Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

- Elgå skuvle/skole - Engerdal barne- og ungdomsskole Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal Mulig tittel - Samiskopplæring integrert i fagopplæringen,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "- Elgå skuvle/skole - Engerdal barne- og ungdomsskole Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal Mulig tittel - Samiskopplæring integrert i fagopplæringen,"— Utskrift av presentasjonen:

1 - Elgå skuvle/skole - Engerdal barne- og ungdomsskole Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal Mulig tittel - Samiskopplæring integrert i fagopplæringen, delvis språkbadsmodell, erfaringer fra Elgå.

2 Innhold:  Elgå skole  Sametingets språkmotiveringsprosjekt  Språkbadsmodell – Elgå skole  Språkbadsmodell – Engerdal barne- og ungdomsskole  Utfordringer og utviklingsbehov  Muligheter Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal

3

4

5  Hvorfor søkte vi Sametingets språkmotiveringsprosjekt? Det sørsamisk muntligspråket var nesten ute av bruk som hverdagsspråk i Rørosområdet Elgå oppvekstsenter startet i 1995/96 et sørsamiskspråklig tilbud, som foreldrene ønsket å utvide Foreldregruppen og en tradisjonsbærer bygde torvgamme - for å skape en ny språkarena Året etter lyste Sametinget ut språkmotiveringsprosjektet, som Elgå skole fikk Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal

6

7

8

9  Sametingets språkmotiveringsprosjekt la grunnlaget for en sterkere språkbadsmodell i skolen ( ).  Et godt språktilbud i barnehagen er særs viktig for å kunne bruke sterkere språkbadsmodeller i skolen. Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal Derhviegåetien lïhke Savkesne

10  Totalt 8 elever har fulgt språkmotiveringsprosjektet i 5 år ( ), og 6 elever har fulgt en delvis språkbadsmodell  Eldre ressurspersoner og tradisjonelle arenaer har vært viktige i prosjektet. Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal Derhviegåetien lïhkeGiedtesne

11 Samfunnsmål med opplæringa: Pluralisme og språklig rikdom (her: styrke sørsamisk språk og samfunn) Mål for det språklige resultatet: Muntlig og skriftlig tospråklighet (her: sørsamisk og norsk) Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal

12  Elgå skole valgte en delvis språkbadsmodell, som en videreføring av Sametingets språkmotiveringsprosjekt inn i skolen  Modellen er også delvis brukt på Engerdal barne- og ungdomsskole for ungdomsskoleelevene  -> vi hadde ikke ressurser (lærere/materiell mm.) til en fullstendig? språkbadsmodell  -> organisatorisk utfordring med få elever på store skoler Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal

13  Elgå skuvle (1.-7. klasse):  Sørsamisk både som fag og opplæringsspråk: Fagene -sørsamisk -sløyd -matematikk -samfunnsfag -delvis naturfag -delvis gymnastikk Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal Matematikk, Elgå skuvle

14  Elgå skuvle:  Organisering: Egne språkgrupper/språkarenaer i fag (som nevnt ovenfor) Uteskoledag (egen språkarena ute 1 dag hver uke) Språkkonsulent Terminologiutvikling (samfunnsfag) Utvikling av læremateriell/læremidler, samt oversetting Samarbeid hjem-skole viktig (hjemmet som arena + holdning/motivering) Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal

15 Samfunnsfagtime med tre av elevene som i dag går på Engerdal Barne- og ungdomsskole.

16 Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal Alle elevene ved Elgå skole brukte å opptre med samiske sanger og sketsjer. Her synger noen av elevene i kirka.

17 Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal

18  Engerdal barne- og ungdomsskole (8-10. klasse): Tidligere elever på Elgå oppvekstsenter og skole Sørsamisk både som fag og opplæringsspråk: Fagene -sørsamisk -delvis mat og helse -delvis samfunnsfag -sørsamisk fordypning -delvis sløyd Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal

19  Engerdal barne- og ungdomsskole:  Organisering: Egne språkgrupper/språkarenaer i fag (som nevnt ovenfor) En dag i uken på Elgå skole fram til Elgå skole ble nedlagt høsten 2012 Felles mat med elevene på mellomtrinnet på Elgå skole – muntlig språkstimulering Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal

20

21 Praktisk arbeid - Savka

22  Gïelebiesie var også et viktig tiltak som våre 1.språkselever hadde godt utbytte av. De fikk møte andre elever som snakket sørsamisk.  Dette tiltaket bør settes i drift ….VIKTIG med flere språkarenaer for elevene!!! Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal Gïelebiesie derhviegåetien lïhke, , Svahken sïjtesne

23  Få aksept for at den sørsamiske eleven koster mer enn den ’ordinære’ eleven. (Få elever og vi bor spredt.) Forutsigbare økonomiske ordninger er nødvendig.  Krever flere sørsamiske lærere/faglærere.  Krever tilgang til sørsamiske læremidler i flere fag.  Krever kontinuerlig utvikling av læremidler/læremateriell. Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal

24  Krever utvikling av sørsamiske fagtermer i flere/alle fag.  Krever utvikling av kartleggingsmateriell som kan måle elevenes språkutvikling.  Lærerutdanningen må tilpasses en språkbadsmodell (rekruttering og flere fag på sørsamisk), samt etterutdanning.  Krever bedre samarbeid og organisering av ressursene i sørsamisk område. En offentlig instans må få et overordnet ansvar for utviklingen av den ’sørsamiske skolen’. Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal

25  De overordnede målsetningene er klare, og rammeverket er der (lover, forskrifter og læreplaner). Språkbadsmodellen er en effektiv modell for å nå mange av målsetningene  Hver elev utvikler det sørsamiske språket gjennom å bruke det i flere fag, muntlig og skriftlig (3 timer i uken for lite for å bli funksjonelt tospråklig)  Utviklingsmuligheter for sørsamiske lærere  Knytte til seg språklige ressurspersoner, også eldre  Styrker det sørsamiske samfunnet og identiteten Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal

26 Muligheter som prosjektet har gitt:  Sterk språkstimulering i barnehagen  Grunnlag for å undervise i og på sørsamisk i skolen  Sørsamisk kultur og språk er blitt synlig og mer ”likeverdig”  Kompetanseutvikling (ansatte)  Terminologiutvikling i samfunnsfag og matematikk  Læremiddelutvikling (materiell fra Elgå skole -> )www.aktesne.no  Uteskole  Elever som er på veg til å bli tospråklige/er tospråklige på flere arenaer  Elever fortsetter i videregående skole med sørsamisk som førstespråk  Elever som tar språk- og musikkutdanning (sørsamisk)

27 Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal Muligheter som prosjektet har gitt:  Tidligere Elgå skole - Ressurssenter knyttet til Saemien Lohkemejarnge/ Senter for samisk i opplæringa ved Samisk høgskole  Andre ringvirkninger (lokalt/regionalt). Engerdal kommune har begynt å utrede muligheten til å bli en tospråklig kommune

28  Borna forstår sørsamisk kvardagsspråk snakka i vanleg talefart  Borna kan svara på sørsamisk når nokon snakkar til dei på sørsamisk  Borna kan delta i ein samtale på sørsamisk over tid  Borna snakkar helst sørsamisk med visse vaksne som dei har knytt språket til

29  Borna prøver ikkje å unngå å bruke sørsamisk  Når borna står fast i sørsamisk, brukar dei offensive strategiar for å kunna halde ein samtale i gang på språket  Borna har ei positiv haldning til sørsamisk

30  Borna hadde ei kontinuerleg sørsamiskspråkleg utvikling gjennom heile prosjektperioden  Norsk har heile tida vore det språket borna har meistra best, og det sørsamiske språket deira er ikkje aldersadekvat på same måten som det norske er  Dersom den sørsamiskspråklege utviklinga får halde fram som no, vil det sørsamiske språket bli meir aldersadekvat etter kvart

31  Lokal forankring  Ekte interesserte lærarar og prosjektleiing  Økonomi til å prøve ut alternative opplæringsmodellar  Eit støttande skulemiljø

32

33 ”Staten bør ha pligt til at sørge for lappernes undervisning med bibehold av lappisk sprog i skolerne... Da imidlertid forholdene i de nordligste og sydligste trakter av lappernes bopladse er saa forskjellige, vil vi at myndigheterne skal ta hensyn hertil, saa ikke undervisningen i de sydlige trakter … blir ordnet paa samme maate som i de nordlige trakter.”

34  Born i førskulealder med māori-bakgrunn  Foreldra kan òg ta del i aktivitetane

35  Overføringa av språket til små born skal gje positive resultat for den einskilde  Māori-kulturen skal styrkast og vitaliserast og språket førast vidare til nye generasjonar

36  Kōhanga Reo blir initiert, etablert og drive av māori-folket sjølv med midlar frå offentlege instansar og frå stiftingar.

37  I Kōhanga Reo er eldre māori-talande ein hovudressurs  Morsmålstalarar hjelper til så små born kan tileigne seg māori på (mest mogleg) naturleg måte

38  Kōhanga Reo satsar på at borna tileignar seg språket på (mest mogleg) naturleg måte gjennom aktivitetar i kulturelt kjende samanhengar.

39  Kōhanga Reo skal styrkje både deltakarane og kulturen  Opplæringa skal vera familieorientert og lokalorientert

40  I Kōhanga Reo er læremateriellet stort sett sjølvutvikla  Materiellet er utforma slik at borna skal kjenne seg att i dei

41 Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal Til slutt: Jeg skulle gjerne ha deltatt på dette kurset! Men tidspunktet ble vanskelig…. Lykke til med det viktige arbeidet som hver og en av dere gjør for de samiske elevene! De fortjener kun det beste!!! ……

42  Todal, Jon (2007): Samisk språk i Svahken sijte, Samisk språkvitalisering gjennom barnehage og skule, Die đ ut. Sámi Instituhtta/Nordisk Samisk Institutt  Todal, Jon (2002): "…jod fal gáhttet gollegielat" Vitalisering av samisk språk i Norge på 1990-talet, Universitetet i Tromsø  Øzerk, Kamil (2006-2): Fra språkbad til språkdrukning, Vallset: Oplandske Bokforlag  Øzerk, Kamil (2007): Tospråklige overgangsmodeller og tosidige modeller, organisering, prinsipper og praksis. Vallset: Oplandske Bokforlag  Lenke: Pages/Article.aspx?id=70620&epslanguage=NO Pages/Article.aspx?id=70620&epslanguage=NO Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal

43

44

45  Colin Baker har definert både sterke og svake opplæringsmodeller:  Svake modeller:  Fra språkdrukning (vår foreldregenerasjon) til vanlig opplæring på majoritetsspråket (vår generasjon), med minoritetsspråket som fag  Sterke modeller:  Språkbad m.fl. Kilde: Samisk språk i Svahken sijte, Jon Todal Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal

46  Colin Bakers beskrivelse av en språkbadsmodell: Kategori barn: Elever som har majoritetsspråket som sitt sterkeste språk (hos oss: norsk) Språket i klasserommet: To språk, med vekt på andrespråket (hos oss: sørsamisk) Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal

47

48 Sametingets språkmotiveringsprosjekt  Er det mulig å lære barn å snakke samisk hvis man organiserer de samiske læresituasjonene og – midlene etter tilpasset metode og setter inn ekstra ressurser?  Målsetting:  Samisk bør bli et naturlig hverdagsspråk for barna (på trygge språkarenaer)  En forskningsrapport (Samisk høgskole)  Målgruppe: 3- og 4-åringene  Tid: 5 år  Start: høsten 2001 Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal

49 1.språksundervisning - sørsamisk  Eget klasserom  Sørsamisk, matematikk, samfunnsfag, naturfag, sløyd, delvis i musikk og krl  Arbeidsplaner  Temaplaner  Samiskspråklig tilbud 5 dager i uka inkl. ekstra språkstimulering (onsdager) Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal Nytt bilde

50  Språkdomene  Undervisning  Samisk tradisjon Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal Nytt bilde

51  Metoder  En person – ett språk  Ett sted – ett språk  Ett tidspunkt – ett språk  Språkbad  Inkludere språkprosjektet i øvrig virksomhet  Utvikling av læremidler  Observasjoner  Kompetanseheving: studieturer, hospitering, besøk, kurs, bachelorutd. Elin Fjellheim, Jokkmokk, Ved Jon Todal

52 Skoleelever 2006/2007…. (totalt 18+3) Småskoletrinnet:10 4 elever sørsamisk 1.språk 6 elever norsk 1.språk Mellomtrinnet 82 elev sørsamisk 1.språk 1 elev sørsamisk 2.språk 5 elever norsk 1.språk Ungdomstrinnet 3 (1 dag/uke) sørsamisk 2.språk og sløyd Ansatte 8 lærere i forskjellig stillingsprosent, herav 4 sørsamisktalende 50% stilling læremiddelutvikling + Ressurspersoner (sørsamiske og andre lokale krefter)


Laste ned ppt "- Elgå skuvle/skole - Engerdal barne- og ungdomsskole Elin Fjellheim, Jokkmokk, 17.06.14 - Ved Jon Todal Mulig tittel - Samiskopplæring integrert i fagopplæringen,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google