Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

14.09.06Nils Olai Heimark1 Gjennomgang av studentsamskipnadsordningen Gruppens helhetlige konklusjon er at: ”Studentsamskipnaden er en velegnet organisasjonsform.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "14.09.06Nils Olai Heimark1 Gjennomgang av studentsamskipnadsordningen Gruppens helhetlige konklusjon er at: ”Studentsamskipnaden er en velegnet organisasjonsform."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nils Olai Heimark1 Gjennomgang av studentsamskipnadsordningen Gruppens helhetlige konklusjon er at: ”Studentsamskipnaden er en velegnet organisasjonsform for å drive studentvelferd.” … og… ”Flere foreslåtte endringer vil kunne gjøre studentsamskipnadsordningen enda bedre i stand til å ivareta studentenes velferdsbehov”. Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet, avgitt november 2005

2 Nils Olai Heimark2 Samlet vurdering ”Siden ordningen har eksistert så lenge, ( 60 år), viser den at den er robust og godt innrettet for å ivareta sitt formål.” (!) ”Studentvelferden har vært gjennom en omfattende utvikling og utbygging siden den første samskipnaden ble etablert, noe samskipnadene har mye av æren for.” (!!) ”På bakgrunn av de vurderinger arbeidsgruppen har foretatt, ser ikke gruppen behov for at det settes i verk en bredere gjennomgang for å vurdere en annen organisasjonsform enn samskipnad for studentvelferden.” (!!!)

3 Nils Olai Heimark3 Arbeidsgruppens anbefalinger 1 Det vil være en fordel for samskipnadsordningen at utdannings- institusjonene (=U&H) hadde økt sitt engasjement og bevissthet om samskipnadens virksomhet. Behov for mer overordnede diskusjoner om studentvelferd og samskipnaden (S) settes høyere på agendaen ved institusjonene. Det presiseres at studentvelferd er en del av LMU virkeområde S deltar i LMU i saker som omhandler studentvelferd. Lovformuleringer i U&H-lov og S-lov gjøres mer likelydende. Videreføre friheten S har når det gjelder hvilke tjenester S skal drive. S tilbud tilpasses lokale ønsker og studentenes behov. Lokal frihet vil fortsatt føre til at studentene ulike steder får ulikt tilbud.

4 Nils Olai Heimark4 Arbeidsgruppens anbefalinger 2 Regelverket for omfang og forpliktelser, fri stasjonsytelsen, fra U&H til S oppdateres og gjøres klarere. Unngå ulovlig støttebruk. Men fortsatt rom for lokale variasjoner i omfang p.g.a. U&H bygninger. Semesteravgiften bør beholdes, fordi det er urealistisk å forvente tilsvarende statlig tilskudd. Semesteravgiften er knyttet til å ta eksamen – ikke bruk av S tjenester. Utvalget delt i oppfatningen av semesteravgiften: –Er det riktig at alle skal betale? –Er det rett at betalt avgift er en forutsetning for å kunne ta eksamen?

5 Nils Olai Heimark5 Arbeidsgruppens anbefalinger 3 Statstilskudd til S begrenser samskipnadens aktivitet. Spenningsforhold mellom eget rettssubjekt og tilsyn fra dep. Dep. forventes å ”ordne opp” v/ negative oppslag / uheldig virksomhet. Nei, kun forebyggende veiledning og etterskuddsvis kontroll. Styret i S er ansvarlig for tilsyn med daglig virksomhet. Men; anbefaler bedre kontakt fra dep. med S. Får da mer kunnskap. Dep. kan stille vilkår ved tildeling av statstilskudd. En må regne med at S kommer opp i uheldige saker også i framtiden… Brukt mye tid på å diskutere styring og ledelse av S. S er store virksomheter med betydelige verdier og mange ansatte.

6 Nils Olai Heimark6 Arbeidsgruppens anbefalinger 4 Forventer at S tilbyr konkurransedyktige og ulike tjenester. Styring av S krever ulike typer kompetanse og erfaring. Studentenes ønsker/behov, erfaring, kompetanse i økonomi/styring. Brett sammensatt styre! Studenter, U&H og S ansatte i styret. Ikke enighet om sammensetning og tilbakekallingsrett: –5 av 9 går inn for fortsatt anledning til studentflertall i styret –4 av 9 går inn for at ingen gruppe skal ha flertall i styret. –6 av 9 vil fjerne tilbakekallingsretten av studentrepresentanter i styret –3 av 9 vil beholde tilbakekallingsretten. –7 av 9 vil begrense antall styremedlemmer til 8 –8 av 9 vil begrense ansattes krav på representasjon til 2.

7 Nils Olai Heimark Studentstyreleder Øyvind Johnson (UiTø) mener saken (innføre student- flertall i styret) er mer komplisert enn kun å øke antall studentrepresentanter i Samskipnadens (SiTø) styre. – I det man øker antallet studenter i styret, vil også de ansatte kreve bedre representasjon. Jeg kan se for meg Norges Tjenestemannslag (fagforening for universitets- og høgskoleansatte) vil stritte mot at studenter skal ha for stor innflytelse over de ansatte i SiTø sin arbeidssituasjon, forteller Johnson og fortsetter: ­ Dette betyr ikke at vi ikke ser på dette, men vi må finne en modell som gagner alle parter. I posisjon til å kritisere Videre mener Johnson at det faktum at studentene ikke er i flertall i Samskipnadens styre, gjør det lettere for studentstyret å rette kritikk mot forhold de mener er uheldige. - Ett eksempel på dette er den situasjonen som oppsto i forbindelse med utdeling av studentboliger tidligere i høst, hvor vi har foretatt grep ovenfor boligsjefen og sagt at dette er helt uakseptabelt, sier han.

8 Nils Olai Heimark8 Arbeidsgruppens anbefalinger 5 (8 av 9): ”Arbeidsgruppen mener det er av stor verdi at S ansatte er representert i styret. Å knytte de ansattes rett til representasjon til reglene i aksjeloven kan imidlertid bidra til at styret blir uforholdsmessig stort. Det vil derfor være hensiktsmessig å fjerne det fra aksjelovens bestemmelser og/eller begrense representasjon til for eksempel to medlemmer.” (s 42)

9 Nils Olai Heimark9 Merknad fra NSU: ”NSU vil ikke gå inn for å fjerne de ansattes rettigheter vedrørende representasjon i styret. De ansatte har ikke vært representert i arbeidsgruppen, og har derfor ikke hatt mulighet til å fremme sitt syn. Dette beklager NSU. S er store arbeidsplasser med mange ansatte. NSU er av den oppfatningen at det er viktig å få innspill fra de ansatte på arbeidsplassen da det kreves et positivt og dialogbassert forhold med disse for å oppnå den beste velferden for studentene. I større S vil det kunne kreves flere ansatterepresentanter i styret for å kunne representere bredden av de mange forskjellige arbeidsplassene S i dag har forpliktelser overfor.” Tormund Skinnarmo fra NSU (s 45)

10 Nils Olai Heimark10 Arbeidsgruppens anbefalinger 6 Kostnadsrammen for bygging av studentboliger bør heves, for å sikre realisering av byggeprosjekt. (tilsagn ofte lavere enn behov) Ikke minstestandarder for virksomheten. Lokale behov bestemmer. S skal primært ha studentene som målgruppe. Innen statsstøtte- og konkurranseregelverket også tilby tjenester til andre. Vedtak om endringer i S-struktur fattes av dep. Involverte må høres. Dep. Bør løpende vurdere om de minste S skal slås sammen. 8 av 9: ”S-lov bør endres slik at det åpnes for at statlige U&H – i enkelte tilfeller – kan få fritak fra kravet om tilknytning til S. De involverte partenes oppfatninger skal mormalt tillegges vekt.” (s 31) 1 av 9: ”Alle NOKUT-akkrediterte høyere U&H skal lovpålagt være tilknyttet en S.” (s 31)


Laste ned ppt "14.09.06Nils Olai Heimark1 Gjennomgang av studentsamskipnadsordningen Gruppens helhetlige konklusjon er at: ”Studentsamskipnaden er en velegnet organisasjonsform."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google