Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Stegmodellen i matematikk Vurdering for læring

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Stegmodellen i matematikk Vurdering for læring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Stegmodellen i matematikk Vurdering for læring
Bodil Kleve og Helga Kufaas Tellefsen Kvalitetsvurdering for læring og utvikling Lillehammer januar 2009

2 Bakgrunn Skoleutviklingsprosjekt med fokus på resultater og undervisningspraksis i realfagsfeltet Hovedmålene: Tilpasset opplæring for den enkelte elev Utvikle kultur der skolene utvikles til en lærende organisasjon gjennom vurdering av seg selv og det læringsutbyttet som oppnås Så dette var i utgangspunktet et utviklingsprosjekt som vi ønsket å gjøre til et forsknings OG utviklingsprosjekt

3 Om Stegmodellen Stegark Stegprøver
Inneholder konkrete mål og kriterier for måloppnåelse IKKE målark som avkrysningsark Stegprøver Ark med differensierte oppgaver som elevene gjør når de føler de mestrer stegarket på sitt nivå Fungerer som en vurdering for å kunne gå videre til neste stegark

4 Et forsknings og utviklingsprosjekt
Vår rolle Veilede lærerne i deres utarbeiding av stegarkene Samtidig undersøke hvordan matematikklærernes faglige og didaktiske kompetanse utvikles gjennom dette arbeidet Samtidig som vi veileder lærerne i arbeidet med å utvikle stegark undersøker vi hvordan matematikklærernes faglige og didaktiske kompetanse utvikles

5 Teorigrunnlag En del av Research Consortiet Teaching Better Mathematics (TBM) Baserer vår aktivitet på Inquiry: Undersøke, stille spørsmål Community: Fellesskap Lærere og didaktikere bringer ulik erfaring og kunnskap inn i læringsfellesskapet Spørrende og utforskende tilnærming Sammen kan vi dra veksler på de ulike gruppers spesialiserte kunnskap i utviklingsarbeidet gjennom å utforske, stille spørsmål og søke svar (Jaworski and Goodchild 2006) TBM er finansiert av NFR’s ”Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning”. Sentralt i dette programmet er forskning sammen med aktørene. I vårt prosjekt er dette altså forskning sammen med lærerne

6 Tilpasset opplæring LK06 om tilpasset opplæring:
”Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse. Opplæringen må tilpasses slik at barn og unge får smaken på den oppdragerglede som kan finnes både i nye ferdigheter, praktisk arbeid, forskning eller kunst” I LK 06 er tilpasset opplæring overordnet med tanke på å tilrettelegge ut fra den enkelte elevs forutsetninger og læringsmål (Bachman og Haug) Tilpasset opplæring i klasseromsfellesskap ser ut til å å være erstattet av mer ekstrem differensiering i LK 06 (Botten, Dalan og Dalvang)

7 Tiltak som kan settes i verk som ledd i tilpasset opplæring:
Organisatoriske: Delingstimer Tolærersystem Gruppedeling Didaktiske med fokus på skolens og lærernes didaktiske kompetanse: Stegmodellen

8 Matematisk Kompetanse
Brekke Fakta, ferdigheter, begrepsstrukturer, generelle strategier og holdninger Niss Tankegang, problembehandling, modellering, ressonnement, representasjon, symbol- og formalisme, kommunikasjon og hjelpemiddel

9 Matematisk kompetanse…
Matematikksenteret i Trondheim Ferdigheter: Kunne omgås og bruke regneoperasjoner og symboler og automatiseringer av regneferdigheter Forståelse: Begrepsforståelse og å kunne tenke, ressonere og kommunisere Anvendelse: Løse problemer og modellere

10 Matematisk kompetanse
Forståelse Ferdighet Anvendelse Anvendelse Forståelse Ferdigheter Problemløsnings kompetanse Modellerings kompetanse Resonnement kompetanse Tankegangs kompetanse Representasjons kompetanse Symbol– og formalisme kompetanse Hjelpe Middel Kompetanse (http://www.matematikksenteret.no/content.ap?thisId=635)

11 Likninger 1 Flytt og bytt, multiplikasjon og divisjon
Ord og uttrykk du skal kunne: Det er lurt å ha forklaringer på ordene i elevboka. Likning ”Flytt og bytt” Mål:- Kunne løse enkle likninger med addisjon og subtraksjon. Løs oppgavene ved hjelp av ”flytt og bytt”. a) X + 4 = 10 b) X + 20 = 11 c) X – 5 = 12 Mål:- Kunne løse enkle likninger med multiplikasjon og divisjon. Løs oppgavene ved å bruke motsatt regneart. a) x/3 = 6 b) x/5 = 2 c) x/6 = 8 d) 3X = 24 e) 4X = 32 Mål:- Kunne løse likninger med flere regnearter i samme likning. Løs oppgavene ved først å bruke ”flytt og bytt”, og deretter bruke motsatt regneart. a) 8 X + 4 = 20 b) 4X + 3 = 35 c) 6X – 9 = 33 d) x/3 + 3 = 6 e) x/5 + 9 = 12 f) x/6 - 5 = 7

12 Ligninger 1 –Sette prøve og flytt og bytt
Ord og uttrykk du skal kunne: Det er lurt å ha forklaringer på ordene i elevboka. Likning Variabel og konstant ”Flytt og bytt” regel ”Sette prøve på svaret”

13 1. Kjenne igjen likninger, bruke hoderegning og forstå hva likhetstegnet betyr.
2. Løse en enkel likning som inneholder addisjon eller subtraksjon, og ”sette prøve på svaret”. 3. Sette opp en likning som løsningsmetode på et tekststykke. Eksempel: Likninger er en slags balanse. Det skal være like mye på hver side av likhetstegnet; tenk på en vekt Pose + 4 kuler = 10 kuler. X + 4 = 10 Hvis x = 6 vil høyre og venstre side bli like. 6 + 4 = 10 10 = 10, her er det nå balanse! Eksempel: Vi bruker ”flytt og bytt” X + 4 – 4 = 10 – 4 X = 6 Sette prøve: v. side h. side X = 10 = 10 10 = 10 Truls har 4 kroner. Hvor mange kroner mangler han hvis han skal kjøpe en avis til 10 kroner? Mangler+4 kroner= avis X + 4 – 4 = 10-4 Oppgave: X + 20 = 31 a) X + 20 = 11 b) X – 5 = 12 Per og Ole har til sammen 145 fotballkort. Per har 110 kort. Hvor mange fotballkort har Ole.

14 Diskusjon I følge lærerne er det viktig med klare kjennetegn på måloppnåelse for å kunne gi elevene god tilbakemelding – ”Vurdering for læring” Kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring Kjennetegn på måloppnåelse beskriver kvaliteten på det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene Å utvikle stegark med gode kjennetegn har vist seg ikke å være enkelt for de lærerne som jobber med å utvikle stegmodellen

15 Utfordringer i bruk av stegmodellen
Viktig at den er forankret i personalet Betrakte modellen som dynamisk – under stadig utvikling Vanskelig å drive med utforskingsoppgaver og problemløsningsoppgaver

16 Hva sier lærerne ”Dette har fått meg til å reflektere over kompetansemålene og hvordan målene må være for å ivareta anvendelse og forståelse og ikke bare ferdighet” ”Vi forstår nå at stegarkene ikke skal bli et ferdig produkt, men det vil være en prosess som er i stadig utvikling” ”Stegmodellen gjør at vi hjelper til med å løse problemer som elevene har. Vi lærere er jo eksperter til å løse problemer som elevene ikke har” ”Aldri har jeg hatt så god oversikt over hvor hver enkelt elev befinner seg rent faglig som nå” ”Dette er en god måte å tilpasse undervisningen til den enkelte elev, både den sterke og den svake eleven; mindre tavleundervisning og mer veiledening/ hjelp i mindre grupper eller individuelt

17 Referanser 1. Jaworski, B. and S. Goodchild. Inquiry Community in an Activity Frame. in 30th Conference of the International Group for the Psychology of Mathematics Education Prague. 2. Kunnskapsdepartementet, Læreplanverket for Kunnskapsløftet: Midlertidig utgave. 2006, Oslo: Utdanningsdirektoratet. . 3. Bachman, K. and P. Haug, Forskning om tilpasset opplæring, Møreforskning, Editor. 2006, Høgskolen i Volda-Møreforskning: Volda. 4. Botten, G., E. Dalan, and T. Dalvang, Tilpasset matematikkopplæring i en inkluderende skole. Tangenten, (2): p 5. Haug, P., Begynnaropplæring og tilpassa undervisning - kva skjer i Klasserommet? 2006: Caspar forlag A/S. 6. Lunde, O., Å tilpasse den tilpassete opplæringen. Tangenten, (2): p. 2-8. 7. Brekke, G., Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk. Nynorsk[utg.] ed. 1995, Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter, Kvalitet i matematikkundervisningen. 25 s.

18 Referanser 8. Niss, M. and T. Højgaard Jensen, Kompetencer og matematiklæring ideer og inspiration til udvikling af matematikundervisning i Danmark elektronisk ressurs. Uddannelsesstyrelsens temahæfteserie nr , København: Undervisningsministeriet. 336 s. 9. Kristiansen, G. and O. Drageset, Tilpassa opplæring og "kompetencer" i matematikkundervisningen. Tangenten, (2): p 10. Røsseland, M. and I.M. Stedøy-Johansen, Lærer elevene bedre ved bruk av stegark i matematikk? Tangenten, (4): p 11. Engh, R., S. Dobson, and E.K. Høihilder, Vurdering for læring. 2007, Kristiansand: Høyskoleforl. 136 s. 12. Kleve, B. and H.K. Tellefsen, Stegmodellen i matematikkundervisningen på ungdomstrinnet. En studie av læringsfellesskapet mellom lærere og didaktikere i forbindelse med utarbeidelse av stegark i matematikk. in press. 13. Ball, D.L., H. Hill, and H. Bass, Knowing Mathematics for Teaching; Who Knows Mathematics Well Enough To Teach Third Grade, and How Can We Decide ? American Educator, 2005.


Laste ned ppt "Stegmodellen i matematikk Vurdering for læring"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google