirken i Roma. Foto: David Iliff."— Utskrift av presentasjonen:

1 Den katolske kirke Utsikt fra Peterskirken i Roma. Foto: David Iliff

2 Den katolske kirke Den katolske kirke er det største kirkesamfunnet i verden. Man regner med at over en milliard mennesker er katolikker. Den katolske kirke er det største kristne kirkesamfunn i verden i dag. I overkant av halvparten av verdens over to milliarder kristne bekjenner seg til katolisismen. I Europa har den katolske kirke størst tilhengerskare i sørvest og i de sentrale delene av verdensdelen. I land som blant annet Frankrike, Italia, Spania og Portugal er katolisismen dominerende. Også i andre verdensdeler finnes det et betydelig antall mennesker som hører til i Den katolske kirke. Tyngdepunktet av katolikker finner vi i dag i Amerika, men også i Afrika og Asia er antallet stort og hurtigvoksende. Antall katolikker per verdensdel Afrika 135 millioner Amerika 524 millioner Asia 120 millioner Europa 283 millioner Oseania 7 millioner Kartet viser prosentvis andel av katolikker per stat. 90% 70% 50% 30% 10% Ukjent

3 Den katolske kirke Historisk sett var den kristne kirke opprinnelig én. I middelalderen oppstod det uenighet mellom kirkeledere i Roma og Konstantinopel. Dette førte til at kirken ble splittet i 1054. Historisk sett var den kristne kirke opprinnelig én. I oldtiden var kirken organisert under fem patriarker som hadde sete i Jerusalem, Antiokia, Alexandria, Konstantinopel og Roma. Blant de fem patriarkene hadde den romerske en særstilling. Dette skyldtes at hans bispesete ble ansett som direkte nedarvet fra apostelen Peter. I den tidlige middelalderen fikk imidlertid partiarken i Konstantinopel en stadig viktigere posisjon, og det oppstod etter hvert trosmessige forskjeller. Disse ledet i 1054 fram til det store skismaet mellom patriarkene i Roma og Konstantinopel. Kirken ble med det splittet i en østlig- og en vestlig del. I vest oppstod dermed den katolske kirke, mens den ortodokse kirke oppstod i øst. 1500-tallet var en tid for nye religiøse stridigheter og splittelser. Reformasjonen medførte at mange brøt ut av den katolske kirke i Nord-Europa og England. Her ble det dannet nye reformerte kirker, deriblant den evangelisk-lutherske, slik vi kjenner til det i vårt eget land. Den katolske kirke fikk sitt hovedsete i Roma. Pave Leo IX.

4 Den katolske kirke Pave Frans
Paven er den katolske kirkes øverste leder. Han er etterfølger av kirkens første leder, apostelen Peter. Paven utøver sitt embete i samarbeid med kardinaler og biskoper. Pave Frans Paven er Den katolske kirkes øverste leder. Etter tradisjonen sitter paven på apostelen Peters stol. Peter stod tidlig fram som leder (biskop) for menigheten i Roma. Fra den tid og fram til i dag har man hatt en rekke biskoper i Roma. Tradisjonen tilsa at biskopen skulle være Den katolske kirkes øverste leder, og således ble han kalt pave, et ord som kort og godt betyr far. Innenfor Den katolske kirke har paven en sammensatt rolle og stilling. Han er ansett som et vanlig menneske, men som øverste leder for kirken kan han uttale seg om viktige lærespørsmål med ufeilbarlighet. Imidlertid er det ikke ofte at paven bruker denne muligheten. Som regel uttaler eller preker han kun rådgivende. Paveembetet utøves i samarbeid med noen rådgivere som kalles kardinaler, samt med kirkens øvrige biskoper. Paven er valgt på livstid, og når han dør trer kardinalene sammen og velger en ny pave. Som regel velges en av kardinalene til ny pave. Paven er valgt på livstid. Foto: Sergey Kozhukhov

5

6 Organisasjonens oppbygging
Paven: Biskopen i Roma og apostelen Peters etterfølger. Kirkes øverste leder. Politisk leder i Vatikanstaten. Utnevner kardinalene og biskopene. Paven er ufeilbarlig. Kardinalene: Biskoper med særlig viktige lederoppgaver. Noen er i Vatikanet. Mange er erkebiskoper (overtilsynsmenn) i verdens storbyer.

7 Organisasjonens oppbygging
Biskopene: Vier sitt liv til Gud og kirken. Sølibat. Apostlenes etterfølgere. Jesus innviet de tolv apostlene. Innvier nye prester. Prestene: Veilede menigheten, holde gudstjenester og utføre sakramentene. Bare menn kan bli prester.

8 Organisasjonens oppbygging
Diakon: prestens medhjelper. Menn. Sølibat. Munker og nonner: Mennesker som har valgt å vie sitt liv til Gud: livsvarig fattigdom, leve i sølibat, leve i kloster og være lydig overfor klosterets ledelse.

9 Den katolske kirke Paven er også leder for Vatikanstaten. Dette er verdens minste stat. Fpiraneo Jean-Christophe Benoist Paven holder for øvrig hus i Vatikanstaten i Roma. Vatikanstaten er kun 0,44 kvadratkilometer. Innenfor dette området har italiensk politi ansvar for lov og orden. Det bor om lag tusen mennesker i det som er verdens minste stat både med tanke på befolkning og geografisk utstrekning. Bilder fra Vatikanstaten: Flagg, taket i Vatikanmuseet, Petersplassen, sveitsergarden, Vatikanhagen og kart over staten. Greatpatton Marek69

10 Den katolske kirke Den katolske kirke tror på en treenig Gud som består av Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Bibelen er den høyeste sannhet. Den katolske kirke sier at det finnes én evig Gud som eksisterer i den hellige treenighet: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. I følge katolsk tro er Bibelen, det nedskrevne ord av Guds åpenbaring i Jesus Kristus, den høyeste sannhet som gir grunnlag for rett kristent liv og tro. I tillegg kommer Den katolske kirkes lære til uttrykk gjennom den nikenske trosbekjennelsen, samt gjennom ulike tradisjoner, vedtak og skikker som går tilbake til tidlig kristen tid. Kirken og dens innhold er altså videreført gjennom generasjoner. Den nikenske trosbekjennelsen slik den gjengis i den katolske kirke: Jeg tror på én Gud, den allmektige Fader, som har skapt himmel og jord, alle synlige og usynlige ting. Jeg tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen fra evighet. Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av den sanne Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt. For oss mennesker og for vår frelses skyld steg han ned fra himmelen. Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av Jomfru Maria, og er blitt menneske. Han ble korsfestet for oss, pint under Pontius Pilatus og gravlagt. Han oppstod den tredje dag, etter Skriften, fór opp til himmelen, og sitter ved Faderens høyre hånd. Han skal komme igjen med herlighet og dømme levende og døde, og på hans rike skal det ikke være ende. Jeg tror på Den Hellige Ånd, Herre og livgiver, som utgår fra Faderen og Sønnen, som med Faderen og Sønnen tilbes og forherliges, og som har talt ved profetene. Jeg tror på én, hellig, katolsk og apostolisk Kirke. Jeg bekjenner én dåp til syndenes forlatelse. Jeg venter de dødes oppstandelse og det evige liv. Amen. Bilde: Maleri av treenigheten fra 1600-tallet. Den katolske kirkes lære baserer seg også på tradisjoner som går tilbake til tidlig kristen tid.

11 Den katolske kirke Den katolske kirke vektlegger at arvesynden finnes blant menneskene. Gjennom livet må mennesket søke etter frelsen. Den katolske kirke vektlegger at arvesynden finnes blant menneskene. Vi er altså alle født syndige, nedarvet fra de første menneskene, og gjennom livet må vi søke etter frelsen. Man kan la Gud vokse i seg, slik helgener har gjort før oss. Disse er dermed forbilder for menneskene. Etter døden må menneskets sjel renses før den kan innta himmelen og forenes med Gud. Forestillingen om skjærsilden finnes fremdeles, men det er diskutert hva den egentlig omfatter. Innenfor Den katolske kirke er det vanlig at det holdes egne messer for de døde. Her kan de etterlatte be for sine døde. Messen kalles for requiem. Bilde: Syndefallet. Menneskets synd kan spores tilbake til Adam og Eva. Foto: Pieter Kuiper Etter døden må menneskets sjel renses før den kan forenes med Gud.

12 Den katolske kirke Helgener spiller en viktig rolle innenfor den katolske kirke. Helgener er mennesker som har stått særlig nær Gud mens de levde. Den fremste helgenen er Jomfru Maria. Et spesielt trekk innenfor Den katolske kirke er troen på helgener. Helgener er mennesker som har stått særlig nær Gud i sitt jordiske liv, som har viet sitt liv for andre eller dødd for sin tro. Det er paven som kanoniserer mennesker til helgener. Disse vil da for framtiden stå som forbilder for andre mennesker. Den fremste helgenen er Maria, Jesu mor. I de aller fleste katolske kirker finner man bilder eller statuer av henne. Siden Maria er så nært tilknyttet Jesus Kristus, ber katolikkene ofte om hennes forbønn. Det er også vanlig at katolikker ber til andre helgener om at disse må framlegge deres bønner for Gud, for i følge katolsk tro kommer helgenene rett til himmelen når de dør. Å ha bilder av helgener i hjemmet er ikke uvanlig. For øvrig kan det nevnes at det hvert år feires ulike helgendager, samt at mange helgengraver er viktige pilegrimsmål. Innenfor katolisismen finnes det tusener av helgener. Kun sju av dem er norske, og disse er St. Olav, St. Sunniva, St. Hallvard, St. Eystein, St. Magnus, St. Torfinn og St. Ragnvald. Bilde: Maria, malt på 1600-tallet. Katolikker ber gjerne om at helgener skal legge fram deres bønner for Gud.

13 Den katolske kirke Dåp Nattverd Konfirmasjon Skriftemål Ektevigsel
Sentralt innenfor katolsk lære finner vi de syv sakramentene. Dåp Nattverd Konfirmasjon Skriftemål Ektevigsel Ordinasjon Sykesalving Sentralt innenfor katolsk lære finner vi de syv sakramentene. Dåp, nattverd, konfirmasjon (ferming), skriftemål, ektevigsel, ordinasjon og sykesalving hører her med. Katolsk lære skiller seg fra protestantisk kristendom med tanke på antall sakramenter og deres innhold. For at sakramentene skal virke frelsende på den som mottar dem, må de mottas i tro. Den katolske kirke tror altså at Gud virker konkret gjennom sakramentene. Illustrasjon: De syv sakramentene (1448).

14 Den katolske kirke Dåpen innebærer at Gud kommer det menneske som døpes i møte. Dåpshandlingen foregår ved at det helles vann på mottakeren tre ganger. Dåpen innebærer at Gud kommer det menneske i møte som har valgt å bli en kristen, eller det barn som skal oppdras til å leve som en kristen. Dåpshandlingen foregår ved at det helles vann på mottakeren tre ganger mens presten sier ordene ” Jeg døper deg i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.” Gjennom dåpen blir mennesket et medlem av kirken, og handlingen indikerer også at man tilbys nåde og renselse av Gud. Gjennom dåpen blir mennesket en del av kirken.

15 Den katolske kirke Konfirmasjon er en bekreftelse av dåpen.
Konfirmanten fornyer sitt trosløfte ovenfor Gud. Under konfirmasjonen blir konfirmanten salvet med olje. Foto: Jim Capaldi Komfirmasjon, også kalt ferming, er en bekreftelse av dåpen. Gud bekrefter det han gjorde i dåpen, mens konfirmanten på sin side fornyer sitt trosløfte ovenfor Gud. Konfirmasjonen fullender på denne måten dåpen. Under konfirmasjonen blir konfirmanten salvet med olje. Katolsk lære hevder at konfirmasjonen gjør at man mottar Den Hellige Ånd. Handlingen gir styrke til å spre og forsvare troen gjennom ord og handling. Katolsk lære hevder at konfirmasjonen gjør at man mottar Den Hellige Ånd.

16 Den katolske kirke Nattverden er det viktigste sakramentet innenfor den katolske kirke. Man tror at brødet og vinen man spiser og drikker forvandles til Kristi legeme og blod. Nattverden er det helligste sakramentet innenfor den katolske kirke. Handlingen blir betraktet som et offermåltid, en gjentagelse av Kristi offer på korset. Nattverden gir således tilgivelse og fellesskap med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Gjennom nattverden gjenopplever man den kjærlighetshandlingen Jesus Kristus gjorde ovenfor menneskene da han ofret seg selv for menneskene. Gjennom nattverden forvandles brød og vin til Kristi legeme og blod. Og selv om det fremdeles ser ut som vanlig brød og vin, tror man at selve substansen er endret, og at det faktisk er forvandlet til Kristi blod og legeme. For katolikker er det viktig å delta i messen på alle søndager og helligdager. Plikten tilsier at man skal ta i mot nattverdsmåltidet en gang i året, men mange gjør det likevel en gang i uken. Nattverden gir tilgivelse og fellesskap med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

17 Den katolske kirke Gjennom skriftemål kan et menneskes synder bli tilgitt av Gud. Skriftemålet mottas av en prest som har absolutt taushetsplikt. Presten kan foreslå botshandlinger som medfører at synder sones. Foto: Emilio Labrador Gjennom skriftemål kan et menneskes synder bli tilgitt av Gud. Skriftemål kan således virke frelsende på mennesket. I følge katolsk lære vil enhver synd gi straff, og denne sones gjennom en botshandling som presten foreslår. Det skilles i utgangspunktet mellom alvorlige- og mindre alvorlige synder. Det er kun de alvorligste synder, såkalte dødssynder, som må bekjennes gjennom skriftemål. Det er også slik at en person ikke kan delta i nattverden dersom han ikke har bekjent sine alvorlige synder. Presten som mottar skriftemålet har absolutt taushetsplikt med tanke på det han blir fortalt. De syv alvorlige syndene er hovmod, grådighet, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap. Skriftemål i Italia. Presten venter mennesker som ønsker å bekjenne sine synder.

18 Den katolske kirke Innenfor den katolske kirke er ekteskapet ansett som svært viktig. Man mener at ekteskapet gir den beste ramme for nærhet ovenfor en annen person. Seksualitet og barn er en naturlig del av ekteskapet. Innenfor den katolske kirke er ekteskapet ansett som svært viktig. Giftemål er således ett av de syv sakramenter. Handlingen blir betraktet som innstiftet av Gud. Dersom begge ektefeller er døpte, binder ekteskapet dem sammen. Når ekteskapet er et sakrament, blir det både et ideal og et krav at det skal vare livet ut. I følge katolsk tro gir ekteskapet den beste ramme for intimitet og nærhet ovenfor en annen person, for mann og kvinne utfyller hverandre. Seksualitet og barn er derfor en naturlig del av ekteskapet, og presten kan nekte å vie et par som åpent sier at de ikke ønsker å få barn. Samtidig er det også slik at ekteskapet medfører ansvar og moralske holdninger. En må vise troskap, tillit, hensyn og omsorg for å få det til å fungere. Den katolske kirke aksepterer ikke gjengifte. Dette betyr at katolikker som gifter seg borgerlig etter en skillsmisse skal utestenges fra nattverden. Homofilt samliv hvor man utøver sin legning er heller ikke akseptert innenfor den katolske kirke. Foto: Jekert Gwapo

19 Den katolske kirke Ordinasjon er en formell innsettelse av en prest, diakon eller biskop. Det er kun biskoper som kan ordinere. Det er kun menn som kan motta ordinasjon. Foto: Deacon Steve Ordiansjon er en formell innsettelse av en prest, diakon eller biskop. Det er kun biskoper som kan ordinere, og det er kun menn som kan motta ordinasjon. Det stilles også krav om et liv i sølibat, men for det gjøres unntak for diakoner som allerede er gift før ordinasjonen. Innenfor den katolske kirke er det praksis at man kun kan motta ordinasjon én gang for hver av gradene. Det er heller ikke mulig å reversere ordinasjonen. En prest som blir avsatt vil derfor fremdeles være prest selv om han ikke fungerer i embetet. Bildet viser ordinasjon av en biskop i en katolsk kirke i USA. En mann som ordineres til prest eller biskop må være ugift og leve i sølibat.

20 Den katolske kirke Sykesalving er det syvende sakramentet innenfor den katolske kirke. Tidligere ble sakramentet kalt den siste olje. Sykesalving blir gitt ved at den syke salves med olje på pannen og hendene. Det siste sakramentet innenfor katolisismen er sykesalving. Tidligere ble sakramentet kalt den siste olje, noe som skyldes at det ble gitt da livet nærmet seg slutten. Nå foretrekkes imidlertid navnet sykesalving fordi man blir oppfordret til å be om sakramentet så snart som mulig når man pådrar seg en alvorlig sykdom i stedet for å vente med det til man er døden nær. I Den katolske kirke blir sakramentet gitt ved at den syke salves med olje på pannen og hendene mens en bønn fremsies av presten. Oljen som brukes er vigslet. Sykesalving er en velsignelseshandling som medfører at den sykes synder skal bli tilgitt. Maleri fra 1400-tallet. Salvingen medfører at den sykes synder skal bli tilgitt.

21 Den katolske kirke For katolikker er kirkerommet hellig.
Her tar man del i sakramentene. I alle katolske messer er det nattverd. Mange oppsøker også kirken for å be og for å tenne lys. Kroppen brukes aktivt under messen Engasjerer alle sanser For katolikker er kirkerommet hellig. Det er her man får ta del i sakramentene, i tillegg til at mange også oppsøker det på egen hånd for å be og tenne lys. Når katolikker entrer kirken, dypper de hendene i en bolle med dåpsvann. På denne måten minnes de om sin egen dåp. I katolske kirker har alteret en sentral plass, for det er herfra at nattverden feires. I forbindelse med alteret står et skap kalt tabernakelet. Her oppbevares nattverdbrød som har blitt til overs fra forrige messe. Over tabernakelet lyser en rød lampe som forteller at Gud er tilstede. Av andre faste innslag i katolske kirker finner vi blant annet krusifiks, prekestol, skriftestol og døpefont. Katolske kirkerom er som regel rikt utsmykket. Her finnes intet bildeforbud. Snarere er det slik at man tenker at kunst kan bidra til å fremme troen. Imidlertid vil bruken av kunst kunne variere fra kirke til kirke og fra land til land. Den enkelte kirke er gjerne påvirket av de tradisjoner som finnes i det enkelte land. På denne måten vil for eksempel en kirke i Norge være enklere utsmykket enn hva tilfellet er i Tyskland. Katolske kirkerom er som regel rikt utsmykket. Man mener at kunst kan bidra til å fremme troen. Foto: David Lisbona

22 Den katolske kirke Munker og nonner er mennesker som har valgt å vie livet sitt til Gud. Lever i livsvarig fattigdom, i sølibat og absolutt lydighet overfor klosterets ledelse.

23 Den katolske kirke 2. Vatikankonsil ble utarbeidet fra 1962 – 1965
Førte til fornyelse av den katolske kirka. (les side 42 – 43)

24 Den katolske kirke Peterskirken er det mest kjente kirkebygget innenfor katolisismen. Det praktfulle byggverket er kristenhetens nest største kirke. Peterskirken i Roma er det mest kjente kirkebygget innenfor katolisismen. Bygget ble i utgangspunktet innviet i år 326 over apostelen Peters grav, men det forfalt med tiden. I 1506 ble det igangsatt nye byggingsarbeider, og det tok over hundre år før kirken på ny kunne innvies. Peterskirken er per dato kristenhetens nest største kirke. I rene tall forstår vi Peterskirkens størrelse. Den har en omkrets på 1778 meter, den er 186 meter lang og 97,5 meter bred. Kuppelen når for øvrig 132,5 meter, og har en diameter på 42 meter. Kuppelen holdes oppe av fire femkantede søyler som hver har en omkrets på 24 meter. Selvsagt er kirken også praktfull innvendig. Her finnes nesten 800 søyler, samt 390 store skulpturer laget av blant annet marmor og bronse. Peterskirken har 45 altere, hvorav hovedalteret kun kan benyttes av paven. Her er også mosaikk, bronsedører og gravkamrene til blant annet tidligere tiders paver. Foran Peterskirken finner vi den flotte Petersplassen. Plassen er omfavnet av kolonnader som strekker seg som armer fra kirken. Hvert år besøker flere millioner mennesker Peterskirken. Det er gratis å komme inn, men de besøkende må dekke til både skuldre og knær før de går inn i byggverket.

25 Den katolske kirke Bilder fra Peterskirken og Petersplassen. Nserrano
Ricardo André Frantz Jean-Christophe BENOIST Bilder fra Peterskirken og Petersplassen. Dfmalan

26 Den katolske kirke Bilde: Lenke: Rettigheter: Forside
Kart Pave Hage Flagg Sv.garden Peterspl. Museet Treenighet Sakramenter Dåp Konfirmasjon Nattverd Skriftemål Ekteskap Ordinering Sykesalving Maria Kirken Synd Petersk Peterspl

27 Samarbeid med den du sitter ved siden av:
Se på overskriftene og bildene på sidene 32 – 43 som utgangspunkt og fortell hverandre alt du nå vet om den katolske kirke.