Kartlegging av jordmortjenesten og følgetjenesten

Kartlegging av jordmortjenesten og følgetjenesten
Rapport fra undersøkelse blant helsesjefer og jordmødre i kommunene Januar 2004

Innhold Side Om gjennomføringen av undersøkelsen 5
Utvalgsbeskrivelse Oppsummering Resultater fra undersøkelsen blant helsesjefer/tilsvarende 14 Jordmortjenestens omfang og organisering 14 Tjenester kommunene tilbyr gravide 15 Tilrettelegging for hjemmefødsel 19 Andel kommuner med ansatt jordmor 20 Bruk av deltidsstillinger innen jordmortjenesten 21 Andel ubesatte jordmorstillinger Endringer i jordmortjenestens omfang 23 Rutiner ved sykemelding/lengre fravær 25 Driftsavtale med jordmor i privat praksis 26 Tilpasning av tjenesten til individuelle behov 27 Samarbeid innen svangerskapsomsorgen 30 Formalisering av samarbeidet 30 Kommunenes rutiner for evaluering av samarbeidet 31 Interkommunalt samarbeid om jordmortjenesten 32 Samarbeid med helseforetakene 33 Kompetanseutvikling innen jordmortjenesten 34 Midler til kompetanseutvikling 34 Tid forventet brukt på kompetanseutvikling 35 Hospitering på fødeavdeling Informasjon til brukerne Andel kommuner med serviceerklæring til gravide/vordende foreldre 37 Utforming av eget informasjonsmateriell 38 Helhetlig vurdering av jordmortjenesten 39 Følgetjenesten Andel kommuner der gravide har mer enn 1 times reisevei til fødested 44 Trygghet for de fødende i kommunen 45 Endrede behov for følgetjeneste 46 Bruk av transportmidler Andel kommuner med døgnkontinuerlig beredskapsvakt/følgetjeneste 48 Samarbeid innen følgetjenesten 49 Arbeidsforhold for ansatte i følgetjenesten 50

Innhold Side Resultater fra undersøkelsen blant jordmødre/helsestasjoner: 51 Jordmordekning i kommunen Tilbud om svangerskapskontroll hos jordmor 51 Årsaker til at kommunen ikke tilbyr jordmortjeneste 52 Samarbeid innen svangerskapsomsorgen 53 Samarbeidsforhold Deltakelse på fødeavdelingens fagmøter 57 Samarbeid mellom de ulike faggruppene 58 Innhold i jordmortjenesten Oppgaver jordmortjenesten utfører 59 Tid til veiledning, videre- eller etterutdanning og hospitering på fødeavdeling Brukertilpasning av jordmortjenesten 64 Tilpasning av tjenesten til individuelle behov 64 Tilgjengelige ressurser for individtilpasning av tjenesten 65 Særskilt oppfølging av gravide med spesielle behov 66 Tilrettelegging for fars deltakelse i svangerskapsomsorgen 68 Tilbud om fødsels- og foreldreforberedende kurs 69 Ivaretakelse av brukermedvirkningen på helsestasjonen 70 Etterspørsel etter planlagt hjemmefødsel 71 Helhetlig vurdering av jordmortjenesten 72 Hva fungerer godt Hva kan bli bedre Arbeidsforhold for jordmor Følgetjenesten Trygghet for de fødende i kommunen 81 Tilgjengelighet til nødvendig transportmiddel 82 Arbeidsbetingelser for jordmor i følgetjenesten 83 Gode løsninger og forbedringsområder for følgetjenesten 85 Vedlegg 1: Den kvalitative undersøkelsen Vedlegg 2: Spørreskjema og spørreguide

Bakgrunn Svangerskapsomsorgen og fødselsomsorgen skal oppfylle flere helsepolitiske formål. I undersøkelsens kravspesifikasjonen tar man frem følgende: 1: Prinsippet om ”lavest effektive omsorgsnivå”, dvs at legespesialister og spesialisthelsetjenesten skal konsentrere seg om spesialistoppgaver, mens jordmødre i størst mulig grad skal ha ansvaret for svangerskapskontroller av friske gravide. 2. Ønske om å forebygge mer og reparere mindre. I dette ligger også ønsket om å unngå unødig medikalisering av friske mennesker, i denne sammenheng knyttet til at mange rutinemessige medisinske helsekontroller av gravide kan føre til unødig medikalisering av normale graviditeter hos friske kvinner. 3. Differensiering og sentralisering av fødselsomsorgen. Dette anbefales på bakgrunn av en god organisering og en god seleksjon i svangerskapsomsorgen. Jordmortjenesten er mer konkret omtalt i NOU 1984:17 Perinatal omsorg i Norge. Her ble det anbefalt at jordmor får en mer aktiv rolle i svangerskapsomsorgen og at svangerskapsomsorgen skulle utføres på helsestasjonen der dette var mulig. Samtidig ble det anbefalt at jordmor bør følge den gravide til klinikken der avstandene er lange. Jordmortjenesten ble en obligatorisk del av kommunehelsetjenesten fra 1995 gjennom rundskriv I-14/95 fra Sosial- og helsedepartementet, og er nedfelt i Lov om helsetjenester i kommunene, §1-3. I 2002 varierte dekningen av jordmødre fra 667 årsverk pr (dvs 6-7 pr 100 ) fødte til 0 i 10 kommuner (jf KOSTRA). Kommunene har fått stor frihet til å organisere jordmortjenesten etter lokale behov. Denne handlefriheten påpekes også i forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjeneste. I Ot.prp. Nr. 89 ( ) åpnes det også opp for at kommunen kan inngå driftsavtale med privatpraktiserende jordmor. Samtidig er brukerperspektivet sentralt i arbeidet med fornyelse av det offentlige tjenestetilbudet. Statens helsetilsyn arrangerte i 1999 en legkvinnekonferanse om temaet svangerskap, fødsels- og barselsomsorg. Her fremkom 3 sentrale krav for tjenesten: - behov for kontinuitet og sammenheng svangerskap- fødsel og barseltid - trygghet både i form av medisinsk sikkerhet og nær - fagliggjøring av helsepersonellets lytteevne- og vilje SHDir gjennomførte våren 2003 en landsomfattende undersøkelse blant nybakte foreldre der de kartla brukeres tilfredshet med svangerskapsomsorgen. I undersøkelsen framkom det blant annet at brukerne ønsker mer informasjon om hva som er de ulike aktørenes oppgaver i svangerskapsomsorgen. Brukerne ønsker også større grad av forberedelse til barseltiden. Samtidig fant man at brukerne har ulike behov og ulike forutsetninger til å nyttiggjøre seg svangerskapsomsorgen. Større grad av differensiering og tilpasning til den enkelte er derfor viktig for brukerne. Dette krever tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. I Lov om pasientrettigheter fra 1999 er brukerne gitt rett til meddbestemmelse ved valg av tilbud. Det forutsetter at brukerne gis tilstrekkelig informasjon om de alternativer som finnes.

Undersøkelsen Om Formål undersøkelsen
Sosial- og helsedirektoratet ønsker gjennom undersøkelsen å kartlegge hvordan jordmortjenesten og følgetjenesten i kommunene innfrir de helsepolitiske formålene med tjenesten og de lover og styrende dokumenter som gjelder for tjenesten, samt brukertilpasningen av tjenesten. Undersøkelsens mål var videre å fremskaffe informasjon om hva som er hovedutfordringene for jordmortjenesten og hva som er god praksis for jordmødrene og for brukerne. Undersøkelsen beskriver innhold, omfang og organiseringen av jordmortjenesten og følgetjenesten i Norge i Undersøkelsen fokusere på jordmødrenes arbeidssituasjon i dag i forhold til brukerne, samt i forhold til sine arbeidspartnere innen helsevesenet og kommunene/bydelene. Undersøkelsen identifiserer problemområder på arenaer der jordmødrene opererer. Undersøkelsen kartlegge også kunnskap om, erfaring med og forventinger til jordmødrenes samarbeidspartnere innen helsevesenet og kommunen/ bydelene. Utvalg og datainnsamling Det er benyttet både kvantitativ og kvalitativ metode i undersøkelsen. Først ble det gjennomført to postalundersøkelser, en mot helsesjefer/tilsvarende stilling og en mot jordmødre på helsestasjonene. Funnene fra disse ble fulgt opp i 4 fokusgrupper. For informasjon om gjennomføring av fokusgruppene, se vedlegg. Alle kommuner og bydeler i Norge mottok et spørreskjema adressert til helsesjef/ tilsvarende stilling. Dette var 434 kommuner og 40 bydeler. Skjema til jordmor ble sendt til alle landets helsestasjoner. Det ble foretatt en postal purring av kommunene og 2 purringer av helsestasjonene. TNS Gallup mottok i alt 306 skjema fra helsesjef eller tilsvarende administrativ stilling. Dette var fra 281 ulike kommuner, hvilket utgjør 65 prosent av alle norske kommuner. Det kom inn 404 skjema fra jordmor/ledende helsesøster der det ikke er jordmor. Dette var fra 332 ulike kommuner, altså 76 prosent av kommunene. Intervjutidspunktet Spørreskjemaene ble sendt ut 8. oktober Det ble sendt ut en purring 24. oktober. En siste purring til helsestasjonene ble sendt ut 24. november. Undersøkelsen ble avsluttet 17. desember. Fokusgruppene ble holdt 26. november og 4. desember 2003. Ansvarlig for undersøkelsen Fra TNS har prosjektleder Ingunn Bekken Sjåholm vært ansvarlig for den kvantitative delen undersøkelsen. Anita Lynne og Anne Zontag har vært ansvarlige for den kvalitative delen av undersøkelsen. Kontaktperson i Sosial- og helsedirektoratet har vært Brit Roland.

Kvantitativ undersøkelse:
Utvalget, helsesjef Fordeling pr fylke og region Kommunestørrelse Det er relativt stor forskjell i svarprosent mellom fylkene. Høyest er svarprosenten i Akershus, Oppland og Rogaland. I disse fylkene er svarprosenten over 80 prosent! Det er ett fylke med svarprosent under 50, og det er i Vest-Agder, der svarandelen bare er 40 prosent. Sett i forhold til landsgjennomsnittet avviker utvalget lite fra landsgjennomsnittet. De minste kommunene under innbyggere er noe underrepresentert, mens de nest minste kommunene med til innbyggere er noe overrepresentert.

Kvantitativ undersøkelse:
Utvalget, jordmor Fordeling pr fylke og region Det er også for jordmødrene geografisk variasjon i svarandel mellom fylkene. De høyeste svarandelene finner vi på Østlandet og i Midt-Norge. Aller høyest svarandel er det likevel i Vest-Agder, der 87 prosent av kommunene er med i undersøkelsen. Lavest svarandel er det i Nord-Norge, 60 prosent av kommunene i Troms er dekket inn i jordmordelen av undersøkelsen. 90 prosent av jordmorskjemaene er fylt ut av jordmor, mens 10 prosent er fylt ut av ledende helsesøster. Overrepresentasjon av store kommuner i jordmorundersøkelsen Siden store kommuner har flere helsestasjoner, har det kommet inn flere svar fra de store kommunene enn fra de små. Resultatene fra jordmordelen av undersøkelsen er dermed representativ i forhold til jordmorfordelingen, ikke kommunefordelingen.

Oppsummering Helhetlig vurdering av jordmortjenesten
Det er stor tilfredshet med jordmortjenestens organisering. 73 prosent av helsesjefene (eller tilsvarende stilling) er svært fornøyd/fornøyd med organiseringen av tjenesten. Det er noe lavere tilfredshet med hvordan jordmortjenesten fungerer i praksis. 54 prosent av jordmødrene er svært fornøyde/fornøyde med dette. Både når det gjelder organisering og gjennomføring av jordmortjenesten er tilfredsheten størst i de mellomstore kommunene og lavest i de største kommunene med over innbyggere. Det langt flere som mener jordmortjenesten har blitt bedre i løpet av de to siste årene enn som mener den har blitt dårligere. Jordmortjenestens omfang og organisering Ni av ti kommuner/bydeler har tilbud til sine gravide om svangerskapsomsorg hos jordmor på helsestasjon. Det er stor overlapp mellom kommuner som tilbyr kontroll på helsestasjon og kontroll hos fastlege. En fjerdedel har tilbud om kontroll hos lege på helsestasjon, men her er det store geografiske variasjoner. Svært få kommuner har pr i dag planer om å inngår driftsavtale med jordmor i privat praksis. Hver 10. kommune/bydel oppgir at gravide som ønsker å gå til jordmor ikke får tilbud om dette. De viktigste grunnene er mangel på informasjon til de gravide og for lav jordmordekning. Situasjonen er klart verre i kommuner med over innbyggere enn i mindre kommuner. Ca 5 prosent av kommunene/bydelen har ikke egne ansatte jordmødre. I ca 70 prosent av kommunene/bydelene er det ansatt bare 1 jordmor. Det er utbredt bruk av deltidsstillinger i jordmortjenesten, 87 prosent av kommunene/bydelen benytter deltidsstillinger. Stillingene er også til dels svært små. 22 prosent av kommunene/bydelene oppgir stillingsandeler under 25 prosent. 1. oktober 2003 stod 11 prosent av landets jordmorstillinger i kommunene/bydelene ubesatt. Ca 40 prosent av disse stillingene var under 25%. Bare rundt halvparten av de ubesatte stillingene var utlyst på intervjutidspunktet. De store kommunene hadde i mindre grad enn de små utlyst de ledige stillingene. Jordmortjenestens omfang målt i antall stillinger har i stor grad vært stabil i løpet av de siste to årene. I 8 prosent av kommunene/bydelene har det vært reduksjon i jordmorstillinger. Opptrappingsplan for psykisk helse har ikke medført noen økning i jordmortilbudet. Kun 6 prosent melder om økning som følge av dette. Ingen kommune/bydel har fått så mye som en hel stilling ekstra som ledd i opptrappingsplanen.

Oppsummering Jordmortjenestens omfang og organisering forts.
Ved sykdom eller annet fravær av jordmor henvises brukerne som oftest til fastlegen. Det er få kommuner/bydeler som tilbyr brukerne å gå til jordmor i nabokommune eller på sykehus. Selv ved fravær på ubestemt tid er det bare 40 prosent av kommunene/bydelene som setter inn vikar. Jordmødrene i kommunene/bydelene opplever at jordmortjenesten blir en salderingspost på kommunebudsjettet. Dette til tross for at etterspørselen etter deres tjeneste er stor. I fokusgruppene fremkom at jordmødrene mente loven ga kommunene for stor frihet til å tolke behovet for svangerskapstjenester. Noen jordmødre uttrykker skepsis til dagens ordning med dobbelt tilbud hos fastlege og jordmor på helsestasjon. De mener dette kan føre til flere kontroller av den gravide enn det som er nødvendig. Samarbeid innen jordmortjenesten Et mindretall av kommunene/bydelene har formalisert samarbeidet mellom faggruppene i svangerskapsomsorgen. 41 prosent av kommunene/bydelene har formelle samarbeidsorgan mens 33 prosent har inngått formelle samarbeidsavtaler mellom faggruppene. Rundt 60 prosent av jordmødrene på helsestasjonene uttrykker at samarbeidet mellom faggruppene innen svangerskapsomsorgen er god. Det er imidlertid svært stor forskjell mellom jordmødre ansatt i små og store kommuner når det gjelder oppfatning om tverrfaglig samarbeid. Samarbeidet mellom faggruppene i svangerskapsomsorgen oppfattes å være best i de minste kommunene med under innbyggere. En av grunnene til dette oppgis å være samlokalisering av flere av faggruppene, samt at det her er lett å ha oversikt over hvem som er rette fagperson å kontakte. Det er liten grad av erfaringsutveksling mellom jordmor på helsestasjon og fastlegene. Bedre samarbeid med fastlegene fremkommer som et av de tydeligste forbedringspunktene for jordmortjenesten. Samarbeidsproblemer skyldes for lite kommunikasjon, dårlig kjennskap til tjenesten og jordmødrenes profesjon og kompetanse, for mange fastleger å forholde seg til, for få møteplasser og retningslinjer for samarbeidet, samt legenes inntjeningssystem. Samarbeidet med fødeavdeling/poliklinikk er godt. Det kom frem i fokusgruppene at kontakter og tidligere arbeidskolleger var viktig også her for å få effektiv informasjon. Under halvparten av jordmødrene på helsestasjon blir invitert på fødeavdelingens fagmøter. 90 prosent av jordmødrene på helsestasjon kan henvise direkte til spesialist. Helsesøster er jordmors nærmeste samarbeidspartner, mye pga samlokalisering og sosialt fellesskap.

Oppsummering Samarbeid innen jordmortjenesten forts.
I fokusgruppene fremkommer at det også mellom jordmødre og helsesøstere kan være en viss profesjonskamp, med til dels overlappende kompetanse, særlig på ungdom, sex og prevensjonsveiledning. Det faglige samarbeidet med helsesøster kommer ofte ikke i gang før etter fødselen. Det samme gjelder samarbeidet med barnevern og sosialtjenesten. I fokusgruppene sier flere jordmødre at det oppleves som et problem at disse faggruppene ikke gir viktig informasjon på et tidligere tidspunkt. I den kvantitative undersøkelsen avdekkes at jordmortjenesten er lite i kontakt med barnevernstjenesten og psykolog/psykiater i løpet av en måned. Jordmødrene i fokusgruppene trekker frem små stillinger, farting fra et arbeidssted til et annet, taushetsplikt og dårlig informasjonsutveksling som årsaker til dårlig samarbeid med disse gruppene. I fokusgruppene etterlyses også samarbeid om barselpsykoser, og informasjon om hvem som er rette faginstans å kontakte i slik tilfeller. 4 av 10 kommuner/bydeler har ingen rutiner for evaluering av samarbeidet i svangerskapsomsorgen. 32 prosent av kommunene/bydelene har inngått interkommunalt samarbeid om jordmortjenesten og 42 prosent har samarbeid med helseforetaket. Når man bryter ned helhetlig tilfredshet med organisering av jordmortjenesten, er det de som har kontroll i nabokommunen og kontroll hos jordmor utleid fra helseforetak som er minst fornøyde. Dette kan skyldes at noen kommuner ”ufrivillig” har disse løsningene fordi de selv ikke har klart å skaffe jordmor. Innholdet i jordmortjenesten Jordmødrene på helsestasjonene bruker det meste av tiden sin til fødsesforberedelse, helseundersøkelser og rådgivning til gravide med oppfølging/henvisning ved behov. Jordmortjenesten følger i liten grad opp brukerne etter fødselen og driver i liten grad med forebyggende arbeid. Helhetstankegangen i NOU 1984:17 er dermed i liten grad gjennomført i kommunen/bydelen i 2003. Jordmødrene selv uttrykker ønske om at kommunen/bydelen utnytter bedre bredden i deres kompetanse. I stedet for reduksjon i stillingsbrøk, ønsker de å utføre flere oppgaver. I små stillinger blir tiden for knapp til å gjøre annet enn det mest nødvendige. 74 prosent av kommunene/bydelene har egne fødsels- og foreldreforberedende kurs. Det er 8 prosent som ikke kan tilby sine brukere kurs verken kommunalt, privat eller på sykehus. Tilbudet er noe dårligere i de minste kommunene med under innbyggere. 13 prosent av kommunene/bydelene tilrettelegger for planlagte hjemmefødsler.

Oppsummering Kompetanseutvikling innen jordmortjenesten
Om lag halvparten av kommunene/bydelene hadde avsatt midler til kompetanseutvikling for jordmor i Kommuner med mellom og innbyggere har i større grad avsatt midler enn både de små og de største kommunene. Helsesjefene (eller tilsvarende stilling) forventer i gjennomsnitt at jordmor skal bruke 6 dager pr år til kompetanseutvikling. En tredjedel kunne/ville ikke oppgi et bestemt antall dager på dette spørsmålet. Jordmødrene på helsestasjon oppgir at de i gjennomsnitt brukte 4,5 dager på etter- eller videreutdanning i løpet av de siste 12 måneder. 30 prosent oppgir at de ikke brukte noen dager på kompetanseutvikling de siste 12 måneder. 18 prosent svarte ikke på spørsmålet. Tilsvarende brukte jordmødrene i gjennomsnitt 2,5 dager til hospitering på fødeavdeling. Da teller de 54 prosent av jordmødrene i kommunene/bydelene som svaret 0 med i gjennomsnittet. 26 prosent svarte ikke på spørsmålet. Arbeidsforhold for jordmor 73 prosent av jordmødrene i kommunene/bydelene er helt enig/delvis enig i at de arbeider mye alene og savner kolleger å snakke med. Helsesøster fungerer som administrativ og økonomisk leder for mange jordmødre. Dette gjør at helsesøsters innstilling og holdninger er viktige for hvilke arbeidsoppgaver jordmor får. I fokusgruppene var det flere jordmødre som mente at kommunene ikke tok ansvaret som arbeidsgiver til etterretning. Jordmor har liten kontakt med overordnede, særlig der jordmor arbeider i liten stilling eller der jordmor er leid inn fra sykehuset. I noen kommuner fungerer jordmortjenesten – og særlig følgetjenesten – fordi jordmor utviser fleksibilitet i forhold til arbeidstid. Halvparten av jordmødrene i undersøkelsen oppgir at de i løpet av siste måned ble kontaktet for råd og veiledning, for eksempel om fødselen var i gang utenom arbeidstid. Dess mindre kommunen er, jo mer vanlig er det at jordmor bli kontaktet utenom arbeidstid. Det er også halvparten av jordmødrene på helsestasjonene som har satt private planer til side for å være tilgjengelig for de fødende utenom arbeidstid. Igjen er dette mest vanlig i små kommuner. En fjerdedel av jordmødrene som arbeider med følgetjeneste har ikke en fast vaktplan uavhengig av de gravides termin. 35 prosent av de som utfører følgetjenesten har ingen avspaseringsmuligheter.

Oppsummering Brukertilpasning av tjenesten
83 prosent av helsesjefene (tilsvarende stilling) mener at de i stor grad/svært stor grad tilpasser jordmortjenesten til den enkelte bruker. Også 75 prosent av jordmødrene mener at de i praksis i svært stor grad/stor grad individtilpasser tilbudet. Små kommuner og helsestasjoner med få brukere er de som i størst grad oppgir å individtilpasse tjenesten. Dette er de samme kommunene som har høy jordmordekning. Ca halvparten av helsestasjonene har særskilt oppfølging av utsatte grupper gravide. En drøy tredjedel av kommunene/bydelene har har et tilpasset opplegg for tenåringer og rusmisbrukere. Det er få som har en særskilt oppfølging av funksjonshemmede og røykere (ca 15 prosent). 92 prosent av helsestasjonene oppgir å ha tilrettelagt for fars/partners deltakelse i svangerskapsomsorgen. Langt de fleste helsestasjoner kan avsette ekstra tid til brukere med særskilt behov (84 prosent). 75 prosent har også tilgang til tolk. Individuell tilpasning av tjenesten er sterkt fokusert av både helsesjefer og jordmødre. Dette blir fremholdt som noe av det som er bra med tjenesten. Ikke alle kommuner dekker brukernes etterspørsel etter jordmortjeneste. Jordmødrene mener det er tilfeldig hvem det er som ikke får tilbud, og at det ikke er noen gruppe som er systematisk nedprioritert. Brukermedvirkningen innen jordmortjenesten ivaretas hovedsakelig gjennom samtale med jordmor. Kun 14 prosent av helsestasjonene har gjennomført brukerundersøkelser. Informasjon til brukerne 28 prosent av kommunene/bydelene har utformet en serviceerklæring til de gravide/vordende foreldre i kommunen/bydelen. 60 prosent har utformet eget informasjonsmateriell om jordmortjenesten, og dette er hovedsakelig oppdatert. I fokusgruppene viste det seg at deltakerne hadde blandede erfaringer med serviceerklæringer. I noen kommuner, der jordmødrene selv hadde vært med på utformingen av serviceerklæringen, var man positive. Andre mente at det kommunen hadde laget var altfor kort og for lite konkret. Videre fremkom det at arbeidet med serviceerklæringer er tidkrevende og at det ikke blir prioritert når det ikke er noe pålegg om dette. Informasjon til brukerne er av jordmødrene oppfattet som et forbedringspunkt. I fokusgruppene fremkommer at det særlig i større kommuner er mange som ikke har kjennskap til jordmortjenestens oppgaver og kompetanse. Dette må til for å gi brukerne reelle valgmuligheter.

Oppsummering Følgetjenesten
88 prosent av helsesjefen (tilsvarende stilling) mener at tryggheten til fødende i kommunen er tilstrekkelig ivaretatt. I kommuner med over 1 times reisevei til fødested er denne andelen 78 prosent. Jordmødrene er noe mer kritiske til de fødendes sikkerhet i kommunen, 26 prosent mener denne ikke er god nok. Det er over 1 times reisevei til fødested fra 39 prosent av kommunene i Norge. Det er i Finnmark at de fødende må reise lengst for å komme til fødested, og her er tryggheten opplevd å være dårligst. I de kommuner med over 1 times reisevei til fødested er det 27 prosent som er avhengig av båt og 17 prosent som må flys til fødested. Jordmødrene opplever at tilgjengeligheten til nødvendig transportmidler stort sett er god. Omorganiseringen av fødeselsomsorgen vil gi lengre reisevei for ca 20 prosent av de kommunene som har over 1 times reisevei allerede i dag. 40 prosent av kommunene med over 1 times reisevei til fødested har ingen følgetjeneste. 38 prosent har en døgnkontinuerlig følgetjeneste. De øvrige 22 prosentene har en følgetjeneste, men den er ikke kontinuerlig. Ambulansetjenesten er de som jordmor oftest samarbeider med. 47 prosent oppgir at de har et organisert samarbeid med denne gruppen. 42 prosent samarbeider med legevakten i kommunen. Under halvparten av kommunene som har følgetjeneste har en vikarordning. Drøyt halvparten oppgir at følgetjenesten ivaretar bestemmelsen om arbeid og hviletid. Ca 15 prosent av jordmødrene i følgetjenesten har uttrykning på hver vakt. 27 prosent har uttrykning på hver 2. eller 3. vakt. Ca 20 prosent blir kontaktet på hver vakt på råd og veiledning, f. eks. om fødselen er i gang. Jordmødrene er svært opptatt av brukernes behov for følgetjeneste. I fokusgruppene i Tromsø fremkom det at jordmødrene var svært frustrert over situasjonen ute i distriktene. Årsaken til problemene knyttet til følgetjenesten ble oppgitt å være kommunenes administrering og prioritering av tjenesten, som er en indirekte følge av at følgetjenesten ikke er lovpålagt. Løsninger som ble vist til var større grad av interkommunalt samarbeid om følgetjenesten, sykehuset må sende med en jordmor/lege med helikopteret eller ambulansen når kommunen ikke har vakt, samt øke stillingen(e) slik at beredskapen kan bli kontinuerlig.

fra spørreundersøkelse blant helsesjefer/ tilsvarende stilling
Resultater fra spørreundersøkelse blant helsesjefer/ tilsvarende stilling

9 av 10 kommuner/bydeler tilbyr kontroll hos jordmor på helsestasjon
Hvilke av følgende tjenester tilbyr kommunen/bydelen de gravide? Kryss av alle alternativ som tilbys. % Det er 2 prosent av kommunene som ikke tilbyr kontroll hos jordmor i det hele tatt. 3 av 4 kommuner henviser gravide til fastlegen. 90 prosent av disse tilbyr også kontroll hos jordmor på helsestasjon. Drøyt en fjerdedel av kommunene tilbyr kontroll hos lege på helsestasjon. Hvilke tjenester som tilbys avhenger av kommunestørrelse. 79 prosent av kommunene med under innbyggere tilbyr kontroll hos jordmor på helsestasjon, mot 100 prosent i kommuner med innbyggere. 15 prosent av kommunene med under innbyggere har interkommunalt samarbeid om jordmortjenesten, dvs at de sender sine gravide til nabokommunen for kontroll. Det er også 15 prosent av de minste kommunene som tilbyr sine gravide kontroll hos jordmor utleid fra hekseforetak. Det er også en viss forskjell mellom fylkene med hensyn til hvilke tjenester som tilbys de gravide. På neste side vises den fylkesvise fordelingen. Vi skal også se senere at det å tilby tjenesten, ikke betyr at alle som ønsker det, får tilgang til jordmor under graviditeten.

Tilbud om kontroll hos lege på helsestasjon er det om varierer mest mellom fylkene
Hvilke av følgende tjenester tilbyr kommunen/bydelen de gravide? Prosentandel svart ”ja”. Det er i Nordland at det er færrest kommuner som tilbyr sine gravide kontroll hos jordmor på helsestasjon. Det er svært stor forskjell mellom fylkene når det gjelder å tilby kontroll hos lege på helsestasjon. Ingen kommuner i Vestfold oppgir å ha dette tilbudt, mot 60 prosent i Aust-Agder. Kontroll hos jordmor i nabokommune er mest utbredt i Aust-Agder og i Nord-Trøndelag. Hhv. 30 og 25 prosent av kommunene tilbyr dette som en del av sin jordmortjeneste. Utleie av jordmor fra helseforetak på helsestasjonen er mest benyttet i Nordland, Hedmark og Troms. Det er flest kommuner i Hordaland og Aust-Agder som har tilbud om svangerskapskontroll hos fastlege.

Hver 10. kommune/bydel innfrir ikke gravides ønsker om kontroll hos jordmor
Får alle gravide i kommunen/bydelen som ønsker det tilbud om svangerskapskontroll hos jordmor? 86 prosent av kommunene mener at de imøtekommer de gravides etterspørsel etter kontroll hos jordmor. Store kommuner har større problemer med å tilby jordmor til de som ønsker enn små kommuner. I de største kommunene med over innbyggere er det kun 57 prosent som svarer at de kan tilby jordmor til alle. Skillet synes å gå ved ca innbyggere. I kommuner med færre enn innbygger er det 92 prosent som kan tilby alle som ønsker kontroll hos jordmor.

Det i Rogaland og i Oslo at flest brukere ikke får jordmor
Får alle gravide i kommunen/bydelen som ønsker det tilbud om svangerskapskontroll hos jordmor? Fylkesvis fordeling andel ”Ja” Landsgjennomsnitt 86 prosent %

13 prosent av kommunene/ bydelene tilrettelegger for planlagte hjemmefødsler
Tilrettelegger kommunen/bydelen for gravide som ønsker planlagt hjemmefødsel? Det er kommuner i Østfold som er kommet lengst i å tilrettelegge for planlagte hjemmefødsler. 40 prosent av kommunene i fylket gjør dette. I Vest-Agder og i Finnmark er det ingen kommuner i undersøkelsen som tilbyr de gravide dette. Det er de minste kommunene som i størst grad tilrettelegger for hjemmefødsler. 19 prosent av kommunene med under innbyggere har dette tilbudet til de gravide mot 8 prosent av kommunene med innbyggere. Tilbudet om hjemmefødsel henger også sammen med jordmordekningen i kommunen. I kommuner med høy jorddekning (jf KOSTRA 2002) er andelen som tilrettelegger for hjemmefødsler 25 prosent.

I to tredjedeler av kommunene/ bydelene arbeider det bare en jordmor
Hvor mange jordmødre er det i kommunen/bydelen? (Antall ”hoder”) % 6 prosent av kommunene/bydelene har ikke egne ansatte jordmødre. Størst andel kommuner uten egen jordmor finner vi i Nordland (22 prosent), Sør-Trøndelag (19 prosent) og Østfold (17 prosent). 17 prosent av kommunene med under innbyggere har ingen kommunejordmor. 25 prosent av kommunene/bydelene har mer enn en jordmor.

Det er utbredt bruk av deltidsstillinger i jordmortjenesten
Hvor mange årsverk utgjør dette (jordmorstillingene)? % Hvis vi deler antall stillinger med antall årsverk, fremkommer det at 87 prosent av kommunene benytter deltidsstillinger. I noen kommuner har jordmor svært liten stillingsbrøk, 7 prosent av kommunene/bydelene oppgir 10 prosent eller mindre stilling. 22 prosent av kommunene oppgir stillingsandeler under 25 prosent.

11 prosent av kommunene/bydelene har jordmorstillinger stående ubesatt
Er alle stillingene besatt pr. 1.oktober 2003? Det er Aust-Agder og i Østfold at andelen ubesatte stillinger er størst. I disse fylkene oppgir hhv. 30 og 27 prosent av kommunene at de har ubesatte jordmorstillinger. Det er de minste kommunene som sliter mest med ubesatte jordmorstillinger, men avviket fra gjennomsnittet er likevel lite. I kommuner med under innbyggere er det 14 prosent av jordmorstillingene som står ubesatt, mot 7 prosent i kommuner med over innbyggere. Bare 12 prosent av de stillingene som står ubesatt er hele stillinger, resten er deltidsstilinger. 4 av 10 ubesatte stillinger er små stillinger (under 25-prosents stilling). Bare rundt halvparten (56 prosent) av kommunene som har ubesatte jordmorstillinger har utlyst disse stillingene. Kommuner med over innbyggere har i noe mindre grad enn de små kommunene utlyst stillingene.

Jordmortjenesten har i liten grad økt som følge av opptrappingsplan for psykisk helse
Er jordmortjenestens omfang økt som en del av opptrappingsplan for psykisk helse? Kun en liten andel på 6 prosent av kommunene/bydelene har økt tilbudet om jordmortjeneste som del av opptrappingsplan for psykisk helse. Ingen kommune/bydel har fått så mye som en hel stilling ekstra som ledd i opptrappingsplanen for psykisk helse.

Det er få kommuner/bydeler som har redusert jordmortjenesten de siste to årene
Har det i løpet av de siste 2 årene vært en reduksjon i jordmorstillinger i kommunen? Kommunene i Nord-Trøndelag er de som i størst grad har redusert antall jordmorstillinger de siste 2 årene. 27 prosent av kommunene i dette fylket rapporterer om reduksjon i tjenesten. Ingen av kommunene i undersøkelsen fra Hedmark, Vestfold, Telemark, Aust-Agder eller Vest-Agder har hatt reduksjon i antall jordmødre. Det er de minste kommunene med under innbyggere som i størst grad har redusert jordmortjenesten. En kommune/bydel har redusert jordmortjenesten med en hel stilling, mens de øvrige har redusert tjenesten med en halv stilling eller mindre.

Ved sykdom eller fravær henvises brukerne i stor grad til fastlegen
Hva er rutinene ved sykemelding eller annet lengre fravær av jordmor? Oppgi rutiner hhv. for 2 ukers fravær, 1 måneds fravær og fravær på ubestemt tid. % Brukerne tilbys i liten grad kontroll hos annen jordmor når den jordmoren man går til blir syk en kortere periode. Ved 1 måneds varighet er det til sammen 39 prosent av kommunene/bydelene som tilbyr kontroll hos annen jordmor, enten i egen kommune/bydel, i nabokommune, på sykehus/helseforetak eller vikar. Det settes sjelden inn vikar ved sykdom/fravær av jordmor når fraværet er under en måned. Ved fravær på ubestemt tid, er det 41 prosent av kommunene/bydelen som setter inn vikar.

Svært få kommuner har pr i dag planer om å inngå driftsavtale med jordmor i privat praksis
Det blir i nærmeste fremtid mulig for kommunene å inngå driftsavtale med jordmor i privat praksis. Planlegger kommunen/bydelen å benytte seg av dette? Det er bare 1 kommune i undersøkelsen som oppgir at de planlegger å inngå driftsavtale med jordmor i privat praksis. I Rogaland og Møre og Romsdal er det en klart større andel av kommunene som oppgir at de ikke har tatt stilling til dette ennå enn ellers i landet, hhv 68 og 65 prosent.

8 av 10 kommuner/bydeler tilpasser jordmortjenesten til den enkelte
I Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten sies det i §3-2 at tilbudet til gravide skal tilpasses brukernes individuelle behov. I hvilken grad opplever du at jordmortjenesten tilpasser tilbudet til den enkelte? Kommuner med høy dekning jordmødre har bedre tilpasning av tjenesten til den enkelte enn det som er tilfellet i kommuner med relativt sett få jordmødre i forhold til antall fødte. Det er de minste kommunene med under innbyggere og de største kommunene med over innbyggere som i størst grad mener de tilpasser tjenesten til den enkelte. Dårligst er det i kommuner med mellom innbyggere. Her er det bare 16 prosent som mener de i svært stor grad tilpasser jordmortjenesten til den enkelte. Det er likevel heller ikke her noen som oppgir at de i liten grad tilpasser tjenesten til hver enkelt. Bydelen i Oslo og kommunene i Nord-Trøndelag er de som oppgir å individtilpasse jordmortjenesten i størst grad. Motsatt er det kommunene i Hedmark og Finnmark som har det svakeste gjennomsnittet.

Få kommuner/bydeler har særskilt oppfølging av funksjonshemmede
Har kommunen/bydelen en særskilt oppfølging av noen av følgende grupper gravide brukere? % Bare 15 prosent av kommunene/bydelene har en særskilt oppfølging av funksjonshemmede i svangerskapsomsorgen. Røykere blir også i liten grad behandlet som en gruppe med spesielle behov. En av tre kommuner/bydeler har et spesielt tilbud til tenåringer og rusmisbrukere. En av fire kommuner/bydeler har en særskilt oppfølging av asylsøkere og ikke-vestlige innvandrere. På nest side skal vi se hvordan dette varierer med kommunestørrelse, region og jordmordekning.

Bare 41 prosent av kommunene med asylmottak har særskilt oppfølging av denne gruppen gravide brukere
Har kommunen/bydelen en særskilt oppfølging av noen av følgende grupper gravide brukere? Andel ”ja”. Særskilt oppfølging av tenåringer er mest vanlig i kommuner av en viss størrelse, med minst innbyggere. Samtidig oppgir kommunene på Sørlandet i større grad enn andre at de har egen oppfølging av tenåringer. Gravide som røyker får i størst grad særskilt oppfølging på Vestlandet og i kommuner med høy jordmordekning. Rusmisbrukere får en egen oppfølging mest i de større kommunene og i kommuner med asylmottak. Det er liten variasjon mellom landsdeler og kommuner av ulik størrelse når det gjelder oppfølging av ikke-vestlige innvandrere, dette til tross for at disse ikke fordeler seg jevnt over hele landet. I kommuner med høy jordmordekning er det oftere en særskilt oppfølging av asylsøkere enn i kommuner med lav jordmordekning. At kommuner eller bydeler i kommuner med over innbyggere i mindre grad har en særskilt oppfølging av asylsøkere enn gjennomsnittet, henger sammen med at disse kommunene/bydelen i mindre grad har asylmottak. Det er på Østlandet og i de større kommunene at funksjonshemmede oftest får en særskilt oppfølging i svangerskapsomsorgen. Generelt er det de mellomstore kommunene med innbyggere som oftest har laget et eget opplegg for grupper med særskilte behov.

Et mindretall av kommunene/bydelene har formalisert samarbeidet innen svangerskapsomsorgen
Har kommunen/bydelen formelle samarbeidsorganer for de ulike faggruppene innen svangerskapsomsorgen? Er det formelle samarbeidsavtaler mellom faggruppene innen svangerskapsomsorgen i kommunen/bydelen? 41 prosent av kommunene/bydelene har formelle samarbeidsorgan for faggruppene innen svangerskapsomsorgen. Det er stor variasjon mellom fylkene når det gjelder formelle samarbeidorgan. 69 prosent av kommunene i Troms og 65 prosent av kommunene i Rogaland har formelle samarbeidsavtaler innen svangerskapsomsorgen, mot 9 prosent i Østfold og 20 prosent i Sør-Trøndelag. Bare en tredjedel av kommunene/bydelene i landet har laget formelle samarbeidsavtaler mellom faggruppene innen svangerskapsomsorgen. Også her er det store fylkesvise forskjeller. I Akershus, Rogaland, Troms og Finnmark har om lag 55 prosent av kommunene laget slike avtaler innen svangerskapsomsorgen, mens bare 9 prosent Nord-Trøndelag og 11 prosent i Vestfold har laget samarbeidsavtaler. Hvorvidt man har formalisert samarbeidet mellom faggruppene innen svangerskapsomsorgen henger lite sammen med jordmordekning. Kommunestørrelse har derimot en viss betydning. 54 prosent av kommunene med over innbyggere har formelle samarbeidsorganer og 46 prosent har formelle samarbeidsavtaler. Kommuner i Midt-Norge skiller seg dessuten ut ved å ha mindre grad av formelt samarbeid enn kommunene i de øvrige landsdelene.

4 av 10 kommuner/bydeler har ingen rutiner for evaluering av samarbeidet i svangerskapsomsorgen
Har kommunen/bydelen rutiner for å evaluere samarbeidet innen svangerskapsomsorgen, eventuelt hvilke? % Det er svært store forskjeller mellom fylkene når det gjelder evaluering av samarbeidet. 67 prosent av kommunene i Østfold og 60 prosent av kommunene i Aust-Agder oppgir at de ikke har noen rutiner for evaluering av samarbeidet. Denne andelen er bare 11 prosent i Vestfold og 13 prosent i Finnmark. Større kommuner med over innbyggere har i større grad rutiner for evaluering av samarbeidet enn mindre kommuner. Det er særlig i medarbeidersamtaler at samarbeidet evalueres oftere i store enn i små kommuner. Kommuner/bydeler der det arbeider mer enn 1 jordmor, har i større grad rutiner for evaluering av samarbeidet innen svangerskapsomsorgen enn kommuner/bydeler der det er bare en jordmor.

Erfaringsutveksling er den mest vanlige formen for interkommunalt samarbeid
Til de som har interkommunalt samarbeid om jordmortjenesten (N=98, 32%): Hva innebefatter det interkommunale samarbeidet om jordmortjenesten? Flere svar mulig. % Erfaringsutveksling er det som flest kommuner oppgir å inngå i det interkommunale samarbeidet. Dernest er det felles vaktordning og ”låning” av hverandres jordmor som er den vanligste delen av det interkommunale samarbeidet. Relativt få har felles ledelse eller felles regnskapsføring av tjenesten. Andre typer samarbeid som kommunene nevner er samarbeid om leie av jordmor fra helseforetak, der man deler på reise- og oppholdskostnader, samarbeid om svangerskapskurs, kommunejordmormøter, og felles møter mellom kommunejordmor i kommunene og på helseforetaket.

Samarbeidet med helseforetaket dreier seg oftest om særskilte pasienter
Til de som har samarbeid med helseforetaket om jordmortjenesten (N=130, 42%): Hva innebefatter samarbeidet mellom kommunen og helseforetaket når det gjelder jordmortjenesten/ svangerskapsomsorgen? Flere svar mulig. % 52 prosent av de som har samarbeid med helseforetaket oppgir at dette dreier seg om særskilte pasienter. Nesten like mange kommuner svarer at samarbeidet består av jevnlig erfaringsutveksling. Om lag halvparten samarbeider også om kompetanseutvikling. Felles vaktordning med helseforetaket er det få som har. I tillegg til de oppsatte samarbeidsmulighetene, svarer en del at samarbeidet består av kjøp av jordmortjeneste av helseforetaket. Også jevnlig telefonisk kontakt, hospitering og samarbeid om ambulansetjeneste nevnes på ”Annet”.

Omlag havparten av kommunene hadde avsatt midler til kompetanseutvikling i 2003
Har kommunen/bydelen avsatt midler til kompetanseutvikling for jordmortjenesten i 2003? Det er betydelige forskjeller mellom fylkene når det gjelder midler til kompetanseutvikling for jordmortjenesten. I Telemark, Rogaland og Akershus har over 80 prosent av kommunene avsatt midler til dette formålet, mot bare 43 prosent av kommunene i Hedmark og 46 prosent av kommunene i Østfold. Det er også bare 43 prosent av bydelene i Oslo som har avsatt midler til kompetanseutvikling for jordmortjenesten. Hvorvidt det er avsatt midler, henger tydelig sammen med kommunestørrelse. 46 prosent av kommunene med under innbyggere hadde avsatt midler til kompetanseutvikling i 2003, mot 88 prosent av kommunene med innbyggere.

En tredjedel av kommunene kan ikke si hvor mange dager pr år jordmor skal bruke på kompetanseutvikling Hvor mange arbeidsdager forventer dere (omtrentlig) at jordmor bruker på kompetanseutvikling pr år? % Blant de kommunene som har svart, forventer disse i gjennomsnitt at jordmor skal bruke 6 dager pr år til kompetanseutvikling. Ubesvartandelen er hele 52 prosent i Nordland og 59 prosent i Østfold, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, men den bare var 11 prosent i Telemark og 17 prosent i Akershus. For de kommuner som har gitt et gyldig svar, er gjennomsnittet høyest i Finnmark med 10 dager og i Møre og Romsdal med 9,5 dager. Gjennomsnittet er lavest i Vestfold med 4 dager og i Hedmark med 4,7 dager. Dess flere jordmødre som er ansatt i kommunen, jo flere dager forventer kommunen at hver jordmor bruker på kompetanseutvikling. I kommuner med 2-3 jordmødre, forventer man i gjennomsnitt at disse bruker 8 dager på kompetanseutvikling.

En tredjedel av jordmødrene har fast hospitering på fødeavdeling
Har jordmor/jordmødrene i kommunen/bydelen fast hospitering på fødeavdeling? Igjen er det markante forskjeller mellom kommunene i ulike fylker. I Vest-Agder er det 83 prosent av kommunejordmødrene som har fast hospitering på fødeavdeling, mot bare 6 prosent i Akershus og 7 prosent i Oslo. Hospitering på sykehus avtar med økende kommunestørrelse. I små kommuner med under innbyggere deltar 48 prosent av jordmødrene på hospitering på fødeavdeling, mens andelen er 22 prosent i kommuner med innbyggere.

28 prosent av kommunene/bydelene har utformet en serviceerklæring til gravide/vordende foreldre
Har kommunen/bydelen utformet en serviceerklæring om tilbudet til gravide/vordende foreldre? Når det gjelder utforming av serviceerklæringer, så er det kommunene i Akershus og Buskerud som har kommet lengst i dette arbeidet. 50 prosent av kommunene i disse fylkene har en serviceerklæring til sine gravide brukere. Over halvparten av bydelene i Oslo har også laget serviceerklæring. Situasjonen er dårligst blant kommunene i Telemark, Vestfold og Troms. Her er det bare 13 prosent av kommunene som har utformet en serviceerklæringer til de gravide. Dess flere jordmødre som er ansatt i kommunen/bydelen, jo større er andelen som har utformet serviceerklæring. Blant kommuner med en jordmor, er det 26 prosent som har en serviceerklæring mot 50 prosent i kommuner med 2 eller 3 jordmødre.

Et flertall av kommunene/bydelene har laget eget informasjonsmateriell til de gravide
Har kommunen/bydelen laget eget informasjonsmateriell om tilbudene til gravide i kommunen? Også her er det svært store forskjeller mellom fylkene. I Buskerud har 90 prosent av kommunene eget informasjons-materiell, mot 30 prosent av kommunene i Nord-Trøndelag. Store kommuner har i mye større grad enn små kommuner laget eget informasjonsmateriell til de gravide. Andelen er 49 prosent i kommuner/bydeler der det ble født under 20 barn i 2002, mot 93 prosent i kommuner der det ble født over 300 barn i 2002. Hvor er denne informasjonen tilgjengelig? Andre steder informasjonen finnes i noen kommuner er: Sosialkontor, helsestasjon for ungdom, i kommunens informasjonsavis til innbyggerne, i generell informasjon til innflyttere til kommunen, på bibliotek, på apotek, på fødestue, og på sykehus. Kommunenes/bydelenes informasjonsmateriell er i stor grad oppdatert. 70 prosent har oppdatert informasjonen de 2 siste årene.

7 av 10 kommuner/bydeler er svært fornøyd/fornøyd med hvordan jordmortjenesten er organisert
Alt i alt, hvor fornøyd er du med hvordan jordmortjenesten er organisert i kommunen? Fordelt på ulike organisasjonsløsninger. % Tilfredsheten er størst i de kommuner som kan tilby døgnkontinuerlig følgetjeneste til fødested og i de kommunene som har tilbud om kontroll hos lege på helsestasjon. De ordningene som synes å skape noe mindre tilfredshet enn andre, er kontroll hos jordmor i nabokommune og kontroll hos jordmor utleid fra helseforetak på helsestasjonen.

Tilfredsheten med jordmortjenestens organisering er størst i de mellomstore kommunene
Alt i alt, hvor fornøyd er du med hvordan jordmortjenesten er organisert i kommunen? Fordelt på jordmordekning og kommunestørrelse. % Blant kommuner med innbyggere er til sammen 78 prosent svært fornøyde eller fornøyde med jordmortjenestens organisering. Denne andelen er 54 prosent i kommuner med over innbyggere. Ikke uventet er tilfredsheten med organiseringen størst i de kommunene som har den beste jordmordekningen (minst 0,015 jordmorstilling pr fødte i kommunen). Det synes imidlertid som om de kommunene som har lav jordmordekning (i egen kommune) finner løsninger som de er noenlunde fornøyde med. Også i kommuner med lav dekning (under 0,005 jordmorstilling pr fødte i kommunen) er andelen svært fornøyde/fornøyde 67 prosent.

Kommuner i Vestfold, Buskerud og Akershus er mest fornøyde med jordmortjenestens organisering
Alt i alt, hvor fornøyd er du med hvordan jordmortjenesten er organisert i kommunen? Fylkesvis fordeling andel ”Svært fornøyd” og ”fornøyd”. % Landsgjennomsnitt: 73 prosent Hvis vi ser resultatene brutt ned på landsdel, er det kommuner på Sørlandet og på Østlandet som er mest fornøyde. Andelen svært fornøyde/fornøyde er i disse regionene hhv. 81 og 76 prosent. I Nord-Norge er tilsvarende andel 61 prosent.

Brukertilpasning, positive egenskaper ved jordmor og godt samarbeid er eksempler på hva som fungerer bra Hva fungerer godt? Åpent spørsmål til alle. Når helsesjef/tilsvarende stilling i kommunen/bydelen skal si hva som fungerer godt med organisering av jordmortjenesten i kommunen, er det først og fremst mange som tar brukernes synsvinkel. De svarer at brukerne har gitt gode tilbakemeldinger, brukerne får en individuelt tilpasset tjeneste, jordmor har god tid til den enkelte, ingen har fått avslag på ønske om jordmor, valgfrihet for bruker om å benytte jordmor eller lege, tilbud om fødselsforberedende kurs og trygghet for brukerne gjennom helhetlig omsorg. Dernest er det mange som mener jordmortjenesten fungerer bra pga egenskaper hos jordmor. Vanlige svar er at jordmor har god kompetanse, lang erfaring, er faglig dyktig, engasjert i brukerne, og er lett tilgjengelig for brukerne. Flere trekker også frem jordmors fleksibilitet, at de kan stille opp utenom kontortid o.l. De som har samlokalisering av jordmortjenesten sammen med helsesøster og legesenter, er fornøyde med denne løsningen. Blant fordelen nevens felles laboratorietjeneste, felles tilgjengelige prosedyrepermer, felles ekspedisjon og felles møte- og pauserom som gjør samarbeid naturlig. En annen løsning som mange fremhever som positiv er at jordmor arbeider deltid i kommunen og deltid på fødestue/fødeavdeling. Dette gir jordmor et faglig miljø, faglig utvikling, samtidig som hun kan orientere kommunejordmødrene om rutiner på sykehuset etc. Ikke minst sies dette å være en fordel for brukeren, som kan få samme jordmor på svangerskapskontrollene og på fødselen. Ellers er det særlig godt samarbeid med andre faggrupper som kommunene/bydelen nevner. Først og fremst mellom jordmor og helsestasjon, sykehus og fastlege, men også sosialtjeneste, barnevern, ambulansetjeneste og spesialisttjenesten nevnes. Noen konkretiserer hva det gode samarbeidet innebærer. Det nevnes utarbeidelse av felles retningslinjer mht. sentrale mål, rutiner for samhandling, arbeidsfordeling, ansvarsfordeling og jevnlig erfaringsutveksling. Et annet element som fremkommer er stabilitet i tjenesten. Flere kommuner mener vaktordningen er noe av det som er bra ved jordmortjenesten Andre eksempler på hva kommunene synes fungerer godt er følgende: Veiledningsgruppe for kommunejordmødrene i distriktet Faste interkommunale møter Jordmor kan henvise direkte til spesialist Kontrakt mellom jordmor og fastlege om fordeling av kontroller Jordmor deltar i familieteam på helsestasjon Kommunen støtter jordmorutdanning for å få tilsatt en i ledig stilling Jordmor i hele stillinger gir mulighet for møter, utvikling og samarbeid Hjemmebesøk etter fødsel Jordmor foretar 6 ukers kontroll Jordmor kan selv administrere sin stillingsbrøk etter etterspørselen i kommunen Målrettet bruk av jordmors kompetanse til de med størst behov, rutinekontroller av friske hos fastlegen.

Samarbeidet med fastlegene er forbedringspunkt nummer 1
Hva kan gjøres bedre? Åpent spørsmål til alle. Når helsesjef/tilsvarende stilling i kommunen/bydelen skal si hva som kan gjøres bedre i organiseringen av jordmortjenesten, er det ett forhold som nevnes oftere enn andre, og det er samarbeidet med fastlegene. Det som kan forbedres er fastlegens tilgjengelighet, kommunikasjon, informasjonsflyt, formaliserte samarbeidsmøter, utarbeidelse av prosedyrer, samarbeid ved bekymringssaker og risikogravide, avklaring av hvordan man kan utnytte hverandres kompetanse. Det er imidlertid ikke bare samarbeidet med fastlegene som kan bli bedre i noen kommuner. Styrking av det tverrfaglige samarbeidet generelt nevnes av flere. Noen ønsker også en bedre integrering av jordmortjenesten på helsestasjonen og mer deltakelse av jordmor på helsestasjon for ungdom. Det må avsettes mer tid til samarbeid. Et annet forhold som mange kommuner/bydeler mener er en ulempe for jordmortjenesten er små stillinger og for få stillinger. Dette går utover tid til planlegging av tjenesten, svangerskapskurs, kompetanseoppbygging, utarbeidelse av samarbeidsrutiner, forebyggende arbeid og oppfølging etter fødsel. Det er også noen som fremhever dårlige vikarordninger og vanskelighet med å skaffe vikar. Kommuner med en jordmor har en sårbar tjeneste der mye avhenger av denne. Samtidig rapporterer noen kommuner at de sliter med å få besatt utlyste små stillinger. Et innsatsområde mange nevner de kan forbedre, er bedre oppfølging av utsatte grupper, f. eks ikke-vestlige innvandrere, unge gravide, gravide med revmatisme og deprimerte mødre i barselperioden. Etterutdanning av jordmor og fast hospitering på fødeavdeling er også et punkt som noen kommuner oppfatter har forbedringspotensiale. Noen kommuner/bydeler innser også at informasjonen til brukerne kunne vært bedre. Informasjonen må nå flere slik at brukerne får et reelt valg om hvor de skal gå på svangerskapskontroller. Det fremkommer også ønske om at jordmor skal være direkte under virksomhetsleder, og ikke underlagt helsesøster.

Det er over 1 times reisevei til fødested fra 39 prosent av kommunene
Hvor lang reisevei har fødende i kommunen til nærmeste fødested? Oppgi fra den befolkede delen av kommunen som ligger lengst unna fødestedet. Blant de som har svart (N=280). % Blant de kommunene som har svart i Finnmark (15 av 19) er den gjennomsnittlige reisetide 154 minutter.

Tryggheten til de fødende i kommuner med over 1 times reisevei er dårligst i Finnmark
Gir dagens ordning tilstrekkelig trygghet og sikkerhet for fødende i din kommune? % En tredjedel av kommunene i Finnmark mener at tryggheten til de fødende i kommunen ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Også i Vest-Agder svarer 2 av de 6 kommunene som er med i undersøkelsen at tryggheten for de fødende ikke er god nok. I fylkene Nordland, Troms, Oppland og Buskerud er det rundt 20 prosent av kommunene som svarer at tryggheten for de fødende i kommunen ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Tryggheten for de gravide avhenger av antall jordmødre i kommunen. I kommuner som ikke har tilsatt egen jordmor, er det 29 prosent som mener at tryggheten for fødende ikke er god nok, i kommuner med en jordmor er denne andelen 13 prosent, mens den bare er 2 prosent i kommuner med 2-3 jordmødre.

Omorganiseringen av fødselsomsorgen vil gi noe endrede behov for følgetjeneste i kommuner med over 1 times reisevei Vil det oppstå endrede behov for følgetjeneste i forbindelse med pågående omorganisering av fødselsomsorgen? Blant de som har svart (N=249). % 2 av 10 kommuner med over 1 times reisevei til fødestedet oppgir at behovet for følgetjeneste vil endre seg på grunn av omorganiseringen av fødselsomsorgen. Det er kommunene i Sogn og Fjordane som i størst grad mener omorganiseringen vil gi endrede behov for følgetjeneste. Hele 47 prosent av kommunene her svarer ja til dette. Dernest er det kommunene i Oppland og Nord-Trøndelag som mener omorganiseringen av fødselsomsorgen vil påvirke behovet for følgetjeneste i kommunen. Andelen i disse fylkene er 33 prosent.

Blant de som har over 1 times reisevei til fødested er 17 prosent avhengig av fly
Hvilke transportmidler må de fødende benytte for å komme frem til fødestedet? Blant de som har mer enn 1 times reisevei til fødested (N=109). % Det er 27 prosent av de som har over 1 times reisevei (29 kommuner i undersøkelsen) som oppgir at fødende i deres kommune må bruke båt for å komme frem til fødested. Det er særlig i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal at fødende må ta båt for å komme frem til fødested, men alle fylkene på Vestlandet, Trøndelag, og Nord-Norge har en andel på prosent som må benytte båt. Det er fødende i Finnmark som oftest må ta fly for å komme til fødested. 50 prosent av kommunene i Finnmark svarer at fødende må ta fly. Også Nordland, Troms, Oppland, Buskerud, Rogaland, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag har kommuner der fødende må ta fly.

4 av 10 kommuner med over 1 times reisevei til fødested har ikke følgetjeneste for de fødende
Har kommunen/bydelen organisert døgnkontinuerlig beredskapsvakt/ følgetjeneste for fødende i kommunen? Blant de som har mer enn 1 times reisevei til fødested (N=109). Blant de 4 kommunene i Østfold som er med i undersøkelsen som har over 1 times reisevei til fødested, er det ingen som har følgetjeneste. I Troms er det 75 prosent av kommunene (6 kommuner i undersøkelsen) som ikke har følgetjeneste og i Nordland er det 45 prosent av kommunene (5 kommuner) med mer enn 1 times reisevei til fødested som ikke har følgetjeneste. Hvorvidt kommunen har døgnkontinuerlig følgetjeneste avhenger av antall jordmødre som er ansatt i kommunen. I kommuner med over 1 times reisevei som har bare en jordmor, er det 33 prosent som har dette tilbudet, mot 67 prosent i kommuner med 2-3 jordmødre. Sett i forhold til alle kommuner, ikke bare de som har mer enn 1 times reisevei til fødested, er andelen kommuner med døgnkontinuerlig følgetjeneste 13 prosent. Basert på opplysninger fra jordmødrene, var det i 2003 ca 2100 gravide som benyttet følgetjenesten. Korrigert for en ubesvartandel på 24 prosent av kommunene, ligger tallet rundt 2650.

Sykehuset/fødestua samarbeider i liten grad med kommunene om følgetjenesten
Til de som har følgetjeneste (N=89): Er følgetjenesten organisert som et samarbeid med en eller flere av følgende? % Ambulansetjenesten er den mest vanlige samarbeidspartneren for jordmødrene i forbindelse med følgetjenesten. Det er likevel under halvparten av kommunene som har følgetjeneste som oppgir at de har et organisert samarbeid med ambulansetjenesten. 1 av 3 kommuner med følgetjeneste samarbeider med andre kommuner om denne. Samarbeid med andre kommuner om følgetjenesten er mest utbredt i Buskerud, Oppland, Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms. Ingen kommune i undersøkelsen fra Finnmark oppgir å ha interkommunalt samarbeid om følgetjenesten. Det er i Hedmark, Oppland og Nordland at flest kommuner har organisert samarbeid med sykehuset/fødestue om følgetjenesten.

Under halvparten av kommunene som har følgetjeneste har en vikarordning
Til de som har følgetjeneste (N=89): A. Er følgetjenesten organisert i henhold til bestemmelsene om arbeid-og hviletid? B. Finnes det avspaseringsmuligheter for de som utfører følgetjenesten? C. Finnes en vikarordning ved sykdom eller annet fravær hos de som utfører følgetjenesten? % Relativt mange kommuner, 28 prosent, oppgir at de IKKE har organisert følgetjenesten i henhold til bestemmelsene om arbeid- og hviletid. 15 prosent av kommunene med følgetjeneste kunne ikke svare på dette. Det er flest kommuner i Nordland og Finnmark som oppgir at arbeid- og hviletiden ikke holdes i følgetjenesten. En av tre jordmødre i følgetjenesten har ikke avspaseringsmuligheter. Situasjonen er verst i Nordland og Sør-Trøndelag. Her mangler halvparten av kommunene avspaserings-muligheter for de som utfører følgetjenesten. Vikarordningen er minst innarbeidet i fylker der det er få kommuner med lang reisevei til fødested.

fra kvantitativ del av undersøkelsen blant jordmødre på helsestasjon
Resultater fra kvantitativ del av undersøkelsen blant jordmødre på helsestasjon

Manglende informasjon om tjenesten er den viktigste grunnen til at noen ikke får tilbud om jordmor
Får alle gravide i kommunen/bydelen som ønsker det tilbud om svangerskapskontroll hos jordmor? (Alle, N=404). Det er noen flere jordmødre enn helsesjefer som mener at kommunen/bydelen har måttet avvise brukere som ønske jordmor. Dette henger sammen med at store kommuner er overrepresentert i jordmorundersøkelsen. Hva er grunnen til at noen ikke får tilbud om svangerskapskontroll hos jordmor? (De som har svart nei, N=71).

Det er liten grad av erfaringsutveksling mellom fastlegene og jordmortjenesten
Vi vil nå du skal ta stilling til en del påstander om samarbeidsforholdene for jordmortjenesten i din kommune/bydel. Du skal svare langs en skala fra 1 helt enig til 6 Helt uenig. % 35 prosent av jordmødrene på helsestasjonene mener samarbeidet med de øvrige faggruppene innen svangerskapsomsorgen er dårlig (svarer 4,5 eller 6). 27 prosent er uenig i at samarbeidet innen svangerskapsomsorgen er fokusert på brukernes beste. 30 prosent av jordmødrene på helsestasjonene er enige i at det er konkurranse mellom fastlegene og jordmortjenesten om brukerne.

Samarbeidet mellom faggruppene innen svangerskapsomsorgen er best i de små kommunene
Vi vil nå du skal ta stilling til en del påstander om samarbeidsforholdene for jordmortjenesten i din kommune/bydel. Du skal svare langs en skala fra 1 helt enig til 6 Helt uenig. Gjennomsnitt. Det er svært stor forskjell mellom små og store kommuner med hensyn til hvordan man opplever samarbeidet innen svangerskapsomsorgen. I kommuner med over innbyggere er erfaringsutvekslingen mellom helsestasjon og fastlegene svært dårlig. Kommunene i Nord-Norge har et bedre samarbeid innen svangerskapsomsorgen enn kommunene i de øvrige landsdelene. I kommuner der jordmor jobber hel stilling, er samarbeidet med fastlegene og de øvrige faggruppene oppfattet å være noe bedre og mer brukerfokusert enn i kommuner der jordmor arbeider deltidsstilling.

Samarbeidet mellom jordmortjenesten og fødeavdeling/poliklinikk er godt
Vi vil nå du skal ta stilling til en del påstander om samarbeidsforholdene for jordmortjenesten i din kommune/bydel. Du skal svare langs en skala fra 1 helt enig til 6 Helt uenig. % 9 av 10 jordmødre i kommunene kan henvise direkte til spesialist/fødeavdeling. Det er i all hovedsak et åpent og nært forhold mellom jordmor i kommunene og fødeavdeling/poliklinikk, der kommunejordmødrene lett kan få svar på faglige problemstillinger. Til sammen 73 prosent av jordmødrene i kommunene arbeider mye alene og savner kolleger å diskutere med (svarer 1, 2 eller 3).

Jordmødre i hel stilling savner kolleger å diskutere med
Vi vil nå du skal ta stilling til en del påstander om samarbeidsforholdene for jordmortjenesten i din kommune/bydel. Du skal svare langs en skala fra 1 helt enig til 6 Helt uenig. Gjennomsnitt. Ved å dele opp jordmortjenesten i mindre stillinger oppnår man at jordmødrene får et faglig fellesskap i kommunen. Hvis man bare har en jordmor ansatt i full stilling kan det bli ensomt for denne. Hvorvidt man savner kolleger henger ikke uventet sammen med kommunestørrelse. Unntaket er de minste kommunene med under innbyggere. Disse kommunene har små stillinger, og det er sannsynlig at jordmor har arbeid flere steder, noe som kan forklare hvorfor disse ikke føler seg så ensomme som de i litt større kommuner. Samarbeidet med fødeavdeling/poliklinikk er like bra over hele landet og uavhengig av kommunestørrelse.

Under halvparten av jordmødrene i kommunene blir invitert til fødeavdelingenes fagdager
Blir du invitert på fødeavdelingens fagmøter? Kommunestørrelse har mindre betydning for om kommunejordmor blir invitert på fødeavdelingens fagdager. Unntaket er jordmødre i kommuner med mellom innbyggere, der andelen som bli invitert er noe lavere enn gjennomsnittet. I Nord-Norge er det mer vanlig å invitere kommunejordmødrene på fødeavdelingens fagdager enn det er på Sørlandet. Igjen er det de med full stilling som kommer dårligst ut. Disse blir i mindre grad invitert på fødeavdelingens fagdager enn de i små stillinger.

Helsesøster er jordmords nærmeste samarbeidspartner
Hvor mange ganger i løpet av siste måned hadde du møter eller faglig samtale på annen måte med følgende faggrupper: % Jordmortjenesten er lite i kontakt med barnevernet og psykologer. Tidligere fremkom det at jordmødrene synes erfaringsutveklingen med fastlegene var for dårlig. Dette bekreftes ved at bare 5 prosent av jordmødrene i kommunen/bydelene var i kontakt med fastlege 5 ganger eller mer i løpet av en måned og 36 prosent var ikke i kontakt med fastlege overhode. Spesialisthelsetjenesten er de som jordmor er mest i kontakt med etter helsesøster.

Jordmortjenesten utfører i stor grad helseundersøkelser av gravide og rådgivning til gravide
Jordmor kan ha mange oppgaver å utføre. I hvilken grad vil du si at jordmortjenesten i kommunen/bydelen utfører følgende oppgaver: % 93 prosent av jordmødrene i undersøkelsen bruker en svært stor del eller en stor del av tiden på rådgivning til gravide med oppfølging/henvisning ved behov. Det brukes noe mer tid på dette enn på helseundersøkelser av gravide. 87 prosent bruker svært mye er eller mye av tiden til dette. I jordmortjenesten brukes det også en god del tid på psykososial støtte før fødselen. Til sammen 80 prosent svarer at de i svært stor eller stor grad utfører dette. Det er klart mindre fokus på informasjon til gravide om sosial- og trygderettigheter.

Det brukes dobbelt så mye tid på å forberede til fødsel som på å forberede til ny familiesituasjon
Jordmor kan ha mange oppgaver å utføre. I hvilken grad vil du si at jordmortjenesten i kommunen/bydelen utfører følgende oppgaver: % Forberedelse til fødsel er det som jordmortjenesten i størst grad utfører, det brukes mer tid på dette enn på helseundersøkelser. Forberedelse til barseltid og amming er også noe som utføres i stor grad. 89 prosent svarer at de i svært stor grad eller stor grad utfører dette. Den nye familie- og samlivssituasjonen vies mindre oppmerksomhet. Det er likevel svært få som sjelden eller aldri tar opp dette temaet.

Jordmortjenesten følger i liten grad opp brukerne etter fødselen
Jordmor kan ha mange oppgaver å utføre. I hvilken grad vil du si at jordmortjenesten i kommunen/bydelen utfører følgende oppgaver: % En fjerdedel av jordmødrene på helsestasjonene utfører i meget stor eller stor grad oppfølging i barseltiden. Det er bare 8 prosent som aldri gjør dette. Det er derimot 39 prosent som aldri utfører etterkontroll etter fødsel. Hjemmebesøk etter fødselen er det 21 prosent som utfører i svært stor eller stor grad. Over en fjerdedel utfører ikke dette i det hele tatt. Psykososial støtte etter fødselen er utført i mye mindre grad enn psykososial støtte før fødselen.

Jordmortjenesten driver i liten grad med forebyggende arbeid
Jordmor kan ha mange oppgaver å utføre. I hvilken grad vil du si at jordmortjenesten i kommunen/bydelen utfører følgende oppgaver: % Det er 11 prosent som utfører forebyggende arbeid/prevensjonsveiledning av ungdom i svært stor eller stor grad. Over halvparten gjør dette aldri. Det er enda færre som foreskriver P-piller/setter inn spiral. Jordmortjenesten benyttes i svært liten grad til undervisning i skolen. Klimakterierådgivning er et område som er så å si er fraværende i jordmortjenesten.

Bare ca 20 prosent oppgir å ha vært på hospitering på fødeavdeling de siste 12 måneder
Kan du anslå hvor mange dager du har brukt til følgende i løpet av de siste 12 måneder: Gjennomsnitt blant de som har svart på spørsmålene (N= 340, 330 og 301). Dager 16 prosent av det totale utvalget svarer ikke på spørsmålet om antall dager brukt til veiledning av studenter/nyansatte. I tillegg er det 28 prosent som svarer 0. Andelen som ikke har brukt tid på veiledning de siste 12 månedene er derfor sannsynligvis rundt prosent. 16 prosent svarer 1 eller 2 dager. 18 prosent svarer ikke på spørsmålet om antall dager brukt på videre- eller etterutdanning. Det er 30 prosent som oppgir å ikke ha brukt noen dager på videre – eller etterutdanning i løpet av de siste 12 måneder. 9 prosent har brukt 1 eller 2 dager til dette. 26 prosent svarer ikke på spørsmålet om hospitering på fødeavdeling. I tillegg svarer 54 prosent 0 dager. 5 prosent svarer 1 til 2 dager.

De som arbeider i hel stilling utfører større grad av brukertilpasning enn de som har deltidsstillinger I Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten sies det i §3-2 at tilbudet til gravide skal tilpasses brukernes individuelle behov. I hvilken grad opplever du at jordmortjenesten tilpasser tilbudet til den enkelte? Til sammen 75 prosent av jordmødrene på helsestasjonene mener at de i svært stor grad eller stor grad tilpasser tilbudet til de gravide etter den enkeltes behov. Denne andelen er 90 prosent blant de som arbeider i full stilling. Det er noen færre jordmødre enn helsesjefer som mener at tilbudet til gravide tilpasses den enkelte, men forskjellen er ikke mer enn 5 prosent. De har med andre ord omtrent samme oppfatning av brukertilpasningen i tjenesten.

Langt de fleste helsestasjoner kan avsette ekstra tid til brukere med særskilt behov
Er følgende ressurser tilgjengelig for jordmortjenesten i arbeidet med individtilpasning av tjenesten? % Det er først og fremst muligheten til å avsette ekstra tid som er helsestasjonenes viktigste ressurs i forbindelse med individtilpasning av tjenesten. Det er også 75 prosent av helsestasjonene som har tolk tilgjengelig i deres arbeid med gravide. Et mindretall har mulighet for kurs eller opplæring i hvordan man skal tilpasse tjenesten til grupper med særskilte behov. Kommuner med under innbyggere har i noen mindre grad enn i større kommuner tilgjengelige ressurser for individtilpasning. Tilsvarende har kommuner i Midt-Norge noe mindre ressurser til individtilpasning enn kommuner i andre regioner.

Ca halvparten av helsestasjonene har særskilt oppfølging av forhåndsdefinerte grupper
Har jordmortjenesten i kommunen/bydelen en særskilt oppfølging og tilbud til følgende grupper gravide brukere? % Jordmødrene oppgir at det er rusmisbrukere som i størst grad får et eget opplegg under graviditeten. Dernest er det innvandrere fra ikke-vestlige land og tenåringer som oftest får et tilpasset opplegg. Det er svært få helsestasjoner som har en særskilt oppfølging av funksjonshemmede. Særskilt oppfølging av utsatte grupper er avhengig av kommunestørrelse. I kommuner med under innbyggere er andelen som ikke har særskilt oppfølging av noen av de ovennevnte grupper 51 prosent mot 36 prosent i kommuner med over innbyggere. Det er også store fylkesvise forskjeller når det gjelder særskilt oppfølging av grupper. I Sør-Trøndelag oppgir 68 prosent av kommunene at de ikke har særskilt oppfølging av noen grupper, og i Hedmark er andelen 58 prosent. I Aust-Agder er det bare 8 prosent av kommunene som ikke har egen oppfølging av utsatte grupper og i Akershus er andelen 24 prosent. Stillingsstørrelse synes ikke å ha noen betydning for hvorvidt man har særskilt oppfølging av noen grupper gravide brukere.

Det er ingen gruppe gravide som får dekket individuelle behov i mindre grad enn andre
Er pågangen så stor at enkelte grupper gravide får dekket individuelle behov i mindre grad enn andre? Eventuelt hvilke grupper er det? % 6 prosent svarer at flergangsfødende i noe mindre grad enn andre får dekket sine individuelle behov. 5 prosent mener også at asylsøkere i kommunen ikke får nok tilpasset oppfølging. I tillegg nevner noen få (under 1 prosent) at unge ikke får dekket sine behov i samme grad som andre gravide. Et annet svar som fremkommer at at det er tilfeldig hvem som ikke får dekket sitt behov, og at dette ikke systematisk er en bestemt gruppe. Det er jordmødre i de minste kommunene som i størst grad oppgir at alle gravide får dekket sitt behov i samme grad (80 prosent). Dette henger sammen med at det er de minste kommunene som har den beste jordmordekningen. I kommuner med over innbyggere er det 64 prosent som svarer at alle grupper brukere får samme individtilpasning. Det er her 10 prosent som svarer at flergangsfødende får dekket sine behov i mindre grad. Når det gjelder asylsøkere, synes de største kommunene med over innbyggere å ha bedre tilpasning av tjenesten til denne gruppen enn de mellomstore kommunene med mellom og innbyggere.

De aller fleste helsestasjoner har tilrettelagt for fars/partners deltakelse
Har jordmortjenesten i kommunen/bydelen tilrettelagt for fars/partners deltakelse i svangerskapsomsorgen? De minste kommunene med under innbyggere har i noe mindre grad enn de større kommunene lagt til rette for fars/partners deltakelse. Det er også en viss variasjon mellom de ulike landsdelene. Sørlandet skiller seg ut ved å ha noe mindre tilrettelegning for far/partner enn de øvrige landsdelene. Der jordmor arbeider i en liten stilling, er det noe mindre lagt opp til fars/partners deltakelse i svangerskapsomsorgen enn i kommuner der jordmor har hav stilling eller mer.

3 av 4 kommuner/bydeler tilbyr fødsels- og foreldreforberedende kurs
Tilbyr kommunen/bydelen fødsels- og foreldreforberedende kurs? % Det er få kommuner/bydeler som ikke har mulighet til å tilby de vordende foreldre fødsels- og foreldreforberedende kurs, verken kommunalt, privat eller på sykehus. Kun 8 prosent har ikke noe tilbud. Her er det imidlertid klare forskjeller mellom fylkene. I Finnmark svarer 28 prosent av jordmødrene at de ikke har noe slik tilbud til sine brukere. I Oppland er andelen 19 prosent. Tilbudet om svangerskapskurs er noe dårligere i små kommuner enn i større kommuner. I kommuner med under innbyggere er det 11 prosent som ikke har noe slik tilbud. Dette er fordi private tilbud og tilbud på sykehus nesten er fraværende i disse kommunene. Fødsels- og foreldreforberedende kurs er noe som blir prioritert når jordmordekningen er god. I kommuner/bydeler deg de har høy jordmordekning, er andelen som holder egne kurs 94 prosent.

Brukermedvirkningen ivaretas hovedsakelig gjennom samtale med jordmor
Hvordan er brukermedvirkningen ivaretatt på helsestasjonen? % Jordmor er kanalen brukerne må benytte for å fremme sine synspunkter om jordmortjenesten. Det er foreløpig få helsestasjoner som gjennomfører brukerundersøkelser, og enda færre som har brukerutvalg. Brukerundersøkelser er tatt i bruk i mye stører grad i store enn i små kommuner. I kommuner med over innbyggere foretar 28 prosent av helsestasjonene brukerundersøkelser.

Det er liten grad av etterspørsel etter planlagt hjemmefødsel
I hvilken grad opplever jordmortjenesten i kommunen/bydelen etterspørsel etter planlagt hjemmefødsel? % Det er noe større etterspørsel etter planlagt hjemmefødsel på Østlandet og i kommuner med over innbyggere. Her er andelene ”I noen grad” hhv. 11 prosent og 13 prosent. Jordmødrene på helsestasjonene i Østfold og i Vestfold er de som rapporterer om høyest etterspørsel etter planlagt hjemmefødsel. I disse fylkene er det hhv 42 og 25 prosent som svarer ”i noen grad”.

54 prosent av jordmødrene på helse-stasjonene er svært fornøyde/fornøyde med jordmortjenesten
Alt i alt, hvor fornøyd er du med hvordan jordmortjenesten fungerer i kommunen/bydelen? Fordelt på stillingsstørrelse. % 44 prosent av jordmødrene er ”mellomfornøyde” med hvordan jordmortjenesten fungerer i kommunen/bydelen (svarer 3 eller 4). Det er imidlertid svært få som uttrykker direkte misnøye, dette er kun 2 prosent. De som er ansatt i hel stilling er noe mer fornøyde med jordmortjenesten enn de som jobber deltidsstilling. Blant disse er andelen svært fornøyde/fornøyde 61 prosent.

Tilfredsheten er lavest på helsestasjoner med mange brukere
Alt i alt, hvor fornøyd er du med hvordan jordmortjenesten fungerer i kommunen/bydelen? Fordelt på antall nyinnskrevne gravide på helsestasjonen i 2002. % Sammenhengen mellom antall nyinnskrevne gravide og tilfredshet er ikke entydig. Det er de som arbeider på helsestasjoner med mellom 20 og 49 nyinnskrevne gravide i året som er mest fornøyde, og ikke de som arbeider på de minste helsestasjonene.

Jordmødre i Akershus er mest fornøyde med jordmortjenesten
Alt i alt, hvor fornøyd er du med hvordan jordmortjenesten fungerer i kommunen/bydelen? Fylkesvis fordeling andel ”Svært fornøyd” og ”fornøyd”. % Landsgjennomsnitt: 54 prosent

En tredjedel synes at tilbudet til gravide har blitt bedre de 2 siste årene
Synes du at tilbudet til gravide i kommunen/bydelen har blitt bedre eller dårligere i løpet av de siste 2 årene? % Det er 8 prosent av jordmødrene i kommunene/bydelene som mener tilbudet til gravide har blitt dårligere i løpet av de to siste årene. Andelen som mener tilbudet har blitt bedre er størst i kommuner med over innbyggere. Her er det 50 prosent som mener tilbudet har blitt bedre. I kommuner med under innbyggere er det 26 prosent som mener de gravide nå har et bedre tilbud enn for 2 år siden. På helsestasjoner med over 200 nyinnskrevne gravide pr år mener hele 61 prosent av jordmødrene at jordmortjenesten har blitt bedre i løpet av de 2 siste årene.

Akershus fylke skiller seg ut med en markant forbedring av jordmortjenesten de 2 siste årene
Synes du at tilbudet til gravide i kommunen/bydelen har blitt bedre eller dårligere i løpet av de siste 2 årene? Fylkesvis fordeling andel ”Mye bedre” og ”Noe bedre”. % Landsgjennomsnitt: 35 prosent Det er flest som har opplevd forbedringer i Akershus, Rogaland, Vestfold og Hordaland. Motsatt er det færrest i Buskerud, Møre- og Romsdal og Aust-Agder som mener jordmortjenesten har blitt bedre.

Kapasitet, brukertilpasning og samarbeid med sykehusene er det flest nevner som bra i jordmortjenesten Hva fungerer godt i kommunens/bydelens jordmortjeneste? Åpent spørsmål til alle. At man har tilbud til alle som ønsker det, at man har mulighet til å bruke ekstra tid på de gravide som trenger det og at man har god tid til den enkelte bruker er noe som mange av jordmødrene på helsestasjonene vektlegger. At man har en godt individtilpasset tjeneste er det også mange som trekker frem. Samarbeidsforholdet til sykehuset, til jordmorkolleger og til helsesøster er også forhold som mange nevner. Flere svarer godt samarbeid mellom de ulike faggruppene innen svangerskapsomsorgen generelt. Andre trekker frem fordelen ved at jordmor arbeider deltid på føde/barselavdeling på sykehus. Dette gir jordmor faglig oppdatering og brukerne opplever kontinuitet i svangerskapsomsorgen. Andre svar går på de oppgaver som jordmortjenesten utfører, slik som fødsels- og foreldreforberedende kurs, særskilt oppfølging av utsatte grupper, psykososial støtte før fødsel, følgetjeneste, hjemmebesøk etter fødsel og post partum samtale. Noen tar også opp forhold knyttet til jordmors arbeidssituasjon, slik som frihet, fleksibilitet, selvstendighet, varierte arbeidsoppgaver, tilgang til faglig bistand og opplærings- og videreutviklingsmuligheter. At man har myndighet til å henvise brukere videre til spesialist/ 2. linjetjenesten oppleves også positivt. De forhold som fremkommer her ble utdypet i den kvalitative delen av undersøkelsen.

Bedre utnyttelse av jordmors kompetanse er et ønske fra jordmødrene på helsestasjonene
Hva kan gjøres bedre? Åpent spørsmål til alle. Et svar som går igjen hos mange er at jordmor burde engasjeres på flere områder og utføre flere ulike oppgaver. Blant oppgavene som nevnes er etterkontroll, hjemmebesøk, ammeveiledning (etter fødsel), beredskapsvakt og prevensjonsveiledning. Dette vil gi bedre kontinuitet i tjenesten for brukerne. Et annet svar som går hyppig igjen er bedre samarbeid med fastlegene. De gravide må gis mulighet til å velge om de vil gå til fastlegen eller til jordmor på helsestasjon. Mange nevner at de ønsker faste møter med legene. Det fremkommer at noen leger ”holder på” de gravide. Som et ledd i dette svarer noen at jordmortjenesten må bli mer synlig, gjennom mer informasjon. Bemanningssituasjonen er også blant de tema som trekkes frem når vi spør om forbedringsmuligheter. Det foreslås å øke stillingsandelen slik at man får tid til en del oppgaver man ikke rekker i dag, og for å holde beredskapen døgnkontinuerlig. Andre svar som fremkommer går også på ressurser, slik som tilgang til laboratorium, IT-utstyr og mer tid til kompetanseutvikling. Oppfølging av grupper som enslige gravide, far/partner, innvandrere og gravide med psykiske lidelser er det også noen som mener burde vært bedre. Forbedringsområdene var tema for den kvalitative delen av undersøkelsen, se derfor denne for mer utdypende kommentarer.

Halvparten av jordmødrene blir kontaktet for råd og veiledning utenom arbeidstid
Hvor ofte i løpet av de siste 30 dagene ble du kontaktet for råd og veiledning, f. eks om fødselen var i gang, utenom arbeidstid? % Det er tydelige forskjeller mellom jordmødre i de ulike fylkene når det gjelder kontakt utenom arbeidstid. I Oslo var det 17 prosent som ble kontaktet en eller flere ganger i løpet av siste måned, mot 75 prosent i Sogn og Fjordane, 61 prosent i Finnmark og 60 prosent i Oppland. Det er i Nord-Norge og i Midt-Norge at jordmødrene oftest blir kontaktet for råd og veiledning utenom arbeidstiden. Hvorvidt jordmor blir kontaktet utenom arbeidstid avhenger av hvor stor kommunen hun jobber i er. I kommuner med under innbyggere oppgir 61 prosent av jordmødrene at de ble kontaktet en eller flere ganger i løpet av siste måned, mor 13 prosent i kommuner med over innbyggere Jordmors stillingsstørrelse har liten sammenheng med hvor ofte hun blir kontaktet utenom arbeidstid.

Halvparten av jordmødrene på helsestasjonene har satt personlige planer til side for de fødende
Har det hendt at du har satt personlige planer til side for å være tilgjengelig for fødende i kommunen utenom arbeidstid? Jordmødre i små kommuner har i større grad enn jordmødre i store kommuner satt personlige planer til side for de fødende i kommunen utenom arbeidstid. Variasjonen mellom landsdelene er mindre, og gjenspeiler andel små kommuner. Jordmors stillingsstørrelse henger ikke entydig sammen med hvorvidt man har satt personlige planer til side.

Jordmødrene er noe mer kritiske til de fødendes sikkerhet enn helsesjefene
Gir dagens ordning tilstrekkelig trygghet og sikkerhet for fødende i din kommune? 26 prosent av jordmødrene mener at tryggheten for de fødende ikke er god nok. Denne andelen var 12 prosent blant helsesjefene. Tryggheten til de fødende er lavest i kommuner med under innbyggere. I Midt- og Nord-Norge er over en tredjedel kritiske til de fødendes sikkerhet i kommunen. Det er vanskelig å forklare hvilken betydning jordmors stillingstørrelse har for tryggheten til de fødende. Der jordmor arbeider mellom halv stilling og 99 prosent stilling er tryggheten opplevd størst.

Tilgjengeligheten til transportmidler er stort sett god
Hvordan er tilgjengeligheten til ambulanse eller annet nødvendig transportmiddel? Blant de som har følgetjeneste, både døgnkontinuerlig og ikke døgnkontinuerlig. % I Oppland og Vest-Agder er det 33 prosent som oppgir at tilgjengeligheten er ”ganske god”. Alle kommunen i Sør-Trøndelag med følgetjeneste svarer at tilgjengligheten er ”svært god”. Tilgangen til nødvendige transportmidler oppleves å være dårligst på Østlandet og best i Midt-Norge.

Under 20 prosent av jordmødrene i kommuner med følgetjeneste har uttrykning på hver vakt
Hvor ofte hadde du i løpet av de siste 30 dagene uttrykning på vakt? Blant de som har følgetjeneste, både døgnkontinuerlig og ikke døgnkontinuerlig. Det er i Telemark, Sør-Trøndelag og Hordaland at jordmødrene oftest har utrykning på vakt. Hvor ofte i løpet av de siste 30 dagene ble du kontaktet for råd og veiledning, f. eks om fødselen var i gang, på vakt? Blant de som har følgetjeneste, både døgnkontinuerlig og ikke døgnkontinuerlig. Over 40 prosent av jordmødrene i Buskerud, Telemark, Hordaland og Sør-Trøndelag svarer at de blir kontaktet om dette på hver vakt.

En fjerdedel av jordmødrene i følgetjenesten har ikke en fast vaktplan
Har du en fast vaktplan for følgetjenesten uavhengig av kvinnenes termin? Blant de som har følgetjeneste, både døgnkontinuerlig og ikke døgnkontinuerlig. I Vest-Agder og Aust-Agder er det ingen av jordmødrene tilknytet følgetjenesten som har en fast vaktplan uavhengig av de gravides termin. I Hedmark, Oppland, Buskerud, Sogn og Fjordane og Finnmark oppgir alle jordmødrene at de har en fast vaktplan. I kommuner med under innbyggere er det 65 prosent av jordmødrene som har en fast vaktplan uavhengig av terminer, mens denne andelen er 86 prosent i kommuner med mellom og innbyggere.

Jordmødrene understreker betydningen av følgetjeneste for de fødende
Hva fungerer godt i kommunens følgetjeneste? Åpent spørsmål til alle. Her benytter flere anledningen til å tale brukernes sak, og understreker hvor viktig følgetjenesten er for de gravide og deres opplevelse av trygghet. Flere svarer at følgetjenesten fungerer fordi jordmor alltid er tilgjengelig på mobiltelefon/privat, selv når hun ikke har vakt. Fleksibilitet hos jordmor er en forutsetning for følgetjenesten i noen kommuner. Forhold som vurderes å være bra er for det første samarbeid med ambulansetjenesten, og hvor raskt disse kommer. Også samarbeid med fødeavdeling og AMK-sentralen trekkes frem. Hva kan gjøre bedre? Åpent spørsmål til alle. Det er selve beredskapstiden som de fleste nevner her. De ønsker en døgnkontinuerlig beredskap, hvilket innebærer flere stillinger eller større stillinger. Legene som har ansvaret når jordmødrene ikke er på vakt, har ofte vaktansvaret for flere kommuner samtidig, og kan ikke reise fra kommunen for å følge den fødende. Interkommunalt samarbeid avhengig av kontinuitet i jordmorbemanningen. Brukerne ønsker følgetjeneste, dette burde bli en lovpålagt oppgave mener noen. Det vises til at man hvert år har flere transportfødsler, og det hender at ambulansen kjører uten jordmor/lege. Ny organisering av fødselsomsorgen innebærer lenger reisevei til fødested for en del gravide, og dette blir en ekstra utgift for kommunene. Dette ønskes kompensert.

Kartlegging av jordmortjenesten og følgetjenesten

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Kartlegging av jordmortjenesten og følgetjenesten"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Kartlegging av jordmortjenesten og følgetjenesten

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Kartlegging av jordmortjenesten og følgetjenesten"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding