Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

UDK i Norge Miriam Bakkeli om resultater fra bacheloroppgaven våren 2010 Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "UDK i Norge Miriam Bakkeli om resultater fra bacheloroppgaven våren 2010 Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 UDK i Norge Miriam Bakkeli om resultater fra bacheloroppgaven våren 2010 Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

2 Bacheloroppgaven om UDK Små avklaringer – UDK = Universell desimalklassifikasjon – UDK= alle versjoner av klassifikasjonsskjemaet Oppgavens mål – øke kunnskapen om praktisk bruk av UDK i Norge Oppgaven er (dessverre) klausulert – vitenskaplige prosesser for å oppnå pålitelige og reflekterte resultater ble vektlagt mer enn estetikk God veileder i Marit Kristine Ådland, HiO Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

3 Metode Spørreundersøkelse – 65 spørsmål – hele populasjonen i base Bibliotek 64 bibliotek per januar 2010, 63 bibliotek per mai 2010 Svarprosent 55 %! – normalt 30-40% 35 svar = enestående. Undersøkelsen var på 12 A4- sider… Mulige svakheter – mange forbehold… Gir allikevel entydige resultater Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

4 Litt om UDK og UDCC Litteratur om UDK – relativt lite om praktisk bruk Klassifikasjonsskjemaet – UDK har trekk fra flere skjematyper enumerative trekk (opprinnelig oversettelse av DDC) analytisk-syntetisk (framgangsmåten) fasettert (Ranganathan arbeidet med UDK) UDCC + utgivere = sant – UDC Consortium; en redningsaksjon på 90-tallet vedlikehold, revisjon og utstedelse av lisenser – Master reference file innførsler Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

5 UDK-versjoner… Minst 25 versjoner av UDK i bruk – 23 bruker kun en versjon 5 respondenter bruker kun spesialskjema – Fagspesifikke utvidelser av UDK – 11 bruker flere versjoner Dette viser noe av mangfoldet til UDK Vinner’n; Høyest hyppighet – 19 av 34 enheter: Universella decimalklassifikationen: svenska förkortade upplagan (1977) Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011 !!!!!

6 …UDK-versjoner… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011 Tabellen viser UDK-mangfoldet :

7 …UDK-versjoner Eldre utgaver – flere enheter bruker ikke siste reviderte utgave… eksempel: Universal Decimal Classification: International Medium Edition – aktiv bruk av 1998-, og 1985-utgave hos 7 enheter – UDC Online i elektronisk format oppdateres jevnlig og tilsvarer medium-utgaven, bare 5 brukere Digitalt eller trykt – 6 av 34 anvender digital utgave; 14 % for de svenske utgavene – trykt utgave 19, bare én enhet bruker digital utgave (2003) Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

8 Språk i UDK… Ingen dyptgående analyse av språk – bestemt ut fra tittel og andre kilder Hovedsakelig skandinavisk og engelsk – 24 engelske versjoner – 20 svenske versjoner – 3 norske versjoner Engelsk er offisielt arbeidsspråk for UDK Norge; utbredt bruk av UDK som er tilpasset det norske skriftspråket! Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

9 11. Om det hadde eksistert en norsk oversettelse av den UDK-utgaven dere bruker; tror du ditt bibliotek hadde brukt den norske utgaven istedenfor? AlternativAntall Ja20 Nei7 Vet ikke7 n 34 …Språk i UDK… Ønskes det en norsk oversettelse av UDK? – Urealistisk spørsmål… Altfor mange versjoner… 20 av 34 ønsker norsk oversettelse 14 av disse 20 bruker per i dag svensk utgave (multilingual - skandinavisk) Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

10 … Språk i UDK svensk/skandinavisk utgave fra 1977 – Hvorfor ønsker hele 14 av 20 en norsk oversettelse av denne? foretrekker de norsk som arbeidsspråk? ønsker de en oppdatering av den 33 år gamle utgaven? Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

11 Norge som UDK-nasjon Norge er ingen stor nasjon, ei heller når det gjelde UDK Jan Mai Endring i 2010 skyldes sammenslåing av bibliotek En nedadgående trend for UDK i hele verden Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

12 Bibliotektyper… UDK brukes av ”fag- eller vitenskaplige bibliotek”! – 17 av 34 kun dette svaralternativet – samtlige enheter oppga en kombinasjon hvor ”fag- eller vitenskaplige bibliotek” inngår – ca 45 % oppfatter seg selv som komplekse bibliotek Eksempel; FAGBIBLIOTEK / VITENSKAPLIGE BIBLIOTEK og BEDRIFTSBIBLIOTEK og MUSEUMSBIBLIOTEK Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

13 …Bibliotektyper Kursiverte svaralternativer har ikke verdi Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

14 Hovedgrunner til bruk av UDK Ikke prekodede alternativer… deres tanker – ”Dekker faget best” (18) – ”Tradisjon” (13) – tilsvarer 60 % Noen utsagn var negative… – men bare tre enheter har; tanker om eller konkrete planer om å bytte – Sammenslåing (2), Mer kompatibelt med andre (1) Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar Hva er hovedgrunnen til at dere bruker UDK som klassifikasjonsskjema? BegrunnelseAntall Dekker faget best18 Tradisjon13 Mulighet for mange fasetter5 Kostbart eller vanskelig å bytte4 Mer spesifikk enn DDK3 Høyt nivå av presisjon2 Best for fagbibliotek, anbefalt2 Mye brukt blant liknende bibliotek1 Nyttig med internasjonalt1 Ikke besvart1

15 Fagområder… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011 ”Hvilke fagfelt tilhører hoveddelen av deres samling?” - 26 av 34 respondenter oppgir flere verdier

16 …Fagområder Resultatliste; 1.33 ”stemmer” ; 5-gruppa (naturvitenskap) 2.31 ”stemmer”; 6-gruppa (teknologi, industri, medisin) 3.15 ”stemmer” 3-gruppa (sosialfag) 4.11 ”stemmer” 7-gruppa (kunst, underholdning, sport, fritid) – overraskende! Høyere rangering av 7-ern enn hva UDK- litteraturen forteller flere enheter har samlinger innen arkitektur og film Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

17 Norsk praksis, sted før tid? Lærebøkene sier ”Norsk praksis= sted før tid” Dette klarte dessverre ikke undersøkelsen å avdekke – Feilkilder: Flere enheter oppgir at de følger standard siteringsorden og bekrefter samtidig norsk praksis, altså det motsatte… Missforhold mellom bruk av hjelpetabeller og bekreftelse av norsk praksis. De brukte ikke tabeller for sted og tid… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

18 UDK-notasjon og hylleoppstilling UDK er unikt – svært spesialiserte og kompliserte emner UDK er derfor et gjenfinningsverktøy! UDK til hylleoppstilling? – Et samstemt JA! 60 % ”Hele UDK-nummeret” 30 % ”Ofte hele, men ikke alltid UDK-notasjonen er ikke nødvendigvis brukervennlig… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

19 Emnegjenfinning på hylla… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

20 …Emnegjenfinning på hylla Primærmetode emnegjenfinning på hylla – UDK? – Skilting? Feilkilder: – selv bibliotekarer har vanskeligheter med forståelsen av UDK, og særlig ved spontan browsing på hylla – min påstand; brukerne finner ikke emne på hylla gjennom UDK, men eksemplarer Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

21 Emnegjenfinning i katalogen… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

22 …Emnegjenfinning i katalogen… 29 % klassifiserer hele samlingen etter UDK – Primærmetode emnegjenfinning i katalogen Emneord (27) Fritekst (7)? UDK (6) – overraskende! Bibliotekarer? UDK er søkbart hos 30 av 34 Enhetene; ”publikum bruker ikke UDK i søk” Én enhet har veiledning for UDK-søk, men ikke lett tilgjengelig for brukeren… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

23 …Emnegjenfinning i katalogen 68 % klassifiserer ikke hele samlingen etter UDK – primærmetode blant disse enhetene er Emneord (13) og Fritekstsøking (11) Altså; emneord er uansett betraktet som den primære emnegjenfinningsmetoden i katalogen! Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

24 Klassifikasjon… Mål av arbeidsinnsats ift klassifikasjon – Bygging av numre Hovednumre Hjelpetabeller – Andre faktorer Grundighet Spesifisitet Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

25 …Klassifikasjon… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

26 …Klassifikasjon… Alle klassifiserer noe selv! – Hovedmetode; 30 klassifiserer selv 4 henter/importerer poster – Sekundær metode; 4 klassifiserer selv 19 henter/importerer poster Henter/importerer poster; de tilpasser UDK-nr Dette vitner om ressursbruk Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

27 …Klassifikasjon… Flere hint om ressursbruk – 28 enheter bruker flere hovednumre kun 5 bruker konsekvent ett hovednummer – bruk av generell hjelpetabeller 22 av 34 ”Alltid, konsekvent brukt” eller ”Hver gang det trengs” 5 svarer ”Ofte” – bruk av spesiell hjelpetabell 15 av 34 ”Alltid, konsekvent brukt” eller ”Hver gang det trengs” Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

28 …Klassifikasjon… Hjelpetabeller – alle er i bruk – men; forskjellig utvalg av hjelpetabeller i ulke versjoner av UDK – mange kombinasjoner gjenspeiler lokale behov Fordeling av bruk generelle hjelpetabeller; – Sted(31), Form(25), Person(17), Språk(15), Tid(9), Etniske og nasjonale grupper(9), Materiale(8), Synspunkt(6), Relasjoner med mer(6), Egenskaper(5) Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

29 …Klassifikasjon… Syn på egen praksis mht grundighet – ”UDK uttrykker alle de fleste aspekter ved dokumentet” (14) – ”UDK uttrykker kun de aspektene som er vesentlig for samlingen” (16) Mitt inntrykk er at 30 av 34 gir uttrykk av at de utøver en balansert grundighet i samlingen Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

30 …Klassifikasjon… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011 Syn på egen praksis mht spesifisitet – ”Utrykker klassifikasjonsnummeret emnet for dokumentet så spesifikt som mulig?” ”Hver gang det er mulig” 44% ”Ofte, men ikke alltid” 47 % 91 % av enhetene uttrykker spesifisiteten i dokumentet ”ofte” eller ”hver gang”. Igjen; vitner om ressursbruk

31 …Klassifikasjon Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011 Mål av arbeidsinnsats ift klassifikasjon – Bygging av numre Hovednumre Hjelpetabeller – Andre faktorer Grundighet Spesifisitet Undersøkelsen viser at enhetene antakeligvis legger store ressurser i klassifikasjonsarbeidet MEN; søking skjer på emneord, ”leting” på UDK…

32 Emneord Trøst å få… – 32 av 34 indekserer i tillegg (94 %) emnegjenfinning i katalog skjer ofte via Emneord – 68 % bruker et kontrollert vokabular Utbredt bruk av indeksering ved siden av klassifikasjon – retter opp stemoderlig behandling av UDK-søking Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

33 Konklusjon… Undersøkelsen avdekker to sett opplysninger: – Fakta om UDK i Norge både nyheter og stadfesting hvilke versjoner og språk hvilke del av samlingen klassifiseres og indekseres – hvordan er praksisen Emnegjenfinning hylleoppstilling begrunnelse for UDK og framtidsplaner med mer… (mye mer…) – Overraskende funn det går klart fram hva UDK egentlig brukes til… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011

34 …Konklusjon Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011 Jeg ser at det legges betydelige ressurser i klassifikasjon ved de norske UDK-bibliotekene. De er faglig ”flinke” ut fra det de har svart til meg I tillegg indekserer også bibliotekene. Undersøkelsen avdekker ikke hvor ”flinke” de er til det. Etter hvordan emnegjenfinningen foregår på hylla og i katalogen, kan jeg se at UDK er en hyllesignatur! Det er sannsynligvis mye ressurser og klassifikasjonsinnsats som går med til å skape denne hyllesignatur. Det gir en hylleoppstilling som er uhyre komplisert og vanskelig å forstå for publikum

35 Takk for meg Spørsmål? Miriam Bakkeli, masterstudent ved HiO -selvfølgelig innen bibliotek- og informasjonsvitenskap Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011


Laste ned ppt "UDK i Norge Miriam Bakkeli om resultater fra bacheloroppgaven våren 2010 Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google