Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Alta Mandag 06.10 – 2014. Erik Nordgreen – Læringsmiljøsenteret. Eksempel på en relasjon.  Prinsipiell etisk tenkning  Relasjonsbygging - en praktisk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Alta Mandag 06.10 – 2014. Erik Nordgreen – Læringsmiljøsenteret. Eksempel på en relasjon.  Prinsipiell etisk tenkning  Relasjonsbygging - en praktisk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Alta Mandag – Erik Nordgreen – Læringsmiljøsenteret. Eksempel på en relasjon.  Prinsipiell etisk tenkning  Relasjonsbygging - en praktisk tilnærming.  En systemisk forståelse; kollektive læringsprosesser. Klasseledelse i et relasjonelt perspektiv

2 Visjon.

3 LITT OPPVARMING Tenk på en elev dere har eller har hatt: Som er blid, smilende og hyggelig Som er faglig flink og pliktoppfyllende. Som dere liker.

4 Noen funn Noen forslag «God kvalitet på lærer-elev- relasjonen synes i seg selv å være et forhold som virker inn på elevenes faglige nivå, samt sosiale og atferdsmessige fungering på kort og lang sikt i skolen.» «Barn jobber hardere og lærer bedre sammen med lærere de liker.» «Det er godt dokumentert at jenter har bedre relasjoner til sine lærere enn gutter.» «Ved økt alder hos eleven synker relasjonskvaliteten spesielt for elever med motsatt kjønn av lærer.» «Det bør videre raskt iverksettes intervensjoner for å endre relasjoner som har blitt negative. Det bør rettes et særlig fokus mot gutters relasjoner til sine lærere.» «Det bør vektlegges å evaluere effekt av tiltak som kan endre negative lærer-elev-relasjoner.». May Britt Drugli førsteamanuensis ved RBUP Midt Norge, NTNU. N

5 “No Guru, No Method, No Teacher” Van Morrison Fra magisk tenkning: Til solid håndverk:

6 Not everything that is faced can be changed, but nothing can be changed until it is faced. James Baldwin

7 . RELASJONER ROS, OPPMUNTRING, BELØNNING. STRUKTUR KORRIGERINGER LÆRINGSPYRAMIDE

8 Hvem er dette….?.

9 ETIKK-TAKK Relasjon som instrumentelt redskap. Er noe ”godt i seg selv?” Ann S. Masten Distinguished McKnight University Professor Ph.D., 1982, University of Minnesota Competence, risk, and resilience in development Håp, forventninger og tillit skaper læring.

10 Ann S. Masten Distinguished McKnight University Professor Ph.D., 1982, University of Minnesota 1. Early success in school – related to effective care, positive home- school connections and effective classroom practices – appears to be a key segue to resilience. 2. It is necessary to learn how to foster positive change, so that the odds for favorable development can be improved. 3. “Late bloomers”: those whose lives took a dramatic turn for the better in the transition to adulthood, suggesting that new resources, opportunities, and supports converge in this window to promote positive change

11 Relasjonskompetanse ”Relasjonskompetanse er veien å gå for å kjenne folk og lede dem ved interesse og kjærlighet for deres person. Relasjonskompetanse er ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker. (Spurkeland). Tillit er bærebjelken i alle gode relasjoner. Den gir grunnlag for forutsigbarhet, og for en grunnleggende tro på at motparten har gode hensikter med sine handlinger.

12 Kunnskap og evne. Relasjonskompetanse handler om kunnskap og evne til å identifisere og håndtere emosjoner hos seg selv og hos andre. Altså en evne til å tolke, bruke, og forstå meningen med mangfoldet av verbale og ikke-verbale signaler. Like viktig er det at man aktivt undersøker hvilken effekt en selv har på dem man samhandler med. G. Patterson: Coersive processes.

13 Praksis i møte med mennesker. Daniel Stern: Affektiv inntoning. Askøyfergen Askøyfergen og sytråd.

14 PRAT LITT SAMMEN Har dere eksempler på en elev dere har fått en bedre relasjon til enn dere hadde? Hva gjorde du for å endre relasjonen? Hva gjorde eleven? Hvilke andre forhold spilte inn?

15 Paulo Freire « De undertryktes pedagogikk.» En ideologisk KAMELON Likeverdig toveis-kommunikasjon. Nysgjerrighet, toleranse og kraft til forandring.

16 Mye varme Autoritær Kontrollerende Lite empati Lite varme Lite kontroll 16 Mye Kontroll Likegyldig Lite interessert Lite involvert Ettergivende Opptatt av å bli likt Fraviker egne beslutninger Autoritativ GOD lærer-elev relasjon

17 En liten oppgave 1. Tenk på den klassen du tilbringer mest tid sammen med. Hvor på Baumrinds modell vil du plassere deg? 2. Hvor tror du klassen vil plassere deg på Baumrinds modell? 3. Tenk på en annen klasse du underviser i færre timer. Hvordan vil du plassere deg ifht denne klassen? 4. Snakk sammen om hvordan dere vurderte dere selv.

18 Kontekst Arbeidstid Organisering Fysiske forhold Relasjoner Samarbeids- partnere Private forhold Aktør Personers virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier System Personer i samspill med ulike sosiale systemene. Omfatter tre perspektiver. SYSTEMISK FORSTÅELSE. Individ Personers individuelle forutsetninger, diagnoser, egenskaper, særtrekk.

19 God relasjon til klassen En Positiv Analyse

20 FINN SKAARDERUD ” Det undrer meg mye hvordan forestillingen om det selvstendige individ har oppstått. De eneste selvstendige individer jeg kjenner er muligens autister.” Finn Skaarderud.

21 TRIANGULÆRE RELASJONER Filmen: ”De usynlige” Hvordan oppstår forsoning. Tor Erling Staff Klasserom Foresatte Venner, kollegaer. Lærer

22 SEKVENSANALYSE PER KOMMER ROLIG INN 5 MIN ETTER AT TIMEN HAR STARTET. LÆRER SIER: ”Nå får du gå rett til plassen din og ta opp bøkene.” PER STOPPER OPP, SNUR SEG OG VISER FINGEREN! LÆRER GÅR MOT PER OG SIER: ”SÅNNT VIL JEG IKKE HA NOE AV.” 2 KAMERATER AV PER BEGYNNER Å FNISE. PER SER PÅ DEM OG FLIRER MENS HAN TAR OPP BØKENE FRA SEKKEN. LÆRER SIER ”DETTE ER IKKE NOE Å LE AV!” PER SIER: ”DU MANGLER HUMOR!” LÆRER SIER: ”OG DU MANGLER FOLKESKIKK. HER ER DET JEG SOM BESTEMMER!” PER: SLENGER BOKEN I GULVET OG SIER ”DU BESTEMMER IKKE EN FORBANNA DRITT!” PER BLIR SITTENDE OG KIKKER NED. LÆRER: ”NÅ KAN DU GÅ UT OG KOMME TILBAKE NÅR DU HAR LÆRT Å OPPFØRE DEG! PER GÅR UT MENS HAN SIER: ”DU VIL BARE HA MEG VEKK!

23 FUNKSJONSANALYSE PER KOMMER ROLIG INN 5 MIN ETTER AT TIMEN HAR STARTET. LÆRER SIER: ”Nå får du gå rett til plassen din og ta opp bøkene.” PER STOPPER OPP, SNUR SEG OG VISER FINGEREN! LÆRER GÅR MOT PER OG SIER: ”SÅNNT VIL JEG IKKE HA NOE AV.” 2 KAMERATER AV PER BEGYNNER Å FNISE. PER SER PÅ DEM OG FLIRER MENS HAN TA OPP BØKENE FRA SEKKEN. LÆRER SIER ”DETTE ER IKKE NOE Å LE AV!” PER SIER: ”DU MANGLER HUMOR!” LÆRER SIER: ”OG DU MANGLER FOLKESKIKK. HER ER DET JEG SOM BESTEMMER!” PER: SLENGER BOKEN I GULVET OG SIER ”DU BESTEMMER IKKE EN FORBANNA DRITT!” PER BLIR SITTENDE OG KIKKER NED. LÆRER: ”NÅ KAN DU GÅ UT OG KOMME TILBAKE NÅR DU HAR LÆRT Å OPPFØRE DEG! PER GÅR UT MENS HAN SIER: ”DU VIL BARE HA MEG VEKK!

24 PRAT LITT SAMMEN: Klasseledelse: Hvor hen er det vi leder elevene? Dette får barn og unge høre: «Du kan bli det du vil» «Følg drømmene dine» «Du må være litt mer realistisk i dine valg» På hvilken måte skal vi støtte eller korrigere elevenes ønsker for egen fremtid?

25 Noen sier den forbaskede Relasjonskompetansen funker ikke…

26 MOTIVASJON Fullan/Hargraves: «People are motivated by good ideas tied to action. They are energized even more by pursuing action with others. They are spurred on still further by learning from their mistakes They are ultimately propelled by actions that make an impact—what we call ‘moral imperative realized”

27 Kollektive læringsprosesser I skoler med høy grad av kollektivt læreransvar er det både bedre læringsresultater og færre svaktpraktiserende elever (Lee&Smith,1996). Det er en klar sammenheng mellom graden av kollektivt læreransvar og elevers læring. (Goddard, Hoy,&Hoy,2000; Lee&Smith,1996). Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollektivt ansvar for elevenes læring Læring. (Goddard,Hoy,&Hoy)

28 MOTIVASJON Fullan/Hargraves: «People are motivated by good ideas tied to action; They are energized even more by pursuing action with others. They are spurred on still further by learning from their mistakes They are ultimately propelled by actions that make an impact— what we call ‘moral imperative realized” Konsekvenser 1. Tidlig suksess. Quick wins ikke quick fix. 2. Kollektiv tilnærming. 3. Forbedringsarbeid og risikovennlig miljø. 4. Etisk overbygning..

29 Avgrenset fokus, bred involvering Fullan Simplexity Identifying a small number of core factors (6 or so) that must be included in your This is: The simple part. Realize: The problem is how to make them gel—the chemistry of getting them to play out among individuals and groups This is: The complex part. Whole System Reform Making the entire system the focus—all schools, all students—in clusters, regions, states, and countries. Konsekvenser 1. Sette fokus på få og veldefinerte utviklingsområder. 2. Alle parter involveres – godt ledet og godt strukturert 3. Arbeidsmåter beskrives.

30 Prosesser og handling Fullan “The Skinny” The essence of what you need to know to get success. An essence that can be easily grasped by leaders who apply themselves - and then they continually get better at “the skinny” through deliberate practice, reflection and learning. Criteria: 1. Foster motivation 2. Engage teachers and students in continuous improvement 3. Inspire collective or teamwork 4. Affect all teachers and students Konsekvenser 1. Presise kartlegginger og analyser 2. Gjennomførbare og enkle prosesser 3. «Quick wins» 4. Bred involvering.

31 Begrunnelse for bred involvering I skoler med høy grad av kollektivt læreransvar er det både bedre læringsresultater og færre svaktpraktiserende elever (Lee&Smith,1996). Det er en klar sammenheng mellom graden av kollektivt læreransvar og elevers læring. (Goddard, Hoy,&Hoy,2000; Lee&Smith,1996). Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollektivt ansvar for elevenes læring Læring. (Goddard,Hoy,&Hoy) KNUT ROALD:  Medskaping framfor medbestemming.  Spørsmål framfor forslag  På jakt etter samanhengar meir enn årsaker  Heterogene arbeidsgrupper

32 Implementering av kjernekomponenter

33 Implementering – Barrierer. Planlagt handling og utført handling. Stort avvik = lav effekt Lite avvik = stor effekt. Ikke godt nok materiell Henger ikke sammen med målgruppen Problem ikke godt nok beskrevet Skolens behov dekkes ikke av intervensjonen. veiledning gir særlig god effekt. Barrierer NegativImplementeringshistorie Manglende buy-in Manglende planlegging Manglende kontinuerlig støtte Manglende strukturer for fortløpende evaluering Konkurranse fra andre prosjekter Lite åpen for endring Lite godt kollektivt klima Lite forberedt

34 IMPLEMENTERINGSMODELL Destinasjon: Skole Kommunikasjonsleddet: Coaching Administrativ støtte: Skoleeier – skoler Trening Greenberg: Høy implementeringskvalitet = God effekt. Planlegge intervensjon. God levering Fixen: Endring forutsetter at coaching, støtte og trening er på plass. Innhold: HVA Implementering: HVORDAN Prioritering Forpliktelse.

35 SAMTALE 1. BESKRIV KJERNEKOMPONENTER I GOD KLASSELEDELSE BRUKE GJERNE VERB NÅR DERE BESKRIVER. 2. HVORDAN KAN SKOLEN ORGANISERE KOLLEKTIVE LÆRINGSPROSESSER SLIK AT HVER VOKSEN BLIR EN BEDRE KLASSELEDER? 3. OG HVORDAN SKAL DERE KUNNE DOKUMENTERE AT DERE BLIR/HAR BLITT BEDRE KLASSELEDERE?

36 Faser i endringsprosesser sjokk fornektning opplevelse av inkompetanse akseptering eksperimentering ny forståelse institusjonalisering Hanne Jahnsen 2012

37 Felles forståelse – felles visjon, differensiert praksis. Hvordan komme fra A til B A B

38 Ledelse for endring. Risikovennlig Engasjement Kraft til forandring Oppleves meningsfylt og nyttig Robust ledelse Robust ledelse: Strukturerer Inspirerer Utfordrer

39 Vi trente hardt..., men hver gang vi begynte å dele oss i lag, ble vi omorganisert. Jeg kom senere i livet til å lære meg at vi har en tendens til å møte hver ny situasjon med å bli omorganisert..., en fantastisk metode til å skape en illusjon om framskritt mens man skaper forvirring, ineffektivitet og dårlig moral ( Petronius Arbiter, 210 f.Kr.) Intet nytt under solen

40 Motstand eller barrierer.

41 «Perspektivisme» Jackie Leven «… that`s right! There are a lot of lazy bastards working at those places….»

42 Professor i Kreativitet Erik Lerdahl. Lerdahl fremhever at en rekke internasjonale studier viser at toppledere vurderer kreativitet som den viktigste kompetansen hos ledere. – Likevel finnes det ikke noe annet område i arbeidslivet hvor det er så stor avgrunn mellom ord og praksis, sier Lerdahl – Denne evnen faller med årene og begynner først å stige når vi går av med pensjon, så det er noe med arbeidsplassene som legger bånd på oss, sier Lerdahl. Anders Nyland i BA prøver å være selektiv når det gjelder hvilke møter han går på.

43 Effekten av forbud…..

44 T.S Elliot No system can be defined so strictly that nobody needs to be good

45 Meldingsbok Grunnleggende antakelser. Hva tilbakemeldes til foreldre. Design på tilbakemelding. Mål for tilbakemelding. Effekt av tilbakemelding. En-veiskommunikasjon To-veiskommunikasjon Dialog.

46 POENGET.

47 TUSEN TAKK!!!! Ha en riktig fin ettermiddag og kveld!


Laste ned ppt "Alta Mandag 06.10 – 2014. Erik Nordgreen – Læringsmiljøsenteret. Eksempel på en relasjon.  Prinsipiell etisk tenkning  Relasjonsbygging - en praktisk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google