Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kartlegging og Risikovurdering av støy Innlegg på kvartalsmøte 7. Mars 2013 Harald Evenseth Sertifisert yrkeshygieniker.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kartlegging og Risikovurdering av støy Innlegg på kvartalsmøte 7. Mars 2013 Harald Evenseth Sertifisert yrkeshygieniker."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kartlegging og Risikovurdering av støy Innlegg på kvartalsmøte 7. Mars 2013 Harald Evenseth Sertifisert yrkeshygieniker

2 Lydbegreper. (tørt men veldig nyttig å vite) Lydens styrke dB(desibel) Veiekurve (A,B,C,D) Tidskonstant S (Slow), F (Fast), I (Impuls) RMS verdi (Root, Mean, Square). Spissverdi (Peak) Frekvens (Hz) L eq t Ekvivalent kontinuerlig lydnivå over tiden det er målt (t). –Arbeidstilsynets nye forskrift om tiltaksverdier opererer med begrepet L ex t Støydose % av den lydenergi i forhold til grenseverdi som man utsettes for i løpet av en dag (eller uke). Etterklangstid (sek) 2

3 Støy er definert som uønsket lyd Man kan ikke måle støy –ettersom man ikke kan måle hva mennesker ønsker, eller ikke ønsker. Man kan måle lyd –ettersom dette er et fysisk fenomen som kan defineres ved et sett målbare parametre, såsom lydtrykk, frekvens, varighet. Du kan like det, eller ikke like det -- valget er ditt 3

4 Støytyper (eller typer av uønsket lyd) Støy kan vi for enkelhets skyld dele opp i: –Hørselskadelig støy. Det vil si støy som er så kraftig, og varer så lenge at den kan føre til nevrogen hørselsskade. –Sjenerende støy. Støy som påvirker oss på en negativ måte f.ex: konsentrasjon, blodtrykk, hormonbalanse. 4

5 Skremmebilde hils på Stressulf Støy kan, foruten hørselskade, gi opphav til mange ulike plager som søvnproblemer, stress, økt adrenalinproduksjon osv. 5

6 Hvor mye støy tåler vi før vi får en skade? Tabell fra ISO1999 6

7 Støyeksponering kan vi beskrive ved følgende parametre. Styrken –Måles i dB. (desibel) oppkalt etter telefonens oppfinner Graham Bell. Dette er en logaritmisk størrelse. Eksponeringstiden –Vanligvis i timer pr. dag Frekvensen –Måles i Hz. (svingninger pr. sek) Karakteren (Beskriver støyen) –Kontinuerlige: Monoton, Ujevn, Intermittent, Rene tone, Musikk –Diskontinuerlige: Impulslyd (slag, smell) hvordan 2+2=5, eller 0+0=3 7

8 Lydnivå det veiede lydtrykknivå I Fletcher og Munson satte (hver for seg) opp likelydskurver (phonkurver) som beskriver ørets følsomhet i ulike frekvensområder og ved ulik styrke. Det viste seg at man må ha mye sterkere basslyd for at den skal oppleves like sterkt som diskantlyd, spesielt ved svakere lydstyrker. Ved høyere lydstyrker utjevnes forskjellen mer. Øret har sin største følsomhet ved omtrent 4000HZ 8

9 Lydnivå det veiede lydtrykknivå II På bakgrunn av disse kurvene har man vedtatt 4 ulike veiekurver A,B,C og D som alle diskriminerer basslyd for å tilpasse det målte lydtrykket til det vi hører. Dette veide lydtrykket kalles lydnivået. A veiekurven var opprinnelig tenkt benyttet ved svake lydtrykk, og C veiekurven var tenkt brukt ved sterke lydtrykk. I praksis har A veiekurven hittil blitt benyttet for all lyd (dB(A)). I de siste årene har man imidlertid også begynt å bruke C veiekurven, spesielt i forbindelse med peak målinger, ettersom disse tar sikte på å avdekke impulslyd som er så sterk at det er risiko for spontan hørselskade. 9

10 Tidskonstanter RMS og Peak Lyd er trykkvariasjoner (overlagret lufttrykket) over tid. vanskelig å avlese disse svingningene enkeltvis. Presenteres som et middel over en tid. De tre vanligste midlignstidene (tidskonstantene) er Slow (S), Fast(F) og Impuls (I), Midlingstid hhv 1 s, 125 msek og 35 msek. SFor å få med seg også de negative trykk, kvadreres først trykkene, deretter midles de og til slutt blir det foretatt rotuttrekk. Engelsk: Root Mean, Square (RMS). De moderne lydmålerne kan også ta hånd om de aller høyeste enkeltutslag - spissverdiene Engelsk: peak. Disse har betydning i forbindelse med impulslyd der man kan oppleve så kraftige og raske trykkbølger at man utsettes for risiko om momentan hørselsnedsettelse. Peak målingene blir vanligvis gjennomført med C veiekurve (fordi det er snakk om sterk lyd) Tidskonstant (I-F-S) Impuls =34 ms Fast=125ms Slow=1sek 10

11 Støymåling (Egentlig lydmåling) Foretas med lydnivåmåler med mikrofon som fanger opp de små trykkvariasjonene, og overfører disse via en forsterker til måleren som beregner lydnivå ved valgt tidskonstant, evt. Frekvens og foretar veiing i henhold til A og/eller C veiekurve. Moderne instrumenter er i stand til å måle et stort antall parametre samtidig. Vanligvis loggende. Kan beskrive støyen over dagen (støyprofil).

12 Hvorfor foretar vi støymålinger? 1.Dokumentere hørselskadelige forhold (støydose). 2.Dokumentere sjenerende forhold (eks. viftestøy) 3.Dokumentere lydkilder. (tiltak mot støy) 4.Dokumentere bygningsmessige forhold (etterklang, lydisolasjon). Ulike motiver krever ulike strategier og måleutrusning.

13 Metoder for kartlegging/måling av lyd/støy. Personlig eksponering Måles med en bærbar støymåler kalt støydosimeter. Moderne dosimetre kan gi støyprofil over arbeidsdagen, ekvivalentnivå over måletiden og over 8t, og peakC i tillegg til støydose %.

14 Eksempel på utskrift fra støydosimeter I. Grønn linje viser PeakC verdier (høyeste peak hver 30 sek). Blå linje viser L eq verdier (midlet over 30 sek). (Måling fra ”Ringenes herre”) 14

15 Eksempel på utskrift fra støydosimeter II L EXT 85,6 dB Vaarighet4:06:00 Eksponering i forhold til 8t 51,3 % Dose58,2 % Lpeak130,8 (Måling fra Les Miserables i Oslo spektrum) 15

16 Støydose Sammenheng mellom eksponeringstid, LAeq og støydose Eksponering - LA eq Eksponeringstid timer for ikke å overstige 100% dose Eksponeringstid minutter for ikke å overstige 100% dose% Dose over 8 t , , , , Her går det fort mot 0

17

18 Demping av støy I Lyd dannes ved endring i kraft, trykk, hastighet eller temperatur. Dess raskere endring dess sterkere lyd. Øke tiden for disse endringene vil gi mindre støyproduksjon

19 Demping av støy II Bøye isteden for å slå mindre støyproduksjon

20 Demping av støy III Myke overganger medfører at trykkendringen ikke blir så rask. Mindre støyproduksjon

21 Demping av støy IV

22 Demping av støy V All lyd absorberes lett av porøs absorbent. –Effektiviteten øker i lavere frekvensområder med økende tykkelse

23 Kartlegginger i går - Rigide prosedyrer Viserinstrumenter. (tidskonstanter viktige) Ingen datautskrift (profiler) Mange innstillinger Viktig med frekvensveiing. Tunge. Brukte vanligvis stativ. 23

24 Kartlegginger - i dag Enklere målinger. Instrumentene har utpregete OLE BROM egenskaper (ja takk begge deler). Frekvensmålinger er nesten helt borte. Få innstillinger (setup på pc) Enkelt å foreta kartlegginger over tid. (logging) Mye lettere. 24

25 Måling Informasjon fra bedriften.  Støykilder (antall, plassering)  Antall berørte, spesielle hensyn  Vurdering (kartlegging/ikke kartlegging) Kartlegge  I praksis vesentlig personlige målinger (støydosimeter) Rapport med vurdering av risiko Forslag til tiltak. 25

26 Støy i bedriften? 26 STØYAldriAv og til OfteKommentar 1 Utsettes du for støy i arbeidet ditt ? Beskriv eventuelt under punkt 2 2 Kan du beskrive støyen som du utsettes for o Slag/smell o Varierende (f.eks. trafikkstøy) o Varierer periodisk mellom flere nivåer f.eks. maskinstøy o Monoton. (jevn) o Høy/lavfrekvent (lys/mørk)

27 Støykilder Støykilder i arbeidet AldriAv og til OfteKommentar 3Støyende maskinerSpesifiser: 4Arbeider du i kontrollrom?Beskriv: 5Støyende operasjoner: Saging, kutting, sliping, hamring, fresing, stansing, muttertrekking Spesifiser: 6Barn i barnehagerBeskriv: 7Annet:Beskriv: 27

28 Symptomer Symptomer på støyeksponeringAldriAv og til OfteKommentar 8Har du konstant ringing/piping i ørene (Tinnitus) 9Kjenner du til tider kløe i ørene i forbindelse med arbeidet? 10Er det vanskelig å føre en samtale i forbindelse med arbeidet? Beskriv: 11Andre symptomerBeskriv: 28

29 Personlig verneutstyr PERSONLIG VERNEUTSTYR JANEIKOMMENTAR 11 Benyttes foreskrevet personlig verneutstyr? 12 Er verneutstyret CE- merket og i god stand? 13 Følges rutiner for oppbevaring, vedlikehold og reparasjon av utstyret? 14 Er tilgjengelig verneutstyr hensiktsmessig til jobbene som krever vernutstyr? 29

30 Risikovurdering ARBEIDSSITUASJON/ FAREMOMENT Se kartleggingsskjema HVA KAN GÅ GALT?HVA KAN VI GJØRE FOR Å UNNGÅ DETTE? 30

31 Handlingsplan FORHOLD SOM KAN MEDFØRE RISIKO GENERELLE TILTAKFRIST FOR GJENNOMFØRING ANSVARLIG FOR GJENNOMFØRING KVITTERING FOR GJENNOMFØRING 31


Laste ned ppt "Kartlegging og Risikovurdering av støy Innlegg på kvartalsmøte 7. Mars 2013 Harald Evenseth Sertifisert yrkeshygieniker."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google