KPP i Norge DRG-forum Høstkonferanse 7.nov 2014 Kjell Solstad.

Presentasjon om: "KPP i Norge DRG-forum Høstkonferanse 7.nov 2014 Kjell Solstad."— Utskrift av presentasjonen:

1 KPP i Norge DRG-forum Høstkonferanse 7.nov 2014 Kjell Solstad

2 KPP Fra inntektsmodell til kostnad per pasient
MANGELFULLE SYSTEMER. Det er av den grunn viktig å ha økonomisystemer som er tilrettelagt for innføring av KPP, og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har instruert de regionale helseforetakene om å innføre nasjonale økonomiløsninger. Men dette prosjektet strandet av ulike årsaker. Statsråden bør snarest påpeke overfor helsedirektøren at direktoratet ikke har gjort jobben sin – og si at han må få prosessen på skinner igjen. Og hun må meddele alle regionale helseforetak om at dette er en viktig sak de må prioritere

3 KPP Sykehusene får ikke dekket kostnader
Dagens innsatsstyrte finansiering av sykehusene dekker sjelden de reelle kostnadene ved pasientbehandling. Det viser undersøkelser seniorrådgiver Vinod Mishra ved Rikshospitalet har gjort. Lars Hoff Journalist En artikkel fra Universitetet i Oslo (2008) Ikke samsvar mellom økonomi og aktivitet Bedre kostnadsdata nødvendig Avvik mellom ISF-refusjon og reell kostnad

4 KPP Dagsavisen Innføring av kostnad per pasient (KPP) gir bedre data og styring Publisert 7 juni 2012 Helseministeren har satset mye på innføringen av Kostnad per pasient (KPP) og Helsedirektoratet fikk i oppdrag å gjennomføre dette nasjonale prosjektet. Kostnad per pasient – OUS/Rikshospitalets tilnærming OUS/Rikshospitalets arbeid med en KPP-modell startet i 2004 Prosjektgruppens vurdering og anbefaling Prosjektgruppen er av en oppfatning av den valgte tilnærmingen gjennom KPP-modellen fra OUS/Rikshospitalet gir en god dokumentasjon for kostnadsnivået ved Rikshospitalet.

5 KPP (Kostnad Per Patient) fungerar utmärkt i vårdens vardag
Myelomvårdprogram i Västra Götaland – ett illustrativt exempel SAMMANFATTAT Vid utarbetande och införande av vårdprogram är det viktigt att ha kunskap om programmets ekonomiska konsekvenser. Metoden KPP (Kostnad Per Patient) ger bra underlag för att kostnadsberäkna t ex införandet av ett nytt vårdprogram. En uppföljning visar att KPP-metoden inte bara ger bra underlag för förändringar i en verksamhet, utan också för kontinuerlig uppföljning och uppdatering. KPP-informationen lagras i en databas och är lätt tillgänglig

6 Foretaksprotokollen (7.jan 2014) om KPP
Bedre og mer presis informasjon om KPP vil være et viktig verktøy for å analysere medisinsk praksis og kvalitet, for styring på ulike nivåer i helsetjenesten, og for sammenlikning mellom ulike organisatoriske enheter. Målsettingen er at KPP skal være implementert som gjennomgående kvalitets- og styringsverktøy for alle helseforetak innen 1. januar 2017.

7 Oppdraget Foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene om å utarbeide en felles strategi med leveranser og milepæler som er nødvendig for å sikre implementering av KPP i alle helseforetak i tråd med tidsplanen Helsedirektoratet skal trekkes med i arbeidet

8 Litt historikk! Pilotprosjektet 2008-2010
Helsedirektoratet utarbeidet et forslag til nasjonal spesifikasjon for KPP-modellering i 2008 Basert blant annet på SINTEF-rapport levert 2006 til HOD Pilotprosjekt ved 6 helseforetak Egen rapport fra arbeidet i 2010 Nasjonal spesifikasjon for KPP-regnskap-Pilotering i utvalgte helseforetak (IS-1852)

9 Spesifikasjonen Helsedirektoratet
Nasjonal spesifikasjon for KPP-modellering 2012 Begreper og metoder Formål: Tilby en nasjonal mal for bygging av KPP-modeller, som kan gjøre det enklere for helseforetakene å komme i gang, og bidra til at KPP-modeller tas i bruk for virksomhetsstyring i helseforetak og regionale helseforetak Sikre lik praksis i beregningen av behandlingskostnader på tvers av helseforetak. Likhet er en forutsetning for at KPP-modeller i helseforetakene resulterer i nasjonalt sammenlignbare data Legge til rette for at kostnadsvektene i ISF-ordningen kan beregnes med grunnlag i KPP-data Spesifikasjonen er en revidert utgave av spesifikasjonen som ble pilotert

10 Arbeidsgruppe nedsatt
Representanter i arbeidsgruppen: HMN har hatt ansvaret for å lede dette arbeidet Første møte

11 Prosess i hvert RHF Styringsgruppe: Nasjonale økonomidirektør-møtet
Godkjente mandat for arbeidet (vedlagt rapporten) Ønske om å utvide styringsgruppen til å omfatte både økonomi- og fagdirektørmøtet nasjonalt Prosess på utkast til notat i alle RHF (juni 2014) Behandlet i nasjonalt AD-møte Leverte notat til HOD 1. september

12 Notatets innhold

13 Tilråding fra arbeidsgruppen (1)
Somatisk sektor velges i første fase, men arbeid knyttet til psykisk helsevern og rusbehandling må inn i en planleggingsfase i løpet av perioden Helsedirektoratets spesifikasjon, med en presisering knyttet til registrering av personellressurser under operasjon, foreslås benyttet som utgangspunkt for KPP-modeller RHF-ene oppretter følgende arbeidsgrupper som skal utarbeide eller drøfte: Prinsipper for fordeling av felleskostnader i lys av gjeldende praksis (HV) Hvordan knytte legemidler og implantater til pasient (HN) Risikovurdering – KPP har ikke fått gjennomslag i Norge så langt (HSØ) Representanter fra HF-ene og Helsedirektoratet tas med i arbeidet Overordnede prinsipper og avgrensninger utformes nasjonalt, men det etableres lokale implementeringsprosjekter for hvert RHF innenfor rammen av de nasjonale føringene. Hvert enkelt RHF er derfor ansvarlig for implementering av løsningene i egen region

14 Tilråding fra arbeidsgruppen (2)
Det utarbeides regionale prosjektplaner med milepæler for gjennomføring. Disse skal foreligge innen utgangen av oktober 2014. Arbeidsgruppen foreslår at Helsedirektoratet får ansvaret for: Fortsatt vedlikehold og utvikling av dagens spesifikasjon for somatisk sektor Utvikling av spesifikasjoner for implementering av KPP i psykisk helsevern og rusbehandling Plan for etablering av en nasjonal KPP-database – planarbeidet starter i løpet av implementeringsperioden RHF-ene tas med i dette arbeidet Den nasjonale arbeidsgruppen foreslås videreført ut implementerings-perioden. Arbeidsgruppen kan med fordel utvides med representanter fra medisin- og helsefagsiden i RHF-ene

15 Nytte av KPP (1) Nytteverdien øker desto mer KPP-data reflekterer den reelle ressursbruken og dermed behandlingskostnader per pasient Det er særlig i grensesnittet mellom ressursdata og medisinske data på pasientnivå at nyttepotensialet ligger Åpner for å se både klinisk praksis og resultat i sammenheng med ressursbruk og kostnader for hver enkelt pasientkontakt Benchmarking, pasientforløp og kvalitet Benchmarke på pasientgrupper Bidra i utviklingen av pasientforløp

16 Nytte av KPP (2) KPP som analyseverktøy
Kvalitet og praksisvariasjoner vs kostnader og ressursbruk Vurdere nye eller endring i behandlingsmåter (mini metodevurdering) KPP som grunnlag for finansieringsordninger Beregning av kostnadsvekter Logikk og oppbygging av DRG-systemet Utvikle tilsvarende systemer innen rusbehandling og psykisk helsevern KPP og virksomhetsstyring Selve byggingen av KPP-modeller vil i seg selv være nyttig i forhold til å skaffe systematisk kunnskap om sammenheng mellom økonomiske forhold og medisinske beslutninger Vi overskuer ikke alle anvendelsesmuligheter før vi har etablert dette

17 Et lite eksempel….

18 Helsedirektoratets rolle
Skal benytte KPP-data som grunnlag for beregning av kostnadsvekter til ISF-ordningen (godkjenningsordning for dette behovet) Skal benytte KPP-data som basis for videreutvikling av DRG-logikk og eventuelle klassifikasjonssystemer for psykisk helsevern og rusbehandling Foreslår at Helsedirektoratet lager planer for etablering av KPP-database Foreslår at Helsedirektoratet fortsatt har ansvar for vedlikehold og utvikling av spesifikasjonen for somatisk sektor og nye spesifikasjoner

19 SINTEF-rapport Noen konklusjoner:
Kpp –modellen gir en kostnadsfordeling for pasientene i hver DRG Top-down gir kun gjennomsnittskostnader per DRG Gir ikke store avvik i gjennomsnittskostnader, men en tendens til at top-down overestimerer kostnader til de kirurgiske DRG-ene Gir nødvendig info for å utvikle DRG-systemet videre

20 Prosess og veien videre
Så langt: Hver region har hatt en prosess på dette Godkjent på nasjonale AD-møtet 25.august Levert HOD 1. sept Fremover (?): Hver region prosjektplaner i løpet av oktober 2014 Direktoratet får i oppdrag å lage spesifikasjoner for PHV og TSB Direktoratet får i oppdrag å lage plan for nasjonal database Videreføring av nasjonal arbeidsgruppe (koordinering og avgrensning metodespørsmål) Etablering av tre arbeidsgrupper Felleskostnader Medikamenter og implantater per pasient – hvordan? Risiko-vurdering Etablering av KPP innen hver region

21 Organisering av prosjekt
Styringsgruppe regionalt økodir-møte Regional prosjektgruppe inkludert helsedirektoratet Levere strateginotat med metodiske føringer og milepælsplan Helsedirektoratet ansvar for mottak av data til KV-arbeidet HSØ intern prosjektgrp HV intern prosjektgrp HMN intern prosjektgrp HN intern prosjektgrp Hvert RHF ansvarlig for egne HF-prosjekter Regionale planer beskrevet innen utgangen av oktober 2014