Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NNFF 3 nasjonale konferanse. Bergen 2008. Astrid Halsa1 ”Mamma med nerver” Normalitetsfasadens nødvendige beskyttelse Astrid Halsa, Høgskolen i Lillehammer.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NNFF 3 nasjonale konferanse. Bergen 2008. Astrid Halsa1 ”Mamma med nerver” Normalitetsfasadens nødvendige beskyttelse Astrid Halsa, Høgskolen i Lillehammer."— Utskrift av presentasjonen:

1 NNFF 3 nasjonale konferanse. Bergen 2008. Astrid Halsa1 ”Mamma med nerver” Normalitetsfasadens nødvendige beskyttelse Astrid Halsa, Høgskolen i Lillehammer

2 NNFF 3 nasjonale konferanse. Bergen 2008. Astrid Halsa 2 Hvordan etablere et sosiologisk blikk på ”psykisk syke foreldre (mødre)”?  I forskningslitteraturen er personer med psykiske lidelser konstruert som avvikere, sosialt ekskluderte og som brukere av psykiske helsetjenester – som ensomme outsideres som bor i tilrettelagte boliger og tilbringer dagene på dagsenter og bor i tilrettelagte boliger  Fokus har vært patologi, avvik og mangel på kapasitet  Familien blir tematisert, enten som årsak til problemet eller i diskusjoner om ”familiebyrder” den ”syke” påfører sine nærmeste pårørende  Mødre med psykiske lidelser blir forskningsmessig framstilt som lite kommunikative, emosjonelt tilgjengelige, irritable, ineffektive, med redusert evne til grensesetting og som uforutsigbare

3 NNFF 3 nasjonale konferanse. Bergen 2008. Astrid Halsa 3 Sentrale perspektiver  Moderskap er mye mer enn ”mors psykologiske evner til å stimulere sitt barn og være der barnet er”.  Moderskapet må forstås kontekstuelt, kulturelt og historisk  Kunnskap om den nære konteksten omsorgen utøves i, dvs familiemedlemmenes hverdagskontekst og hverdagslivshistorier kan gi inntak til å forstå hvordan individuelle, relasjonelle og samfunnsskapte betingelser håndteres av disse mødrene  Fokus i denne presentasjonen: mødrenes omsorgsstrategier i lys av nyre foreskning om familie og barneomsorg –barneomsorg som ”intensiv foredling”.  Hvordan kvinner med psykiske helseplager forhandler sin identitet som ”mamma” og som ”psykisk syk” - i denne institusjonelle kontekst

4 NNFF 3 nasjonale konferanse. Bergen 2008. Astrid Halsa 4 Kvalitative intervju med 14 mødre og 7 pårørende – fokus på fellestrekkene Tilnytning til arbeidsmarkedetAntall2 i arbeid 11 – uføretrygdet 1 student Alder2 yngre enn 30 12 personer 35 –45 år Antall barn Alder på barna 3 familier med ett barn 11 familier med 3 eller flere barn Alle et barn mellom 3-15 Ekteskapelig status4 gift - 5 gjengift/samboer 2 enslige 3 enker Psykiske helseplager3 opplevelse av forbigående plager 11 langvarige plager

5 NNFF 3 nasjonale konferanse. Bergen 2008. Astrid Halsa 5 Intensiv foredling – moderskap i den senmoderne samfunn  Endringer i hva en familie er – ”alt er lov”(Beck Gernsheim 2001)  De viktigste begrepene som inngår i beskrivelsen av det senmoderne familielivet er mangfold, valgfrihet, autonomi, individualisering og refleksivitet Forandringene medfører at familien må sees på som en sosial ramme om et individualisert liv.  Individualisering – økt frihet og økt personlig ansvar – vi skaper våre barn – barn som et gjørbarhetsprosjekt  Barn trenger foreldre som kan stimulere dem psykologisk og pedagogisk og håndtere alle aspekter ved barnas forhold til sine omgivelser.  ”Ideologien om intensiv foredling” er at familielivet er barnedefinert, omsorgen er arbeidsintensiv, styrt av ekspertråd og emosjonelt og sosialt svært krevende (Hays 1996, Lareua 2003).  Spørsmålet videre: hvordan ”mamma med nerver” reflekter over og forholder seg til disse normative kravene”

6 NNFF 3 nasjonale konferanse. Bergen 2008. Astrid Halsa 6 Normalitetskampen  ”Å være som alle andre og samtidig ikke”  ”Barneomsorgen først”- familielivet var barnedefinert  Kampen mot symptomene- dempe, skjule, skjerme  ”Å gjøre det rette”- normalitetens symbolske orden synlig for marginaliserte mødre  Symbolske markører for å skape og vise fram normaliteten – ”det skal ikke synes på ungene”  Å utsette sine barn for ”risiko og fare”  Kulturelle normer omformes til kulturelle krav  Kjemper for å opprettholde personlig og sosial kontroll- normaliteten trues fra to hold – sykdommen og mangler ved foreldreskapet

7 NNFF 3 nasjonale konferanse. Bergen 2008. Astrid Halsa 7 Ideologien om intensiv foredling  En mor, som hadde syv mindreårige barn, svært dårlig råd og periodevis var hardt rammet av depresjon:  ”Nei jeg har tenkt på at om jeg hadde hatt mer krefter, så kunne jeg lest for ungene. Vi har jo en del bøker, men jeg orker rett og slett ikke. Det er noe de har gått glipp av der. I stedet for å ligge på sofaen kunne jeg lekt med dem”.  En annen mor:”det var et foreldermøte på skolen, jeg hadde så problemer med angst, følte at jeg ikke fikk puste, men mannen min var borte og jeg måtte jo gå, jeg hadde ikke noe valg”.

8 NNFF 3 nasjonale konferanse. Bergen 2008. Astrid Halsa 8 Driver foreldre flest på med intensiv foredling?  Er foreldreskap klasserelaterte praksiser?  ”The moral geografy of mothering” ( Vincent, Ball & Pietkainen 2004)  Familien har en rolle i reproduksjon av sosial ulikhet (Anette Lareau 2003)  Middelklassebarna har en hjemmefordel arbeiderklassebarna ikke har (Stefansen 2007)  Gjør klasse/kulturell kapital forskjellen?  Ulike forelderpraksiser – men like forelderidealer – middelklassenormene trenger inn og dominerer forståelsen – mødrene strekker seg etter de dominante idealene

9 NNFF 3 nasjonale konferanse. Bergen 2008. Astrid Halsa 9 Mødrenes selvforståelse  Kravene som stilles til senmoderne mødre tydelige og synelige for mødrene – de som er forskjellige vet noen mer forskjeller og derved om normalitet enn andre  Mødrene forstår seg selv slik kulturen forstår dem – som ”farlige mødre” og som ”ugunstige miljøer for sine barn”  Den subjektive opplevelsen av stigma knyttet til moderskap og psykiske lidelser (”mamma med nerver” ) peker i retning av en samfunnsmessig forståelse av at psykisk sykdom og moderskap står i et innbyrdes motsetningsforhold til hverandre. Derfor måtte mødrene holde plagene skjult og presentere seg selv som velfungerende og gode mødre – og er på den måten selv med på å opprettholde bildet av ”psykisk syke mødre som farlige mødre”

10 NNFF 3 nasjonale konferanse. Bergen 2008. Astrid Halsa 10 Det farlige moderskapet (Ericsson 1996, Egelund (1997)  Det ugunstige miljø som motbilde til det gunstige  Barnemishandling, omsorgssvikt og incest - nødvendig å beskytte barndommen  Barnevernet et samfunnsspeil -  Det ”psykologisk barnet” trenger sensitive og varme mødre  Barnevernets kontroll: barnevernet forfølger moren langt inn i sjelens innerste avlukker for å regulere og planlegge følelser og alle kategorier atferd (Ericsson 1996)  Innsensitive og virkelige farlige mødrer: umodne mødre, mødre med rusproblemer og mødre psykiske lidelser  Hvis far har disse problemene må mor bryte med far – barnevernets oppgave er å kultivere de farlige mødrene til å bli et mer gunstig miljø for sine barn

11 NNFF 3 nasjonale konferanse. Bergen 2008. Astrid Halsa 11 Mødre med never – farlige mødre  Mødre med nerver lever i en kontekst hvor de ser seg selv og blir sett av andre som ”ugunstige miljøer for sine barn”  Godt foreldreskap er i det senmoderne knyttet til egenskaper ved mor  Underbygges av Janet Reads (2000) analyser av mødre til barn med funskjonshemminger  Mødrenes handlinger forstått i lys av kategorier som ”den overbeskyttende mor, ”den selvoppofrende mor”, ”den sviktende mor”, og ”den krevende mor”  Mødre til barn med funksjonshemminger som regel ikke farlige mødre – å ha et barn med funksjonshemming er legitimt og gir rettigheter til velferdstjenester  Diskriminering og urettferdig behandling – gjorde disse mødrene til ”kjempende mødre”  ”Mødre med nerver” – isolerte mødre som står aleine  De bygger høye hekker rundt sine ”barnegartnerier” for å skjule ugresset i hagen

12 NNFF 3 nasjonale konferanse. Bergen 2008. Astrid Halsa 12 Et kontekstuelt perspektiv: Normalitetsfasadens nødvendige beskyttelse  Et hverdagslivsperspektiv. Hjelpe oss til å se og beskrive ”mødre med nerver” som vanlige omsorgsfulle mødre – et liv som alle andre  Et kontekstuelt perspektiv kan hjelpe oss til å forstå hvordan institusjonelle og diskursive kulturelle rammer påvirker moderskapet og mødres håndtering av sin omsorgsituasjon. ”Mødre med nerver” kan si oss noe om hvordan det er å være avmektige mødre i en senmoderne tid”;: Mødre utenfor arbeidslivet, Mødre med lite nettverk, Mødre med lite tillit. Mødre med lite sosial kapital til å mobilisere støtte og hjelp – til å endre situasjonen  Putnam (2000): I Boka ”Bowling alone” – Når folks tillit til samfunnet svekkes og det er et svekket engasjement for lokale og nasjonale felleskap – da svekkes den sosiale kapitalen i samfunnet- det skapes en sårbarhet i befolkningen  Mødre med nerver ”mothers alone”. Det er en sårbar sosial situasjon. Derfor blir normalitetsfasaden helt avgjørende i mødrenes identitetsarbeid som mødre og samfunnsborgere.


Laste ned ppt "NNFF 3 nasjonale konferanse. Bergen 2008. Astrid Halsa1 ”Mamma med nerver” Normalitetsfasadens nødvendige beskyttelse Astrid Halsa, Høgskolen i Lillehammer."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google