Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Spesialpedagogisk leseopplæring – lesekurs etter Helhetsmetoden Haugesund kommune – 22. september 2014 v/Anne Kari Aschim Anne Kari Aschim 2014.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Spesialpedagogisk leseopplæring – lesekurs etter Helhetsmetoden Haugesund kommune – 22. september 2014 v/Anne Kari Aschim Anne Kari Aschim 2014."— Utskrift av presentasjonen:

1 Spesialpedagogisk leseopplæring – lesekurs etter Helhetsmetoden Haugesund kommune – 22. september 2014 v/Anne Kari Aschim Anne Kari Aschim 2014

2

3 Skriftspråklige vansker 20% av alle skoleelever får problemer med å tilegne seg skriftspråk Ved i underkant av 5% kan vanskene knyttes til en medfødt lærevanske hos elevene Dysleksi er bare en av flere diagnoser som medfører lese- og skriveproblemer Andre årsaker kan være språkvansker, ADHD og ADD Anne Kari Aschim 2014

4 Leseforutsetninger God lesing krever: Språklige forutsetninger og ferdigheter – særlig ordforråd Avkodingsferdigheter Tilstrekkelig automatisering Relevant erfaringsbakgrunn – forforståelse for emnet Aktiv leseinnstilling Elevene må være klar over disse forutsetningene! Vi må snakke med dem om det!!! Den første lese- og skriveopplæringen Anne Kari Aschim 20144

5 Noen medvindsfaktorer i leseutviklingen Stor tekstmengde Høy fonologisk bevissthet Daglig arbeid med bokstaver Oppøving av sikker ordgjenkjennelse Læreren gir inntrykk av at det er enkelt å lese og har tiltro til systemet som brukes på skolen Arbeid med ord (og oppgaver)fra elevenes tekster Begrepstrening Anne Kari Aschim 2014

6 Noen motvindsfaktorer i leseutviklingen Liten tekstmengde Lav fonologisk bevissthet Manglende evaluering av bokstavkunnskap Manglende fokusering på utvikling av ordgjenkjennelse Unnlate bruk av supplerende materiale Vekter ikke leseundervisningen nok i forhold til andre aktiviteter Mangler oversikt over skolens system Helordsmetode Anne Kari Aschim 2014

7 Hva er lesing? Lesing = avkoding x språkforståelse Lesing = avkoding x språkforståelse x motivasjon Er verdien av en faktor lav, vil produktet, altså lesingen, svekkes Er verdien av en faktor lik 0 – blir produktet 0, altså ingen lesing Anne Kari Aschim 2014

8 Phonics tradisjon Systematisk undervisning med fokus på lyder og bokstaver, avkoding og staving Leseforståelsen utvikles gradvis i takt med at avkodingsteknikken blir mer funksjonell Anne Kari Aschim 2014

9 Whole Language tradisjon Lesing skal utvikle seg mest mulig naturlig Undervisningen har fokus på gode og autentiske tekster Undervisning i teknisk lesing og avkoding nedprioriteres og fokus rettes mot opplevelsen av å lese Anne Kari Aschim 2014

10 Balansert syn Det er viktig å både fokusere på utviklingen av avkodingsferdigheter og forståelsesstrategier i leseundervisningen – hent elementer fra begge tradisjonene Vektlegg metoder og strategier både for å automatisere avkodingen og for å forstå teksten Anne Kari Aschim 2014

11 Hva sier forskningen? Fonologisk leseopplæring er den mest effektive innlæringsformen National Reading Panel Report (NRP) Anne Kari Aschim 2014

12 Lesestrategier kan være: Å gjenkjenne bokstaver og ord Å gjenkjenne ordbilder Å gjenkjenne bokstavsekvenser – stavelser, forstavelser, roten av ordet, endelser osv. Å bruke kjente ord til å mestre lesing av nye, ukjente ord Å forutsi hva som vil skje Å bekrefte ved å se på bilder eller bruke andre informasjonskilder Anne Kari Aschim 2014

13 Lesestrategier … Å lese om igjen for å forstå Selvkorrigering Å kryssjekke en informasjonskilde med en annen for å være sikker på at man har forstått riktig Å lese for å bekrefte Å spørre seg: høres det riktig ut? Å spørre seg: ser det riktig ut? Å spørre seg: gir det mening? Å søkelese Anne Kari Aschim 2014

14 Ordinnsikt Økt ordinnsikt fører til raskere ordgjenkjennelse og etter hvert til ortografisk lesing Samtidig med fonologisk avkoding må eleven bygge opp kunnskap om enhetene eller delene et ord kan bestå av, stavelser, forstavelser, endelser, hyppige småord og grunnmorfem Eleven må organisere erfaringer med ord i sin egen ordkunnskapsbase – også ikke-lydrette ord og endelser Anne Kari Aschim 2014

15 InnholdForm Bruk Språkets innhold ersemantikken, betydningen av språket. Språkets form erfonologien, lydsystemet. morfologien, ords oppbygging og bøyning. syntaksen, hvordan setninger kan bygges og komponeres. Språkets bruk erpragmatikken, man bruker språket tilpasset den situasjonen man er oppe i, forståelse av tvetydigheter ol. - (kommunikasjon) Den første lese- og skriveopplæringen Anne Kari Aschim

16 Ordinnsikt Gradvis gjenkjennelse av ord og deler av ord fører til raskere lesing, og den ortografiske lesingen nærmer seg Skriving kan styrke denne utviklingen fordi eleven bevisstgjøres på den nøyaktige ordstrukturen Bevisst undervisning i ordkunnskap anbefales på alle trinn! Anne Kari Aschim 2014

17 Ordinnsikt/ordkunnskap handler om Å jobbe med stavelsesdeling Å jobbe med lydrette småord Å jobbe med ikke-lydrette småord Å jobbe med endelser Å jobbe med forstavelser Å jobbe med lange lydrette ord Å jobbe med komplekse strukturer Å jobbe med morfemer Anne Kari Aschim 2014

18 Automatisering Kan først skje når den fonologiske lesingen er fullstendig Nært forbundet med fortløpende etablering av ny ordinnsikt Rett oppmerksomheten mot ordenes ortografiske struktur – en ny form for språklig bevissthet Den nye innsikten må hele tiden integreres i lesestrategiene – må føre til at grunnlaget for valg av strategier styrkes Det viser seg at først når lesingens sikkerhet ligger rundt 80% kan vi forvente at hastigheten stiger – ved 90% – kraftig stigning Anne Kari Aschim 2014

19 Leseflyt Leseflyt henger nøye sammen med automatisering av avkodingsferdighetene Leseflyt kan øves og oppleves gjennom repetert lesing Leseflyt handler om fart og intonasjon Leseflyt handler om å øve, øve, øve … Stikkord - mengdelesing Anne Kari Aschim 2014

20 Ord og begreper Et stort og godt vokabular er av vesentlig betydning for leseforståelse, men også for avkodingen Ord må gjøres til begreper For å etablere begreper trengs erfaringer Å utvikle språket må gå hånd-i-hånd med leseopplæringen Anne Kari Aschim 2014

21 Læringsstrategier For å utvikle nye ord og begreper – styrkenotater (over- og underbegreper) og ordlister/ordbok For å disponere innholdet i det man skal skrive om – tankekart, kolonnenotater og VØL-skjema For å strukturere og huske det man har lært, finne ut hva som er vesentlige og uvesentlige opplysninger og å oppøve kritisk tenkning– kolonnenotater, hovedidé-detalj-notater, påstand-bevis-notater og énsetningssammendrag Anne Kari Aschim 2014

22 Vilje til å mestre Anne Kari Aschim 2014

23 Lesekurs etter Helhetsmetoden - prinsipper: Helhet Detaljer Helhet Anne Kari Aschim 2014

24 Valg av tekst Ta utgangspunkt i en helhetlig tekst fra elevenes bøker i for eksempel naturfag eller samfunnsfag, eller i en historie eller fortelling. Ca 80% av teksten må være tilpasset elevenes nivå. Teksten skal være lett nok til at elevene kan lese den med god flyt mot slutten av undervisningsøkten. Anne Kari Aschim 2014

25 Helhet 1 Skap forforståelse – læreren hjelper eleven å aktivisere bakgrunnskunnskap og forventninger ut fra tittel, overskrifter og bilder. Snakk om innhold og nye ord osv. Læreren leser teksten høyt i et rolig tempo. Alle følger med i egen tekst og setter strek med merkepenn hvis de kommer til et ord eller et uttrykk de ikke forstår Anne Kari Aschim 2014

26 Helhet 1 forts. Elever og lærer snakker om de vanskelige ordene – er det noen som vet hva det betyr? Lærer forklarer – gjerne med tegning og visualisering Elevene får lese høyt et avsnitt hver fra teksten – deres eget avsnitt. Prøv å tilpasse etter vanskegrad. Blir det et avsnitt eller to for mye i teksten kan læreren lese det/disse, for at ikke teksten skal bli oppstykket. Læreren merker seg hvilke ord som er vanskelige for eleven, og gir råd etter at avsnittet er lest om hvordan ordene kan angripes Anne Kari Aschim 2014

27 Helhet 1 forts. Elevene leser sitt eget avsnitt tre ganger inni seg mens de er spesielt bevisste på de ordene de synes var vanskelige – lærer går rundt og hjelper – kan gjerne lese for hverandre to og to etter stillelesingen, eller etter detaljoppgavene Anne Kari Aschim 2014

28 Hvis en elev leser dårlig Finn grunnen! Er det dårlig ordavkoding? Har han etablert en uheldig lesestrategi? Har han problemer med å forstå innholdet? Er motivasjonen lav? Anne Kari Aschim 2014

29 Detaljoppgaver 1 Øvelser for sikker fonologisk avkoding Formell/funksjonell bokstavkunnskap Fonem-/grafemarbeid Finn første lyd – matche bokstaver til første lyd på bilde Bruk bokstavgrupper Lag ord og små setninger så raskt som mulig Anne Kari Aschim 2014

30 Øvelser for sikker fonologisk avkoding Brikkestaving Minimale par Sihuettoppgaver Gitteroppgaver Analyse- og synteseoppgaver Skrive seg til lesing Hentediktater Anne Kari Aschim 2014

31 Å etablere fonologisk strategi Finn ord som begynner på Lytt til ordet Si lydene i ordet Finn bokstavene Lydstaving Fonemorientert skriving Anne Kari Aschim 2014

32 Detaljoppgaver 2 Øvelser for å utvikle ortografisk avkoding Stavelsesdeling – krever sikker gjenkjenning av vokaler og konsonanter Finn ord i teksten med ulikt antall stavelser – tabell for antall stavelser Puslehistorier Ord-i-ordoppgaver Ordkjeder Morfemlesing Sammensatte ord Anne Kari Aschim 2014

33 Om stavelser Lære vokalene: A E I O U Y Æ Ø Å og diftongene ØY EI AI AU Lære om rytme, stavelser og vokaler Regler for stavelsesdeling Sta-vel-ses-de-ling Anvend stavelsesdeling på lange, nye og vanskelige ord i tekstene – demonstrer! Bruk brikkestaving Visuell støtte er mulig □ □ □ □ □ Anne Kari Aschim 2014

34 Regler for stavelsesdeling Lær vokaler og diftonger godt En stavelse må alltid ha en vokal En vokal alene kan være en stavelse Dersom det er én konsonant mellom to vokaler, skal den bakerste ha konsonanten: KA-KE Dersom det er to konsonanter, skal de ha hver sin konsonant: LOM-ME Dersom det er flere konsonanter, skal den bakerste ha flest: BES-KRI-VE Ved overgang til morfemnivået – del slik: BE-SKRI-VE / BE-SKRIVE Anne Kari Aschim 2014

35 Å lære stavelsesdeling Les ordet sammen med eleven med så mye støtte som eleven trenger Sett prikk under vokalene Sett strek mellom stavelsene Les ordet igjen sammen med eleven Klapp rytmen og pek på stavelsene Demonstrer stavelseslesing Gå gjennom morfemnivået når eleven har oppnådd noe ordinnsikt og er trygg nok på å lese stavelser Anne Kari Aschim 2014

36 Øvelser for å utvikle ortografisk avkoding Silhuettarbeid Ordinnsikt Øve høyfrekvente ord Øve ikke-lydrette ord – hva gjør ordet vanskelig Hentediktater ”Mine ord” Øve leseflyt Anne Kari Aschim 2014

37 Øvelser for språk- og leseforståelse Ords betydning – forklaring av ord – analyse av ord Setningspuslespill Luketekster Stille spørsmål til tekst – hvem, hvor, når, hva, hvorfor osv. Svare på spørsmål til tekst – tre nivåer Anne Kari Aschim 2014

38 Øvelser for språk- og leseforståelse Finne nøkkelord i teksten Ensetningssammendrag, eller litt lengre sammendrag Oppsummere teksten – gjenfortelle muntlig eller skriftlig Nettverk av ord og begreper i teksten ”Fleip eller fakta”-oppgaver fra teksten Anne Kari Aschim 2014

39 Helhet 2 Elevene leser sine tekstavsnitt høyt i samlet gruppe Den som leser kommenterer hva han/hun synes var bedre med lesingen nå enn ved første gangs lesing De andre elevene kommenterer forbedringer de merket seg hos den som leste Lærer kommenterer forbedringer og peker på betydningen av arbeidet med teksten BARE FORBEDRINGER KOMMENTERES NÅ! Anne Kari Aschim 2014

40 Å føre logg Gjøres muntlig for å: synliggjøre elevens arbeidsmåter, og hvordan endringer i arbeidsmåter kan finne sted styrke elevens bevissthet om egen utvikling synliggjøre samspillet mellom lærer og elever, og derved kunne planlegge videre kunne evaluere og legge opp hensiktsmessige støttestrategier og læringsstrategier Anne Kari Aschim 2014

41 Eksempel på et arbeidsprogram for elev med avkodingsvansker Les teksten din minst tre ganger – markér ord som er vanskelige å lese Finn vokaler og del ord i stavelser – eget ark Silhuettoppgaver – eget ark Finn ord i teksten og skriv dem inn i gitter – eget ark Puslehistorie - konvolutten Ord-i-ordoppgaven – bruskorkene Les teksten alene med veiledning av lærer Anne Kari Aschim 2014

42 Organisering Start tidlig i semesteret Minimum 10 uker, så sammenhengende som mulig Minimum 3 dager pr uke – helst formiddagsøkt 2 – 2 ½ klokketime pr dag 4 elever pr gruppe – mer anbefales ikke!!! Timene tas fortrinnsvis av norsk, samfunnsfag, naturfag og RLE Lesekursrommet! Anne Kari Aschim 2014

43 Forberedelser Kartleggig - SL 60 og SL 40 kan brukes fra 3. trinn og oppover (er ikke å få tak i lenger)– OL og mini-SL kan brukes for 2. trinn – SL 40 og Ordkjedetesten kan også brukes Utvelgelse av elever foregår i samarbeid med kontaktlærer med bakgrunn i kjennskap til elevene og resultater på kartleggingsprøver Foreldremøte for lesekurselevene med info om lesekurset og skriftlig tillatelse for å delta – med underskrift Anne Kari Aschim 2014

44 Utvalgte elever Kategori A,B,C,D og E på SL 40 eller 60 – helst ikke F – disse trenger mer øvelse i forkant Stanineskåre 2, 3 og4 på SL40 og ordkjedetesten Ikke spesielt utagerende elever ??? Krav til arbeidsinnsats Krav til arbeidsro Krav til oppførsel Anne Kari Aschim 2014

45 Materiell og lesekursrom Lesekurselevene bør ha samme rom gjennom hele kurset, med mulighet til å henge sine ting på veggene osv. Bok i A4-format med linjer – hver sin Rød/blå-blyant og vanlig blyant og viskelær - 4 av hver Limstifter – 4 av hver Sakser - 4 av hver Anne Kari Aschim 2014

46 Materiell og lesekursrom Binders Konvolutter Tykk rød og blå tusj Hvite, store pappark Pappkort til å skrive på Tavle eller flip-over Anne Kari Aschim 2014

47 Struktur og faste rammer Faste plasser ved felles bord Alt materiell og all redskap deles ut av lærer Ingenting på bordet uten det vi arbeider med Absolutt ro når noen leser Følg med i teksten med fingeren Gjerne flere arbeidsplasser under arbeid med deloppgaver Anne Kari Aschim 2014

48 Tilbakeføring til klassen og oppfølging Når elevene skal tilbake til klasseundervisning er det svært viktig med et nært samarbeid mellom lesekurslærer/klasselærer/faglærer. Mange av arbeidsmetodene som er benyttet på lesekurset kan med fordel benyttes i klassen, som TPO-oppgaver for noen elever, eller for hele klassen. Et kortere oppfølgingskurs etter noen måneder anbefales Anne Kari Aschim 2014

49 Etterarbeid Testing av lesekurselevene etter endt kurs, med samme test som før kurset Framgang påpekes i detalj Har ikke framgangen vært tilfredsstillende hos alle elevene, må det vurderes om disse skal få et lesekurs til eller utredes nærmere Snakk om hva elevene må fortsette å arbeide med for at framgangen skal fortsette Anne Kari Aschim 2014

50 Skisse av et lesekursløp Velg ut egnet lesekurslærer Kartlegg elevene og velg ut de fire aktuelle kandidatene i samarbeid med kontaktlærer Bestem lesekurstid, og hvilke fag timene skal tas fra Foreldremøte for de fire foreldreparene – husk underskrifter Opprett en arena for samarbeid med kontaktlærer/faglærere Anne Kari Aschim 2014

51 Skisse av et lesekursløp Gjennomfør lesekurset med minst mulige avbrudd Test i etterkant av lesekurset – husk at foreldrene også må informeres om utviklingen Samarbeid med øvrige lærere om at lesekursmetodene brukes i undervisningen videre Eventuelt et kortere vedlikeholds-/oppfølgingskurs neste semester For noen elever vil det være nødvendig med flere lesekurs Anne Kari Aschim 2014

52 Praktisk tillegg – gjennomgås på kurset Hvordan lage oppgaver Eksempler på oppgaver Bruk spill som ”premie” – ordbingo osv Å lage invitasjon til foreldremøte med tillatelsesslipp til å delta Anne Kari Aschim 2014

53 Lesekurs i hel klasse eller i større grupper Økten kan strekkes over flere dager eller over hele uka, avhengig av teksten, og tid til rådighet Oppgaver knyttet til elevenes tekster er svært verdifullt Elevene fordyper seg i teksten – arbeider med ord fra teksten – øver leseflyt Opplevelse av teksten sikres ved at lærer leser hele teksten sammenhengende i begynnelsen, og på nytt i etterkant av økten, med stor innlevelse og flyt – ikke glem annen høytlesing! Stasjonsundervisning er nyttig for å sikre TPO og for å gjennomføre helhet på én dag Anne Kari Aschim 2014

54 Eksempel på en ikke-alfabetisk leser På 3. trinn ble det gjennom en klasseleseprøve funnet at eleven ikke leste aldersadekvat. Gjennom en nærmere kartlegging ble det oppdaget at eleven leste ved at hun gjenkjente noen ordbilder visuelt. Hun kjente få bokstav- lydkombinasjoner og hun hadde store problemer med å lytte ut første og siste lyd i ord. Hun var heller ikke i stand til å mestre lesing av sammenhengende tekst. Anne Kari Aschim 2014

55 Ikke-alfabetiske lesere Detaljoppgaver Fonologisk bevisstgjøring parallelt med lydinnlæring Felles framlyd Felles vokallyd Felles utlyd Rimord Korte og lange ord ”Bokstavkasse ” og bilder Anne Kari Aschim 2014

56 Eksempel på en kompensatorisk leser Eleven tilegnet seg lesing aldersadekvat i første klasse. Da kravene til leseferdighet økte noe i annen klasse, viste det seg at eleven kunne avkode noen ord, men ikke alle. Ord med mer enn én stavelse var vanskelige for ham. Hans hovedstrategi i forhold til lange ord var å se på første bokstav og gjette på mening ut fra det. Han hadde en utstrakt bruk av kontekst når han leste. Dette førte til at han leste sammenhengende tekst bedre enn en kunne forvente ut fra hans ferdighet i å lese ord isolert sett. Anne Kari Aschim 2014

57 Kompensatoriske lesere Detaljoppgaver Enkle silhuettoppgaver på forskjellige måter Ordanalyse ved å ta bort eller legge til lyder i ord – bruk gjerne ”bokstavkasse” Fonemsubtraksjon og –addisjon Ord som kan være stavelser i lengre ord Del en setning i stavelser Høyfrekvente småord Vanlige konsonantopphopninger – komplekse skrivemåter Ordanalyseskjema Setningspuslespill Lag en setning av to Hentediktater Anne Kari Aschim 2014

58 Eksempel på en ikke-automatisert leser Eleven har strevd med lesing siden første klasse, og har hatt lav progresjon hele tiden. Han mestrer avkoding, men avkoding av lange ord er krevende. Lesingen er langsom og mangler flyt. Eleven leser så langsomt at han ikke makter å lese fagstoffet til klassen. Anne Kari Aschim 2014

59 Ikke-automatiske lesere Detaljoppgaver Mange repetisjoner Arbeid med stavelse – regler for stavelsesdeling Arbeid med brikkestaving Finn ord i teksten med en, to, tre stavelser osv. – skriv ordene inn i skjema Gitteroppgaver Korte/lange vokaler Ordanalyse med skjema Anne Kari Aschim 2014

60 Ikke-automatiske lesere Detaljoppgaver Morfemoppgaver Sammensatte ord Forstavelser Endelser Ord-i-ord-oppgaver Ordkjeder Grammatikkoppgaver Repetert lesing Hentediktater Anne Kari Aschim 2014

61 Eksempel på en forsinket leser På småskoletrinnet hadde eleven noen problemer med leseforståelse, rettskriving og vansker med å uttrykke seg skriftlig. På mellomtrinnet ble disse vanskene så store at hun fikk spesialundervisning. Hun ble etter hvert en god leser teknisk, men hun hadde problemer med å lese fagtekster tilpasset klassetrinnet. Hun tilpasset ikke lesingen til ulike tekster og det var vanskelig for henne å ta i bruk ulike strategier for leseforståelse. Hun syntes økende lesekrav var overveldende, og hun hadde lav motivasjon for skole generelt. Eleven sporet av som en forsinket leser Anne Kari Aschim 2014

62 Forsinkete leser Detaljoppgaver Disse må undervises i kunnskapstilegnelse og leseforståelse Forståelse av ulike typer tekster Organisering av ordkunnskap Over- og underbegreper Antonymer Synonymer Homonymer Læringsstrategier Hentediktater Luketekster Nøkkelord og gjenfortellinger muntlig og skriftlig Anne Kari Aschim 2014

63 Suboptimale lesere Suboptimale lesere har ikke, og har heller ikke hatt, problemer med avkoding. De benevnes som suboptimale lesere fordi de ikke har utviklet gode strategier for leseforståelse. Vanskene kommer derfor til syne seint i skoleforløpet og viser seg ved at de har stort behov for å arbeide med leseforståelse og læringsstrategier. Anne Kari Aschim 2014

64 Arbeid i grupper Ta utgangspunkt i vedlagte tekst, og lag et lesekurs hvor du har to ikke-automatiserte lesere og to forsinkete lesere. Lag detaljoppgaver og arbeidsprogram. Diskuter hva de valgte detaljoppgavene skal fremme hos elevene. Anne Kari Aschim 2014

65 Diskuter vedlagte eksempler, og beskriv avsporingen. Anne Kari Aschim 2014


Laste ned ppt "Spesialpedagogisk leseopplæring – lesekurs etter Helhetsmetoden Haugesund kommune – 22. september 2014 v/Anne Kari Aschim Anne Kari Aschim 2014."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google