Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

STUDIESENTERET RKK VEFSN 16. SEPTEMBER 2014 TRAUMATISERTE BARN Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "STUDIESENTERET RKK VEFSN 16. SEPTEMBER 2014 TRAUMATISERTE BARN Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen."— Utskrift av presentasjonen:

1 STUDIESENTERET RKK VEFSN 16. SEPTEMBER 2014 TRAUMATISERTE BARN Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen

2 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN VIRKNINGER: SENTRALE KJENNETEGN VIRKNINGER: a) Påtrengende minner b) Unngåelse av påminninger c) Spenningsøkning d) Psykisk nummenhet

3 TRAUMATISKE HENDELSER KJENNETEGN VED TRAUMATISKE HENDELSER: KJENNETEGN VED TRAUMATISKE HENDELSER: a) plutselige b) livstruende c) nærhet til hendelsen d) hendelsens varighet e) forhold til utøver f) familiemedlemmer truet g) grad av oppgivelse (defeat) h) Påtrengende sanseinntrykk

4 DET SKJER NOE I HJERNEN DET DREIER SEG OM Å OVERLEVE DET DREIER SEG OM Å OVERLEVE FØLELSENE KJØLES NED FØLELSENE KJØLES NED ALARMSENTRALEN KOBLES INN ALARMSENTRALEN KOBLES INN MINNENE LAGRES – MEN HVOR OG HVORDAN? MINNENE LAGRES – MEN HVOR OG HVORDAN?

5

6

7 AMYGDALA TAR OVER KJØRER ALARM PROGRAMMET KJØRER ALARM PROGRAMMET REAGERER LYNRASKT REAGERER LYNRASKT LAGRER MINNENE LAGRER MINNENE HAR DELVIS KOBLET UT VERBAL MINNET HAR DELVIS KOBLET UT VERBAL MINNET

8 HVORFOR BLIR DE TRAUMER? Har å gjøre med lagringen i hukommelsen Har å gjøre med lagringen i hukommelsen Den er forstyrret av stress i situasjonen Den er forstyrret av stress i situasjonen Forstyrrer forbindelsen følelser og tanker Forstyrrer forbindelsen følelser og tanker Mesteparten lagret i følelseshjernen Mesteparten lagret i følelseshjernen Ligger der som en skremmende film Ligger der som en skremmende film Denne filmen er uten ord Denne filmen er uten ord Forklaring på neste bilde Forklaring på neste bilde

9 ENKEL FØRSTE KARTLEGGING SPØR OM HAN/HUN: SPØR OM HAN/HUN: a) har opplevd en livstruende situasjon b) om denne stadig kommer tilbake c) i form av drømmer og påminninger d) mer enn to ganger i uken e) be dem om kort å beskrive situasjonen

10 TRAUME-MINNE-FRYKT-PTSD TRAUMEMINNENES TILBAKEKOMST TRAUMEMINNENES TILBAKEKOMST BÅDE USTRUKTURERTE OG UKLARE BÅDE USTRUKTURERTE OG UKLARE OG TYDELIGE OG GLASSKLARE OG TYDELIGE OG GLASSKLARE SOM PÅTRENGENDE MINNER SOM PÅTRENGENDE MINNER SKAPER ANGST OG FRYKT NÅ SKAPER ANGST OG FRYKT NÅ PERSONEN MÅ VÆRE PÅ VAKT PERSONEN MÅ VÆRE PÅ VAKT BORTRTTRENGING OG UNNGÅELSE BORTRTTRENGING OG UNNGÅELSE

11 DOBBELTSPORET - BREWIN PTSD LAGRET UTENFOR DET ORDINÆRE MINNE OG HUKOMMELSESSYSTEMET PTSD LAGRET UTENFOR DET ORDINÆRE MINNE OG HUKOMMELSESSYSTEMET TERAPI ER Å OVERFØRE TRAUMEMINNENE TIL ORDINÆRE NARRATIVE MINNER TERAPI ER Å OVERFØRE TRAUMEMINNENE TIL ORDINÆRE NARRATIVE MINNER TRAUMENE LEVER SITT EGET LIV UTENFOR KOGNITIV KONTROLL TRAUMENE LEVER SITT EGET LIV UTENFOR KOGNITIV KONTROLL

12 OPPSUMMERING BREWIN HVORFOR HJELPER DET? BRIST I INTEGRERING VAM OG SAM BRIST I INTEGRERING VAM OG SAM 80% PROFITERER PÅ FORTELLINGEN 80% PROFITERER PÅ FORTELLINGEN 20% PROFITERER IKKE 20% PROFITERER IKKE MANGE BLANT DE 20% HOPPER OVER FORTELLINGEN OM DET VERSTE MANGE BLANT DE 20% HOPPER OVER FORTELLINGEN OM DET VERSTE DU KAN HJELPE EN PERSON VIDERE BARE VED BEARBEIDE DET VERSTE DU KAN HJELPE EN PERSON VIDERE BARE VED BEARBEIDE DET VERSTE TERAPIMETAFOR: TEKSTE FILMEN TERAPIMETAFOR: TEKSTE FILMEN

13 BETYDNINGEN AV ”RELIVING” GJENTATT GJENOPPLEVELSE SKAPER ET MER ORGANISERT MINNE GJENTATT GJENOPPLEVELSE SKAPER ET MER ORGANISERT MINNE LETTERE Å INTEGRERE I DE ØVRIGE HUKOMMELSESSYSTEMENE LETTERE Å INTEGRERE I DE ØVRIGE HUKOMMELSESSYSTEMENE EKSPONERING REDUSERER ANGST EKSPONERING REDUSERER ANGST ENDRER STRUKTUR PÅ MINNENE ENDRER STRUKTUR PÅ MINNENE ENDRER UHENSIKTSMESSIG TOLKNING, APPARAISAL, AV HENDELSEN – REAPPRAISAL (NY FORSKNING!) ENDRER UHENSIKTSMESSIG TOLKNING, APPARAISAL, AV HENDELSEN – REAPPRAISAL (NY FORSKNING!)

14 HVORFOR HJELPER DET Å SNAKKE Følelseshjernen husker alt det verste Følelseshjernen husker alt det verste Språkhjernen husker lite av det Språkhjernen husker lite av det Den trenger å bli oppdatert Den trenger å bli oppdatert Ellers uroer det hele hjernen Ellers uroer det hele hjernen Fortelle, skrive, tegne, drama hjelper Fortelle, skrive, tegne, drama hjelper Må innom, fortelle det verste Må innom, fortelle det verste Finnes også andre metoder Finnes også andre metoder Forskning pågår! Forskning pågår!

15 ER DET ANDRE TING SOM HJELPER? Det hjelper å skrive det ned Det hjelper å skrive det ned Illustrere det med tegning Illustrere det med tegning Bruke andre uttrykksformer fx dans Bruke andre uttrykksformer fx dans Ta det opp på bånd eller på video Ta det opp på bånd eller på video Leve så normalt som mulig Leve så normalt som mulig Holde seg i god fysisk form Holde seg i god fysisk form Spesielle teknikker for terapeuter Spesielle teknikker for terapeuter

16 HVEM KAN HJELPE? Det er ikke skadelig å snakke Det er ikke skadelig å snakke Det er ikke galt av oss å lytte Det er ikke galt av oss å lytte Alle kan hjelpe Alle kan hjelpe Blir det ikke bedre? Blir det ikke bedre? Henvis til profesjonelle Henvis til profesjonelle

17 Krisereaksjoner - vanlige Frykt Frykt Skam Skam Forvirring Forvirring Uvirkelighet Uvirkelighet Angst Angst Sterke minner Sterke minner Konsentrasjonsv. Konsentrasjonsv. Skyldfølelse Skyldfølelse Selvbebreidelser Selvbebreidelser Ungåelsesatferd Ungåelsesatferd Søvnforstyrrelser Søvnforstyrrelser Isolering Isolering Hodepine og magesmerter Hodepine og magesmerter Sinne Sinne Oppmerksomhets- søkende atferd Oppmerksomhets- søkende atferd

18 HENVISNINGSÅRSAKER traumereaksjoner Gjenopplevelser, bilder, bølger av sterke følelser Gjenopplevelser, bilder, bølger av sterke følelser Særlig dersom disse er vedvarende flere uker etter Særlig dersom disse er vedvarende flere uker etter Påtrengende sanseminner fra hendelsene – smak, lukt, lyd, berøring, risting Påtrengende sanseminner fra hendelsene – smak, lukt, lyd, berøring, risting Stress for å unngå påminninger Stress for å unngå påminninger Uvanlig separasjonsangst, stadig sjekking på grunn av fantasier om at det har hendt noe forferdelig Uvanlig separasjonsangst, stadig sjekking på grunn av fantasier om at det har hendt noe forferdelig Søvnvansker, særlig utover to uker etterpå Søvnvansker, særlig utover to uker etterpå Sinne og irritabilitet som går utover relasjoner Sinne og irritabilitet som går utover relasjoner Urimelige selvbebreidelser, skam, skyld, tristhet, grubling Urimelige selvbebreidelser, skam, skyld, tristhet, grubling Fobier, sterke sinnsbevegelser, innlæringsproblemer Fobier, sterke sinnsbevegelser, innlæringsproblemer DYREGROV & RAUNDALEN DYREGROV & RAUNDALEN

19 AMYGDALA SÅNN SER AMYGDALA UT SÅNN SER AMYGDALA UT LIGGER DYPT I EMOSJONSHJERNEN LIGGER DYPT I EMOSJONSHJERNEN EN FOR HVER HJERNEHALVDEL EN FOR HVER HJERNEHALVDEL HAR SUN EGEN HUKOMMELSE HAR SUN EGEN HUKOMMELSE

20

21 RETICULÆRSUBSTANSEN AKTIVISERINGSSYTEMET AKTIVISERINGSSYTEMET HOLDER PERSONEN VÅKEN HOLDER PERSONEN VÅKEN UROET AV MARERITT OM NATTEN UROET AV MARERITT OM NATTEN SKAPER SØVNPROBLEMER SKAPER SØVNPROBLEMER

22

23 HIPPOCAMPUS SÅNN SER HIPPOCAMPUS UT SÅNN SER HIPPOCAMPUS UT LIGGER I EMOSJONSHJERNEN LIGGER I EMOSJONSHJERNEN SAMORDNER HENDINGENE SAMORDNER HENDINGENE SENDER TIL LANGTIDSHUKOMMELSEN SENDER TIL LANGTIDSHUKOMMELSEN MEN HAR DEN NOE Å SENDE? MEN HAR DEN NOE Å SENDE?

24

25 IES – IMPACT OF EVENT SCALE 1. Har du tenkt på hendelsen€ også når du ikke har villet det? 2. Har du forsøkt å slette hendelsen(e) fra hukommelsen? 3. Har du vansker med å konsentrere deg? 4. Har du hatt perioder med sterke følelser omkring hendelsen(e)?

26 IES forts. 5. Reagerer du sterkt på høye, uventede lyder eller når noe uventet skjer? 6. Har du holdt deg unna ting eller situasjoner som minner om hendelsen(e)? 7. Har du forsøkt å la være å snakke om hendelsen(e)? 8) Har bilder av hendelsen(e) dukket opp i tankene dine?

27 IES forts. 9. Har ting du har opplevd plutselig fått deg til å tenke på hendelen(e)? 10. Forsøker du å unngå å tenke på det som hendte? 11. Blir du lett irritabel eller sint? 12. Er du på vakt for ting som kan skje selv når det ikke er nødvendig? 13. Har du søvnprobLemer?

28 SISTE NYTT ER MOTTAGELIG FOR NY INFORMASJON OG ADAPTASJON ER MOTTAGELIG FOR NY INFORMASJON OG ADAPTASJON ALL KOMMUNIKASJON OM TRAUMEMINNET HAR POTENSIALER FOR ENDRING TIL DET BEDRE ALL KOMMUNIKASJON OM TRAUMEMINNET HAR POTENSIALER FOR ENDRING TIL DET BEDRE HANDLER KOM KONSOLIDERING OG RE- KONSOLIDERING AV TRAUMEMINNET HANDLER KOM KONSOLIDERING OG RE- KONSOLIDERING AV TRAUMEMINNET

29 11/20/ SISTE NYTT DREIER SEG OM: At lagring av frykt i erindringen At lagring av frykt i erindringen er en oppdaterende tilpasningsprosess hvor ny informasjon kan korrigere gamle minner Relevant spørsmål: når barns lek dreier seg om traumetema, bringer de ny informasjon til neste lagring?

30 11/20/ Sagt med andre ord: Når klienten har berettet om de traumatiske minnene lagres de på nytt på samme sted, men nå sammen med minnet om hvordan det var å snakke om det, og eventuelt med nye måter å tolke hendelsene på etter at man har satt ord på dem Når klienten har berettet om de traumatiske minnene lagres de på nytt på samme sted, men nå sammen med minnet om hvordan det var å snakke om det, og eventuelt med nye måter å tolke hendelsene på etter at man har satt ord på dem

31 11/20/ Eksperimentell studie Forsøkspersonene fikk en frykt- stimulering, elektrisk støt, betinget til et bilde. Hos de personene som fikk stimuleringen avbetinget forsvant fryktreaksjonen. Forsøkspersonene fikk en frykt- stimulering, elektrisk støt, betinget til et bilde. Hos de personene som fikk stimuleringen avbetinget forsvant fryktreaksjonen.

32 11/20/ Klinisk relevans Sammenholdt med annen forskning av såkalt rekonsolidering av minner, hevder forfatterne at dette kan forklare at fryktminner blir endret. Når de blir framkalt og får ny informasjon kan frykten bli blokkert, det vil si avbetinget. Sammenholdt med annen forskning av såkalt rekonsolidering av minner, hevder forfatterne at dette kan forklare at fryktminner blir endret. Når de blir framkalt og får ny informasjon kan frykten bli blokkert, det vil si avbetinget.

33 11/20/ Annen ny forskning Det er nå kjent at traumatiserte personer som sover dårlig de første nettene etter hendelsen blir mindre plaget av de traumatiske minnene enn de som har sovet godt. Forklaringen går på at traumeminnene ikke er blitt tilstrekkelig lagret – konsoldidert. Det er nå kjent at traumatiserte personer som sover dårlig de første nettene etter hendelsen blir mindre plaget av de traumatiske minnene enn de som har sovet godt. Forklaringen går på at traumeminnene ikke er blitt tilstrekkelig lagret – konsoldidert.

34 11/20/ REFERANSE Schiller, D., Monfils, M.H., Raio, C.M., LeDoux, J. & Phelps, E.A.: Preventing the return of fear in humans using reconsoldidation update mechanism. NATURE, VOL JANUARY, 2010

35 «TOLERANSEVINDUET» «Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell for ny traumepsykologi» UTVIKLINGSTRAUMEER kan forstås som vedvarende eksponering for traumatisk stress med sviktende andre-regulering av affekt.

36 TOLERANSEVINDUET 2 Utviklingspsykologien og traumepsykologien har kommet sammen på felles plattform innen kognitiv nevrovitenskap fordi det er vist hvordan utviklingen skades av vedvarende påkjenninger påført av omsorgsrelasjoner og når det har skjedd i utviklingssensitive perioder. Dramatisk dokumentasjon om skader på hjernens evne til å håndtere trusler og stressbelastninger senere (ref. Ford, 2009, Cloitre et al. 2009).

37 TOLERANSEVINDUET 3 «Sammensmeltingen» av utviklingspsykologien og traumepsykologien – jfr. Utviklingsskader og helseskader som sentrale begreper i Barnevernloven – har basert seg på to hovedbegreper: regulering og toleransevinduet. Modellen «toleransevinduet» gir både forståelse, forklaring, og handlingsrom.

38 TOLERANSEVINDUET 4 Toleransevinduet refererer til, iflg. forfatterne, området for optimal aktivering hos individet, ikke for høyt, ikke for lavt (Siegel, 2012). Over toleransegrensen er individet hyperaktivt, forhøyede fysiologiske reaksjoner og muskeltonus, under grensen er individet hypoaktivert med tilsvarende reduserte, fysiologiske reaksjoner.

39 TOLERANSEVINDUET 5 Disse grensene varierer individuelt. Grenseverdiene påvirkes av erfaringer, tilstand, sosiale faktorer og gener, temperament. Hovedsak: kvaliteten på toleransevinduet formes i stor grad av erfaringer og samspill med omsorgsgivere gjennom barndommen, i utviklingspsykologien referert til som regulering.

40 TOLERANSEVINDUET 6 Den viktige oppgaven for omsorgsgivere kaller vi andre-regulering. Det handler om sensitiv in-toning på barnets tilstand og ferdigheter til å fremme regulering når alt er i ubalanse. Basert på disse erfaringer lærer, lager, barnet indre arbeidsmodeller for selv-regulering.

41 TOLERANSEVINDUET 7 Toleransevinduet utvides litt etter litt. Referer deretter til Perry,B.D. den bruksavhengige hjernen og forståelsen av lagdelingen fra hjernestammen til neocortex, det vil si «logikk-hjernen» som de kaller den – språk, tanke, bedømmelse, planlegging. Samspillserfaringer er den sterkeste drivkraften bak utviklingen jfr.

42 TOLERANSEVINDUET 8 Små barn har et smalt toleransevindu og må påkalle hjelp utenfra til regulering. Hjernen hjelper tilø med kortisol, men det har en negativ effekt over tid. Påkjenninger utvikler alarmsystemet og andre-regulering bremsesystemet.

43 TOLERANSEVINDUET 9 Utviklingstraumatisering handler om gjentatte situasjoner som barnet ikke har nevrale forutsetninger for å håndtere og andre-regulering mangler, rett og slett fordi det er den personen som er trusselen. Det handler ikke om en episode, men negative forhold som preger omsorgsklimaet og fører til utviklingstraumatisering.


Laste ned ppt "STUDIESENTERET RKK VEFSN 16. SEPTEMBER 2014 TRAUMATISERTE BARN Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google