Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Miriam Bakkeli om resultater fra bacheloroppgaven våren 2010
UDK i Norge Miriam Bakkeli om resultater fra bacheloroppgaven våren 2010 Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
2
Bacheloroppgaven om UDK
Små avklaringer UDK = Universell desimalklassifikasjon UDK= alle versjoner av klassifikasjonsskjemaet Oppgavens mål øke kunnskapen om praktisk bruk av UDK i Norge Oppgaven er (dessverre) klausulert vitenskaplige prosesser for å oppnå pålitelige og reflekterte resultater ble vektlagt mer enn estetikk God veileder i Marit Kristine Ådland, HiO Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
3
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Metode Spørreundersøkelse 65 spørsmål hele populasjonen i base Bibliotek 64 bibliotek per januar 2010, 63 bibliotek per mai 2010 Svarprosent 55 %! normalt 30-40% 35 svar = enestående. Undersøkelsen var på 12 A4-sider… Mulige svakheter mange forbehold… Gir allikevel entydige resultater Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
4
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Litt om UDK og UDCC Litteratur om UDK relativt lite om praktisk bruk Klassifikasjonsskjemaet UDK har trekk fra flere skjematyper enumerative trekk (opprinnelig oversettelse av DDC) analytisk-syntetisk (framgangsmåten) fasettert (Ranganathan arbeidet med UDK) UDCC + utgivere = sant UDC Consortium; en redningsaksjon på 90-tallet vedlikehold, revisjon og utstedelse av lisenser Master reference file innførsler Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
5
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
UDK-versjoner… Minst 25 versjoner av UDK i bruk 23 bruker kun en versjon 5 respondenter bruker kun spesialskjema Fagspesifikke utvidelser av UDK 11 bruker flere versjoner Dette viser noe av mangfoldet til UDK Vinner’n; Høyest hyppighet 19 av 34 enheter: Universella decimalklassifikationen: svenska förkortade upplagan (1977) !!!!! Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
6
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…UDK-versjoner… Tabellen viser UDK-mangfoldet: Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
7
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…UDK-versjoner Eldre utgaver flere enheter bruker ikke siste reviderte utgave… eksempel: Universal Decimal Classification: International Medium Edition aktiv bruk av 1998-, og 1985-utgave hos 7 enheter UDC Online i elektronisk format oppdateres jevnlig og tilsvarer medium-utgaven, bare 5 brukere Digitalt eller trykt 6 av 34 anvender digital utgave; 14 % for de svenske utgavene trykt utgave 19, bare én enhet bruker digital utgave (2003) Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
8
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Språk i UDK… Ingen dyptgående analyse av språk bestemt ut fra tittel og andre kilder Hovedsakelig skandinavisk og engelsk 24 engelske versjoner 20 svenske versjoner 3 norske versjoner Engelsk er offisielt arbeidsspråk for UDK Norge; utbredt bruk av UDK som er tilpasset det norske skriftspråket! Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
9
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Språk i UDK… Ønskes det en norsk oversettelse av UDK? Urealistisk spørsmål… Altfor mange versjoner… 20 av 34 ønsker norsk oversettelse 14 av disse 20 bruker per i dag svensk utgave (multilingual - skandinavisk) 11. Om det hadde eksistert en norsk oversettelse av den UDK-utgaven dere bruker; tror du ditt bibliotek hadde brukt den norske utgaven istedenfor? Alternativ Antall Ja 20 Nei 7 Vet ikke n Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
10
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
… Språk i UDK svensk/skandinavisk utgave fra 1977 Hvorfor ønsker hele 14 av 20 en norsk oversettelse av denne? foretrekker de norsk som arbeidsspråk? ønsker de en oppdatering av den 33 år gamle utgaven? Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
11
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Norge som UDK-nasjon Norge er ingen stor nasjon, ei heller når det gjelde UDK Jan Mai Endring i 2010 skyldes sammenslåing av bibliotek En nedadgående trend for UDK i hele verden Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
12
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Bibliotektyper… UDK brukes av ”fag- eller vitenskaplige bibliotek”! 17 av 34 kun dette svaralternativet samtlige enheter oppga en kombinasjon hvor ”fag- eller vitenskaplige bibliotek” inngår ca 45 % oppfatter seg selv som komplekse bibliotek Eksempel; FAGBIBLIOTEK / VITENSKAPLIGE BIBLIOTEK og BEDRIFTSBIBLIOTEK og MUSEUMSBIBLIOTEK Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
13
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Bibliotektyper Kursiverte svaralternativer har ikke verdi Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
14
Hovedgrunner til bruk av UDK
Ikke prekodede alternativer… deres tanker ”Dekker faget best” (18) ”Tradisjon” (13) tilsvarer 60 % Noen utsagn var negative… men bare tre enheter har; tanker om eller konkrete planer om å bytte Sammenslåing (2), Mer kompatibelt med andre (1) 65. Hva er hovedgrunnen til at dere bruker UDK som klassifikasjonsskjema? Begrunnelse Antall Dekker faget best 18 Tradisjon 13 Mulighet for mange fasetter 5 Kostbart eller vanskelig å bytte 4 Mer spesifikk enn DDK 3 Høyt nivå av presisjon 2 Best for fagbibliotek, anbefalt Mye brukt blant liknende bibliotek 1 Nyttig med internasjonalt Ikke besvart Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
15
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Fagområder… ”Hvilke fagfelt tilhører hoveddelen av deres samling?” - 26 av 34 respondenter oppgir flere verdier Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
16
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Fagområder Resultatliste; 33 ”stemmer” ; 5-gruppa (naturvitenskap) 31 ”stemmer”; 6-gruppa (teknologi, industri, medisin) 15 ”stemmer” 3-gruppa (sosialfag) 11 ”stemmer” 7-gruppa (kunst, underholdning, sport, fritid) overraskende! Høyere rangering av 7-ern enn hva UDK- litteraturen forteller flere enheter har samlinger innen arkitektur og film Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
17
Norsk praksis, sted før tid?
Lærebøkene sier ”Norsk praksis= sted før tid” Dette klarte dessverre ikke undersøkelsen å avdekke Feilkilder: Flere enheter oppgir at de følger standard siteringsorden og bekrefter samtidig norsk praksis, altså det motsatte… Missforhold mellom bruk av hjelpetabeller og bekreftelse av norsk praksis. De brukte ikke tabeller for sted og tid… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
18
UDK-notasjon og hylleoppstilling
UDK er unikt svært spesialiserte og kompliserte emner UDK er derfor et gjenfinningsverktøy! UDK til hylleoppstilling? Et samstemt JA! 60 % ”Hele UDK-nummeret” 30 % ”Ofte hele, men ikke alltid UDK-notasjonen er ikke nødvendigvis brukervennlig… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
19
Emnegjenfinning på hylla…
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
20
…Emnegjenfinning på hylla
Primærmetode emnegjenfinning på hylla UDK? Skilting? Feilkilder: selv bibliotekarer har vanskeligheter med forståelsen av UDK, og særlig ved spontan browsing på hylla min påstand; brukerne finner ikke emne på hylla gjennom UDK, men eksemplarer Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
21
Emnegjenfinning i katalogen…
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
22
…Emnegjenfinning i katalogen…
29 % klassifiserer hele samlingen etter UDK Primærmetode emnegjenfinning i katalogen Emneord (27) Fritekst (7)? UDK (6) overraskende! Bibliotekarer? UDK er søkbart hos 30 av 34 Enhetene; ”publikum bruker ikke UDK i søk” Én enhet har veiledning for UDK-søk, men ikke lett tilgjengelig for brukeren… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
23
…Emnegjenfinning i katalogen
68 % klassifiserer ikke hele samlingen etter UDK primærmetode blant disse enhetene er Emneord (13) og Fritekstsøking (11) Altså; emneord er uansett betraktet som den primære emnegjenfinningsmetoden i katalogen! Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
24
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Klassifikasjon… Mål av arbeidsinnsats ift klassifikasjon Bygging av numre Hovednumre Hjelpetabeller Andre faktorer Grundighet Spesifisitet Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
25
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Klassifikasjon… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
26
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Klassifikasjon… Alle klassifiserer noe selv! Hovedmetode; 30 klassifiserer selv 4 henter/importerer poster Sekundær metode; 4 klassifiserer selv 19 henter/importerer poster Henter/importerer poster; de tilpasser UDK-nr Dette vitner om ressursbruk Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
27
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Klassifikasjon… Flere hint om ressursbruk 28 enheter bruker flere hovednumre kun 5 bruker konsekvent ett hovednummer bruk av generell hjelpetabeller 22 av 34 ”Alltid, konsekvent brukt” eller ”Hver gang det trengs” 5 svarer ”Ofte” bruk av spesiell hjelpetabell 15 av 34 ”Alltid, konsekvent brukt” eller ”Hver gang det trengs” Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
28
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Klassifikasjon… Hjelpetabeller alle er i bruk men; forskjellig utvalg av hjelpetabeller i ulke versjoner av UDK mange kombinasjoner gjenspeiler lokale behov Fordeling av bruk generelle hjelpetabeller; Sted(31), Form(25), Person(17), Språk(15), Tid(9), Etniske og nasjonale grupper(9), Materiale(8), Synspunkt(6), Relasjoner med mer(6), Egenskaper(5) Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
29
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Klassifikasjon… Syn på egen praksis mht grundighet ”UDK uttrykker alle de fleste aspekter ved dokumentet” (14) ”UDK uttrykker kun de aspektene som er vesentlig for samlingen” (16) Mitt inntrykk er at 30 av 34 gir uttrykk av at de utøver en balansert grundighet i samlingen Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
30
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Klassifikasjon… Syn på egen praksis mht spesifisitet ”Utrykker klassifikasjonsnummeret emnet for dokumentet så spesifikt som mulig?” ”Hver gang det er mulig” 44% ”Ofte, men ikke alltid” 47 % 91 % av enhetene uttrykker spesifisiteten i dokumentet ”ofte” eller ”hver gang”. Igjen; vitner om ressursbruk Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
31
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Klassifikasjon Mål av arbeidsinnsats ift klassifikasjon Bygging av numre Hovednumre Hjelpetabeller Andre faktorer Grundighet Spesifisitet Undersøkelsen viser at enhetene antakeligvis legger store ressurser i klassifikasjonsarbeidet MEN; søking skjer på emneord, ”leting” på UDK… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
32
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Emneord Trøst å få… 32 av 34 indekserer i tillegg (94 %) emnegjenfinning i katalog skjer ofte via Emneord 68 % bruker et kontrollert vokabular Utbredt bruk av indeksering ved siden av klassifikasjon retter opp stemoderlig behandling av UDK-søking Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
33
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Konklusjon… Undersøkelsen avdekker to sett opplysninger: Fakta om UDK i Norge både nyheter og stadfesting hvilke versjoner og språk hvilke del av samlingen klassifiseres og indekseres hvordan er praksisen Emnegjenfinning hylleoppstilling begrunnelse for UDK og framtidsplaner med mer… (mye mer…) Overraskende funn det går klart fram hva UDK egentlig brukes til… Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
34
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
…Konklusjon Jeg ser at det legges betydelige ressurser i klassifikasjon ved de norske UDK-bibliotekene. De er faglig ”flinke” ut fra det de har svart til meg I tillegg indekserer også bibliotekene. Undersøkelsen avdekker ikke hvor ”flinke” de er til det. Etter hvordan emnegjenfinningen foregår på hylla og i katalogen, kan jeg se at UDK er en hyllesignatur! Det er sannsynligvis mye ressurser og klassifikasjonsinnsats som går med til å skape denne hyllesignatur. Det gir en hylleoppstilling som er uhyre komplisert og vanskelig å forstå for publikum Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
35
Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Takk for meg Spørsmål? Miriam Bakkeli, masterstudent ved HiO -selvfølgelig innen bibliotek- og informasjonsvitenskap Miriam Bakkeli, NKKI den 14. januar 2011
Liknende presentasjoner
