Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Eleven skal kunne gjøre greie for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Eleven skal kunne gjøre greie for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Eleven skal kunne gjøre greie for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk

2

3  Norrønt er språket som ble brukt i norden ca. 700 til  den germanske grenen på indoeuropeisk språktre. Moderne norsk har mange spor etter det norrøne språket.  forskjell mellom norrønt og moderne norsk.  hvordan har språket utviklet seg til å bli det det er i dag?

4  Black metal og death metal  Norrøn mytologi  https://www.youtube.c om/watch?v=eAmMcBQ avKE (Dimmuborgir – sted på Island) https://www.youtube.c om/watch?v=eAmMcBQ avKE  Burzum – ”Balferd Baldrs”

5  Jo lenger tilbake i tid vi går – jo likere blir språkene.  1000 år siden – islandsk, færøysk og norsk var ett og samme språk = norrønt (frem til 1350)  Urnordisk  Urgermansk  Indoeuropeisk

6

7

8

9

10  Urnordisk:  Synkopetid: (mange ord forkortes)  Norrønt:  Mellomnorsk:  Dansk periode :  Gammelnorsk = språket som ble snakket i Norge i vikingtiden.  Norrønt = et fellesord for gammelnorsk og språket som ble snakket på Færøyene og på Island (nordmenn som bosatte seg her).

11  Synkope: Ordene ble kortere, fikk færre stavelser, mange vokaler falt bort  Omlyd: Vokaler påvirket hverandre og endret seg, gastir ble til gestr (og så til gjest)

12

13  Kongesagaene: Heimskringla av Snorre Sturlason ( )  Ættesagaene/ islendingesagaene  Eddadiktene: Den eldre Edda Den yngre Edda (Snorre)

14  Dikt som omhandler norrøne guder og helter  Voluspå (spådomsdikt om verdens skjebne)  Hávamál (skikk og bruk)  Om guden Tor (f. eks Trymskvida)  e/56775

15  Skrevet ned av Snorre Sturlason ( )  = en lærebok i skaldediktning og historier fra norrøn mytologi  Snorre skrev også Heimskringla (kongesagaer og islandske ættesagaer

16  e.Kr: Norge samles til ett rike  Ny felles religion: Kristendommen  Latinsk alfabet innført  Ca. 1150: De første håndskriftene

17 1. Alfabetet, lyder og uttale. 2. Substantiv og pronomen bøyes i kasus. 3. Preposisjoner kunne bestemme kasus. 4. Verb bøyes i person og tall. 5. Setningsleddene kunne plasseres friere, fordi kasus viser setningsleddenes rolle i setningen.

18  Áá = uttales som i engelsk law lá  Ðð = stemt th som i engelsk that maðr  Éé = lang e-lyd lét  Íí = lang i-lyd Kristín  Oo = o (uttales som å) Orm  Óó = uttales som en slags lang å-lyd bóndi  ǫ «o med kvist» som en å-lydk ǫ llum  Rr = uttales med kraftig rulle-r Rúnar  Uu = u konu  Úú = uttales som en o-lyd út  Yy = uttales som y myndi (ville)  Ýý = uttales som lang y ýsa (hyse)  Þþ = uttales som ustemt th i thing þak

19  Bokstaven f uttales som v inni og på slutten av et ord: - hafa - haf  Bokstaven f uttales som f i starten av et ord: - fara - fra  Lydene kj- og sj- fantes ikke.  Kinn og ski ble uttalt uten j-lyd  Tjukk l og skarre-r fantes ikke.

20 Norsk: Fast leddstilling En mann ser en konge. En konge ser en mann. Verbal = verbet Subjekt = den som utfører handlingen Direkte objekt = den handlingen går utover Indirekte objekt = den som mottar noe

21 Nominativ kasus (subjektsform) Akkusativ kasus (objektsform) jegmeg dudeg hanhan/ham hunhenne vioss dere dedem

22 Norrønt: Friere leddstilling pga. kasus. Kasus forteller om substantivet er subjekt eller objekt. Maðr ser konung. Maðr ser konung. Konung ser maðr. Konung ser maðr. Begge disse setningene betyr at en mann ser en konge fordi kasus bestemmer setningsleddenes oppgave, altså hvem som er subjekt og hvem som er objekt. Endelsen på ordet forteller oss om hvilket kasus det er.

23

24 4 setningsledd 4 kasus Subjekt = den som utfører verbhandlingen NOMINATIV Direkte objekt = den som handlingen går ut over AKKUSATIV Indirekte objekt = den som mottar noe DATIV EiendomsforholdGENITIV

25  SETNINGEN MÅ ANALYSERES!  Hvem er subjekt?  Hva er direkte objekt?  Hva er indirekte objekt?  Hva uttrykker eiendomsforhold?

26 Kasus en mann en fisk en konge EntallNom.maðrfiskrkonungr Akk.mannfiskkonung Dat.mannifiskikonungi Gen.mannsfiskkonungs FlertallNom.mennfiskarkonungar Akk.mennfiskakonunga Dat.monnumfiskumkonungum Gen.mannafiskakonunga

27 Ólafr gaf Haraldi hest. Haraldi gaf Ólafr hest. Altså – i begge tilfellene er det Olav som gir Harald en hest! Altså – i begge tilfellene er det Olav som gir Harald en hest! Olafr – er subjekt (den som utfører handlingen) og står i nominativ. Haraldi – er indirekte objekt (den som mottar noe) og står i dativ.

28 KasusHaraldOlaf En- tall NominativHaraldrÓlafr AkkusativHaraldÓlaf DativHaraldiÓlafi GenitivHaraldsÓlafs Hva må vi gjøre med substantivene for å uttrykke at Harald skal gi Olaf en hest?

29  Preposisjoner kan ”styre” kasus  Substantivet etter en preposisjon må stå i en kasus  Preposisjonen bestemmer kasus  Akkusativ: um (om), við (ved) Ólafr vakti um náttina (Olav våket om natta)  Dativ: af, á (på), i Han bjó á Býnesí (Han bodde på Bynes)

30  Rester i moderne norsk: til fjells, av gårde, (ta noen) av dage  Vikinger i Normandie - normannere

31

32 Pronomen å v æ re å se Engelsk: to be Entall1.p.ekem sésé I am 2.p. þúþú ert sérsér you are 3.p.hann hon þat er sérsér he she is it Flertall1.p. vérvér erum sj á m we are 2.p. þérþér eruðseðyou are 3.p.þeir þ æ r þau eru sj á they are


Laste ned ppt "Eleven skal kunne gjøre greie for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google