Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NTL Forskningsinstituttenes nettverkssamling FREMTIDEN TIL FORSKNINGSINSTITUTTENE Agnes Landstad 21.mai 2014 Forskningsinstituttenes fellesarena FFA.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NTL Forskningsinstituttenes nettverkssamling FREMTIDEN TIL FORSKNINGSINSTITUTTENE Agnes Landstad 21.mai 2014 Forskningsinstituttenes fellesarena FFA."— Utskrift av presentasjonen:

1 NTL Forskningsinstituttenes nettverkssamling FREMTIDEN TIL FORSKNINGSINSTITUTTENE Agnes Landstad 21.mai 2014 Forskningsinstituttenes fellesarena FFA

2 Forskningsinstituttene i FFA % av samlet norsk forskning 48 forskningsinstitutt 6300 årsverk NOK 8,7 mrd (2012) NOK 1,1 mrd fra utlandet NOK 420 mill fra EU (2012) – 60% av norsk deltakelse 40% av Forskningsrådets midler 10% grunnbevilgning Anvendt forskning – bindeledd til brukere Tverrfaglig, prosjektorientert 1 av 10 PhD-kandidater tilknyttet instituttene Omfattende FoU-samarbeid med bedrifter og off.virksomheter Høy internasjonalisering Non-profit

3 Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA alle institutter med statlig basisbevilgning Miljøinstitutt  CICERO  NIBR  NIKU  NILU  NINA  NIVA  TØI  NERSC Tekn.-ind.  CMR  IFE  NGI  NORSAR  Marintek  NR  NORUT Nar.  NORUT Tro.  IRIS  SINTEF E.  SINTEF P.  SINTEF  TEL-TEK Primær  Bioforsk  Nofima  NILF  Skog og lands.  Bygdeforsk  SINTEF FH  VI Samf.vit.nasj  CMI  FAFO  FNI  PRIO  ISF  NIFU  SINTEF TS  SNF  NUPI  NTNU-samf.  Frischsent.  UniRes Samf.vit. reg.  Agderforskning  Møreforsking  Nordlandsf.  Tr.lag FoU  NORUT Alta  NORUT Tromsø S  IRIS Samfunn  Telemark Bø  Vestlandsf.  Østlandsf.  Østfoldforsk : åv, 8,7 mrd oms., 10% bas. b., 10% NFR, 60% oppdr. inkl 12% int. 51% 20% 13%11% 4%

4 Aktuelle instituttsaker Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Internasjonalisering Forskningsrådets instituttstrategi Internasjonalisering – Horisont 2020, Landpolicy Basisbevilgning Doktorgrad SAK Offentlig innkjøp Nedbemanning Skatt Forskningsetisk utvalg

5 Forskningsmeldinga om instituttene Spiller en viktig rolle i forskningssystemet og hovedlinjene skal ligge fast de kommende årene Heterogenitet er en styrke for det norske forskningssystemet Den viktigste aktøren innen norsk anvendt forskning og er hovedleverandør av FOU til offentlig og privat sektor Henter mer fra EU og andre utenlands inntekter enn UH-sektor Er internasjonalt konkurransedyktige og klarer seg godt i konkurransen om nasjonale programmidler Har betydelig og økende vitenskapelig produksjon, sitering over verdensgjennomsnittet og bedre enn UH

6 Politikk for instituttene Ikke vesentlige endringer i norsk instituttpolitikk Instituttene fyller sin rolle og når gode resultater Regjeringen vil at  Formålet med instituttene skal fortsatt være å frambringe forskning av høy kvalitet og anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig  Instituttene skal videreføre og forsterke sin internasjonale orientering, særlig rettet mot EU  Instituttene skal styrke sin rolle i doktorgradsutdanningen  Basisfinansieringssystemet videreføres, færre indikatorer

7 Regjeringens 7 punkter for høyere kvalitet i forskning og utdanning 3. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 4. Utvikle verdensledende forskningsmiljøer 5. Økt deltagelse i Horisont Karriereutvikling vitenskapelige ansatte

8 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Innspill FFA: 3% målet – offentlig stimulering næringsretta forskning og innovasjon Mål for internasjonalisering, rammevilkår deltakelse i H2020; Stim-EU, PES Rammevilkår for faglig utvikling - basisbevilgning Samspill med offentlig og privat virksomhet; forskning, innovasjon, omstilling Økt avkastning av forskning; tematisk, brukerstyring, innovasjon, kommersialisering PhD i instituttsektoren SAK Konkret plan, 30-50s: Samordning, koordinering, langsiktighet 10-års perspektiv, oppdateres årlig Lanseres høsten 14 – før SB15 - Viktig at LTP forskning og utdanning støttes!

9 3% målet: Økt forskningsinnsats er nødvendig nå Produktivitetsveksten flater ut i Norge, jfr OECD Næringslivet priser seg ut av globale markeder Taper innovasjonskraft i forhold til konkurrenter jfr Union Innovation Scoreboard Deler av næringslivet har lav evne til å utnytte forskning og innovasjon jfr lav FoU-innsats Lite forskning og innovasjon i offentlig sektor Samarbeid med forskning gir økt innovasjonstakt Andre land investerer mer i FoI Bygge forskningsmiljøer som er attraktive for morgendagens næringsliv og samfunnsliv!

10 Internasjonalt marked, deltagelse i EUs 7 RP, Kroner Instituttene er mest aktive i EUs 7RP - selv om UH-sektoren og næringslivets forskning er større

11 Internasjonalisering Forventning om økt internasjonal deltakelse; tematisk, prosjekt, publisering KDs EU-strategi; instituttenes deltakelse i EU-forskning H2020 finansieringsmodell (FFA, NFR, KD) Forenkling; 100% + 25% Medfinansiering - "receits of the action" PES, Stim-EU, programstøtte Annual hours Leiestedskostnader Stim-EU nivå må økes

12 Karriereutvikling vitenskapelig ansatte Faste stillinger Stor fleksibilitet Arbeidsmiljøus gir positive vurderinger Mindre individuell frihet enn i UH-sektor Stort arbeidspress

13 Forskningsrådets beskrivelse av instituttene En effektiv og velfungerende instituttsektor er viktig for å nå forskningspolitiske mål, og vesentlig for deler av sektorpolitikken. Årsrapporten 2012: «Mye tyder på at det svake driftsresultatet som enkelte institutter har hatt for 2012, skyldes en nedgang i disse instituttenes inntekter, både fra Forskningsrådet, offentlig forvaltning og fra utlandet, mens driftskostnadene holder seg noenlunde stabile eller viser en økning på om lag samme nivå som den generelle lønns- og prisstigningen.» «En nedgang i prosjektinntekter fra Forskningsrådet – uten at dette er kompensert med økte inntekter fra andre kilder, kan være en forklaring på svakt driftsresultat i 2012 for enkelte institutter.»

14 SAK(S) Heterogenitet; mange institutter, ulikhet i størrelse, organisering, spesialiseringsgrad og samfunnsrolle Størrelse; sårbarhet i markedet, infrastruktur, internasjonalisering og støttefunksjoner Kvalitet; faglig nivå, nettverk, publisering Internasjonalt Økonomi? Tema felleskonferanse UHR + FFA 17. nov 14 Geografisk akse – klynge Faglig akse – nettverk Økonomisk akse – ressursdeling Modeller: AFI+NOVA+HiOACIENS? UiB+UNI+CMRNORUT Tromsø+Alta NHH+SNFHiÅlesund+Møreforsking ?? ??

15 Utfordringer Strategier Kunnskap- og innovasjonsbehov i et geografisk spredt og differensiert næringsliv Politikkutvikling og fornyelse off.sektor Kunnskaps- og kompetanseutviklingfor å møte de store samfunnsutfordringene Kvalitet og relevans; publisering, gjennomslag NFR og EU, oppdrag Systematisk evaluering Dialog mellom dept som brukere og instituttene Øke instituttenes representasjon i Forskningsrådets styringsorganer Forskningsrådets instituttstrategi: Instituttenes rolle i FoUoI-systemet

16 Utfordringer Strategier  Internasjonalisering  Flerfaglig forskning  Større konkurranse  Rekruttere de beste  Mange små institutter  Svak økonomi  Innovasjonsagent for næringslivet  Økt basis, resultatbasert andel  Stim-EU styrkes og målrettes  Inn/ut av basisbevilgning  FoU-bevilgninger fra dept konkurranseutsettes  Off innkjøp hensiktsmessig praksis  Vektlegge samarbeid UH og I ved behandling av prosjektsøknader  SAK-ordning  PhD-stipendiater i inst.sektoren Forskningsrådets instituttstrategi

17 Forslag fra FFA for å styrke instituttsektorens rolle i dr.gradsutdanningen Egen finansieringsordning for PhD-stip med arbeidsplass i instituttsektoren Finansiering av gjensidige II-stillinger Utlysing av felles forskerskoler der deltagelse fra instituttene er et mål Sluttgodtgjørelse ved avlagt dr.grad finansiert og utført i instituttsektoren, tilsvarende som for høgskolene

18 Offentlige innkjøp Innovative innkjøp – "Staten klipper og limer" Mange ansvarlige parter Innovasjon i offentlig sektor – Forskningsrådet og NFD Innkjøpsreglene i offentlig sektor – FAD, DIFI Innovasjon i helse- og omsorgssektoren – HOD Forskningsunntaket og FoU-kontrakten lite kjent – tas opp av FFA og Forskningsrådet Opplæring instituttene ( FFA, Abelia, NHO) 27.feb, 8.mars Opplæring off innkjøpere (FFA, DIFI, NFR, IN) – 4.april DIFIs rolle; nettsider, veileder FoU-innkjøp

19 Nedbemanning i instituttene, jan 2014 (Spørreundersøkelse, svar 37 av 50 institutter) 30% av instituttene nedbemanner , tot 2,9% 2014: minst 107 stillinger (2013:51,5, 2012: 20,5) Negativ EK-utvikling siste 3 år: 27%, positiv EK-utv: 54% Begrunnelse for nedbemanning: 1. Økonomiske utfordringer 2. Behov for omstilling og fornying 3. Fagstrategisk 4. Personalmessig Økonomiske utfordringer - årsaker 1. Svikt i prosjekttilgang fra Forskningsrådet (65%) 2. Svikt prosjekttilgang off.oppdragsgivere inkl off anskaffelser (61%) 3. Økte pensjonskostnader (63%) 4. Svikt prosjekttilgang private oppdragsgivere (37%) 5. Underfinansiering EU-prosjekt 6. Økt konkurranse med UH og konsulentvirksomheter

20 Fordeling nedbemanning ArenaAntall institutt med nedbemanning Antall årsverk Teknisk-industrielle571 Primærnæring4 (5)59 (109) Miljø230 Samfunnsvitenskap312 Regionale27 Totalt16 (17)179 (229) Fordelt på alle arenaer NB! 37 av 50 institutter

21 Spørreundersøkelse jan 2014

22

23 Inntektsskatt –avklaring fra Skattedirektoratet Skattedirektoratets uttalelse: Skatteplikt vurderes for det enkelte institutt Skattefrie inntekter: basis, forvaltningsinntekter over SB, offentlige inntekter uten leveranse Ofte skattefrie inntekter: bidragsinntekter (nasj, internasj) Store trekk: > 50% av inntektene skattefri – skatt reduseres tilsvarende Skattefunn Berører ikke MVA

24 Oppsummert Instituttsektoren fungerer og leverer godt Betydelig rolle i anvendt forskning nasjonalt og internasjonalt Norsk og internasjonal satsing på næringsrettet forskning og innovasjon, tematisk forskning og globale samfunnsutfordringer Instituttsektoren kan også bidra vesentlig mer til forskningspolitiske mål – sikre bruk og nytte av forskningen Men Alvorlige signaler indikerer at deler av sektoren rammes av  Svekket økonomi  Nedbemanninger  Markedssvikt og økt konkurranse nasjonalt og internasjonalt  Krevende rammer for å konkurrere om internasjonale inntekter  Budsjettkutt reduserer forvaltningens tjenestekjøp  Risiko for at kompetanse og nasjonal kunnskapsbase forvitrer - svekket samfunnsnytte og konkurransekraft Utvikling, markedstilpasning og omstilling avgjørende Dagsavisen 19.mars 2014:

25 FFA Forskningsinstituttenes fellesarena Takk for oppmerksomheten! Agnes Landstad


Laste ned ppt "NTL Forskningsinstituttenes nettverkssamling FREMTIDEN TIL FORSKNINGSINSTITUTTENE Agnes Landstad 21.mai 2014 Forskningsinstituttenes fellesarena FFA."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google