Grunnleggende opplæring i representerende medvirkning

Presentasjon om: "Grunnleggende opplæring i representerende medvirkning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Grunnleggende opplæring i representerende medvirkning
Brukermedvirkning Grunnleggende opplæring i representerende medvirkning Målgruppe for kurset: Grunnleggende opplæring i representerende medvirkning Delmål: Kjenne begrepsbruken, begrunnelsen og typiske arbeidsoppgaver for en brukerrepresentant Forventningsavklaring: Hva forventer deltakerne av dette kurset? Noter stikkord på flipoverark og gjem dette til kurset avsluttes, da tas punktene fram igjen og deltakerne får anledning til å svare på om de fikk det utbyttet de ønsket av kurset

2 Kursets første del Hvordan forstår vi brukermedvirkning?
Gruppeoppgave «Erfaringsutveksling» Oppsummering, kommentarer i plenum Brukerorganisasjonene som interessebærere Hvor kommer sakene fra? Gruppeoppgave «Å forme en sak» Å representere andre og ha evne og vilje til å fremme synspunkter Oppnevningsprosessen

3 Refleksjonsoppgave Hva gjør at du ønsker å være brukerrepresentant ?
Det viktigste med refleksjonsoppgavene er at deltakerne aktiviseres, at de mobiliserer egne forestillinger. Hensikten er rent pedagogisk å forberede deltakerne på å ta imot det som kommer etterpå – ca 2-3 minutter Noter på flipover, og gi mulighet for kommentarer. Vurder i forhold til forsamlingen, hvor mye du dveler ved den enkelte oppgave.

4 Som brukerrepresentant får du:
Gjort bruk av felles erfaringer til brukere og pårørende Omdannet erfaringskunnskap til forslag som kan hjelpe andre Bidratt til forbedring av tilbudene til den gruppen du representerer Dette er tekst fra heftet. Stemmer denne oppsummeringen med det deltakerne selv har kommet med. Inviter til refleksjon fra deltakerne.

5 Begrepsdefinisjon «Brukermedvirkning vil si at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud» St. meld. nr. 34( ) «Brukermedvirkning er rett og det er lurt» sa tidligere helseminister Dagfinn Høybråten

6 Refleksjonsoppgave Hva gjør brukermedvirkning viktig for brukerorganisasjonene? Hvorfor er brukerorganisasjonene så opptatt av brukermedvirkning? Hva kan være grunnen til at dette har vært et tema så lenge organisasjonene har eksistert? Hva er det de er ute etter? Hva tenker du om det selv, om du skulle begrunne hvorfor vi ønsker å få til brukermedvirkning? 2-3 min. Invitere til stikkord fra forsamlingen, notere ned på flipover.

7 Brukermedvirkningens begrunnelse
En demokratisk rettighet Ønske om å benytte brukererfaringer til å bedre kvalitet i tjenesteyting Menneskerett Hvordan man begrunner brukermedvirkning gir retning i arbeidet. Dette er egentlig et stort tema, og mer om hvordan brukermedvirkning gir retning finner du i bøkene som Tone Alm Andreassen har skrevet for FFO, se eksempelvis kapittel 7 i «Brukermedvirkning i helsetjenesten» og kapittel 2 i «Brukermedvirkning i NAV». Deltakerheftet går ikke nøye inn på dette tema, men se de to siste avsnittene for utdyping.

8 Har brukermedvirkning betydning?
Samfunnspåvirkning Samhandling Nytte brukernes erfaringer i kvalitetsarbeid Prøving og utvikling av saksargumentasjon Demokratiutvikling Det kan være vanskelig å måle hva brukermedvirkning resulterer i helt konkret. Det er slett ikke lett å måle effekten av brukermedvirkning, ikke minst fordi det er så mange faktorer utenfor brukermedvirkningsarenaene som påvirker utfallet. Om ledelsen tar innspillene til følge eller ikke, for eksempel gjennom å bruke utsagn og formuleringer inn i strategidokumentene – planer, virksomhetsplaner o.l. Det er likevel på sin plass for brukerutvalg, for eksempel, å etterspørre fra ledelsen hvordan sakene de har tatt opp er fulgt opp, og hva de har resultert i. Det bidrar til å skjerpe bevisstheten om formålet med brukermedvirkning, at man ønsker innflytelse.

9 Refleksjonsoppgave Hva skiller en bruker fra en brukerrepresentant?

10 Brukerorganisasjonene er interessebærere
Sakene finner vi i brukerorganisasjonene Organisasjonene er møteplass for brukere Gjennom erfaringsutveksling kommer sakene til syne

11 Gruppeoppgave - Erfaringsutveksling
Hvilke erfaringer har deltakerne med brukermedvirkning?

12 Generalisering av kollektive erfaringer
Her har vi forsøk på å tegne en prosess, for å illustrere. Bruk dine egne ord på å framstille prosessen. Inviter deltakerne til å bidra til å fylle ut bildet. Det er bevisst benyttet forskjellige navn som kan invitere til å reflektere over om det er ulikhet mellom kjønn, og om etnisitet har noen betydning. Inviter gjerne deltakerne til å si noe om hva de tenker om det. Mette Pål Adil Hva er felles?

13 Gransking av løsningsforslag
HVORFOR er det et problem HVOR er det et problem NÅR Er det et problem Brukerrepresentantene forventes å ha forslag å komme med, ikke bare problembeskrivelser. I mange tilfelle vil oppdragsgiver ha dusinvis av samme problembeskrivelser som brukerrepresentantene kommer med. Gjennom brukererfaring kan man komme på sporet av måter å endre på, som vil føre til forbedringer. Et nylig eksempel er helseforetakene som arbeider bevisst med forløpstenking, og organiserer tjenestene slik at forløpet for pasientene kan bli mest mulig effektivt. Kreftomsorg er et eksempel som nylig har vært framme i media. Forslag til løsning?

14 Gruppeoppgave – Å forme en sak
Velge og forberede en sak som legges frem i ditt råd eller utvalg

15 Organisasjonene fanebærere for sakene
SATSNING PÅ REHABLITERING Tilbud til ungdom Diagnosegrupper Rett til å velge ARBEID TIL FUNKSJONSHEMMEDE Oppfølging Flere tiltaksplasser Styrke kompetansen i NAV TILRETTELAGTE BOLIGER I KOMMUNEN Tilgjengelige bygninger Aktiv bruk av finansieringsordninger Veiledning til familier Inkluderende boligpolitikk Det kan ikke forventes av brukerrepresentant at denne skal «finne opp» alle sakene. De finnes hos organisasjonene og paraplyorganisasjonene. Dette er forsøk på å trekke opp noen typiske eksempel til saker som organisasjonene har jobbet med over flere år, og som kan tas inn i brukermedvirkningsarenaer som brukerutvalg i helseforetak og NAV, samt kommunalt råd. Men kan hende har deltakerne andre forslag som de er mer engasjert i, da kan de fint bruke dem i dette kurset. Etterhvert kan det bygges ut med mange gode eksempler som brukerrepresentantene kan benytte.

16 Evne og vilje til å fremme synspunkter
Etter hvert vil den erfarne brukerrepresentant se at han/hun kan påvirke, ved å være godt forberedt for eksempel. Vi har satt det inn i den største rammen, vi tror det har stor betydning. Brukerrepresentanten bør tenke igjennom hva man ønsker å oppnå, gjerne sammen med de det er naturlig å samarbeide med. Epostutveksling, telefon, møter eller på annet vis. Kan hende har deltakerne forslag til hvordan man kan være best mulig forberedt. Det har også stor betydning at oppdragsgiver forbereder møtene, og er tydelig på hva man ønsker drøftet. Det gir brukerrepresentantene bedre mulighet til å stille forberedt. Timing er viktig, å forstå prosessen og komme opp med saker på riktig tidspunkt. Det kan også handle om å treffes psykologisk, i forhold til å skape en god stemning blant de andre. Hvordan gjør man det? Hva er viktig å tenke på? Her kan deltakerne inviteres til å bidra, noter på flipover. Danne allianser er viktig for å oppnå innflytelse. Hvem kan tenkes å ville støtte denne saken? Andre brukerrepresentanter? Støtte fra forskere, bruk i så fall deres publikasjoner. Forberede seg godt Timing Danne allianser

17 Oppnevning av brukerrepresentant
Skjer gjennom en prosess bestående av Nominasjon Innstilling Oppnevning NOMINERING Brukerorganisasjonen vurderer først hvem som har tillit og er egnet INNSTILLING Brukerorganisasjon eller paraplyorganisasjon ut fra oppdragsgivers bestilling OPPNEVNING Oppdragsgiver: NAV, helseforetak, institusjon, kommune, fylkeskommune, statlig etat eller sektor i kommunen Dette er forsøk på å beskrive oppnevningsprosessen, jfr heftet. Stemmer dette med praksis, slik deltakerne kjenner den?

18 Brukerorganisasjonen nominerer
Hvordan jobber organisasjonene med å nominere deltakere til brukermedvirkning? Hvordan vurderes egnethet? Hvor lenge kan representantene fungere? Finnes det noen brukerbank som deltakerne kjenner til? Mette Pål Adil Egnet for oppgaven?

19 Innstilling ut fra representativitet
Organisasjon eller paraply Nasjonalt / Lokalt Motivasjon Kapasitet I heftet er dette oppsummert slik: Motivasjon Oppdragets innhold og ansvar Evne og vilje til å fylle rollen som representant Tid og kapasitet til å utføre oppdraget Oppdrag Evne og vilje

20 Oppnevning av oppdragsgiver
ANTALL KJØNN KATEGORI Her har vi tenkt på at det er et bestemt antall som skal oppnevnes, fra ulike brukermiljøer eller ulike paraplyorganisasjoner. Det skal ikke være for stort antall, og det kan være trangt om plassene. Kjønn kan ha betydning, fordi man ønsker en fordeling av kvinner og menn. Kan bety at når man innstiller bør man tenke på det. Det kan være andre kategorier som avgjør, eksempel etnisitet, diagnosegruppe, aldergruppe etc. Inviter gjerne deltakere til å reflektere rundt disse forholdene, ut fra deres erfaring. Noter momenter på flipover.

21 Kursets andre del Ulike former for brukermedvirkning
Hvordan forbereder en seg til møtet? Gruppeoppgave «Utarbeid et innlegg» Oppsummering, kommentarer i plenum Ansvarsfordeling mellom brukerorganisasjonene og deres representanter

22 Ulike former for medvirkning
Innflytelsesgrader Kommunale råd Brukerutvalg «Læremestere» Brukerundersøkelser Brukerstyrking Dialogkonferanse Prosjekter Brukerpanel Dette er hentet fra heftet, om ulike former for brukermedvirkning. Her kan deltakerne inviteres til å drøfte hvilke former de kjenner best til? Hvilken former antas å gi mest innflytelse? Noter ned punkter på flipover

23 Refleksjonsoppgave Hvordan ville du ha forberedt deg til ditt førstemøte i brukerutvalget?

24 Brukerutvalgets mandat
Drøftes og fortolkes i det første møtet Samarbeid mellom oppdragsgiver og brukerorganisasjoner Rådgivning overfor ledelsen Systematisk tilbakemelding om brukererfaringer Mandatet og oppgavene brukerutvalget tar på seg, påvirker arbeidet, men også ledelse og arbeidsform. Det må forventes at det første møtet i brukerutvalget, eller et hvilket som helst medvirkningsoppdrag, tar opp spørsmålet om hva som skal gjøres, hensikten med det og hvordan man skal jobbe gitt disse rammene. Altså at deltakerne inviteres til å fortolke oppdraget, slik at det blir klart for alle og man kan trekke i samme retning. Men ofte er mandat utformet svært vidt, og det vil være opp til de som skal utføre oppdraget i samarbeid med oppdragsgiver å definere hvordan de vil jobbe. Etter hvert vil man erfare at ledelsen av møtene vil ha betydning. Inviter gjerne deltakerne til å reflektere rundt hva ledelsen vil bety, om det har noen betydning om det er en brukerrepresentant eller en representant fra oppdragsgiver. Noter gjerne stikkord fra diskusjonen i salen.

25 NAV Brukarutval Sogn og Fjordane
vere eit fast kontaktpunkt for gjensidig informasjon og diskusjon som vedkjem NAV sitt tenestetilbod og service i fylket stimulere til og støtte etablering og drift av gode medverknadsformer i NAV kontora lokalt drøfte og følgje opp brukarundersøkingar og andre brukarerfaringar i fylket bidra til at brukarane/ brukarorganisasjonane gir innspel om verkemiddelbruken i NAV for å støtte intensjonen om arbeid og aktivitet for flest mogleg serviceklager (enkeltsaker) vert ikkje behandla i NBU, men i den grad enkeltsaker reiser ei generell problemstilling, kan saka løftast til NBU NBU har ikkje besluttande mynde opplyse om sitt arbeid og invitere til samspel td gjennom eigne nettsider Kan noen av disse oppgavene stå i motstrid til hverandre? Dette mandatet er valgt tilfeldig på NAV sin hjemmeside. Du kan ta fram et mandat som du kjenner bedre, og som evt er nærmere deltakerne. Hensikten er å få inntrykk av hvordan et mandat kan utformes, og reflektere over om dette som et oppdrag henger sammen eller om det kan tenkes å skape utfordringer ved at punktene er innbyrdes motstridende. For mer utdyping se Jan Andersens rapport, der han skriver om en mulig motsetning mellom å være vaktbikkje og å være ambassadør for oppdragsgiver. Inviter til innspill fra deltakerne som gjerne kan jobbe i gruppe, og noter ned viktige momenter på flipover.

26 Gruppeoppgave Ta utgangspunkt i forslaget til sak for brukerutvalget og utarbeid et innlegg du kan holde i dette møtet der du begrunner hvorfor brukerutvalget bør arbeide med denne saken Det er fint om deltakerne kan få noe øvelse i å lage innlegg, i dette tilfelle trenger det ikke være langt – ca 2-3 minutter. Innlegget bør gjerne være skrevet ned, evt i stikkordsform. Inviter to-fire til å holde innlegget, som gjerne kan være utarbeidet i gruppearbeid der flere deltar. Inviter deltakerne til å kommentere: Kom budskapet tydelig fram? Hvordan virket framføringen? Hvilke argumenter ble benyttet? Hvordan var avslutningen og innledningen? Tips til innlegg: Hvordan innledningen kan fange tilhørernes oppmerksomhet Argumentasjonen struktureres, slik at de blir tydelig Bruk saklig dokumentasjon, men snakk også til følelsene – må vurderes avhengig av forum Ikke undervurder avslutningen: Oppsummer, sørg for at budskapet kommer tydelig fram, bind det hele sammen

27 Delt ansvar for tilbakemelding
Brukerrepresentant Organisasjon For å få til godt system med tilbakemelding, er det nødvendig med samspill mellom brukerrepresentant og det organisasjonsledd vedkommende representerer. I noen tilfelle må brukerrepresentanten rope høyt, det burde være unødvendig. Kan være lurt av representanten å stille spørsmålet ved oppnevning: Hvordan ønsker dere at jeg skal melde tilbake? Brukerutvalg har gjerne en mulighet til å rapportere protokoller, hvem utvalget består av og mandat. Det er en mulighet for andre å skaffe seg innsikt. Se heftet, der dette omtales. Det er viktig for framdrift i sakene, at tilbakemelding fungerer, slik at sakene får en god utvikling og oppfølging. Paraply

28 Refleksjonsoppgave Hvordan kan brukerrepresentanten få kjennskap til brukergruppenes behov?

29 Noen kilder til kunnskap
Saksdokumenter Medlemsblad og artikler på brukerorganisasjonenes hjemmesider Høringer, film og temahefter via paraplyorganisasjonenes hjemmesider Aviser og TV Sosiale medier Offentlige utredninger Forskningsartikler Det er en skikkelig utfordring for FFO-representanter å få innspill til saker. Hva tenker deltakerne om dette?

30 Refleksjonsoppgave Hvordan kan brukerorganisasjon og
brukerrepresentant jobbe sammen for å oppnå målet med brukermedvirkning?

31 Du kan forvente av oppdragsgiver:
Mandat for arbeidet Praktisk tilrettelegging for å sikre tilgjengelighet dersom det er behov for det Likeverdig møte Opplæring om etaten, foretaket eller virksomheten der brukermedvirkningen finner sted Rutiner for å foreslå saker til drøfting Saksliste i god tid og saksdokumenter for større saker Interesse og vilje til å ta innspill til følge Rapportering om resultat av arbeidet Dette er ikke en uttømmende liste, deltakerne har kanskje gode tips? Ikke glem det å delta i organisasjonene, her plukkes opp mange saker ved å samtale med folk og delta i møter, kurs, seminarer etc

32 Fra organisasjonsleddet som har innstilt deg, kan du forvente:
Vilje til å utvikle saker og dokumentasjon i samarbeid med brukerrepresentanten Faglige råd der brukerorganisasjonen har mulighet for å gi slike Rutiner for rapportering til organisasjonsleddet som har innstilt brukerrepresentanten Informasjon som er viktig for brukerrepresentantens arbeid Veiledning i utføringen av oppdraget og kontakter for hjelp og råd Opplæring i regi av brukerorganisasjon, paraplyorganisasjon eller andre Invitasjon til erfaringsutveksling og nettverksbygging

33 Brukerrepresentantens bud
Du skal vite hvem du representerer Du skal vite hva du vil oppnå for brukerne Du skal vite at du er kompetent for oppgaven Du må være forberedt på motstand Du skal lete etter støttespillere og ta imot hjelp Du skal være tålmodig Du skal være stolt over den tittelen du har fått Du skal rapportere underveis Du skal ikke påta deg mer enn du kan bære Du skal ikke ta på deg all skyld

34