Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Integrert plantevern i frukt og bær Bioforsk Plantehelse Januar 2006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Integrert plantevern i frukt og bær Bioforsk Plantehelse Januar 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Integrert plantevern i frukt og bær Bioforsk Plantehelse Januar 2006

2 Del 1 Ugrasbekjempelse i jordbær Tekst: Helge Sjursen

3 Vanlige ugrasarter i jordbær (eksempler) Frøugras Tunbalderbrå Tungras Tunrapp Åkersvineblom Rotugras Kveke Kvitkløver Løvetann Mjølker Vegkarse Åkerdylle Åkersvinerot Åkertistel

4 Forebyggende tiltak I I etableringsfasen er jordbærplantene sårbare for ugraskonkurranse – mest fra rotugras – men også fra frøugras I etablert fase er rotugrasene like uønsket Ved anlegging av plantebed Minst mulig jordklumper Falsk såbed (= såbed før kulturen er sådd) – flamming eller kjemiske tiltak mot frøugras Evt. jorddamping (mot frøugras i frøbanken) Sanerende forkultur mot rotugras Korn m/ god konkurranseevne (bygg/havre) – mot åkerdylle og åkertistel, kveke i moden bygg eller i stubben Eng som slås 2 – 3 ganger (mot åkertistel og åkerdylle) – eller kjemisk tiltak på slutten av enga + dyp pløying Potet m/ god risutvikling – radrensing + kjemisk tiltak – mot flere typer rotugras

5 Forebyggende tiltak II Ugrasreinhold rundt feltene Nabougras kan lett spre seg inn i bærfeltet (løvetann, mjølker) Grasfelt rundt er bra – bør slås regelmessig – evt. sprøytes mot tofrøblada rotugras (÷ åkerkanter / åkerholmer)

6 Direkte tiltak I Dyrking med halm Mellom radene Evt. jordvirkende herbicid før halm-leggingen Dyrking på svart plast Bra, unntatt i plantehullene, som bør være så små som mulig Sprøyting problematisk – ansamling i hullene Håndluking bra Jorda fri for rotugras før plastleggingen Mekaniske, manuelle og/eller termiske tiltak Radrensing, harving og/eller skjermet flamming bra i etableringsåret – lite aktuelt i høsteårene (skitne bær) Mot ugras i planteradene: hakking / luking

7 Direkte tiltak II Etableringsåret Selektive kjemiske midler og/eller skjermet sprøyting Tankblanding er aktuelt Høsteårene Kan øke dosen i forhold til etableringsåret Fra blomstring til høsting: ingen sprøyting! Sprøyting mot spirende ugras etter høsting og mot utløpere Mot grasugras utenom ’fredet periode’: ’kvekemidler’

8 Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens) Sommerettårig Gjennomsnittlig 5300 frø pr. plante Sterk aromatisk lukt Spiring god på jordoverflaten, maksimalt 0,5 cm dypt I alle typer kulturer med åpen jord I hager og på gårdsplasser Ofte på hardt pakket jord

9 Åkerstemorsblom (Viola arvensis) Sommerettårig Gjennomsnittlig 600 frø pr. plante God spiring fra ned til 1 cm jorddyp I alle typer åkerkulturer, særlig i åpne radkulturer

10 Tunrapp (Poa annua) Vanligvis vinterettårig, men det finnes økotyper som er flerårige eller sommerettårige Rik frøproduksjon med spredning og spiring gjennom hele sesongen Oftest i mer eller mindre tette tuer, flerårige økotyper har kraftig rotdanning fra nedliggende stengler I alle typer åkerkulturer, gjerne ved etablering av eng, i hager, plener og gangstier – ofte på pakket og oksygenfattig jord

11 Åkersvineblom (Senecio vulgaris) Vinterettårig frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen I åkerkulturer, hager, gartnerier, planteskoler Herbicidresistente økotyper er påvist

12 Kveke (Elytrigia repens) Flerårig vandrende med krypende jordstengler – mest i de øvre 10 cm av jorda Frøproduksjonen er ofte dårlig, men viktig ved dannelse av nye kloner Vegetativ formering v/ jordstengler viktigst på kort sikt Tørrstoffminimum i jordstenglene ved 3 – 4 blad I de fleste jord- og hagebrukskulturer, som et av de verste åkerugras

13 Løvetann (Taraxacum officinale) Flerårig stedbundet med pålerot Gjennomsnittlig 200 frø pr. korg, og 3000 frø pr. plante Danner ingen persistent frøbank Kan lett danne nye planter fra skadde rotbiter Ytterst brysom i eng og beite, men også i plener, hager og parker

14 Åkerdylle (Sonchus arvensis) Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 10 cm av jorda Ca. 150 – 200 frø pr. korg, ca pr. blomsterbærende stengel Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 5 – 7 blad Rosettene i kvile (dormans) om høsten I åkerkulturer, men også i eng, beite og hager

15 Åkertistel (Cirsium arvense) Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 20 – 30 cm av jorda Var før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset – men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbruk Røttene kan gå 2 – 3 m dypt Ca. 20 – 200 frø pr. hunnlig korg Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 – 10 blad

16 Del 2 Sjukdommer i frukt og bær Foto: Rolf Langnes, Halvor B. Gjærum og Arne Stensvand, Bioforsk Plantehelse Tekst: Arne Stensvand

17 Bakteriesjukdommer Pærebrann - forårsaket av Erwinia amylovora Vertplanter: eple, pære, mispler, Sorbus, hagtorn Skade: skudd og blomster visner raskt, unge skudd blir bøyd som en krok, blad visner fra basis Angrep skal meldes til Mattilsynet Angrep på pilemispel (Foto: O. Sandvik) Angrep på bulkemispel (Foto J. Friestad)

18 Bakteriesjukdommer Bakteriekreft - forårsaket av Pseudomonas syringae Vertplanter: kirsebær, plomme, syrin, skjærsmin Symptomer: brune flekker på blad, døde knopper og skudd, døde grener Bekjempelse: sortsvalg, beskjæring, luftig og ikke frostutsatt voksested, spøyting med kopperpreparat

19 Greinskurv Eple- og pæreskurv Viktigaste soppsjukdomane i kjernefrukt Spreiing med askosporar frå gamalt bladverk på bakken eller med konidiar frå greinskurv Greinskurv svært vanleg på pære, viktig på enkelte sortar i eple Store sortsskilnadar i mottakelegheit, men sprøyting nødvendig i dei fleste sortar Fjerna gamle blad på bakken og skot med greinskurv vil redusera smittepresset og faren for angrep Epleskurv

20 Pæreskurv Greinskurv

21 Kjølelagersopp Vanleg på eplesorten Aroma, men kan angripa mange sortar, av og til også på pære Overlever i gamle fruktgreiner Runde, nedsokne flekkar Viktigaste lagersjukdomen på eple i Noreg Vanleg med sprøyting før hausting i Aroma

22 Eplemjøldogg Stikkelsbærdrepar (mjøldogg) Mjøldogg

23 Viktig sjukdom i eple, jordbær, solbær og stikkelsbær Store sortsskilnadar i mottakelegheit Overvintrar som mycel i knoppar eller som sporehus i gamle planterestar Karakteristisk lyst soppmycel, ofte raudbrune flekkar på blad, opprulla bladkantar Vanleg å sprøyta i utsette sortar Jordbærmjøldogg Mjøldogg

24 Viktig sjukdom i alle frukt- og bærkulturar Blaut ròte, gråbrunt mycel med konidiar (sporar) som kan verta pelsaktig Gråskimmel Overvintrar som mycel eller sklerotiar (små klumpar med mørkt, tettpakka mycel) Primære infeksjonar ofte under blomstring Viktig lagersjukdom Sprøyting ofte nødvendig

25 Gråskimmel Sklerotiar på stengel av bringebær og gamalt jordbærblad. Konidiedanning frå sklerotia på jordbærbladet

26 Grå monilia Viktigaste årsak til rotning i kirsebærfrukter Angrip blomar, skot og frukter Fruktene får tørr ròte med karakteristisk sporedanning i puter Overvintrar i mumifiserte frukter, visne blomsterdelar og fruktskot Viktig å fjerna angrepne plantedeler Vanleg å sprøyta under blomstring og på grøn kart

27 Raudbrun ròte i rotsokken, visning av plantene Årsaka av jordbuande sopp (Phytophthora cactorum) som trivest i varmt, fuktig vær Friskt plantemateriale ved planting og god drenering i jorda er dei viktigaste tiltaka Rotstokkròte i jordbær

28 ”Farleg skadegjerar”. Difor er det meldeplikt til Mattilsynet ved mistanke om raud marg Ein annan varitet av soppen gir raud rotròte i bringebær. Den er omfatta av same regelverk som raud marg Raud marg i jordbær Visne planter, dårlege avlingar, berre hovedrøtene att (rottehale-symptom), brunraud marg i røter som er i ferd med å døy. Første symptom som regel i søkk i terrenget der vatnet står lenge Friskt plantemateriale og god drenering i jorda viktigaste tiltak

29 Bærbuskbladfall Solbærfiltrust Gule felt på oversida av blada, filtaktig sopplag på undersida av blada Vertveksling med fleire 5-nåla furuartar Sprøyting kan i enkelte år vera nødvendig På solbær Startar med små, mørke prikkar som flyt saman, blada vert nekrotiske og fell tidleg av Smitte frå gamle blad på bakken Sprøyting nødvendig på utsette sortar

30 Colletotrichum i frukt og bær Sjukdomen heiter jordbærsvartflekk i jordbær og bitterròte i frukt Kan angripa svært mange planteartar Til no mest vanleg i frukt og enno lite utbreidd i jordbær Truleg ei viss grad av spesialisering (rasar) av soppen på ulike planteartar Runde, nedsokne flekkar med oransje sporemasse, frukter/bær vil ofte tørka inn Overvintrar i gamalt, infisert plantemateriale, knoppskjel og skot Spesialsprøytingar kan vera nødvendig i frukt, særleg i kirsebær

31 Flekkskurv i bringebær Angrip skot, blad og av og til bær. Lyse, nedsokne flekkar med mørkare kant rundt Stor skilnad i kor mottakelege sortane er, og sprøyting kan vera nødvendig i utsette sortar Bringebærskotsjuke Angrip skota gjennom eldre blad. Brunfiolette flekkar rundt nodia på nye skot, sølvaktig bark med svarte prikkar (sporehus) i barken på fruktberande skot Kraftige angrep kan gi svake knoppar og dårleg avling Sprøyting mot gråskimmel vil ofte ha effekt

32 Skjeggmugg/ kulemugg Viktig lagersjukdom i alle frukt- og bæratar, særleg i jordbær og kirsebær Kan sjå symptom i felt på overmodne frukter og/eller i svært fuktig vær Kraftig, lyst mycel med kuler (sporehus) i endane av hyfene Plantesafta renn ut

33 Grønmugg Viktig lagersjukdom i pære Godt reinhald på lager, unngå mekaniske skadar og god klimastyring er viktigaste tiltaka

34 Del 3 Skadedyr i frukt og bær Tekst: Heidi Heggen

35 Rognebærmøll (Argyresthia conjugella) I Biologi En generasjon per år Overvintrer som puppe i jord eller i vegetasjonen nær jordoverflaten Klekking av voksne i mai-juli Egg legges på rognebær eller eplekart i begynnelsen av juli Larver fra ca midten av juli 7 mm

36 Rognebærmøll (Argyresthia conjugella) II Skade Brune ganger etter larvegnag i eple Brune ”søkk” utenpå Bekjempelse Sprøyting etter varsling

37 Frukttremidd (Panonychus ulmi) I Biologi 3-5 generasjoner i året Overvinter som egg (røde) Nymfer og voksne suger på bladene

38 Frukttremidd (Panonychus ulmi) II Skade Misfarget bladverk Avlingsreduksjon året etter Bekjempelse Bevare nyttedyr Bruke midler som er skånsomme mot rovmidd

39 Viklere i frukt (familie Tortricidae) I Mange arter som gjør skade i frukt Biologi 1 generasjon per år (vanligvis) Overvintrer som egg eller larve EpleviklerVanlig kartvikler

40 Viklere i frukt (familie Tortricidae) II Skade For arter som overvintrer som små larver –Gnag på bladverk, blomster og av til små kart For arter som overvintrer som store larver –f.eks. eplevikler –Ofte gnag på og i frukter For arter som overvintrer som egg –f.eks. vanlig kartvikler –Ofte gnag på kart Skadeterskel Høy Lav

41 Viklere i frukt (familie Tortricidae) III

42 Viklere i frukt (familie Tortricidae) IV Bekjempelse Sprøyting etter skadeterskel eller varsling (VIPS) Overvåkning med feromonfeller eller bankeprøver Høy skadeterskel for arter som overvintrer som små larver

43 Frittlevende nematoderI Biologi Lever på/i planta eller jorda (avhengig av art) Lite mobile i åkeren Spres med jord/planter over større avstander Mange vertsplanter Flere generasjoner per år Flere grupper og arter som kan gjøre skade i jordbær

44 Frittlevende nematoderII Skade av Bladnematoder Redusert plantevekst og mangel på hår Forkrøplete planter (korte og fortjukka bladskaft) Blomkålsjuke ved bakterien Rhodococcus fasciens

45 Frittlevende nematoderIII Skade av Nål-, Rotsår- og Dolknematoder Redusert plantevekst Dårlige røtter Nål- og dolknematoder kan overføre virus

46 Frittlevende nematoderIV Bekjempelse Benytte sertifisert plantemateriale Vekstskifte / brakk Ugrasreinhold Unngå spredning med jord (redskaper, skotøy etc.)

47 Rotsnutebiller (Otiorhynchus spp.) I Biologi Voksne biller kommer fram om sommeren Egg legges på jordoverflaten Larver lever av planterøtter og overvintrer i jorda Kort puppestadium neste vår, deretter voksne

48 Rotsnutebiller (Otiorhynchus spp.) II Skade Halvmåneforma bladgnag Gnag på røtter Bekjempelse Veskstskifte Unngå ugras Unngå svart plast Plantevernmidler Nematoder

49 Jordbærsnutebille (Anthonomus rubi) I Biologi 1 generasjon i året Overvintrer som voksne under visne plantedeler Legger egg i blomsterknopp og biter den av Larver utvikler seg i knoppene Voksne biller er ferdig utviklet i høsteperioden

50 Jordbærsnutebille (Anthonomus rubi) II Bekjempelse Kjemisk bekjempelse etter overvåkning Skadeterskel: 8-10 avbitte knopper pr 40 m planterad Skade Avbitte blomster- knopper

51 Jordbærmidd (Phytonemus pallidus fragariae) I Biologi Voksne midd overvinter i vekstpunktet Lever i unge blad i krona Flere generasjoner per år Skade Forkrøpla planter Visne nye blad Misfarging av bær

52 Jordbærmidd (Phytonemus pallidus fragariae) II Bekjempelse Vekstskifte (ugrasreinhold) Sertifiserte planter Varmebehandling før planting Kjemisk bekjempelse etter høsting


Laste ned ppt "Integrert plantevern i frukt og bær Bioforsk Plantehelse Januar 2006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google