Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Morten Lindbæk, professor i allmennmedisin Leder for Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP) Fastlege Stokke legesenter Antibiotikaresistens nasjonalt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Morten Lindbæk, professor i allmennmedisin Leder for Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP) Fastlege Stokke legesenter Antibiotikaresistens nasjonalt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Morten Lindbæk, professor i allmennmedisin Leder for Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP) Fastlege Stokke legesenter Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt Poenger ved antibiotikabehandling i primærhelsetjenesten

2 Disposisjon Perspektiver på antibiotikaresistens lokalt og globalt Hvorfor øker resistensen? Behandling av infeksjoner i allmennpraksis Retningslinjer for de vanligste infeksjonene i allmennpraksis og på legevakt Relevant forskning fra ASP 3

3 Helhetlig perspektiv Moderne medisin basert på virksom antibiotika, a societal drug Skape et politisk press på mange områder One health perspektiv – mat, veterinærsektor, søppel/kloakk, vann, miljø Påvirke befolkningen, skoler. E-bug All moderne medisin er basert på virksom antibiotika

4 Økologiske samspill: mulighet for utvikling og spredning av AMR

5 Et lite antibiotikakurs

6 Allmennmedisin/legevakt/sykehjem Ca 90% av AB-salg Smalspektret AB brukes for å forkorte/ lindre symptomer Innsats overfor pasient: øke egenomsorg > 60% av reseptene er for luftveisinfeksjoner

7 Et lite antibiotikakurs Sykehus 7% av AB-salg Bredspektret AB brukes for å redde liv/ hindre komplikasjoner Innsats overfor pasient: øke compliance

8 Kjønn, alder og antibiotika i Norge

9 Geographical distribution of antimicrobial consumption in the community (primary care sector) in Europe, reporting year 2010 DDD per 1000 inhabitants and per day to < to < to < to < to

10 ESBL E. coli EARS-Net 2012 N ORSK O VERVÅKINGSSYSTEM FOR R ESISTENTE M IKROBER - NORM EARS-Net 2012, ECDC

11 Antibiotikabruk i Europa 2010

12 Andel av smalspektret penicillin i ulike land i verden

13 Sammenheng mellom penicillinbruk og resistens 14

14 Costelloe et al. BMJ 2010:349;c2096 UVI LVI N ORSK O VERVÅKINGSSYSTEM FOR R ESISTENTE M IKROBER - NORM

15 - Antibiotikaresistens like stor trussel som terrorisme Det skriver britenes helsedirektør i sin nyeste rapport. Helsedirektør Sally Davies i Storbritannia mener at dagens store bruk av antibiotika er en «tikkende bombe» og bør oppføres i det nasjonale risikoregisteret på lik linje med terrorisme og klimatrusselen, skriver IndependentIndependent. Unngå infeksjoner Det britiske helsevesenet risikerer å ta et stort skritt tilbake dersom ikke den «katastrofale trusselen» med antibiotikaresistens blir tatt hånd om på en ordentlig måte, mener hun. I en rapport forfattet av helsedirektøren, skriver hun at problemet bør likestilles med terrorisme og klimaendringer på listen over de største truslene mot nasjonen. I rapporten understreker hun også viktigheten av å unngå infeksjoner og at man kun bør skrive ut antibiotika når dette er høyst nødvendig. 20 år tilbake i tid Davies etterlyser blant annet økte restriksjoner for fastlegene for å skrive ut medisinen. - Rutineoperasjoner som for eksempel en hofteoperasjon kan bli fatale om under bare 20 år, hvis vi mister evnen til å kjempe i kampen mot infeksjonene, sier hun til Telegraph.Telegraph Aftenposten 12. mars 2013

16 E. coli i blod ciprofloxacin-resistens

17 MRSA i Norge

18 Mål Retningslinjene skal bidra til å opprettholde, og på sikt minske det lave antibiotikaforbruket i Norge. Kan reduseres med ca 30% (Nederlands nivå). Stabilt forbruk siden 2006 Et annet mål er å opprettholde og styrke bruken av smalspektret antibiotika. Nå utgjør pcV ca 40% av all antibiotika for luftveis- infeksjoner, bør økes til 80%,særlig hos barn

19 Hvem forskriver mest antibiotika (JAC 2012) ? Svein Gjelstads studie på 450 fastleger med ½ million pasienter: Travle leger med flest konsultasjoner –Forskriver nesten dobbelt så hyppig antibiotika ved luftveisinfeksjoner –Forskriver mer enn dobbelt så ofte bredspektret antibiotika –Mulig å redusere mye på infeksjoner i øre, bihuler, hals og bronkier Leger på LV forskriver mer antibiotika enn fastleger 40% vs 33%. 20

20 21 URTI: 15%, Tons: 75%, bronkitt 60%, sinusitt 75%, otitt 39%, totalt 33%

21 Variation in prescription rate (baseline 440 GPs) Mean: 33.5%

22 Intervensjoner nytter (BMJ 2013) Gjelstads intervensjonsstudie på 450 fastleger gav reduksjon i antibiotikabruk: –Redusert totalforskrivning med 9% relativt –Økt forskrivning av smalspektret antibiotika med 20% relativt Effekten knyttes til gjennomgang av egen forskrivning som ble diskutert i kollegagrupper med ny rapport et år etter Nytt prosjekt i større målestokk er planlagt i kommuner med høy forskrivning 23

23 Bedre overvåkning av forskrivning Reseptregistret registrerer alle norske resepter fra apotek Systemet bør forbedres –Lettere tilgang til egen forskrivning via registeret, bør kunne logge seg inn og få ut egne data –Diagnosekode på antibiotikaresepter for å få bedre oversikt for den enkelte og nasjonalt Bør vi skjerpe kravene til norske fastleger? –Krav til spesialiteten at de skal ha gjennomgått en rapport med antibiotikabruk sammen med kolleger? 24

24 Nye tiltak rettet mot befolkningen E-bug! Økt bevissthet om antibiotikaresistens hos kommende generasjoner Europeisk pedagogisk tilbud til barn i og 10. klasse, i bruk i 29 land Supplement til naturfag og biologi Hygiene, infeksjoner, antibiotika og resistens Moderne, nettbasert, interaktivt, morsomme spill. Oversatt, implementering forutsetter penger 25

25 Informasjon til fastleger om epidemiologisk situasjon Nyhetsbrev elektronisk fra SiV (Dagfinn Skaare), avhengig av utbrudd Oversikt over utbrudd av de vanligste infeksjonene: –Influensa –Mycoplasma, pertussis, –GI-vira –Andre 26

26 Nasjonale mål for antibiotikabruk Felles nasjonale målsetninger: –300 resepter pr 1000 innbyggere pr år –pcV 80% av all penicillin Grunnlag for intervensjoner –Sigurd Høye prosjekt via kommuneleger –Grupper av fastleger (KTV) diskutere egen forskrivning på basis av egne data, godt samarbeid med NFA! –Krav til spesialiteten, obligatorisk kurs om ab- bruk? 27

27 28 Noen viktige kunnskapshull(Rapport 2014) Forekomst av AMR i normalflora –mennesker, landdyr, fisk –mat –miljø (jord, vann og hav) Mangelfull kunnskap om effekter på forekomst av AMR av –parasittmidler (narasin) i fjørfeproduksjonen, –desinfeksjonsmidler og andre selektive substanser Spredning av resistensegenskaper mellom mikrobepopulasjoner i ulike økologiske nisjer Hvordan kan AMR-problemet kontrolleres og begrenses –Intervensjoner –Hvilke saneringsregimer vil virke?

28 29

29 30

30 31

31 32

32 33

33 34

34 35

35 36

36 37 Vær frisk og glad! Tekst: Sofie Voss Melodi: ”Og mannen ville fra nissen flytte” Hver morgen glad jeg av sengen spretter,jeg vasker kroppen så vannet skvetter jeg pusser tenner og børster hår. Snart havregrøten på bordet står, og melk og smørbrød jeg også får. På guleroten jeg gjerne gnager, den som dessert mig så godt behager. Og så til skolen jeg springer glad, men mye mat må jeg med mig ha, for ellers går det nok ikke bra. Og i min fritid jeg gjerne leker, det er så herlig at solen steker, jeg blir så brun og så rød og sund, jeg blir så frisk og så kjekk og rund og legger på mig så mange pund. Å dyrke sporten slett ikke skader, og er det sommer, vi går og bader. Og er det vinter vi står på ski nedover bakker og bjerkeli, for kjekke unger det vil vi bli. Om kvelden er vi jo alle trette, og da det gjelder å bruke vette’ og gå til sengs når vi føler at vår hele kropp blir så slapp og matt. Vi lystrer straks mor har sagt: godnatt!

37 Bakgrunn 1999: Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens 90 % av all antibiotika i Norge forskrives i primærhelsetjenesten 60 % til luftveisinfeksjoner – de fleste selvlimiterende Det ble nedsatt en gruppe for å lage –en veileder for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten –en veileder for antibiotikabruk på sykehus

38 Disposisjon Bakgrunnen for de nye retningslinjene for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Gjennomgang av de viktigste områdene som er relevante for legevaktsarbeide Spesielle utfordringer på legevakt Relevant forskning for håndtering av infeksjoner på legevakt

39 Andre tiltak Kompetansesenter for legevaktsmedisin i Bergen Etableringen av vårt kompetansesenter (ASP) Kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten – nasjonale retningslinjer for sykehus Oppbygning av et nasjonalt nettverk for antibiotikabruk og overvåkning av resistens i primærhelsetjenesten (NORM)

40 Mål Retningslinjene skal bidra til å opprettholde, og på sikt minske det lave antibiotikaforbruket i Norge, kan redusere med ca 30% (Nederland). Et annet mål er å opprettholde og styrke bruken av smalspektret antibiotika.

41 Mål 1999: ”Det vil være ønskelig å redusere forbruket med 30 % fra dagens 16 ddd per 1000 innbyggere per døgn til 10 ddd, noe som tilsvarer dagens nivå i Holland”. 2008: Fra 1999 til 2006 økte forbruket fra 16 ddd til 19 ddd, en økning på 20 %. Fortsatt økning. I tillegg ser man en vridning fra smal- til bredspektret penicillin og fra penicillin til makrolider…

42 43

43 Hva er viktig for resistensutvikling? Holde et lavt totalforbruk av antibiotika Så stor andel av smalspektret antibiotika som mulig, dvs –Penicillin V for luftveisinfeksjoner –Selexid, trimetoprim, Furadantin for uvi –Diclocil for hudinfeksjoner Unngå makrolider og ciprofloxacin Legevaktene anslås å stå for ca 20% av all antibiotikaforskrivning utenfor sykehus, altså av stor betydning for totalforbruk

44 Utenlandsmedisinere I tillegg ser man en økende tilstrømning av utenlandske leger og norske leger utdannet i utlandet Disse kan ha en annen ”antibiotikakultur”, eller grunnleggende oppfatning av riktig antibiotikabruk. En del av disse jobber på legevakt, kanskje særlig i perifere strøk? Påvirker dette forskrivning?

45 Generelle kapitler Antibiotikaresistens MRSA Mikrobiologisk diagnostikk Sykehjemsmedisin Gravide og ammende Vent-og-se resept Interaksjoner Barn og antibiotika

46 Hva er nytt? Nye retningslinjer 2013 Barn og antibiotika Vent og se resept Tannlegeversjon Behandling av klamydiainfeksjoner Finnes som app: antibiotika Helsebiblioteket NEL

47 Revisjon av retningslinjene Utgitt 1. gang i Oppbygd forfatternettverk med 30 forfattere. Revidert utgave i –Nytt; barnekapittel, tannhelse, endring klamydia, iv behandling på sykehjem Utgitt som bok, kortversjon, elektronisk versjoner Tannlegeretningslinjer utsendt som hefte Samarbeid i fht sykehusretningslinjene Mer om implementering…

48 Dosering av penicillin Norsk tradisjon med klassisk dosering er dermed foreldet. Tid over MIC er avgjørende, kort halveringstid Best er , alternativt I de nye retningslinjene anbefales x 4 for pneumoni, erysipelas (og GAS-tonsilitt). Men man kan trygt bruke x 4 for alle diagnoser, men en utfordring ifht compliance. Utfordring: Stor andel bredspektret antibiotika hos små barn (Guro H Fossum 2012) SMAK??

49 Estimat for konsultasjoner i allmennpraksis med otitis media 0,8% av alle konsultasjoner i Norge årlig 20.mill x = kons / år 66% 0-7 år = kons/år Andelen konsultasjoner har falt fra 48% av alle ørediagnoser i 1995 til 25% i Andre luftveisinfeksjoner ligger stabilt. Mulig sammenheng med nye retningslinjer? Samme utvikling i England.

50 Behandling akutt otitis media iflg retningslinjene Indikasjoner for antibiotika: –Langtrukket forløp –Mistanke om komplikasjoner –otitt med perforasjon, sekresjon > 2 dager –Ørebarn og otitt hos barn under 1 år –NB Individualisert vurdering ved tilleggssymptomer Dosering: Penicillin V er 1.valg –barn: 15 mg/kg x 3 i 5 dager –voksne: 1.3 g (2 mill IE) x 3 x 5 dager –Ved hyppige og rec tilfeller: amoxicillin (bedre mot HI)

51 Hva er et ørebarn? Minst 3 otittepisoder på et halvt år/ 4 i løpet av 12 måneder – i klinisk praksis enkelt å skille ut: ”blir aldri bra” Før 2 års alder har 40% hatt minst en akutt otitt. 10% får recidiverende otitter Altså utgjør 4% av alle småbarn ”ørebarn” Skal ha antibiotika på liberalt grunnlag Kværner,Mair. Tidsskr Nor Lægeforen 1997;117:4096-8

52 Antallet mastoiditter innlagt i norske sykehus barn < 2 år Innleggelser for akutt mastoiditt hos barn under 2 år ikke økt i denne perioden* * Morrow J, Karevold G, Bentdal Y, Kværner KJ, 2006 N = antall barn under 2 år pr barn

53 Diagnostikk ved GAS-tonsilitt 30% av dem med sår hals har GAS Diagnostikk baseres på 4 kliniske kriterier: feber, kraftig rubor tonsiller med belegg, adenitt og fravær av hoste Hvis 4 tilstede: test unødvendig Hvis 2-3 tilstede sannsynlighet 30-70%-da indikasjon for testing Hvis 0-1 tilstede: ikke test, GAS lite sanns. Centor et al..Med Decis Making. 1981;1(3):

54 Antibiotika ved gruppe A streptokokker i halsen? Dette er gjeldende politikk nå. Grunnlag: –forhindre systemiske/immunologiske komplikasjoner –forhindre lokale komplikasjoner –forkorte sykdomsforløpet. Innsigelser: –de fleste GAS-sepsiser går ut fra hudinfeksjon. –Penicillin V forkorter forløpet lite, 1-2 dager –Det er ikke påvist sign effekt hos barn Zwart et al. BMJ Jan 15;320(7228):150-4

55 Penicillin-behandling ved GAS- tonsillitt Terapianbefaling i Norge: Voksne: mg x 3-4 x 10 dager Barn: 330 mg x 3-4 x 10 dager Viktig å fullføre kur i 10 dager for å unngå recidiv eller bærertilstand Hva med strep gr C og G? Obs spredning i småbarnsfamilier Er vent-og-se resept en aktuell strategi ved tonsillitter med moderate plager?

56 Nedre luftveisinfeksjoner akutt bronkitt eller pneumoni? –Skjerpe diagnostikk for pneumoni. Bruke CRP og SR, evt rtg thorax. Stetoskopi er lite sensitivt og spesifikt. Respirasjonsfrekvens hos barn? –1år ca 50/minutt –3 år ca 40/minutt

57 Luftveier Nedre luftveisinfeksjon –Ikke antibiotika til bronkitt. Beta 2 -agonist? –Skjerpe diagnostikk for pneumoni. Bruke CRP og SR, evt rtg thorax. Penicillin. –KOLS-eksaserbasjon: Antonisenkriterier. Amoxicillin evt. doxycyclin. –Atypiske NLI: Erytromycin. –Viktig med god overvåkning. Høst 2011 stor epidemi med mycoplasma, kommer hvert 6. år, sjelden grunnlag ellers for bredspektret ved pneumoni. –Obs overbehandling av øvre LI med mycoplasma

58 Hva er av diagnostisk verdi for akutt sinusitt i allmennpraksis ? symptomer: - varighet over 7 dager –- purulent rhinorrheatannsmerter - dobbeltinnsykning tegn- purulent sekret i nese ved inspeksjon blodprøver -SR >10 menn, SR > 20 kvinner - CRP > 10 ? Kan øke diagnostisk sannsynlighet >90%

59 Behandling akutt sinusitt i Norge Stor overbehandling av sinusitt, jfr Gjelstad i JAC. Kollegabasert terapiveiledning (KTV) viste at 75% av de med sinusittdiagnose, fikk antibiotikabehandling, dette er for høyt.

60 Clinical Evidence (BMJ) Har oppsummert sine konklusjoner i 2 settinger, ut fra foreliggende studier: –Med referansestandard: Moderat, signifikant effekt, ABI = 0,15 NNT = 7 –Uten referanse standard: Ingen signifikant forskjell. Ikke indikasjon for behandling

61 Akutt øvre luftveisinfeksjon Stol på klinisk undersøkelse og evt hurtigtester CRP/Strep Ikke indikasjon for antibiotika Symptomatisk behandling Hos pasienter med øli og moderate plager – er vent-og-se resept en fornuftig strategi?

62 Spesielle forhold ved småbarn Viktig å bedømme allmenntilstand, og høre på foreldrenes vurdering, særlig<1 år Forsiktighet ved vurdering av CRP tidlig i forløpet, kan være falsk for lav. Ta 2. gangshenvendelser alltid alvorlig. Ved bruk av vent-og-se resept, gi mulighet for 2. vurdering Viktig å bruke pcV som 1.håndsmiddel

63 Vent-og se resept Typisk fast-lege strategi Gi med resept, vente i 3 dager før den utløses Sigurd Høye phd: 50% henter resepten 12% i KTV-studien var VoS resept Viktig ikke å bli sovepute for å bli mer liberal med forskrivning

64

65 Behandling av akutte urinveisinfeksjoner Ukomplisert cystitt (damer 18-60). –3 dagers behandling Trimetoprim, mecillinam, nitrofurantoin Komplisert cystitt (alle andre) –Samme i 5-7 dager Pyelonefritt –TMS, Selexid (400 mg)? I 7-10 dager –Unngå bruk av ciprofloxacin 66

66 Hudinfeksjoner Impetigo: Fusidin og penicillin ut. Antiseptika og dikloksacillin inn. –Fucidinresistens sannsynlig klonal, nå på vei ned Erysipelas: Opprettholder penicillin, men anbefaler x 4.

67 Seksuelt overførbar uretritt hos menn Etiologi Chlamydia trachomatis 25–40 % Mycoplasma genitalium % Ureaplasma urealyticum 10–20 % Neisseria gonorrhoeae < 1 % Neisseria meningitides < 1 % Haemophilus species < 1 % Herpes genitalis 2-3 % Trichomonas vaginalis uretritt er sjelden i Norge

68 Seksuelt overførbar uretritt hos menn Norsk standardbehandling med engangsdose azitromycin har vist seg å kunne indusere resistens i en del tilfeller av uretritt forårsaket av Mycoplasma genitalium. Ved uretritt av ukjent etiologi anbefales derfor doksycycklin som førstevalg. ANTIBIOTIKABEHANDLING: Doksycyklin 100 mg x 2 i 7 døgn B eller Azitromycin 1 g som engangsdose B

69 Øyeinfeksjoner Skjerpe diagnostikk. Rødt øye er ikke alltid konjunktivitt. Dakryocystitt? Blefaritt? Akutt tilstand? Konjunktivitt: Oftest viral. Adenovirus smitter for eksempel i 14 dager uansett om antibiotika benyttes. Vurdere vent og se-resept! Nyfødte; alltid prøvetaking. Rask diagnose av gonokokk- eller klamydiainfeksjon.

70 ANTIBIOTIKABEHANDLING Når ikke gi: Ved sekresjon fra øyet til et lite barn, uten tydelig hyperemi av konjunktiva. Ved tørt øye eller ved tåreflod hos voksne uten infeksjonstegn Ved antatt konjunktivitt: Nyfødte: Kloramfenikol øyedråper x 4-6 i påvente av prøvesvar. Små barn: Vurder å gi vent og se-resept på antibiotika (kloramfenikol eller fusidinsyre). Epidemi i barnehage er ofte viral. Smitter lett, men tilstanden er selvbegrensende. Ved bakteriell infeksjon kan gevinsten ved lokale antibiotika være noe tidligere symptomfrihet og smittefrihet. Antibiotika kan derfor gis straks ved rikelig purulent sekresjon. Vent og se-resept anbefales ved mer moderat infeksjon, som er vanligst. Voksne: Også hos voksne kan vent og se-resept ofte benyttes. Ved uttalt rubor/sekresjon og fravær av typisk adenovirus-anamnese, kan lokalt antibiotikum gis straks.

71 Konjunktivitter og barnehage Sakset fra Folkehelseinstituttet, fhi.no: Barn med konjunktivitt skal ikke utelukkes fra å gå i barnehagen. Da det kan være klinisk vanskelig å skille mellom viral og bakteriell konjunktivitt hos barn, vil mange barn bli behandlet med antibakterielle øyedråper ved klinisk konjunktivitt. Det er barnets lege som skal avgjøre om behandling med øyedråper skal igangsettes. Dersom legen finner at det er en viral konjunktivitt som ikke trenger behandling, kan barnet gå som vanlig i barnehage. Dersom legen finner at det er indikasjon for behandling med antibakterielle øyedråper, kan barnet gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling. Barnehageansatte kan ikke forlange at alle barn med konjunktivitt skal behandles med øyedråper/salve før de kan få gå i barnehagen.

72 Bakteriell vaginose "Amselkriterier": pH>4,5 (måles ved å ha litt utflod på en pH papirremse. Papiret bør dekke området pH 3- 6) samt 2 av følgende 3 positive funn: Typisk utflod Positiv snifftest (fiskelukt når utfloden tilsettes 10 % kalilut, KOH) Clue celler

73 Bakteriell vaginose I graviditet -Bakteriell vaginose dobler risiko for senabort og for tidlig fødsel. -Flere randomiserte behandlingsstudier med behandling innsatt i uke har ikke minsket disse komplikasjonene, og behandling gitt etter 20 uke har vært assosiert med økt risiko for tidlig fødsel.

74 Bakteriell vaginose -Hvis diagnostikk og behandling gjøres, bør det derfor skje tidlig i svangerskapet eller helst før konsepsjon. -Nyere randomiserte studier der klindamycin intravaginalt eller per os er gitt til gravide med bakteriell vaginose før 15 uke har vært signifikant assosiert med forlenget gestasjonstid og minsket senabort sammenlignet med placebo.

75 Asymptomatisk bakteriuri Hos gravide er asymptomatisk bakteriuri en risikofaktor for pyelonefritt med lav fødselsvekt og preterm fødsel til følge. Asymptomatisk bakteriuri foreligger ved funn av ≥ 10 5 urinveispatogene bakterier/ml med samme mikrobe og resistensmønster i to påfølgende urinprøver.

76 Hva kan dette være? Annulära Icke annulära Atypiska

77 Borreliose Opprettholder bruken av penicillin V som 1.håndsmiddel ved ukomplisert erytema migrans, Hvis komplisert EM (dvs flere utslett), skal gis doxycyklin 200mg daglig i dager

78 Hva med de akutte tilstandene Tar ofte kontakt tidlig i forløpet, kunst å finne de sjeldne som er akutt syke Ta alltid 2.gangs henvendelser alvorlig, tas inn til ny vurdering Obs CRP-utvikling, det tar 12 timer fra symptomstart til den kan stoles på. Eks meningitt etter noen timer: CRP på 30 kan gi falsk trygghet

79 Resultater Oslo LV om pasientforventninger Tabell 4 Pasienter (n=180) med akutte luftveissymptomer sine forventninger til antibiotikaforskrivning, og behandlende legers oppfatning av disse forventningene Ønsker antibiotika Vet ikke Ønsker ikke antibiotika Totalt n = 68 n = 62 n = 48 N = 1781 Legens oppfatninger Antall(%) Antall(%) Antall(%) Antall(%) Pasienten ønsker28(41) 12(19) 5(10) 45(25) Vet ikke hva pasienten ønsker 23(33) 29(47) 10(21) 62(35) Pasienten ønsker ikke 17(25) 21(34) 33(69) 71(40) Sum68(100) 62(100) 48(100) 178(100) 1 To av legeskjemaene var ufullstendig besvart

80 Doktorgradsprosjekter i ASP: 2 disputert, 3 underveis Svein Gjelstad Pedagogisk intervensjon ved antibiotikabruk for luftveisinfeksjoner Sigurd Høye: Bruk av ”vent og se” resepter ved luftveisinfeksjoner Siri Jensen: Kulturelle faktorer som påvirker forskrivning og forbruk av ab. Knut E Eliassen: Borreliasykdom i primærhelsetjenesten. Samarbeid med Sverige i STINGstudien Guro F Haugen:Luftveisinfeksjoner og sinusitt hos gravide

81 Nye forskningsprosjekter. Bruk av antibiotika ved uvi i Vestfold Publisert RCT mecillinam vs ibux ved ukompliserte uvi hos kvinner, Ingvild Vik. Samarbeid Sverige + Danmark + Bergen. Marianne Bollestad: ESBL-resistens ved urinveisinfeksjoner + delegeringsprosjekt Mark Fagan: Bruk av ciprofloxacin i PHT Erytromycin og svangerskap, publ Postdoc prosjekt S Høye: forenklet KTV, sm.vernleger i høyforskriverkommuner.

82 Nye prosjekter 2 Sigurd Danielsen: Etnisitet hos leger og pasienter og utdanningssted som prediktor for antibiotikabruk, nasjonal kohort 2008 Samarbeid med FHI – Astrid Wester, ESBL - bærerskap Mats Foshaug: Antibiotikabruk og kliniske symptomer og funn ved Mycoplasma pneumoni i allmennpraksis, en case-kontroll –Epidemiologistudie –Sykehusmateriale SiV høst 2011.

83 Håndtering av akutt ukomplisert urinveisinfeksjon på Oslo LV Bruk av delegasjonsbehandling: Fertile kvinner svarer på skjema og hvis de fyller gitte kriterier, får de resept selexid direkte. Gir delegasjonsbehandling like trygg behandling og pasienttilfredshet som legekonsultasjon? Marianne Bollestad, Oslo LV har randomisert 500 pasienter med akutt ukomplisert cystitt til enten delegasjonsbehandling eller ordinær legekonsultasjon

84 Ibux eller selexid mot ukomplisert uvi 4 sentra i Danmark, Sverige og Norge 500 pasienter randomisert, dobbelt blind Støttet av NFR Basert på pilot i Tyskland som viste like raskt smertefri i begge grupper (n=60) Har rekruttert 150 pasienter til nå, 85

85 Unngå ciprofloxacin ved uvi Sterkt resistensdrivende Skal forbeholdes 2.linjetjenesten Mark Fagan: Enkel intervensjon med informasjon og ta ut fra skapet på LV: Lavt forbruk 4-5 % av alle uvi på LV, signifikant reduksjon på LV i Arendal 86

86 Hvor hyppig forekommer erytema migrans i fastlegepraksis ? Vi har gode data på hvor hyppig alvorlig borreliasykdom forekommer, men ikke erytema migrans. Knut E Eliassen. Innsamling av data fra de siste 5 år i alle fastlegepraksiser og legevakter er startet, Vestfold, Telemark og Agder. Antibiotikabruk? Komplikasjoner?

87 Luftveisinfeksjoner på LV i Trondheim- Roar Dyrkorn Samme fordeling av diagnoser som i fastlegepraksis, større andel barn Forskrivning ved luftveisinfeksjoner er 40% i Trondheim, smlkn med 33% av alle episoder i fastlegepraksis, altså en forskjell på 7%, relativt sett 17% Ca 60% forskrivning ved otitis media Intervensjon ser ut til å ikke gi lavere totalforskrivning, men andelen penicillin V har gått opp.

88 Samhandling: Bruk av intravenøs væske og antibiotika på sykehjem 30 sykehjem i Vestfold med ca 1400 pas Cluster-randomisert intervensjon med opplæring av alle ansatte. ”Stepped wedge” Foreløpig resultat: Signifikant reduksjon i antall sykehusinnleggelser Data på 1200 infeksjoner med po beh. Stort potensiale for endring. Resistens? Stort etikkprosjekt med SME Mulig knopp: Mobil røntgen

89 Håndtering av infeksjoner på sykehjem Vanlig problem på LV, særlig kveld/natt/helg. Bare satse på telefon eller dra i besøk? Krav til diagnostikk: –Registrering av data: BT, puls, temp, CRP, resp.frekvens. Evt O2-metning –Stor utfordring i fht diagnostikk av urinveisinfeksjon, mye unødvendig behandling av asymptomatisk bakteriuri –Symptomer hos demente?

90 Nye ideer og framtidsvyer Fagutvikling Planlegge kontinuerlig revisjon av retningslinjene elektronisk, ressurser! Jobbe ytterligere med implementering, særlig overfor utenlandsmedisinere Diagnosekoder på alle ab-resepter, kan da bruke reseptregisteret mye bedre Utvikle nye kurstilbud for fastleger, muligvis via Med-RAVE Fagdag årlig – samarbeid med NORM? SABINO!

91 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Morten Lindbæk, professor i allmennmedisin Leder for Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP) Fastlege Stokke legesenter Antibiotikaresistens nasjonalt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google