Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© 2008. Synovate Ltd. All rights reserved. The concepts and ideas submitted to you herein are the intellectual property of Synovate Ltd. They are strictly.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© 2008. Synovate Ltd. All rights reserved. The concepts and ideas submitted to you herein are the intellectual property of Synovate Ltd. They are strictly."— Utskrift av presentasjonen:

1 © Synovate Ltd. All rights reserved. The concepts and ideas submitted to you herein are the intellectual property of Synovate Ltd. They are strictly of confidential nature and are submitted to you under the understanding that they are to be considered by you in the strictest of confidence and that no use shall be made of the said concepts and ideas, including communication to any third party without Synovate’s express prior consent and/or payment of related professional services fees in full. Miljømerking og nasjonalparker kvalitativ rapport 17. april, 2009 Oppdragsgiver: Innovasjon Norge og Arena prosjektene Laget av: Janne Olsen

2 © Synovate Om online gruppene Problemstillingen: Det er et behov å skaffe fram mer kunnskap om hvordan ulike målgrupper og markedsland vurderer betydningen av at norske reiselivsbedrifter er miljømerket, og med hvilke ordninger de er sertifisert. I tillegg er det behov for mer kunnskap om betydningen som Nasjonalpark- og UNESCO-status har for målgruppenes valg av reisemål generelt, og Norge spesifikt. Gjennomføring: Det ble gjennomført to online fokus grupper hver i Norge, Sverige, Danmark og UK. I tillegg ble det spurt spørsmål i rekrutteringen som ble tatt med i analysen. All kvantifisering i rapporten er basert på spørsmål fra rekrutteringen og disse spørsmålene ble sendt ut til alle deltakerne i panelene i hvert enkelt land. Da utvalget er hentet fra målgruppepanelene er de derfor ikke basert på et representativt utvalg (i tillegg til at basene er små). Vi anbefaler at man ser på resultatene som retningsgivende. Dersom man ønsker en mer grundig kartlegging, vil vi anbefale en større kvantitativ undersøkelse mot et representativt utvalg av målgruppen.

3 © Synovate Om online gruppene Gjennomføring, fortsetter: Gruppene ble gjennomført 1. – 6. desember og varte en time hver. Deltakerne til fokusgruppen ble rekruttert fra Innovasjon Norges Interaktive paneler. -Norge: Gruppene hadde 7/8 deltakere. 51 deltakere svarte på rekrutteringen. -Sverige: Gruppene hadde 7/9 deltakere. 50 deltakere svarte på rekrutteringen. -Danmark: Gruppene hadde 6 deltakere hver. 50 deltakere svarte på rekrutteringen. -UK: Gruppene hadde 5/10 deltakere. 30 deltakere svarte på rekrutteringen -Deltakerne ble rekruttert fra alle de tre målgruppene som Innovasjon Norge har definert (unge voksne, voksne uten barn og barnefamilier). -De som hadde noe kunnskap om miljømerker og var interessert i naturbasert ferie ble prioritert. I tillegg ble de som hadde planlagt Norgestur i 2009 prioritert (her var det flere i Norge, Sverige og Danmark enn i UK). -Det var bred aldersspreding og en miks av menn og kvinner i gruppene.

4 © Synovate Hovedkonklusjoner Miljømerking: Det er behov for mer bevisstgjøring i forhold til miljømerking – både når det gjelder valg av merker og markedsføringen av disse. -Reiselivsnæringen bør velge et lite antall merker og bruke dem universalt for næringen. For eksempel, et eller to merker som brukes både på reiselivsdestinasjoner, reiselivsaktører og reiselivsaktiviteter. Unntak er på produkter (for eksempel mat og rengjøringsmiddel) hvor andre typer miljømerker bør brukes. -Reiselivsnæringen bør aktivt markedsføre de merkene som blir valgt slik at forbrukerne skjønner hva de betyr og fordelen med å velge miljømerket reiselivsdestinasjon/ aktør/ aktivitet. Det er viktig at miljømerking ikke koster ekstra for forbrukerne. Nasjonalparker og UNESCO steder: Nasjonalparker og UNESCO steder får som regel ikke hovedfokus når det planlegges reise til Norge, men blir oppfattet som positivt om man er i området. Mange føler at man ikke trenger å reise til nasjonalparker for å få fin natur i Norge. Det kan være behov for mer informasjon i forhold til fordeler med å besøke slike steder – men KUN om man ønsker økt ferdsel og fokus på nasjonalparkene. Det trengs generelt mer informasjon og fokus på UNESCO steder i Norge – da mange ikke er klar over hvor disse stedene befinner seg.

5 © Synovate Oppsummering Miljø og reiseliv: Det er vanskelig å tenke miljøvennlig i forhold til feriereise (man vil gjerne unne seg litt luksus og en langtur), men paneldeltakerne prøver å være miljøvennlige. De velger gjerne tog i stedet for fly der det er mulig og er åpen for hotell med miljøprofil så lenge prisen ikke er så mye høyere. Paneldeltakerne tror det blir viktigere å være miljøvennlige – også i forbindelse med reise i fremtiden. Paneldeltakerne er positive og interessert i at et reisemål (hoteller, turoperatører osv) tar ansvar i forhold til miljø. På lang sikt vinner alle på dette, og det gir også personene som reiser bedre samvittighet. Selv om det er et pluss at et reisemål (hoteller, turoperatører osv) er miljøsertifisert/miljøvennlig – velger panel deltakerne verken reisemål eller hotell bevisst etter disse kriteriene. Miljømerking: Alle paneldeltakerne kjenner igjen noen av merkene. De kjenner best de merkene som har vært lengst, og som de har fått mest informasjon om. Dersom noen merker betyr mer enn andre, er det gjerne de merkene som en kjenner best, som en vet hva står for og som en har mest informasjon om. Dette betyr ikke nødvendigvis at de ikke har tillit til de merkene de ikke kjenner så godt til… men at det er behov for mer informasjon om miljømerking – spesielt i forhold til reiseliv.

6 © Synovate Oppsummering Miljømerking er i hovedsak forbundet med produkter – og i den forbindelsen knyttes de til en viss grad opp mot kvalitet i forhold til hvordan produkter er fremstilt. Når det gjelder reiselivstjenester ses miljømerking i sammenheng med om stedet oppfyller visse standarder eller krav. Dette betyr ikke nødvendigvis at kvaliteten er bra i form av smak på produktet, eller at hotellet i sin helhet scorer høyt på kvalitet. Det er lav bevissthet rundt miljømerking av feriereisemål, selv om noen har sett merking på hoteller, restauranter, i brosjyrer og på stranden. Paneldeltakerne stiller seg positive til merking av reiselivsnæringen og kan tenke seg å benytte seg av slike tilbud – forutsatt at det ikke er mye dyrere. En forutsetning for å bygge opp under interessen og betalingsvilligheten er informasjon og kunnskap om hva en velger og hvorfor en skal velge det. Dette samsvarer også med deltakernes svar på spørsmål om hvordan miljømerking kan bli viktigere for dem: De trenger mer info og kunnskap! Alt for mange merker fører til forvirring rundt hva de ulike merkene står for og hvordan de er forskjellige fra hverandre. Reiselivsnæringen bør derfor fokusere på et begrenset antall merker og profilere disse utad for å øke kjennskapen. Nasjonalparker og UNESCO/Verdensarv status: Det er en viss kunnskap om nasjonalparker og Unesco/Verdensarv steder – og de fleste har en fornemmelse av hva det er.

7 © Synovate Oppsummering Nasjonalparker fremkommer som naturlige å besøke – spesielt blant de deltakerne som er opptatt av naturferie. Det er ikke vanlig å planlegge ferien etter nasjonalparker eller UNESCO/Verdensarv steder. Man bestemmer seg med andre ord for en destinasjon uavhengig av om stedet har nasjonalparker eller UNESCO/Verdensarv status. Dersom det er i nærheten av der en har bestemt seg for å reise, og det virker interessant – så kan det føre til at en besøker parken/stedet. Unntak er naturreiser hvor hovedmålet er vandring, fiske eller jakt og målet er en nasjonalpark, eller reiser hvor man har en spesiell interesse for et bestemt UNESCO/Verdensarv sted. Mange paneldeltakere gjør likevel ”research” på stedet de har bestemt seg for legge ferien til før avreise og planlegger evt. besøk. Andre tar besøk til slike steder mer på sparken. Når en snakker om ferie til Norge, vil mange gjerne se fin natur. For nordmenn (og mange dansker og svensker) betyr det mindre om et område / sted er nasjonalpark eller UNESCO så lenge det tilbyr fine naturopplevelser. UK deltakerne har mindre kunnskap om Norge, men vet at landet består av fantastisk natur. De tenker derfor at det vil være naturlig å besøke nasjonalparker som del av en Norgesferie.

8 7 © Synovate 2008 Miljø generelt

9 © Synovate Miljø og reise Paneldeltakerne synes de deltar aktivt for å bedre miljøet. Personlige miljøtiltak gjøres både for å beskytte naturen, men også for å bedre samvittigheten. -Kildesortering, ikke kaste søppel i naturen / pante tomflasker -Bruke mer miljøvennlige rengjøringsprodukter / ikke bruke skyllemiddel ved vask av klær) -Spare energi (redusere innetemperaturen, skru av lys, sparepære, sparedusj) -Bruke elbil, kollektivtransport, gå, sykle / fly mindre (heller tog/båt) -Kjøpe gjenvunnet / brukte produkter, ta med bæreposer ved handel, bruke mindre emballasje -Spise økologisk mat -Bruke miljømerkede produkter / og er kritisk overfor miljømerkinger Miljøspørsmål blir viktigere og viktigere – også i forhold til reise. Mange paneldeltakere som tidligere ikke tenkte miljø – har endret tankemønster i den senere tiden. Selv om det er vanskelig å tenke miljøvennlig på reise (man vil gjerne unne seg litt luksus og en langtur), prøver mange å være så miljøvennlige som mulig. De velger gjerne tog i stedet for fly der det er mulig og er åpen for hotell med miljøprofil så lenge prisen ikke er så mye høyere. -Det er spesielt dem med interesse for naturferie som sier at de prøver å tenke miljøvennlig også på ferie. -Svenskene fremstår dessuten som spesielt opptatte av naturen. -Q: ”Det blir mer og mer viktige for reisedestinasjoner å fremstå som miljøvennlige” -Q: ”Ferieturene (med fly) betyr så mye for oss, at det skal mye til for å droppe dem” -Q: ”Jeg forsøker å velge transportmåte som er miljøvennlig når det er mulig og reiser ikke så ofte på langreise” -Q: ”I den senere tid har jeg begynt å tenke på miljøet i forhold til reise, men har tidligere ikke tenkt på det”

10 © Synovate ØKO ferie De fleste paneldeltakerne har ikke vært på økoferie og mange har lite eller ingen kjennskap til konseptet. De sier likevel at det kunne vært interessant å lære mer om denne typen reise og er positive til å prøve det så lenge prisen ikke er for høy. -Økoferier er stort sett lagt til varmere strøk (Thailand, Borneo, Australia, mellom Amerika). -Noen av UK deltakerne ser for seg Øko steder som hardt arbeid (tre planting) og lite luksus. De som har vært på ferie med miljøprofil – nevner i første rekke ferier uten bil, sparestrøm, sparing av håndklær og bruk av økologisk mat/gjenvinningsprodukter. Norge er sett på som et miljøvennlig reisemål. -Q: ”Har ikke sett økoferie avertert, men kunne vært interessant å fått vite mer” -Q; ”Jeg viste ikke at Økoferier fantes. Jeg kunne virkelig tenkt meg å reise på økoferie. Det høres veldig interessant ut” -Q: ”Jeg har alltid trodd at Øko reiser er ganske dyrt. Jeg liker i tillegg litt luksus på hoteller, og har alltid trodd at øko steder ikke er så luksuriøse. Jeg tar sikkert feil!”

11 © Synovate Viktigheten av at en reiselivsdestinasjon, reiselivsaktivitet eller reiselivsbedrift har miljøprofil Det er viktig at reiselivsnæringen går aktivt frem for å skaffe seg en miljøprofil. Destinasjonen bør: -Være bygget på naturvennlige materialer (ikke tungmetaller) -Tilby økologisk mat – helst lokalprodusert. Mat som er miljømerket -Ha kildesortering, bruke miljøvennlige produkter/vaskemidler -Bruke strøm fra miljøvennlig kraft (solenergi, vindmøller) – spare på strøm (bruke aggregat/kutte strøm i fellesarealer/lyssensorer, sparepærer, etc.), spare dusj -Ha miljømerking / bruke miljømerkede produkter -Ha ren luft / rent vann / ikke forurenset område -Tilby miljøvennlig reise til destinasjonen -Påvirke politisk / samarbeide med lokale og nasjonale organisasjoner -Oppfordre gjestene til å være miljøvennlige (slukke lys, spare håndklær, korte dusjer) -Betale Carbon Footprints for gjesten på destinasjonen -Gi penger tilbake til det lokale stedet / investering i infrastruktur og bevaring Tips! Det kunne kanskje hjelpe forbrukerne hvis de Internettsidene man bestillerreiser og booker billetter fra ga mulighet for å velge spesielt miljøvennlige hoteller Q: ”Man kunne kanskje sortere på samme måte som etter pris eller stjerne”

12 11 © Synovate 2008 Miljømerking

13 © Synovate Første tanker rundt miljømerker Q: ”Man må søke om å få slike merker, og da må man også ha et produkt som består visse krav” Q: ”Miljømerking – en måte å bevisstgjøre kundene over at dette er ett bedre alternativ” Q: ”Det er i tiden å være for miljøet – selger bra” Paneldeltakerne tenker i første rekke på produkter når de hører ordet miljømerker: -Bruke produkter som tar vare på miljøet (vaskemiddel, toalettpapir, mat) -Bruke miljøvennlige materialer (ikke kjemikalier, tre fra regnskogen, lett nedbrytbart materiale) -Spare strøm, bruke miljøvennlig emballasje og kildesortering. -Tilby økologisk mat med kort varighet / naturlige produkter. Gir bedre helse. -Bruke offentlig transport (tog, buss), sykle, gå -Standardisering / visse standarder som må følges -Miljømerker (Svanemerket, ISO14001, Økomerket, Krav, Fair Trade) -Ingen forurensning / rene strender -Trendy / fremtidsrettet -Dyrere produkter

14 © Synovate Kjennskap til ulike miljømerker* Kjennskapen i Skandinavia er spesielt stor til Svanemerket I tillegg er kjennskapen til Fairtrade Max Havelaar/Rättvisemärkt høy i alle markedene. Andre merker som er stikker seg ut i de ulike markedene inkluderer: Ø-merket (Debio) i Danmark, Krav i Sverige og Blue Flag i UK Norge (n=51)Danmark (n=50)Sverige (n=50)UK (n=30) Svanen94 %88 % Ikke relevant EU-blomsten28 %50 %30 %7 % Ø-merket (Debio)43 %84 %Ikke relevant EMAS2 %6 %2 %7 % Miljøfyrtårn31 %Ikke relevant Norsk Økoturisme16 %Ikke relevant ISO %28 %50 %30 % Fairtrade Max Havelaar/Rättvisemärkt75 %78 %76 %83 % Blå Flagg/Blue FlagIkke relevant64 %Ikke relevant53 % Den Grøne NøgleIkke relevant20 %Ikke relevant EkoturismföreningenIkke relevant 28 %Ikke relevant Naturens BästaIkke relevant 12 %Ikke relevant KravIkke relevant 90 %Ikke relevant Green Globe 21Ikke relevant 7 % Green Tourism Business SchemeIkke relevant 20 % *Fra undersøkelse i forbindelse med rekruttering. Små base tall.

15 © Synovate Kjennskapen til miljømerker Svanemerket (vaskemidler på hoteller): Veletablert og seriøst. Setter strenge krav til organisasjonene / produktene. Fairtrade Max Havelaar/ Rettvisermärket (kaffe og bananer): Merket er veletablert og troverdig. Det tar ikke bare miljøhensyn, men ivaretar rettferdig handel/ sikrer at arbeiderne blir betalt. -Skepsis: Det har vært negativ medieomtale spesielt i Danmark og Sverige og noen mener prisen kunden betaler ikke tilsvarer hva produsenten får (stort mellomlegg og dyre priser). Andre ser på organisasjonen som veldig politisk. Ø-merket : Seriøst og veletablert merke som man forholder seg til daglig ved kjøp av økologisk og sunn mat (fra mindre gårder). Høyt krav for å oppnå. -Skepsis fra norske deltakere: Ikke sett noen rapporter som sier at økologisk mat er nevneverdig bedre i Norge. Krav (matvarer på hoteller i Sverige): Veletablert, seriøst og pålitelig merke. Er godt regulert. Blått flagg (badestrender i UK og Danmark): Forteller at vannmiljøet på stranden ikke er forurenset. Flagget er stort – lett å legge merke til. ISO (hoteller/Scandic kjeden): Veletablert, anerkjent og stiller strenge krav. God kvalitet. -Skepsis: Noen synes det er vanskelig å sammenligne aktørene fordi merket forteller at aktøren følger et miljøledelsessystem, men ikke hvor miljøvennlig aktøren er. Miljøfyrtårn (Norge): Trivelig ide -Skepsis: Har ikke så store effekter. EU merket (sett på hoteller i forbindelse med handvask, vask av håndklær): Er over hele Europa. -Skepsis: Er negativt pga. EU sin landbrukspolitikk og usolidariske handel. Green Tourism Business Scheme (turistbrosjyre på ferge)

16 © Synovate Paneldeltakerne synes det er viktigere at en reiselivs- destinasjon, reiselivsorganisasjon eller reiselivsbedrift er opptatt av miljøhensyn enn miljøsertifisering *Fra undersøkelse i forbindelse med rekruttering. Små base tall.

17 © Synovate Viktigheten av at en reiselivsdestinasjon, reiselivsaktivitet eller reiselivsbedrift er miljømerket Miljømerking er i utgangspunktet ikke avgjørende for valg av reisemål, men blir sett på som et pluss. På spørsmål om de vil velge en reiselivsdestinasjon fordi den er miljømerket er svaret nei. Likevel sier mange at de ville valgt en miljømerket aktør over en som ikke er miljømerket, sett at destinasjonen og prisen er den samme. -Pris er altså viktigere enn miljømerking. Det er verdt å merke at viktigheten av miljømerking varierer med reisemål. For eksempel, på mange reisemål i utlandet (spesielt u-land) vil man ikke tenke like mye på miljø – fordi stedene i seg selv ikke tar miljøhensyn. Flere av paneldeltakerne – spesielt i Sverige og Danmark – tror det kommer til å bli viktigere med miljømerking av reiselivsnæringen i fremtiden. Mens man til nå har fokusert miljøhensyn til produkter, vil man kanskje tenke mer miljøvennlig i forhold til luksusgoder (ferier) i fremtiden. -Q: ”Kanskje ikke viktig, men et stort pluss. Kommer nok til å bli viktigere i fremtiden” -Q: ”Det kommer til å bli viktigere for meg. Til nå har det vært det man konsumerer i hverdagen, men jeg tror jeg begynner å tenke mer også når det gjelder ferier” -Q: ”Hvis jeg skulle reise til et sted og det finnes et alternativ med miljømerke og et alternativ utenom ville jeg selvsagt valgt det som er miljømerket. Men det skal mye til for at miljømerke skal få en til å endre reisemål” -Q: ”Ikke ennå, men som verden utvikler seg, kan det godt hende at det blir et krav / en nødvendighet”

18 © Synovate Miljømerker og kvalitet Paneldeltakerne synes miljømerkene gir en viss følelse av kvalitet – men synes de kan for lite om dem til å gi spesifikke eksempler annet enn at produktene/tjenestene kjennes tryggere siden de oppfyller visse krav. Dette betyr ikke nødvendigvis at kvaliteten er bra i form av smak på produktet, eller at hotellet i sin helhet scorer høyt på kvalitet. Noen mener denne tryggheten kan være falsk og sier det er behov for mer informasjon rundt miljømerker og kvalitet. -UK deltakerne mener i større grad at det er en sammenheng mellom kvalitet og miljøsertifisering. Mange synes dessuten at miljømerking bidrar mer til å gi en følelse av god samvittighet ved bruk – enn at produktet i seg selv har bedre kvalitet. -Q: ”Du forventer ren, naturlig og vakre omgivelser. Og matmerkene bruker alltid bedre ingredienser” -Q: ”Jeg synes forbrukerne bør få vite hvilke krav som stilles for å få merket, da kan jeg mer vurdere om det evt. hever kvaliteten” -Q: ”Ja, det gir meg en kjennelse av kvalitet, men jeg vet for lite om organisasjonene som utsteder merkingen” -Q: ”Jeg går ut i fra at produktene da tilfredsstiller en del krav, uten at jeg egentlig vet hvilke krav. Sånn sett kan det nok være falsk trygghet” -Q: ”Ikke nødvendigvis kvalitet på varen, men kvalitet for samvittigheten”

19 © Synovate Fordeler og ulemper med miljømerking av reiselivsdestinasjoner, reiselivsaktiviteter og reiselivsbedrifter FORDELERULEMPER Viser miljøbevissthet (tar klimatrusselen på alvor – bruker mindre CO2, miljøskadelige materialer) og tenker fremtidsrettet. Kan bli trendy å sertifisere seg, uten at det blir praktisert i realiteten. ”Buzzword…” Mer konkurransedyktig enn andre bedrifter som ikke har tatt grep for å verne miljøet. Kan få positive ringvirkninger både lokalt og globalt. Flere kan velge samme retning. Økte kostnader – blir dyrere for forbruker Økte kostnader – ikke alle reiselivsbedrifter har råd til sertifisering (spesielt små lokale aktører/leverandører). Turister påfører miljøet slitasje, samt økt forbruk av visse varer – dette vil redusere skadevirkningene. Usikkerhet rundt om man kan stole på produktene og tjenestene. Ikke nok kontroll / høye nok krav. Vil gjøre det lettere for dem som er opptatt av miljøet å ta miljøvennlige og bevisste valg (finne det de leter etter) – forbrukere kan prioritere miljømerkede reiselivsaktører. Tar vekk ansvaret fra turistene. Noen kan føle at ikke trenger å ta så mye miljøhensyn hvis reiselivsbedriften gjør det for dem. Gir bedre samvittighet – forbruker kan føle at de indirekte er med på å beskytte miljøet. Blir nok mer populært om flere benytter seg av det Forbud mot enkelte produkter / aktiviteter / destinasjoner. Mindre valgmulighet Bedre kvaliteten til reiselivsaktøren.Utnytter folks dårlige samvittighet Mer bruk av nærmiljøet / lokale aktører/leverandører. Skape flere arbeidsplasser Miste fokuset på selve foretaket og kvaliteten – dreier seg for mye om miljømerking. Øker kunnskapen om miljømerkingØkt populæritet kan føre til overforbruk Misbruk av miljømerking / falske miljømerker

20 © Synovate Tiltak for å øke kunnskapen / kjennskapen til miljømerker Øke kunnskapen/informasjonen om de ulike merkene og kravene som stilles til dem – hva står de for og hvordan kontrolleres de)? Det er viktig å få frem hvorfor forbrukeren burde kjøpe produkter og tjenester som er miljømerket (for eksempel, i Norge sier paneldeltaker at det har vært 10 år med Svane uten at man egentlig vet hva merket står for). -Dette kan gjøres gjennom kunnskapsartikler/annonser i avisen eller TV programmer (for eksempel debatter, dokumentarer). I tillegg kan det arrangere workshop på arbeidsplasser og opplæring i barnehager/ skoler. Øke fokuset på miljømerking i reiselivsnæringen – reiselivsbedriftene må få frem hva de gjør for å bedre miljøet. Mer fokus i næringen vil også få flere reiselivsbedrifter til å følge etter. -Reiselivsnæringen må bli mer konkret i forhold til hva de gjør i forhold til miljømerking (redusert energibruk, leve mer i takt med nærmiljøet/bruke lokale aktører, tilby miljøvennlig transport, tilby miljøvennlige aktiviteter, tilby organisk mat, redusert overforbruk, bruke miljøvennlige samarbeidspartnere, osv. Øke profileringen av miljømerker – reiselivsnæringen må bruke sertifiseringen aktivt i markedsføringen / reklamen (kampanjer). De må informere om hvilke merker de har og hvorfor. -Reisereklamekampanjer i TV/aviser, informere på nettsider/brosjyrer, Facebook, merking av produkter / tjenester (for eksempel inngangsdøren til hotellet, vaskemiddelet). Vær tilstede på messer. Mer standardisert miljømerking. Redusere antallet sertifiseringer (bruk de mest kjente og relevante miljømerkene) for å unngå forvirring blant forbrukerne. Dette vil føre til at merkene blir lettere å forstå og huske. Synliggjøre alle miljømerker som er relevante i industrien – også de som få har hørt om (f.eks. EMAS).

21 © Synovate Tiltak for å øke kunnskapen / kjennskapen til miljømerker Mer påvirkning og samarbeid fra politisk hold – også kommunalt engasjement i Earth Hour og lignende. Statlige instanser må tilrettelegge og finansiere miljømerker. Forbrukerne trenger å vite at det er seriøse aktører som driver sertifiseringen. -Det er også forslag om et økonomisk insentiv til privatpersoner som benytter seg av miljøvennlige reiselivstilbud. Det er er verdt å notere at mange av paneldeltakerne - også de som i utgangspunktet ikke var så bevisste på miljømerking, sa i løpet av / eller etter gruppe at dette var noe de kom til å tenke mer på i fremtiden. Diskusjonen førte til en bevisstgjøring av miljømerking – som sannsynligvis også vil øke i andre målgrupper ved mer informasjon.

22 © Synovate Alternativer metoder å ta miljøhensyn på Vinne priser for miljøinnsats: Paneldeltakerne er generelt positive til at reiselivsaktører som utmerker seg for god miljøinnsats skal motta priser. -Priser og konkurranse er bra og skjerper markedet -Priser er målbare (bedre enn andre) -Gir god markedsføring for aktøren – spesielt lokale (viser at det tenker nytt og annerledes / tar miljøet på alvor) -Kan også være en motivasjonsfaktorer for stedet / ansatte og smitte over på forbrukerne De paneldeltakerne som var negative til priser nevnte følgende bekymringspunkter: -Viktig med god kontroll av utdelingen og at de oppfyller strenge krav - prisen må komme fra en autoritær myndighet. -Viktig at forbrukerne forstår hva som ligger til grunn for prisen. -Viktig at prisen ikke blir misbrukt i markedsføringen – ”tomme” priser som skaffer nærmiljøet turister og penger. Betale Carbon Footprint på reiselivstjenester: Paneldeltakerne (utenom i UK hvor Carbon Footprint er et kjent begrep) hadde litt vanskelig med å forstå konseptet med å betale Carbon Footprint til reiselivsaktør. Flere av de som har kjennskap til Carbon Footprint var generelt negative til ideen (utenom i UK hvor noen synes det var greit så lenge prisen var lav). Mange synes reiselivsaktøren burde betale Carbon Footprint. -Betaler nok skatter og avgifter allerede -Mye blir dessuten borte til mellomleddene – liker ikke betale ekstra om man ikke vet konkret hva det går til -Mulighet for forbrukere til å kjøpe seg bort fra ansvar

23 22 © Synovate 2008 Nasjonalparker og UNESCO/ verdensarv steder

24 © Synovate Paneldeltakernes forhold til naturopplevelser INTERNE: Personlige opplevelser Naturen gir frihet, inspirasjon/rom for tanker og glede/nyte, harmoni Naturen gir stillhet, muligheten til å slappe av/koble av og er terapidisk Naturen gir energi og krefter Naturen er balsam for sjelen og kroppens ved og vel EXTERNE: Personlige og sosiale opplevelser Aktiviteter: annet (ski, vandre, jogge, sykle, klatre, ridetur, jakt, toppturer, spille golf) Aktiviteter: vann (padle, båttur/seile tur, fiske, bade, dykke) Aktiviteter: avslapping (lese bøker, overnatte, plukke bær/sopp) Inntrykk (urørt natur, frisk luft, lukter, endringer i årstider, blå himmel, utsikt, sol, vann), dyreliv Å ivareta naturen er svært viktig for panel deltakerne – spesielt i forhold til fremtiden og kommende generasjoner. -Q: ”Hadde fått skikkelig lite ut av naturen hvis jeg visste at jeg samtidig bidro til å ødelegge den” -Q: ”Ja for å unngå slitasje av steder, bevare for kommende generasjoner” -Q: ”Jeg synes mine barn, barnebarn osv skal ha samme muligheten som meg til å nyte naturen” Bruken av naturen kan deles inn i interne (emosjonelle/følelsesmessige) og eksterne (faktiske) bruksområder

25 © Synovate Nasjonalpark Paneldeltakerne tenker følgende når de hører ordet ”Nasjonalpark”: -Beskyttet område (plante og dyreliv), vernet, urørt natur/område som beskyttes mot menneskelige ødeleggelser/ikke lov å bygge -Område som er bevart i noenlunde opprinnelig stand -Stort og åpent naturområde / park / fjell / skog (som du kan gjøre aktiviteter i) -Spesiell / flott natur / storslagen natur (naturlig skjønnhet) -Rikt dyreliv / vill natur -Rondane, Dovrefjell, Hardangervidda Paneldeltakerne har positiv oppfatning av Nasjonalparker, men er litt bekymret for overbruk og forsøpling av slike områder. Nasjonalparker blir i hovedsak besøkt hvis man er i området – og er ikke planlagt som hoveddestinasjon. Mange besøker likevel nasjonalparker som del av ferien – selv om de ikke legger opp reiseruten etter dem. Ved noen typer ferier – spesielt spesifikke naturferier /aktivitetsferier (fiske, jakt, vandring) – er det mer naturlig å planlegge besøk til en nasjonalpark. Mange av paneldeltakerne er dessuten mer opptatt av å besøke en nasjonalpark i forbindelse med reise til utlandet – spesielt Safari i Afrika og U-land hvor behovet er stort for å bevare naturen og man ikke kan bevege seg fritt. -Q: ”Om det finnes på reisemålet er det en bonus, men velger ikke bort et reisemål pga. av at det ikke finnes” -Q: ”Ja, jeg besøker gjerne nasjonalparker, også fordi det pleier å være noe spesielt for landet / området” -Q: ”Ikke nødvendigvis nasjonalpark, i alle fall ikke her i landet. Men i utlandet legger jeg jo gjerne naturferier til slike steder fordi jeg da har inntrykk av at her får jeg oppleve ’skikkelig natur’”

26 © Synovate UNESCO / Verdensarv status Paneldeltakerne tenker følgende når de hører ordet UNESCO / Verdensarv status: -Verneverdige områder, severdigheter, bygninger (må ivaretas for fremtiden). Penger går til bevaring. -Internasjonal godkjent/ FN regulert / EU regulert / troverdig -Historiske områder som er viktig å bevare for fremtiden / viktige områder -Spektakulært / unikt (meget spesiell økologi, natur eller arkitektur) -Status å være på listen / får en global anerkjennelse Paneldeltakerne synes det er flott at verdenssamfunnet verner om gammel kultur og skaper oppmerksomhet rundt slike unike steder. UNESCO/Verdensarv status setter fokus på ansvar for å bevare stedet og skaper interesse for besøk. -Skyggesiden er at det kan bli for mange besøkende og likevel en belastning på stedet. -Noen av paneldeltakerne (spesielt i UK) mener steder er for dårlige til å markedsføre UNESCO/Verdensarv status og at mange slike steder derfor er ukjente. Det er behov for mer markedsføring. UNESCO/Verdensarv status får ikke direkte del i planleggingen av ferien – men besøkes gjerne hvis det finnes i nærheten av den planlagte destinasjon. Steder som trues med å stenges for turister i noen år – blir mer interessant å besøke. Hvorvidt et sted med UNESCO status/Verdensarv status besøkes avhenger videre av interesse, hvorvidt det passer hele reisefølget og markedsføring (kjennskap). Stedet må være lett tilgjengelig. -Det er verdt å merke at flere UK deltakere sier de ville forsøkt å besøke et UNESCO sted i løpet av ferien sin. -Q: ”Ville nok besøkt UNESCO hvis det var i nærheten av der jeg skulle feriere, men jeg tviler på at jeg ville valgt en destinasjon pga. denne klassifikasjonen” -Q: ”Jeg synes firmaer er for dårlige til å markedsføre at et sted har World Heritage status”

27 © Synovate Nasjonalparker og UNESCO /Verdensarv status Selv om Nasjonalparker og steder med UNESCO status ikke er hovedmålet for ferien, er det en del paneldeltakere om leser seg opp på steder de planlegger å besøke i ferien. Dette hjelper dem å få et bedre inntrykk under besøket. Anbefalinger fra familie og venner blir også aktivt brukt i planleggingen. -Nasjonalparker og UNESCO steder blir ofte brukt for natur og kulturopplevelser – for å se og oppleve dem. Bildetaking er viktig. Andre planlegger ikke besøk i det hele tatt, og besøker nasjonalparker og/eller UNESCO steder hvis de dukker opp på turen. -Q: ”Det kommer når jeg har bestemt reiserute, og ser etter ting å gjøre i ferien” -Q: ”Jeg leser en del innen ferien, og er det en slik plass kommer den på TO DO listen” -Q; ”Hvis jeg blir oppmerksom på en at det finnes et slikt sted i nærheten av min planlagte destinasjon vil jeg legge veien om dette” -Q: Gjennom de opplysninger jeg kan finne i reisebøker, Internett osv. Det avhenger av hvor lang tid jeg har” -Q: ”Om det er en UNESCO liste er det ingen garanti at jeg besøker stedet om det ikke er interessant for meg” *Fra undersøkelse i forbindelse med rekruttering. Små base tall.

28 © Synovate Paneldeltakerne (spesielt UK) er mer opptatt av å besøke en nasjonalpark hvis de besøker Norge enn et sted med UNESCO/Verdensarv status *Fra undersøkelse i forbindelse med rekruttering. Små base tall.

29 © Synovate Viktigheten av nasjonalparker og steder med UNESCO/Verdensarv status i forbindelse med Norgesferie Paneldeltakerne synes det er relativt viktig å besøke en nasjonalpark eller et sted med UNESCO/Verdensarv status på Norgesferie, men det må passe inn i det totale opplegget for reisen. Foruten enkelte tilfeller med naturbaserte reiser planlegger man ikke å besøke en nasjonalpark eller et UNESCO/Verdensarv sted på forhånd, men tar det gjerne hvis man er i området. Paneldeltakerne forbinder nasjonalparker mer med Norge enn UNESCO/Verdensarv status. Mange har liten kjennskap til steder med UNESCO/Verdensarv status i Norge – og det kan være behov for mer markedsføring av slike områder. -UK deltakerne er mest interessert i å besøke nasjonalparker i forbindelse med en reise til Norge fordi de forbinder Norge med natur. Mange ville også se etter UNESCO steder. -For de norske paneldeltakerne (samt noen av de svenske/danske) betyr ikke nasjonalparkstatusen så mye, så lenge stedet tilbyr de naturopplevelsene de er ute etter. Mange steder er flotte uten at de nødvendigvis har nasjonalparkstatus. -Q: ”Kommer helt an på tur og hvor jeg skulle. Hadde ikke vært avgjørende, men kunne vært et pluss dersom det var et sted/nasjonalpark av interesse for meg” -Q: ”Det vil ikke være viktig, men det kan være en del av ferien. Enten pga. at man reiser forbi eller fordi de plassene man skal tilfeldigvis ligger i en nasjonalpark” -Q: ”Nei det er så mye mark i Norge at man trenger ikke oppsøke en nasjonalpark” -Q: ”Norge er vel en stor nasjonalpark” UNESCO/Verdensarv steder som nevnes i Norge inkluderer: Røros, bryggene i Bergen, Geiranger, Lyngør, Rallarveien, Urnes stavkirke Geirangerfjorden. Hardangervidda, Korallrev.

30 29 © Synovate 2008 Demografi

31 © Synovate Demografi Norge (n=51) Danmark (n=50) Sverige (n=50) UK (n=30) Kjønn: Mann51 %56 % 37 % Kvinne49 %44 % 63 % Alder: Under 200 % %32 %18 %33 % %30 %34 %27 % %10 %14 %13 % %10 %16 %17 % 60+8 %18 % 10 % Har barn under 19 år som bor hjemme: Ja37 %12 %42 %77 % Nei63 %88 %58 %23 % Ferieopplevelser Naturopplevelser94 %84 %88 %87 % Aktiviteter som ski, fotturer og andre naturbaserte opplevelser67 %52 % 50 % Sol og strand26 %62 %4 %63 % Storby og shopping29 %60 %22 %63 % Oppleve lokal kultur og levesett45 %72 %46 %97 % Planer om å feriere i Norge i 2009? Ja84 %24 %38 %17 % Nei16 %76 %62 %83 % *Fra undersøkelse i forbindelse med rekruttering. Små base tall.


Laste ned ppt "© 2008. Synovate Ltd. All rights reserved. The concepts and ideas submitted to you herein are the intellectual property of Synovate Ltd. They are strictly."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google