Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

DEN GODE SAMTALE 1 DEN GODE SAMTALE Hvordan skape den gode samtale i norskundervisningen på ungdomstrinnet og dyktiggjøre elevene som samtalepartnere?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "DEN GODE SAMTALE 1 DEN GODE SAMTALE Hvordan skape den gode samtale i norskundervisningen på ungdomstrinnet og dyktiggjøre elevene som samtalepartnere?"— Utskrift av presentasjonen:

1 DEN GODE SAMTALE 1 DEN GODE SAMTALE Hvordan skape den gode samtale i norskundervisningen på ungdomstrinnet og dyktiggjøre elevene som samtalepartnere? Om arbeidet med samtalen som sjanger i to tiendeklasser skoleåret 2001/2002 Kirsti Magelssen

2 DEN GODE SAMTALE2 INNHOLD  Oversikt over arbeidet med samtalen som sjanger og hovedfagsoppgaven  Kort om teori, forskningsmetode og feltarbeidsmetodikk  Feltarbeidet: Beskrivelse, elevenes og lærerens vurderinger  Vurdering av samtaleferdighet i klassene  Oppsummerende vurderinger

3 DEN GODE SAMTALE3 Oversikt over arbeidet med samtalen som sjanger og hovedfagsoppgaven 3 hovedproblemstillinger:  Hvordan skape den gode samtale i klassen?  Hvordan dyktiggjøre elevene som samtalepartnere?  Hvordan vurdere elevenes samtaleferdighet? Forskningsfelt:  2 tiendeklasser skoleåret 2001/2002  Loggbøker, egen dagbok, praksis og teori  Emner: Drama som sjanger, nyere litteratur, film som sjanger  Hovedfokus på elev-elevdimensjonen

4 DEN GODE SAMTALE4 Kort om teori, forskningsmetode og feltarbeidsmetodikk TEORI Sosiokulturelle og kognitive læringsteorier Michail Mikhajlovitsj Bakhtin:Dialogen YtringenSjanger Lev Semenovitsj Vygotskij:Internalisering Den nærmeste utviklingssonen Språkets 2 hovedfunksjoner: Sosial og interpersonell og selvregulerende og intrapersonell  Teorien sett i undervisningsperspektiv: Olga Dysthe m.fl

5 DEN GODE SAMTALE5 Kort om teori, forskningsmetode og feltarbeidsmetodikk FORSKNINGSMETODIKK Kvalitativ metode AksjonsforskningFELTARBEIDSMETODIKK Bl.a. drama som metode i undervisningen Mads T Haugstedt Tor Helge Allern Bo Steffensen

6 DEN GODE SAMTALE6 Feltarbeidet: LOGGBØKENE Elevenes vurderinger: Loggboken har vært av ikke all for stor nytte for meg, viss jeg skal være helt ærlig. Jeg har ikke hatt så mye imot å skrive i den, men jeg vet ikke hvor mye nytte det har vært for meg å skrive mine tanker og refleksjoner om ting. Men kanskje tar jeg feil, og kanskje har jeg blitt mer obs på tankene mine. Jeg vet ikke helt egentlig. Kanskje litt begge deler… (Knut, loggbok juni 2002) Jeg synes loggboka er et fint middel for å få sagt saker og ting til deg! Det er rett og slett superbra. Den hjelper med å finne ut hva som er gøy. Noen ganger har det vært litt kjedelig å skrive, men det er gøy å lese kommentarene dine! (Britt, loggbok juni 2002)

7 DEN GODE SAMTALE7 Feltarbeidet: Innledende øvelser, KOMMUNIKASJON Elevenes vurderinger Jeg synes at det var gøy å gjøre disse øvelsene fordi de var annerledes enn det vi vanlig gjør. Vi fikk utfolde oss på en annen måte, og det var interessant. Å være i fysisk ”aktivitet” i norsktimene er ikke så vanlig, så en forandring en gang i blant er ikke dumt. (Mette, loggbok oktober 2001) Jeg synes det var gøy og annerledes, det vi gjorde, i stedet for å sitte i klasserommet og lese. Jeg har egentlig ikke tenkt på de måtene man kan kommunisere på. (Liv, loggbok oktober 2001)

8 DEN GODE SAMTALE8 Feltarbeidet: SAMTALEN og arbeidet med LITTERÆRE TEKSTER: SKULPTURER ELEVENES VURDERINGER Det var en utfordring å få uttrykt rollenes følelser uten at de rørte på seg, men det var gøy å få det til, at litt av det de følte kom fram i at de sto stille. (Line, loggbok januar 2002) Jeg ble litt overrasket når vi skulle lage replikker når du prikket oss på ryggen. Dette hadde jeg ikke tenkt på, så det ble ”impulsreplikker”. (Eirik, loggbok februar 2002) Da jeg så de andre skulpturene, kunne jeg se hvor forskjelig vi oppfattet tingene rundt oss. (Kristin, loggbok januar 2002) Jeg oppdaget egentlig ikke noe spesielt ved denne oppgaven, men kanskje de som spilte en figur forsto mer. (Knut, loggbok februar 2002)

9 DEN GODE SAMTALE9 SOKRATISK SEMINAR ”Der alle stier taper seg” - utdrag av dikt av Paal Brekke Den mann som drepte tirsdag var han en morder mandag? Og våkner onsdag mot et grått vindu med skodden ødslig drivende gjennom ham hvem er han nå den mann i går? da steinen løftet hånden hans til slag eller den han var i forgårs hvem når var i forgårs Lyset fra pianolampen husker han og hendene mot tangentene ja Händel Og en tung grå stein, knasende (….)

10 DEN GODE SAMTALE10 Feltarbeidet: SAMTALEN og arbeidet med LITTERÆRE TEKSTER. ROLLESPILL ELEVENES VURDERINGER Den største utfordringen med forsvarstalen var å måtte representere et synspunkt som du er så uenig i. Likevel var det en interessant erfaring. Å argumentere for noe du ikke er enig i, er utfordrende, men også morsomt. Du lærer å se en sak fra flere sider og får mange nye ideer du ellers ikke hadde fått. (Kirsten, loggbok februar 2002) …Jurymøtet derimot var verre. I og med at anklagere og forsvarere gikk sammen, ble det til at forsvarerne stemte for frifinnelse og anklagerne for fengselsstraff. Utfordringen ble jo da å overtale alle til å stemme for fengselsstraff, og det gikk. (Terje, loggbok februar 2002)

11 DEN GODE SAMTALE11 Feltarbeidet: SAMTALEN og arbeidet med LITTERÆRE TEKSTER DRAMAMETODER i arbeidet med litterære tekster  Så elevene ”det doble perspektivet” i tekstene?  Drama ikke bare en avveksling  Det sosiale aspektet  Nok tid!  Fordypning i stedet for stort omfang

12 DEN GODE SAMTALE12 FELTARBEIDET: Arbeidet med SAMTALEN SOM SJANGER KRITERIER for den gode samtale (10A)  Alle er interessert i å delta  Alle er villige til å lytte til det de andre sier.  Alle deltar aktivt, er engasjert og bruker et godt kroppsspråk.  Alle er åpne og ærlige og tør si sin mening uten å være redd for å dumme seg ut.  Alle viser hverandre respekt og viser evne til å forstå hverandre.  Alle har god tid, og samtalen blir ikke avbrutt.  Temaet som tas opp er spennende, morsomt, interessant, viktig eller på annen måte engasjerende  Alle får ny kunnskap og/eller innsikt. Sammenligning av SAMTALEN og DISKUSJONEN

13 DEN GODE SAMTALE13 VURDERING av elevenes SAMTALEFERDIGHET A VURDERE HVERANDRE – elevenes kommentarer Jeg synes det var gøy å vurdere de andre i klassen. Da måtte jeg tenke på hva som er en god framføring. Jeg mener at en god framføring er da den som framfører klarer å vekke interesse til publikum. Når publikum begynner å stille spørsmål, viser de interesse. (Nina, loggbok mars 2002) Det kan være vanskelig å vurdere medelever fordi du kjenner dem så godt. Særlig de som er vennene dine, vil du gjerne være snill mot. (Line, loggbok mars 2002) Jeg fikk erfare at det ikke er så enkelt å sette karakter. Lærerikt ved at man ser en framføring fra ”lærersiden” og kan rette på seg selv. (Truls, loggbok mars 2002)

14 DEN GODE SAMTALE14 VURDERING av elevenes SAMTALEFERDIGHET: OBSERVASJONSOPPGAVER ELEVENES KOMMENTARER Jeg kan lære meg å snakke med en mer dempet stemme, ikke rope og skrike så mye. Jeg kan også være litt mindre aggressiv. (Kine, loggbok april 2002) Jeg tror jeg blir en bedre samtalepartner av å snakke mindre, fordi jeg da vil være mer konkret og velge ordene med større omhu. På den måten vil jeg også få et bedre språk. (Kirsten, loggbok april 2002) Observatøren syntes ikke samtalen var god fordi hun mente vi ikke sa så mye. I følge henne besto samtalen først og fremst av spørsmål og svar. Jeg ble ganske overrasket fordi jeg selv mente at vi hadde en god og fornuftig samtale og trakk samlede konklusjoner på spørsmålene. (Kirsten, loggbok april 2002)

15 DEN GODE SAMTALE15 VURDERING av elevenes SAMTALEFERDIGHET: SAMTALEPRØVE ELEVENES VURDERINGER Det var morsomt å ha litterær samtale. Det var gøy å vise det man kan, istedenfor å bli stilt masse spørsmål. (tanke på vanlig muntlig prøve) (Elisabeth, loggbok juni 2002) Jeg burde ha fått 5, for jeg hadde jobbet i flere dager med arket vi fikk. (Skrev to tettskrevne sider.) Og jeg var høflig og interessert, og jeg avbrøt ingen. Jeg prøvde forsiktig å ta ordet en gang, men ble avbrutt. Så det ble til at jeg satt der og m’et og nikket høflig med hodet. (Olav, loggbok juni 2002) Jeg synes jeg fortjenter noe med 5 å gjøre. Det er fordi jeg var flink til å passe på at for eksempel Tore fikk sagt noe. (Liv, loggbok juni 2002) Jeg syntes det var fint å ha samtaleprøve. Men jeg synes det er rart at du klarer å sette en ”samtalekarakter” bare etter 10 minutter. Du burde heller legge merke til hver samtale vi har i klasse. Da får du kanskje et bedre helhetsinntrykk? (Line, loggbok juni 2002)

16 DEN GODE SAMTALE16 VURDERING av elevenes SAMTALEFERDIGHET LYTTING - noen konklusjoner  Fra passiv, ubevisst lytting til aktiv, bevisst lytting  Lytting innebærer: intrapersonelle prosesser (oppfatte, huske, tolke, evaluere) OG interpersonelle prosesser (relasjonelle, tilbakemelding)  Læreren som model  Gruppearbeid der elevene MÅ samarbeide for å lykkes  Rammer gir mindre usikkerhet  Bevisstgjøring gjennomdramaoppgaver og observasjonsoppgaver

17 DEN GODE SAMTALE17 Oppsummerende drøftinger 1. Hvordan skape den gode samtalen i klassen? DEN TRYGGE ELEVEN  Jeg – du forhold mellom lærer og elev  Fra rett/galt tilresonnement og tenkemåte  Loggboka skaper trygghet  Elevens identitetsarbeid: regresjon – progresjon  ”den affektive situasjonen” og fantasien

18 DEN GODE SAMTALE18 Oppsummerende drøftinger 1. Hvordan skape den gode samtalen i klassen? DEN LIKEVERDIGE ELEVEN  ”Det flerstemmige klasserommet”  ”det autoritative ordet”-”det indre overbevisende ordet” systemautoritetkompetanseautoritet  Når og på hvilken måte skal læreren på inn og styre? Den gode lærer vet når hun skal gå aktivt inn og styre, og når hun skal trekke deg tilbake.” (Dorothy Heathcote – dramapedagog) Den dyktige lærer må sikre, at den fragmentariske viden, informationerne, må sættes ind i sammenhænge, således at en samtale bliver mulig. Læring i betydning af erkjennelse og dannelse forudsætter en god lærer. (Holger Henriksen)

19 DEN GODE SAMTALE19 Oppsummerende drøftinger 2. Hvordan dyktiggjøre elevene som samtalepartnere?  Utnytt de ”uoffisielle” samtalene i klassen  Skriving – gruppesamtale – klassesamtale  ”Tving” alle til å delta  Aquisition/tilegnelse-learning/læring (f. Hertzberg) ubevissteksplisitt undervisning  Metabevissthet om samtalen -samtaleferdighet  Den smale vei-Den brede vei skape meningpålagt oppgave overføre tanker til språkfinne på noe å skrive  Er noe genetisk bestemt?

20 DEN GODE SAMTALE20 Oppsummerende drøftinger 3. Hvordan vurdere elevenes samtaleferdighet? SKOLEN MÅ DISKUTERE:  Hva er muntlig kompetanse?  Hvilke ferdigheter skal vurderes? Hvordan? SKOLEN TRENGER:  Ny kompetanse om arbeid med muntlig ferdigheter  Kursing av sensorer til muntlig eksamen  Nye eksamensformer, pluss og minus

21 DEN GODE SAMTALE21 Oppsummerende drøftinger 3. Hvordan vurdere elevenes samtaleferdighet? EN HELHETLIG MUNTLIG KOMPETANSE INNEBÆRER  At eleven har kunnskaper om og behersker ulike muntlige sjangrer  Sosial og empatisk kompetanse  Både forberedte aktiviteter og muntlig helhetsinntrykk  Elevene må trekkes inn i vurderingsarbeidet


Laste ned ppt "DEN GODE SAMTALE 1 DEN GODE SAMTALE Hvordan skape den gode samtale i norskundervisningen på ungdomstrinnet og dyktiggjøre elevene som samtalepartnere?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google