Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

FORELDRE I NORGE MOSJØEN 16. SEPTEMBER 2014 STUDIESENTERET VEFSN.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "FORELDRE I NORGE MOSJØEN 16. SEPTEMBER 2014 STUDIESENTERET VEFSN."— Utskrift av presentasjonen:

1 FORELDRE I NORGE MOSJØEN 16. SEPTEMBER 2014 STUDIESENTERET VEFSN

2 Magne Raundalen: foreldreveiledning i mottak Nytt program for foreldreveiledning i mottak Om å slå barn, familievold og traumer Bedre hjelp til barna Hva kan foreldrene selv gjøre?

3 Foreldreveiledning i Norge Blader, aviser, tv-program, bøker for foreldre Blader, aviser, tv-program, bøker for foreldre Helsestasjonen veileder og svarer på spørsmål Helsestasjonen veileder og svarer på spørsmål Foreldreveiledning i barnehage og skole Foreldreveiledning i barnehage og skole Norsk foreldreveiledning med barn i sentrum Norsk foreldreveiledning med barn i sentrum Nye kurs for nye foreldre Nye kurs for nye foreldre Gratiskurs i alle kommuner Gratiskurs i alle kommuner Fortsatt foreldre – kurs for skilte Fortsatt foreldre – kurs for skilte Regjeringen satser på å hjelpe foreldrene til bedre samliv, Regjeringen satser på å hjelpe foreldrene til bedre samliv, bedre samspill og bedre konfliktløsning Kurset om bedre samarbeid etter skilsmissen blir antagelig landsdekkende Kurset om bedre samarbeid etter skilsmissen blir antagelig landsdekkende Familievernkontorene er viktige Familievernkontorene er viktige

4 Dobbeltsporet i foreldreveiledningen Barnet i sentrum: Barnet i sentrum: Kunnskap om barn Kunnskap om barn Barns vekst og utvikling Barns vekst og utvikling Viktige utviklingsoppgaver Viktige utviklingsoppgaver Barn og traumer Barn og traumer Barnepsykologi Barnepsykologi MOTTO: MOTTO: BARNDOMMEN VARER HELE LIVET BARNDOMMEN VARER HELE LIVET Foreldre i fokus: Foreldre i fokus: Samliv – samspill Samliv – samspill Psykisk helse – egne traumer Psykisk helse – egne traumer Samarbeid om barna Samarbeid om barna Konfliktløsning Konfliktløsning Stress mestring og egenomsorg Stress mestring og egenomsorg MOTTO: MOTTO: NÅR MAMMA OG PAPPA HAR DET BRA, HAR BARNA DET BRA NÅR MAMMA OG PAPPA HAR DET BRA, HAR BARNA DET BRA

5 NOEN PRINSIPPER FOR FORELDEVEILEDNING Bekrefte foreldrene som viktigst Bekrefte foreldrene som viktigst Du er ditt barns første og største lærer Du er ditt barns første og største lærer Satse på det de får til Satse på det de får til Understreke at barna er en fellesoppgave Understreke at barna er en fellesoppgave Bruke gode eksempler – be om eksempler Bruke gode eksempler – be om eksempler Formidle viktig barnepsykologi Formidle viktig barnepsykologi Utgangspunkt i sosial læringsteori Utgangspunkt i sosial læringsteori Forklare og berolige, gjøre ting begripelig Forklare og berolige, gjøre ting begripelig Åpen kommunikasjon om de verste minnene Åpen kommunikasjon om de verste minnene Lytte til, spørre etter, foreldrenes egne bekymringer Lytte til, spørre etter, foreldrenes egne bekymringer

6 VÅRT SYN PÅ BARN MIN FAR OLAUS FØDT 1911: MIN FAR OLAUS FØDT 1911: VIKTIGST VAR LYDIGHET VIKTIGST VAR LYDIGHET DERETTER ARBEIDSSOMHET DERETTER ARBEIDSSOMHET DERETTER GUDSFRYKT DERETTER GUDSFRYKT JEG MAGNE FØDT 1941: JEG MAGNE FØDT 1941: LYDIGHETSBARNET GÅR UT PÅ DATO (1945!) LYDIGHETSBARNET GÅR UT PÅ DATO (1945!) BARNEPSYKOLOGIEN KOMMER BARNEPSYKOLOGIEN KOMMER BEHOVSBARNET BLIR LANSERT PÅ 50-TALLET BEHOVSBARNET BLIR LANSERT PÅ 50-TALLET MIN SØNN JON FØDT 1970: MIN SØNN JON FØDT 1970: BEHOVSBARNET – KOMPETANSEBARNET BEHOVSBARNET – KOMPETANSEBARNET MITT BARNEBARN LORENTS FØDT 1999: MITT BARNEBARN LORENTS FØDT 1999: FORSKERBARNET – NY HJERNEFORSKNING FORSKERBARNET – NY HJERNEFORSKNING DET MODERNE BARNET - DET FORMBARE BARNET DET MODERNE BARNET - DET FORMBARE BARNET

7 GENERASJONSPLIKTEN VI VIL OVERFØRE TIL DEN NESTE GENERASJONVERDIER, KUNNSKAPER OG FERDIGHETER SOM GJØR DEM TIL: KOMPETENTE - DYKTIGE KOMPETENTE - DYKTIGE KONSTRUKTIVE - POSITIVE KONSTRUKTIVE - POSITIVE LIVSFRISKE – IKKE SYKE LIVSFRISKE – IKKE SYKE MEDLEMMER AV SAMFUNNET

8 Dialog om å slå barn Forbudt å slå barn i norsk skole fra 1936 Forbudt å slå barn i norsk skole fra 1936 Forbud mot å slå barn i hjemmet fra 1987 Forbud mot å slå barn i hjemmet fra 1987 Fortsatt lov med milde klaps 2005 Fortsatt lov med milde klaps 2005 Vil ikke lengre være lov i 2008 Vil ikke lengre være lov i : 47 land vil vedta lov mot å slå barn 2008: 47 land vil vedta lov mot å slå barn De fleste barn i Norge blir ikke slått De fleste barn i Norge blir ikke slått Hele 80% aldri, 18 % en gang, 2% ofte Hele 80% aldri, 18 % en gang, 2% ofte Hva tenker du selv om det å slå barn? Hva tenker du selv om det å slå barn? Hvordan vil du beskrive ditt hjemland Hvordan vil du beskrive ditt hjemland når det gjelder det å slå barn?

9 KONFRONTERENDE LÆRING TA UBEHAGET TA UBEHAGET ANSIKT TIL ANSIKT ANSIKT TIL ANSIKT PÅFØR DITT BARN UBEHAG PÅFØR DITT BARN UBEHAG FORDI DET ER VIKTIG FORDI DET ER VIKTIG FORDI DE IKKE SKAL GJENTA FORDI DE IKKE SKAL GJENTA DE SKAL LÆRE NOE AV DET DE SKAL LÆRE NOE AV DET

10 Er det farlig å slå barn når man ikke skader det fysisk? Det er skadelig å slå barn og gjøre dem redde Det er skadelig å slå barn og gjøre dem redde Det skremmer og hemmer barnas hjerne Det skremmer og hemmer barnas hjerne Det er viktig å snakke om to måter å slå på Det er viktig å snakke om to måter å slå på Den farligste er å slå når man er sint Den farligste er å slå når man er sint Fordi du blir sintere når du slår Fordi du blir sintere når du slår Da kan det bli vanskelig å stoppe i tide Da kan det bli vanskelig å stoppe i tide Det kan føre til alvorlige skader på barnet Det kan føre til alvorlige skader på barnet Du slår fordi barnet har gjort noe du ikke tåler Du slår fordi barnet har gjort noe du ikke tåler Du er ikke sint, men du slår for å lære Du er ikke sint, men du slår for å lære Du vil ikke at det barnet gjorde skal gjenta seg Du vil ikke at det barnet gjorde skal gjenta seg Samtidig lærer du ditt barn at de store kan slå de små Samtidig lærer du ditt barn at de store kan slå de små

11 Når du har sluttet å slå Hva kan du da gjøre i stedet? Hva kan du da gjøre i stedet? Hvor lydig barn kan du regne med? Hvor lydig barn kan du regne med? Konfronterende læring Konfronterende læring Språket – nyanserte – varierte metoder Språket – nyanserte – varierte metoder Listen til pmto Listen til pmto Se på klar melding – de utrolige årene Se på klar melding – de utrolige årene

12 Den nødvendige samtalen om vold i ekteskapet Norsk undersøkelse 2005 Norsk undersøkelse 2005 Viktig sak for den norske regjeringen Viktig sak for den norske regjeringen Vold i hjemmet er ingen privatsak Vold i hjemmet er ingen privatsak Fordi det skader barna Fordi det skader barna Vold mot mor er vold mot barn Vold mot mor er vold mot barn Barna kan får traumer Barna kan får traumer De gjør det dårligere på skolen De gjør det dårligere på skolen De gjennomfører ikke påbegynt skolegang De gjennomfører ikke påbegynt skolegang De får psykiske problemer: angst og depresjon De får psykiske problemer: angst og depresjon De kan bli aggressive og voldelige De kan bli aggressive og voldelige Vedvarende vold i hjemmet påvirker barnehjernens vekst Vedvarende vold i hjemmet påvirker barnehjernens vekst

13 Hva er et traume? Traume betyr skade eller brudd Traume betyr skade eller brudd Legene brukte det først Legene brukte det først For å skille mellom sykdom og skade For å skille mellom sykdom og skade Nå betyr traume mental (psykisk) skade Nå betyr traume mental (psykisk) skade Det er en skade på hjernen Det er en skade på hjernen Skaden som har skjedd har ført til et brudd Skaden som har skjedd har ført til et brudd Det er et brudd mellom tanker og følelser Det er et brudd mellom tanker og følelser Da virker ikke signalene i hjernen som de skal Da virker ikke signalene i hjernen som de skal Du kan for eksempel bli redd når alt er trygt Du kan for eksempel bli redd når alt er trygt Mange flyktningbarn har fortalt om det Mange flyktningbarn har fortalt om det De har også hatt store vanskeligheter med å lære på skolen De har også hatt store vanskeligheter med å lære på skolen

14 Hvordan får man et traume? Du kan få traume når noe livsfarlig skjer Du kan få traume når noe livsfarlig skjer Særlig når det skjer plutselig Særlig når det skjer plutselig Og særlig om du tenker at du kommer til å dø Og særlig om du tenker at du kommer til å dø Du kan også få traume av å se noe forferdelig Du kan også få traume av å se noe forferdelig Barn som kommer fra krig og flukt har det ofte Barn som kommer fra krig og flukt har det ofte De har ofte sett noen bli drept De har ofte sett noen bli drept Verst er det dersom det er nære og kjente Verst er det dersom det er nære og kjente Barn kan få traumer når pappa slår mamma Barn kan få traumer når pappa slår mamma

15 Hvordan vet man at et barn har fått et alvorlig traume? Det får man vite ved å spørre barnet Det får man vite ved å spørre barnet Det heter å kartlegge traume Det heter å kartlegge traume Det finnes mye vitenskap om dette Det finnes mye vitenskap om dette Vi kan spørre barnet om det har opplevd: Vi kan spørre barnet om det har opplevd: 1) en veldig farlig situasjon 2) om barnet trodde at det kom til å dø 3) eller barnet trodde noen andre kom til å dø 4) og om minnet barnet har stadig plager barnet

16 De mest alminnelig tegn på traume At de vonde minnene stadig kommer tilbake At de vonde minnene stadig kommer tilbake De kommer som skrekk her og nå uten grunn De kommer som skrekk her og nå uten grunn De forstyrrer nattesøvnen i form av mareritt De forstyrrer nattesøvnen i form av mareritt De ødelegger konsentrasjonen på skolen De ødelegger konsentrasjonen på skolen Barnet strever hele tiden med å trenge de bort Barnet strever hele tiden med å trenge de bort Barnet er lettskremt og alltid på vakt Barnet er lettskremt og alltid på vakt Barnet blir lett irritert og sint for lite Barnet blir lett irritert og sint for lite Alt dette kan vi spørre barnet om Alt dette kan vi spørre barnet om Svarer de ja på spørsmålene må de får faglig hjelp! Svarer de ja på spørsmålene må de får faglig hjelp!

17 Kan vi hjelpe barn med traume? Traume kan bli bedre etter hvert uten hjelp Traume kan bli bedre etter hvert uten hjelp Vi vet ikke hvem som trenger hjelp før vi har kartlagt traumevirkningene Vi vet ikke hvem som trenger hjelp før vi har kartlagt traumevirkningene De vonde traumeminnene kan bli mindre plagsomme dersom barnet har noen å fortelle dem til, særlig det aller verste som hendte De vonde traumeminnene kan bli mindre plagsomme dersom barnet har noen å fortelle dem til, særlig det aller verste som hendte Mange barn vil ikke plage foreldrene fordi de vet at de kan bli både triste og irriterte av å bli minnet om det forferdelige som hendte Mange barn vil ikke plage foreldrene fordi de vet at de kan bli både triste og irriterte av å bli minnet om det forferdelige som hendte Derfor kan det være lettere for barnet å snakke med noen andre som ikke har de samme vonde opplevelsene Derfor kan det være lettere for barnet å snakke med noen andre som ikke har de samme vonde opplevelsene

18 Det er viktig å snakke om det verste Det som har hendt kan vi ikke gjøre noe med Det som har hendt kan vi ikke gjøre noe med Fordi det har hendt Fordi det har hendt Det vi kan gjøre noe med er minnene Det vi kan gjøre noe med er minnene Slik at de ikke blir så skadelige Slik at de ikke blir så skadelige At de ikke blir som en solformørkelse i livet At de ikke blir som en solformørkelse i livet Det er ingen vei utenom de vonde minnene Det er ingen vei utenom de vonde minnene Den eneste vei ut av dem er gjennom Den eneste vei ut av dem er gjennom Vi kan alle hjelpe et barn gjennom minnene Vi kan alle hjelpe et barn gjennom minnene Aller best er det å få timer hos en spesialist Aller best er det å få timer hos en spesialist Men det er mye vi kan gjøre mens vi venter på det Men det er mye vi kan gjøre mens vi venter på det

19 Noen spørsmål (1) Skriv ned en ting du bekymrer deg nå for tiden når det gjelder ditt barn. Skriv for hvert barn. Skriv ned en ting du bekymrer deg nå for tiden når det gjelder ditt barn. Skriv for hvert barn. Fortell om en veldig vanskelig situasjon eller vanskelig dag i samvær med barna. Fortell om en veldig vanskelig situasjon eller vanskelig dag i samvær med barna. Hva er det viktigste i barneoppdragelsen? Hva er det viktigste i barneoppdragelsen?

20 Noen spørsmål (2) Har du allerede nå merket forskjeller på norsk oppdragelse av barna og det du tenker er bra? Har du allerede nå merket forskjeller på norsk oppdragelse av barna og det du tenker er bra? Hva er det beste du til nå har sett i norsk barneoppdragelse – vil du bruke det? Hva er det beste du til nå har sett i norsk barneoppdragelse – vil du bruke det? Hva er det verste du til nå har sett i norsk barneoppdragelse som du vil forsøke å unngå? Hva er det verste du til nå har sett i norsk barneoppdragelse som du vil forsøke å unngå?

21 Noen spørsmål (3) Hvilke er de tre viktigste verdier du ønsker å se igjen hos dine barnebarn – selv om de ble født i Norge?

22 tre grader av foreldreveiledning FØRSTE GRAD: ABSOLUTT VEILEDNING FØRSTE GRAD: ABSOLUTT VEILEDNING ANDRE GRAD: DE NORSKE VERDIENE ANDRE GRAD: DE NORSKE VERDIENE TREDJE GRAD: NYTT OG NYTTIG TREDJE GRAD: NYTT OG NYTTIG

23 ABSOLUTT VEILEDNING FORBUDT Å SLÅ BARN FORBUDT Å SLÅ BARN VOLD MOT MOR ER VOLD MOT BARN VOLD MOT MOR ER VOLD MOT BARN GUTTER OG JENTER ER LIKE VERDIGE GUTTER OG JENTER ER LIKE VERDIGE

24 VIKTIGE NORSKE VERDIER FORKLARINGER TIL BARN FORKLARINGER TIL BARN LYTTE TIL BARN LYTTE TIL BARN BARN BLIR HØRT BARN BLIR HØRT SELVSTENDIGHET SELVSTENDIGHET

25 NYTT OG NYTTIG BARNEKUNNSKAP BARNEKUNNSKAP BARNEPSYKOLOGI BARNEPSYKOLOGI UNGDOMSPSYKOLOGI UNGDOMSPSYKOLOGI LÆRINGSPTEORI LÆRINGSPTEORI DEN NYE HJERNEFORSKNINGEN DEN NYE HJERNEFORSKNINGEN

26 STRESSMESTRING OG EGENOMSORG

27 NOEN RÅD FOR HJELP TIL SELVHJELP NOEN RÅD FOR HJELP TIL SELVHJELP TRE HOVEDOMRÅDER: TRE HOVEDOMRÅDER: TUNGE TANKER FRA FORTIDEN TUNGE TANKER FRA FORTIDEN STRESS OG PROBLEMER NÅ STRESS OG PROBLEMER NÅ USIKKERHET FOR FRAMTIDEN USIKKERHET FOR FRAMTIDEN

28 HVA ER STRESS STRESS ER MANGEL PÅ RESSURSER STRESS ER MANGEL PÅ RESSURSER KLARER IKKE DAGLIGLIVETS KRAV KLARER IKKE DAGLIGLIVETS KRAV TÅLER IKKE PÅKJENNINGENE TÅLER IKKE PÅKJENNINGENE FÅR IKKE NOK AV NY ENERGI FÅR IKKE NOK AV NY ENERGI FÅR IKKE DEN HJELPEN DE TRENGER FÅR IKKE DEN HJELPEN DE TRENGER FÅR IKKE OPPMUNTRING FÅR IKKE OPPMUNTRING SITUASJONEN ER UTEN LØSNING SITUASJONEN ER UTEN LØSNING

29 HVEM BLIR STRESSET? DEN SOM ER FYSISK SYK KAN BLI DEN SOM ER FYSISK SYK KAN BLI ER NEDBRUTT OG TÅLER LITE ER NEDBRUTT OG TÅLER LITE TOLKER HELE TIDEN ALT NEGATIVT TOLKER HELE TIDEN ALT NEGATIVT HAR OPPLEVD MANGE NEDERLAG FØR HAR OPPLEVD MANGE NEDERLAG FØR HAR IKKE TILGANG PÅ HJELP HAR IKKE TILGANG PÅ HJELP MANGLER METODER FOR LØSNING MANGLER METODER FOR LØSNING SYNKER HEN I MOTLØSHET UTEN HÅP SYNKER HEN I MOTLØSHET UTEN HÅP

30 HVORDAN MERKES STRESS? KROPSSLIG UBEHAG – HJERTEBANK KROPSSLIG UBEHAG – HJERTEBANK TRYKK I HODET – ANSPENT TRYKK I HODET – ANSPENT OVERFØLSOM FOR SANSEINNTRYKK OVERFØLSOM FOR SANSEINNTRYKK ER SÅRBAR OG NÆRTAGENDE ER SÅRBAR OG NÆRTAGENDE OFTE NEDSTEMT OFTE NEDSTEMT HUMØRET SVINGER VELDIG HUMØRET SVINGER VELDIG KRONISK TRØTTHET – LITE ENERGI KRONISK TRØTTHET – LITE ENERGI ØKT ANGST OG BEKYMRING ØKT ANGST OG BEKYMRING

31 HVA GJØR STRESS MED DEG? DU BLIR RASTLØS – FINNER IKKE RO DU BLIR RASTLØS – FINNER IKKE RO DU KAN BLI REDD FOR Å BLI SYK DU KAN BLI REDD FOR Å BLI SYK DU FÅR KOSENTRASJONSPROBLEMER DU FÅR KOSENTRASJONSPROBLEMER DU BEGYNNER Å GJØRE FEIL DU BEGYNNER Å GJØRE FEIL DU FÅR DÅRLIG FORHOLD PÅ JOBB DU FÅR DÅRLIG FORHOLD PÅ JOBB DU BLIR LETT IRRITERT HJEMME DU BLIR LETT IRRITERT HJEMME DU GJØR TING DU ANGRER – VOLD? DU GJØR TING DU ANGRER – VOLD?

32 STRESSMESTRING PLAN A: FJERNE ELLER REDUSERE ÅRSAKENE TIL STRESSFORHOLDENE PLAN A: FJERNE ELLER REDUSERE ÅRSAKENE TIL STRESSFORHOLDENE PLAN B: ENDRE TENKEMÅTE OG OMDEFINERE PROBLEMET PLAN B: ENDRE TENKEMÅTE OG OMDEFINERE PROBLEMET PLAN C: DEMPE STRESSFØLELSEN I KROPPEN MED AVSPENNING OG TRENING PLAN C: DEMPE STRESSFØLELSEN I KROPPEN MED AVSPENNING OG TRENING PLAN D: FJERNE OSS FRA STRESS- SITUASJONENE – OM MULIG! PLAN D: FJERNE OSS FRA STRESS- SITUASJONENE – OM MULIG!

33 HUSKELISTE (1) GENERASJONSPLIKTEN GENERASJONSPLIKTEN IKKE SLÅ BARN IKKE SLÅ BARN KLÆR TIL ALL SLAGS VÆR KLÆR TIL ALL SLAGS VÆR TRENE BARNA TIL Å KLARE TING SELV TRENE BARNA TIL Å KLARE TING SELV FORTELL I BARNEHAGEN OM VIKTIGE OG VANSKELIGE HENDELSER HJEMME FORTELL I BARNEHAGEN OM VIKTIGE OG VANSKELIGE HENDELSER HJEMME SOSIALE FERDIGHETER ER VELDIG VIKTIG SOSIALE FERDIGHETER ER VELDIG VIKTIG

34 HUSKELISTE (2) VÆR GODE FORBILDER FOR BARNA VÆR GODE FORBILDER FOR BARNA MER ROS MINDRE KJEFTING MER ROS MINDRE KJEFTING POSITIV OPPDRAGELSE VIRKER BEST POSITIV OPPDRAGELSE VIRKER BEST SNAKK MED BARNA OM SEKSUALITET SNAKK MED BARNA OM SEKSUALITET KUNNSKAP UTSETTER DEBUT-ALDEREN KUNNSKAP UTSETTER DEBUT-ALDEREN SNAKKE OM FARLIG ADFERD – RISIKO SNAKKE OM FARLIG ADFERD – RISIKO UNGDOM TRENGER DIALOG MED UNGDOM TRENGER DIALOG MED VOKSNE OM LIVSERFARINGENE DERES

35 HUSKELISTE (3) VOLD I FAMILIEN ER INGEN PRIVATSAK VOLD I FAMILIEN ER INGEN PRIVATSAK VEDVARENDE FRYKT SKADER HJERNEN VEDVARENDE FRYKT SKADER HJERNEN


Laste ned ppt "FORELDRE I NORGE MOSJØEN 16. SEPTEMBER 2014 STUDIESENTERET VEFSN."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google