KG Jebsen senter for myelomatoseforskning

Presentasjon om: "KG Jebsen senter for myelomatoseforskning"— Utskrift av presentasjonen:

1 KG Jebsen senter for myelomatoseforskning
Anders Waage

2 Skipsre Tildelt midler til 14 Jebsen sentere siden 2010 KG Jebsen Center for Myeloma Research 2012 Alle sentere tildelt etter utlysning, søknad og internasjonal vurdering av forskningskvalitet

3 Oppbygging av senteret
Translasjonsforskning Bygger på et 20-årig samarbeid mellom basalforskning og klinisk forskning/behandling Gastrosenteret St Olavs hospital/NTNU 3. etasje lab arealer 1. etasje poliklinikk blodsykdommer, biobank 6. etasje sengeavdeling blodsykdommer

4 Anders Waage Avdeling for blodsykdommer St Olavs hospital/NTNU
Myelomatoseforskning ved St Olavs hospital/NTNU 20 års translasjonsforkning Anders Waage Avdeling for blodsykdommer St Olavs hospital/NTNU

5 Anders Sundan (leder) Anders Waage Therese Standal Magne Børset

6 Norsk biobank for myelomatose
Pasienter blir spurt om vi kan ta prøver til forskning når det tas prøve ved diagnose og ved tilbakefall. Prøver fra 30 sykehus i Norge 600 pasientprøver med rene kreftceller 200 prøver fra friske celler i benmargen serumprøver Benmargsplasma Normale celler fra myelomatosepasienter

7 Undersøkelse av cytogenetiske forandringer blir gjort på alle pasienter.

8 Beinmarg og beinmargsaspirat
KG Jebsen senter

9

10 Formål Forskningsbiobanken tar vare på biologisk materiale (for eksempel blod, vev og urin) som kan benyttes til medisinsk forskning når det ikke lenger er bruk for det til diagnostisering og behandling. Formålet er å gi økt kunnskap om årsaker til sykdom, for derved å bidra til bedre forebygging, diagnostikk og behandling av sykdom. I forbindelse med behandlingen du får ved sykehuset, forespørres du om å gi materiale til Forskningsbiobanken. Dette innebærer ikke at du skal gjennomgå noen ekstra prøver eller inngrep, men at materiale som blir igjen etter diagnostikk og behandling, blir satt av til medisinsk forskning i stedet for å bli kastet. Noen ganger kan det likevel være at det blir tatt et eller et par ekstra glass i forbindelse med at det likevel tas en blodprøve. Det biologiske materialet vil først og fremst brukes til å frambringe ny kunnskap om din sykdom eller beslektede sykdommer. Materialet kan også brukes som kontroll ved forskning på andre sykdomsgrupper. Forskningsbiobanken er offentlig eid, og den drives ikke kommersielt.

11 Biologisk materiale og helseopplysninger
All bruk av biologisk materiale og helseopplysninger i forskning vil skje i form av prosjekter, som først må godkjennes av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Midt-Norge (REK). I enkelte tilfeller vil REK kunne komme fram til at det er behov for å innhente nytt samtykke for å benytte det innsamlede materialet. Materialet vil bli oppbevart og brukt så lenge det er noe igjen, og oppbevaring og bruk blir utført i samsvar med Helseforskningsloven og annet relevant lovverk.

12 Dine rettigheter Det er frivillig om du vil tillate at biologisk materiale kan bli brukt til forskning eller ikke. Dersom du gir ditt skriftlige samtykke, kan du når som helst kreve å få vite hvilket materiale som finnes av deg, hva det er brukt til, samt hvilke resultater som har kommet ut av forskningen. Hvorvidt du velger å samtykke eller ikke, har ingen betydning for den behandling du får ved sykehuset. Ønsker du å trekke tilbake et avgitt samtykke, kan du når som helst benytte følgende adresser/telefonnummer for å få fjernet og destruert materialet, uten å måtte begrunne dette nærmere:

13 Biobank CD138 pos celler (95% rene) CD138 neg celler
Lagret i flytende nitrogen Hospital 1 Hospital 2 Hospital 3 Hospital 4 Hospital 5 Normale celler blood Serum, plasma Beinmargplasma Cytopsin utstryk Cytospin utstryk Lagret ved -800C Beinmarg Blod Rene myelomceller Detaljert registrering

14

15

16

17 Hva foregår i senteret ? Biobank Dyremodell for myelomatose
Undersøkelse av betydningen av en rekke faktorer som Myc, BRAF, PRL3, HGF, c-met Myelomcellers følsomhet for cellegift Studier av hvorledes medikamenter virker Kliniske studier med medikamenter

18 Studier med medikamentutprøving

19 Melfalan/prednison/thal mot melfalan/prednison/len
I alt 668 pasienter St Olav, Ullevål, Førde, Stavanger, Ullevål, Tromsø Analysert juli 2014

20 HMAS verus medikamenter Inklusjon avsluttet
I alt 1470 pasienter 30 pasienter i Norge, 5 St Olavs hospital St Olav, OUS, Bærum, Førde, Stavanger, Tromsø, Ålesund, Ikke analysert enda

21 Chloroquine øker effekten av carfilzomib, men ikke bortezomib

22

23 Disse undersøkelsene har ført til undersøkelser på pasienter
Fase 1-2 studie carfilzomib +/- chloroquine Fase 2 studie bortezomib +/- xx Start 2015

24 Undersøkelse av myelomcellers følsomhet for medikamenter

25 ScanR Screening Station
MM Cells BMSC Drugs 72 hours Yo-Pro-1 Yo-Pro-1 DRAQ5 DRAQ5 ScanR Screening Station

26 50% maximal hemmende effect, IC50
Primary cells Bortezomib (nM) Carfilzomib (nM) 3-5-43 4,5 5,3 3-1-38 2,4 1,0 3-4-61 2,3 1,2 1-4-3 3,2 12,0 3-3-2 4,0 0,8 Rød: Vurdert til å være nokså resistent in vitro / Evaluated to be rather resistant in vitro Blå: Vurdert til å være sensitiv in vitro / Evaluated as sensitive in vitro The half maximal inhibitory concentration (IC50) indicates how much of a particular drug is needed to inhibit a given biological process – in this case viability - by half, or 50 % Følsomme: blå Resistente: rød

27 Addiction to c-MYC in multiple myeloma T Holien, TK Våtsveen, H Hella, A Waage, A Sundan Blood. 2012;120:

28 Norsk kreftgenomkonsortium Sekvensering av DNA fra 7 kreftformer
Ved kreft oppstår det nye mutasjoner i DNA og disse kan ha betydning for utvikling av kreftsykdommen Hensikt: finne mutasjoner som har betydning for kreftutviklingen Strategi: sammenligne celler fra diagnosetidspunkt og tilbakefall

29

30 Forskjellige cellekloner som kommer og går
Keats et al., Blood 120(5), 2012

31 Hittil sekvensert 20 pasientprøver diagnose-tilbakefall eller tilbakefall-tilbakefall
Samarbeid med Nederland som vil bidra med samme antall prøver Resultater vil foreligge i slutten av 2015

32

33

34

35 MPT vs MPR 668 patients, oral presentation ASH
Randomized phase III trial in non-transplant eligible patients with newly diagnosed symptomatic Multiple Myeloma comparing Melphalan-Prednisone-Thalidomide followed by Thalidomide maintenance (MP-Thal + Thal) versus Melphalan-Prednisone-Lenalidomide followed by maintenance with Lenalidomide (MP-Len + Len). A joint study of the Dutch-Belgian Cooperative Trial Group for Hematology Oncology (HOVON) and the Nordic Myeloma Study Group (NMSG). Zweegman S, van der Holt B, Mellqvist U-H, Salomo M, Bos GMJ, Levin M-D, Visser-Wisselaar H, Hansson M, van der Velden AWG, Deenik W, Gruber A, Coenen JLLM, Plesner T, Klein SK, Tanis BC, Szatkowski D, Brouwer RE, Visser HPJ, Leys MBL, van de Donk NWCJ, Haukås E, van der Hem KG, Durian MF, Mattijssen EJM, Sinnige HAM, Stevens-Kroef MJPL, Sonneveld P, Waage A.

36 Bruk av journalopplysninger
Vi ber om din tillatelse til å bruke opplysninger fra din pasientjournal når dette er nødvendig. Det kan være nærmere beskrivelse av den aktuelle sykdommen, hvordan den har utviklet seg, opplysninger om tidligere sykdommer, forekomst av tilsvarende sykdom i nær familie, hvilken behandling som er gitt og hvordan den har virket. Det kan på et seinere tidspunkt bli aktuelt å ta kontakt med deg igjen for å stille flere spørsmål, eventuelt også ta nye prøver. Du vil i så fall få innkalling til poliklinikken på vanlig måte.

37 Kobling av registre I enkelte prosjekt kan det være nødvendig å sammenstille resultatene med data fra store befolkningsundersøkelser (for eksempel Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag). Noen ganger kan det også være nødvendig å innhente tilleggsinformasjon som finnes i følgende helseregistre:

38

39