Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

§ 2-2 Kommunalt planregister Bestilling (I) Ny plandel av plan- og bygningsloven (jf. Ot.prp. nr. 32 (2007-2008)) stiller krav om at kommunene skal ha.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "§ 2-2 Kommunalt planregister Bestilling (I) Ny plandel av plan- og bygningsloven (jf. Ot.prp. nr. 32 (2007-2008)) stiller krav om at kommunene skal ha."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 § 2-2 Kommunalt planregister

3 Bestilling (I) Ny plandel av plan- og bygningsloven (jf. Ot.prp. nr. 32 ( )) stiller krav om at kommunene skal ha et planregister. Dette gjør det nødvendig å standardisere kravene til den planinformasjonen som skal inngå i registeret. Plan er i loven definert som arealkart med tilhørende bestemmelser (§ om reguleringsplan). Den nye plandelen inneholder endringer i forhold til gjeldende lov som gjør det nødvendig å revidere SOSI-kodeverket. Det omfatter både endringer i arealformål og introduksjon av ”hensynssoner” som nye kategorier. Reviderte SOSI-koder skal foreligge når loven forventes å bli satt i kraft 1. juli 2009.

4 Bestilling (II) På oppdrag av Miljøverndepartementet har Norkart A/S utarbeidet et forslag til SOSI datamodell og kodeverk for plandelen i ny plan- og bygningslov. Dette forslaget forutsettes lagt til grunn for arbeidet med de reviderte SOSI- kodene. Departementet ber om at det spesielt vurderes hvor grensesnittet mellom kartfesting og verbale bestemmelser bør gå med utgangspunkt i at planer skal være lesbare og lette å forstå. Departementet ønsker også å få utarbeidet eksempler på planframstillinger basert på de nye planbestemmelsene. Dette arbeidet bør foregå parallelt med utarbeiding av forslaget til SOSI-kodeverk og belyse ulike plansituasjoner, jf. muligheten for å atarbeide grovmasket og detaljert kommuneplan og områderegulering, og detaljregulering. Miljøverndepartementet forutsetter at dette arbeidet skjer i samarbeid med Statens bygningstekniske etat (ByggsøkPlan).

5 SOSI-koder og eksempler for plandelen i ny PBL 2009 Utvikling av hensiktsmessige standarder og spesifikasjoner for iversetting av ny plan- og bygningslov i juli 2009

6 SOSI datamodell for plandelen i ny PBL PBL 1987 BL 1965 BL 1924 Ny PBL

7 Oppstartmøte Kort om bakgrunn og mål for arbeidet 2.Kort om endringer i ny planlov 3.Forslag til SOSI datamodell og koder for ny PBL – rapport fra Norkart 4.Innhold og funksjon for kommunale planregistre - Standardiserte krav til planinformasjonen 5.Gjennomgang av aktiviteter - arbeidsmåte og gjennomføring 6.Tilbakemelding til MD 7.Eventuelt

8 Forslag til SOSI datamodell og koder for plandelen i ny PBL Kjersti Hov Norkart

9 Digital planutarbeidelse Hovedprinsipp  Planer etter dagens lovverk og planer etter ny PBL skal kunne fungere sammen.  Prøve å beholde etablerte data mest mulig uendret.  Evetuelle data som må endres skal kunne endres maskinelt.

10 Digital planutarbeidelse Viktige endringer fra dagens standard ..AREALFORMÅL Arealbruk er gjenomgående fra kommuneplan til reguleringsplan og erstatter dagen arealbruk i kommuneplan og reguleringsformål i regulerings-plan/bebyggelsesplan. På grunn av ulikheter samt at det kan gis ytterligere underoppdeling i forskrift, bør datamodellen inneholde ulike kodelister for de to plantyper. Vi foreslår derfor egne kodelister for Arealformål for henholdsvis Kommuneplan (KpArealformål) og Reguleringsplan (RpArealformål), og for å ha tilstrekkelig fleksibilitet foreslår vi koder med fire siffer. I og med at arealformål er gjennomgående må begge kodelistene ta utgangspunkt i en felles kodeliste (Arealformål) ..EIERFORM Dagens lov skiller mellom offentlig og felles direkte i arealbruksbetegnelse eller formålsbetegnelse. I ny lov angir arealformålsbetegnelsen kun bruken, mens eierforhold er forutsatt ivaretatt gjennom bestemmelser til arealformålet. I datamodellen foreslås dette ivaretatt gjennom egenskapen EIERFORM. (§11-10 punkt 3) ..BESKRIVELSE Benyttes i stedet for..OPLAREALUTDYP og..REGFORMUTDYP der loven gir anledning til detaljering ( andre anlegg) men der lov/forskrift ikke definerer detaljeringen i form av spesifikke arealformål.

11 Digital planutarbeidelse Viktige endringer fra dagens standard  HENSYNSONER Lovforslagets hensynsoner er en oppfølging av den løsning man måtte velge for SOSI-koding av reguleringsplanformål, dvs. skille ”bruksformål” fra ”restriksjoner” (bevaring, fare etc.), blant annet fordi de heller ikke nødvendigvis hadde samme avgrensning, for eks. kraftledning som krysser et byggeområde. Av lovteksten fremgår det at hensynsoner skal benyttes i kommuneplan, og at de kan videreføres i reguleringsplan, enten som hensynsoner eller innarbeidet i arealformålet med tilhørende bestemmelser. Det antas at soner for henholdsvis fare og bevaring samt muligens også omforming/fornyelse skal videreføres som hensynsoner i reguleringsplan (slik som det i praksis gjøres i dag ved koding av ”restriksjoner” etter nåværende SOSI). Datamodellens inndeling i hensynsoner gjør det mulig å videreføre alle aktuelle hensynsoner til reguleringsplan, men dette forutsettes avklart i forskrift (f. eks. sikringssoner for drikkevann, grunnvann, frisiktsone i veikryss etc.). ..SONENUMMER Identifikasjonsegenskap på hensynsoner (tidligere områdenavn og feltnavn)

12 Digital planutarbeidelse Viktige endringer fra dagens standard  Eksempler på hensynsoner: SIKRINGSSONE STØYSONE FARESONE INFRASTRUKTURSONE LNFHENSYNSONE GRØNNSTRUKTURSONE BEVARINGSONE BÅNDLEGGINGSONE PLANOPPFØLGINGSONE

13 Digital planutarbeidelse Viktige endringer fra dagens standard ..LOVREFERANSE Egenskap som holder greie på hvilken lov planen er vedtatt under. ..PLANID H7 Foreslår å endre denne fra tekststreng til heltall for å gjøre egenskapen bedre egnet som søkenøkkel ..GJENNOMFØRINGSFRIST Private reguleringsplaner har gjennomføringsfrist. Normalt 5 år etter vedtak. ..HOLDNINGSKLASSE på samferdelslinjer i kommuneplan.Følger Vegvesenets avkjørselsplan med inndeling i holdningsklasser.  INFRASTRUKTURLINJE Nytt objekt I KOMMUNEPLAN. ( REGULERINGSPLAN: Ny lov omtaler traseer for infrastruktur (§ 12-5 nr. 3). Vi antar at dette kun dreier seg om arealer slik at det ikke er behov for egne linjer for infrastruktur i reguleringsplan.)

14 Hovedaktiviteter 1.Standardiserings og spesifikasjonsarbeid 2.Presentasjon av planframstillinger 3.Eksempeldata, forvaltning og leveransemetoder

15 Aktivitet 1- Standardisering Det skal utarbeides standardiserte krav til den planinformasjonen som skal inngå i kommunale planregistre. 1.Beskrive et felles rammeverk 2.Beskrive innhold og funksjon for kommunale planregistre 3.Vurdere grensesnittet mellom kartfesting og verbale bestemmelser 4.Gjennomgang av arealformål og nye kategorier 5.Begrepsavklaringer og definisjoner 6.Gjennomgang av SOSI datamodell og kodeverk samt rapport fra Norkart 7.Utarbeide ny SOSI datamodell og kodeverk i henhold til ny PBL 8.Utarbeide nye produktspesifikasjoner

16 Aktivitet 2 - Presentasjon Utarbeide eksempler på planframstillinger basert på de nye planbestemmelsene. 1.Valg av representative plansituasjoner for ulike geografiske områder 2.Utprøving på eksempeldata i henhold til nye SOSI-koder 3.Prøve ut eksempeldata i ulike planleggings- og forvaltningssystemer 4.Prøve ut kobling til kommunalt planregister 5.Utarbeide presentasjonsregler for ulike plansituasjoner 6.Utarbeide rapport med eksempler og demonstrasjonsløsninger på nettet

17 Aktivitet 3 - Eksempeldata Utvikle fullstendige eksempeldata for representative geografiske områder. 1.Valg av aktuelle plansituasjoner 2.Etablering av datasett i henhold til nye spesifikasjoner 3.Videreutvikling av SOSI-kontroll 4.Teste innlegging og uttrekk fra forvaltningssystemer 5.Spesifikasjoner og etablering av WMS tjenester basert på nye datasett 6.Rapport og dokumentasjon av eksempeldatasett

18 Deltagere i arbeidsgrupper Kommuner og fylkeskommuner Konsulenter – system og dataforvaltning Konsulenter - planlegging Miljøverndepartementet, SOSI arbeidsgruppe 9 – Plandata SOSI-sekretariatet Statens kartverk / BE …..

19 Kart - planregister Planlovutvalget foreslår at alle kommuner skal ha en elektronisk database (planbase) som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal brukes. Planbasen skal være identisk med originalkilden for den planjuridiske informasjonen. Utvalget legger til grunn at planbasene skal følge nasjonale standarder og spesifikasjoner, og at opplysningene skal være tilgjengelig for sammenstilling på tvers av kommunegrenser. Utvalget viser til at kommunene i dag må ha en form for oppdatert planarkiv, og at det vil være store fordeler å få dette over på elektronisk form. For at informasjonen skal være lett tilgjengelig for alle, må informasjonen være søkbar på internett ved hjelp av kart eller opplysninger om adresse eller gårds- og bruksnummer.

20 7.4.2 Krav til kartgrunnlag og stedfestet informasjon (I) Kravet om et kommunalt planregister (§ 2–2) innebærer en reell endring i forhold til dagens lov. Elektroniske planregistre vil bidra til å effektivisere mange sider av plan- og byggesaksprosessen. Bruk av slike registre vil bedre tilgangen til planinformasjon for publikum generelt og utbyggere spesielt. Bruk av slike registre vil effektivisere kommunens forvaltning. Bruk av slike registre har særlig betydning for kommunenes arkivrutiner. For mange kommuner vil bruk av slike registre være en forutsetning for å kunne holde oversikt over vedtatte planer og vedtatte endringer i planene. Tilgang til elektronisk planinformasjon over Internett vil dessuten være et viktig tiltak for å virkeliggjøre målene om bedre offentlig forvaltning, jf. St. meld. nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle.

21 7.4.2 Krav til kartgrunnlag og stedfestet informasjon (II) Loven krever likevel ikke at alle kommuner skal innføre elektroniske planregistre. Kommuner som innfører elektroniske planregister må følge nasjonale krav til slike registre. Innføring av slike registre medfører investeringskostnader og opplæringskostnader for den enkelte kommune i tillegg til årlige driftskostnader. Kommunen vil også ha engangskostnader med å digitalisere tidligere vedtatte planer som bare finnes på papir. Innføring av slike registre krever dessuten at kommunen har tatt i bruk digitalt kartgrunnlag. Totalt sett innebærer likevel innføringen av slike systemer en effektivisering for de fleste kommunene. Mange kommuner har derfor allerede innført egne elektroniske plansakssystemer. Overgangen til nasjonale standarder for slike systemer er ikke antatt å medføre vesentlige kostnader for kommunesektoren som helhet.

22 Til diskusjon oForskriftsarbeid for ny plandel til PBL oViktige innspill til arbeidet – unik mulighet! oHvordan involvere fagmiljøene oKommunale Planregistre oGrense mellom kartfesting og verbale bestemmelser oKrav til bruk av standarder oProsjekt SOSI standard og planeksempler oInnspill til aktiviteter oMulige bidragsytere – kommunale / andre oUtprøving oBidrag fra bransjen


Laste ned ppt "§ 2-2 Kommunalt planregister Bestilling (I) Ny plandel av plan- og bygningsloven (jf. Ot.prp. nr. 32 (2007-2008)) stiller krav om at kommunene skal ha."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google