Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo

2 2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Disposisjon Den internasjonale forankringen: OECD/DeSeCo Skriveprøvene i Norge: de formelle vedtakene Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring Vurderingsredskapene: kontroll med innholdsvaliditeten Ekspertvurdererne: arbeidet med skolering Normprosjektet: vurderingsforskning Vurdering i skolen: skolens oppfølgingsarbeid

3 3 > Den internasjonale forankringen: DeSeCo Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land De økende kravene til avansert skrift-/skrivekyndighet (”literacy” - lesing og skriving) i alle sektorer av samfunnet Utdanningssystemets nye interesse for skrive- og leseopplæring som svar på den sterke skriftliggjøringen av samfunnet OECDs DeSeCo-dokument understreker ”literacy” som kjernen i kompetanser, såkalte ”critical competenciesDeSeCo-dokument PISA + IEA-undersøkelser + ulike lokale løsninger, f.eks. asTTle- systemet i New ZealandasTTle Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

4 4 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Skriveprøvene i Norge: de formelle vedtakene Vedtak i Stortinget 2006 – Innføring av grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring i alle fag: Kunnskapsløftet (K06) – Innføring av nasjonale prøver i noen grunnleggende ferdigheter – Nasjonale prøver i skriving er utvalgsprøver (oppr. populasjonsprøver) – Nasjonale utvalgsprøver i skriving er plassert ved inngangen til 5. og 8. trinn, også foreslått 10. og 11. trinn – Skriveprøvene gjennom fra og med høsten 2012 (er pilotert i to år) – Skriveprøver ble første gang gitt 2005

5 5 > Skriveprøver i Norge: oppdraget fra departementet UTVALGSPRØVER I SKRIVING Prøvene skal gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter i skriving på nasjonalt nivå og være til støtte for lærerne i underveisvurdering. Dette innebærer at prøvene først gjennomføres på et nasjonalt representativt utvalg elever for å etablere et nasjonalt nivå/standarder som lokalt nivå kan vurdere seg opp mot. Deretter utvikles det et veiledningsmateriell basert på vurderte elevsvar fra utvalget som sammen med prøvene skal gjøres tilgjengelig for bruk ved alle skoler. Når veiledningsmateriellet foreligger skal prøvene kunne avholdes når skolen eller lærene selv ønsker det. Det skal utvikles utvalgsprøver i skriving for gjennomføring om høsten på 5. og 8. trinn basert på kompetansemål for 4. og 7. trinn. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

6 6 > Skriveprøver: forholdet prøving og undervisning Skriveprøvene er formative og læringsstøttende: De legger til rette for skriveopplæring fra 5.-8.trinn og trinn. Dekker hele skoleløpet i grunnskolen fra 6 til 16 år Skriveprøvene er summative: De undersøker om målene etter 4 og 7 skriveopplæring er nådd Erfaringene fra skriveprøvene skal være grunnlaget for utvikling av veiledningsmateriell og læremidler i skriveopplæringen Ansvaret for prøver og utvikling av veiledningsmateriell har Skrivesenteret Skrivesenteret Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

7 7 > Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert Skrivehjulet: handling + formål = funksjon/intensjonalitetSkrivehjulet (Mukarovsky 1978, Berge 1990)Mukarovsky 1978Berge 1990 Skrivehandlinger Å holde kontakt med andre medmennesker Å overbevise andre medmennesker Å reflektere over et eller annet Å beskrive et eller annet Å utforske et eller annet Å forestille seg et eller annet Skriveformål: et eksempel ”Å reflektere over et eller annet (HANDLING) for på den måten å utvikle kunnskap (FORMÅL)” Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

8 8 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

9 9 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert Den skriftlige medieringen Vurderingsområder (jf Diderich, French, Carlton 1961, IEA 1988, 1992):Diderich, French, Carlton 1961IEA 1988, 1992 Tekstnivåer: Kommunikasjon Innhold Tekststruktur Språkbruk Språknivåer: Rettskrivning, formverk Tegnsetting Semiotisk mediering: Skriveteknologier (Vygotskij 1962, 1972, Wertsch 1991)Vygotskij 1962, 1972Wertsch 1991

10 10 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert Situasjonskontekster og tekster (Berge 1990, Berge 2008)Berge 1990Berge 2008 skriving som hendelse og ytring Kulturkontekster og genrer (Halliday 1998)Halliday 1998 skriving i fagene, skriving i offentlighet skriving privat

11 11 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Skrivekonstruktet: begrepsvaliditeten definert Oppgavekonstruksjon i Skriveprøven Skrivehandlingen Skriveformålet Leseren Tema knyttet til fagenes kompetansemål (to eller tre fag) Kontekstmarkering valgfritt Ikke genre Utvikles i samarbeid med erfarne skrivelærere

12 12 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring KildeKorrelasjonTekstkategoriSensorer Westman Yrkesskribenter Diderich, French, Carlton.31ElevteksterPersoner med variert bakgrunn Berge Eksamen vg.skoleUtvalgt gruppe lærere Larsson 1984, Eneskär Klassetrinn 4-11 Lærere KAL trinnUtvalgt gruppe lærere IEA MønsterteksterSkolerte bedømmere

13 13 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) KorrelasjonDelferdighet med lavest korrelasjon Delferdighet med høyest korrelasjon 4. trinn.31 (fagtekst).45 (fortelling) Grafisk utforming (begge oppgaver) Komposisjon (fagtekst) Innhold (fortelling) 7. trinn.49 (fagtekst).54 (fortelling) Grafisk utforming (begge oppgaver) Innhold (fagtekst) Tegnsetting (fortelling) Reliabilitet i skriveprøver: skriveprøvene 2005

14 14 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring ” Erfaringene fra de nasjonale skriveprøvene i 2005 viser altså at det er stor uenighet blant norske lærere om hva man kan forvente av norske skoleelevers skriveprestasjoner på de aktuelle klassetrinnene. Internaliserte og intersubjektive felles kompetansemål for skriving generelt og skriveutviklingens deldimensjoner er svært dårlig utviklet blant norske lærere. Norske skolelever vil altså kunne møte ganske forskjellige forventninger til hvilke mål de skal nå, i skriveopplæringen blant ulike lærere. Norske lærere utgjør ikke noe tolkningsfellesskap med felles normer og kompetansemål på tvers av fag. Tvert i mot er ansvaret for kompetansemålene i skriving i realiteten individualiserte og dermed vilkårlige.

15 15 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Reliabilitet i skriveprøver – en klassisk utfordring For gjennomføringen av Kunnskapsløftets intensjoner om å etablere skriving som en grunnleggende ferdighet, er denne vilkårligheten en åpenbar grunnutfordring. Ekspertgruppen mener det er grunn til å være svært tydelig på dette punktet: Dersom ikke lærernes tolkningsfellesskap når det gjelder skriving og skrivevurdering styrkes, vil det ikke være mulig å gjennomføre Kunnskapsløftet i tråd med intensjonene.” Fra Berge, Evensen, Fasting, R. Thygesen Nasjonale prøver i skriving som grunnleggende ferdighet. Sluttrapport. Side 115. Nasjonale prøver i skriving som grunnleggende ferdighet. Sluttrapport

16 16 > Vurderingsredskaper: kontroll med innholdsvaliditeten (1) Trinnmålsdokumentet: nasjonale kompetansemål for skriving Kompetansemål i læreplanen Vurderingsskala tilpasset skrivekonstruktet Meget lav mestring på vurderingsområdet Lav mestring på vurderingsområdet På et mestringsnivå som en kan forvente ved starten av årstrinnet Høy mestring på vurderingsområdet Meget høy mestring på vurderingsområdet Vurderingsveiledning med referansetekster Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

17 17 > Vurderingsredskaper: kontroll med innholdsvaliditeten (2) Primærtrekkmetoden som grunnlag – Noen få trekk vurderes hver gang Generelt vurderingsskjema – Kommunikasjon – Innhold – Tekstoppbygging – Språkbruk – Rettskriving og tegnsetting – Bruk av skriftmediet Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

18 18 > Ekspertvurdererne: arbeidet med skolering av bedømmere (1) Rekruttering: engasjerte skrivelærere Forpliktelser fra skoleeier og bedømmer Skolering faglig forståelse av språk og tekst vurderingsinnsikt Nasjonale samlinger Piloteringer Skriveprøven dekker to skrivehandlinger (oppgaver) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

19 19 > Ekspertvurderere: arbeidet med skolering av bedømmere (2) Individuelle vurderinger før og på nasjonale samlinger Parvurderinger Vurderinger mellom par Etterprøvinger av den statistisk ”sanne” karakteren: 5 ekstra vurderere Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

20 20 > Normprosjektet: vurderingsforskning Prosjektet Developing National Standards for the Teaching and Assessment of WritingDeveloping National Standards for the Teaching and Assessment of Writing Forprosjekt : rapport er publisert Hovedprosjekt : Utviklingen av skrivekonstruktets vurderingsnormer ved 20 utvalgte skoler og blant skolenes skrivelærere (intervensjonsforskning) Bruken av vurderingsnormene i hverdagslig skriveopplæring og skrivevurdering (vurdering for læring ved intervensjonsskolene) Hvordan elevene skriver tekster når de opplæres i de relevante normene for skriving: tekstnormer og språknormer (studier av elevtekster) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

21 21 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Vurdering i skolen: skolens oppfølgingsarbeid (1) Informasjon fra Skriveprøven til skolene som er (statistisk) valgt ut til å delta Øvrige skoler Kan ta Skriveprøven til bruk i egen skriveopplæring Elevene utfordres og prøves i så mange ulike skrivemåter som mulig: elevens tekstsamling som vurderingsgrunnlag Antallet bedømmere på hver tekst økes: vurdering må være et kollektivt ansvar

22 22 > Vurdering i skolen: skolens oppfølgingsarbeid (2) Det utvikles tolkningsfellesskap blant dem som skal vurdere - vurdering må alltid drøftes og diskuteres åpent og uten fordommer Lærere må kjenne til forutsetningene for formelle/kvalitetsrangerte vurderinger Elevene gjøres kjent med kriteriene de vurderes etter - inkluderes i tolkningsfellesskapet Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

23 23 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Vurdering i skolen: skolens oppfølgingsarbeid (3) Vurderingsskjema for etablering av tolkningsfellesskap FerdighetsnivåKvalitetsplassering Lærer Lenes vurderinger Lærer Annes vurderinger Lærer Oles vurderinger 5-6Tore, TomTrine, ToreTore 3-4Trine, JennyTom, JennyTrine, Tom 1-2Jenny


Laste ned ppt "Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google