Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertTorger Johansen Endret for 9 år siden
1
Fremtidens baneløsninger Frokostseminar Multiconsult Bergen 18.September 2014 "Beste Anlegg 2013-Hva gjorde Bybanen til en vinner"? Arne Skjelle, Byggenæringens Landsforening
4
Juryen i intenst arbeide
5
Glade prisvinnere på scenen på Plaza 2. april 2014
6
Juryens kriterier Helhetlig vurdering Prosjektet har en dokumentert fremragende gjennomføring mht: - fremdrift - kvalitet og produktivitet - byggfeil - bygningsmessige utfordringer - seriøsitet(svart arbeid, sosial dumping -HMS(skader, fravær) - samarbeid i byggeprosessen - forholdet til offentlige myndigheter Prosjektet fremstår som et forbildeprosjekt - et eksempel på god byggeskikk/arkitektur. Prosjektet har Universell Utforming. Prosjektet er tilrettelagt for effektiv drift, service og vedlikehold. Prosjektet ”tjener sin hensikt” i hele livsløpet og har en fornøyd byggherre og fornøyde brukere. Prosjektet må dokumentere/fremvise at miljø er hensyntatt i planlegging, gjennomføring og i det endelige sluttproduktet. Det skal spesielt fokuseres på miljø-/energiløsninger, lokalisering og effektiv arealutnyttelse.
7
Et fremragende, fremtidsrettet og komplisert byutviklingsprosjekt som er gjennomført på en overbevisende måte. Muliggjort ved et spleiselag mellom stat, fylke, kommune og trafikantene ved bompenger. En smidig og målrettet byggherreorganisasjon som ved samspillavtaler har evnet å utnytte deltagende parters erfaring og spisskompetanse på en måte som har bidratt til sikker gjennomføring innenfor forutsatte rammer. Prosjektet fremstår som et forbildeprosjekt gjennom god organisering og målrettet fremdrift. Bybanen byggetrinn 2 har en byggesum på ca. 1.350 milliarder kroner og er utført med stor innsats fra flere norske og internasjonale aktører.
11
Befolkningsvekst Ca. 6 000 000 i 2030
12
Norge endres – Boligbyggingen må holde følge Befolkningsvekst vs. Boligbygging Urbanisering
13
Regulering/arealplan - innsatsområder Forenkling Regelverk Kvalifisering for forslagsstiller Justering, endring Praksis Kurs og opplæring Standardisering, normering Utdanning og fagutvikling Boligpolitikk Samordne samferdselspolitikken NHO Årskonferanse Plansamarbeidet Oslo Akershus som suksesshistorie Fra NTP til NTAP Samordne med kommuneplan og regional beslutning Økonomisk virkemidler som understøtter reg. plansamarbeid bymiljøavtalen Spredning til andre regioner Metode som scenarier knutepunktscase: Skedsmo, Moss, Eidsvoll?
14
Kommuneplan Områderegulering Detalj regulering Samsvar Med plan og regulerings- bestemmelser Søknad/ registering Uten nabovarsel Søknad med dispensasjon Saksbehandlingsfrist: 12 mnd. For større disp. 12 uker for mindre disp. Kommuneplaner : Arealformål Parkering Uteoppholdsareal Hensynssoner Miljø/ flom/snøskred Renovasjon Områdets karakter Regionplan Nei – må søke Ja Planregime – Forenklingsmulighet ? Områdeplan : -U-grad -UU-fellesomr. -øyde/volum -Rekkefølge -Yttergrenser mot naboområder
15
Retning Videreutvikle dagens struktur og prioritere noen vekstområder Videreutvikle Oslo by som landets og regionens viktigste tyngdepunkt og transportnav Særlig satsning på regionale byer områder for arbeidsplassintensive virksomheter Høy vekst, særlig langs banenett, i bybåndet Sterkere konsentrasjon til lokale byer og tettsteder Vekst foran vern i prioriterte vekstområder, men vern sterkere utenfor Begrense spredt utbygging, men opprettholde bomiljø i små tettsteder Transportsystem som tar veksten, bygger opp om strukturen og bidrar til attraktiv stedsutvikling
16
De viktige grepene Regionsamarbeid bør pålegges i pressområdene Regionplan må forplikte kommune, fylke og stat Regionplaner må prioritere transportårer, utvikling av tettsteder/ knutepunkter Private aktører inviteres til stedsutvikling Byggeplaner som er avklart i regionplan bør ikke gis innsigelsesmulighet Regionplaner må følges opp av stat og fylke ved : a)Økonomiske incentiver b)NTP og årlige budsjettering av infrastruktur/ samferdselsinvesteringer i tråd med regionplanen. Knutepunkt : konsentrasjon av boliger med ett tilbud av handel, service, og tjenester og som er betjent med kollektivknutepunkt
17
Eksempel på hvordan det IKKE skal gjøres, Gjønnes Bærum Kommune Tomten Totalt areal 130 000 kvadratmeter Egen stasjon på nye Kolsåsbanen Nye Kolsåsbanen Sørby haugen - Kolsås: 2,9 milliarder kroner Bekkestua - Gjønnes stasjon: 120 millioner kroner Dagens løsning 90 småhus og eneboliger ( Tomteutnyttelse ca. 11 prosent ) Resten av gården er blitt park Normalt ved kollektivknutepunkt 1000 leiligheter fordelt på fire etasjer (Tomteutnyttelse = 80) 650 leiligheter fordelt på fire etasjer (Tomteutnyttelse = 50)
18
Private Skedsmo Fet Rælingen Lørenskog
19
Finansrisiko (Egen-/ fremmedkapital) eiendomsutvikling Markedsrisiko (kunder) Politisk risiko (Planvedtak/ off..tillatelser/ Infrastrukturkostnader) Utbyggingsrisiko (Entreprisekostnad (Salgsinntekt, leieinntekt/ verdi) Utbygging er konkurranseutsatt og risikofylt. Alt er en balanse mellom forutsigbarhet og fleksibilitet
20
Byggenæringen gratulerer også Bergen med en fremtidsrettet Bybane
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.