Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Når identiteten velger oss Sunil Loona, psykolog, NAFO.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Når identiteten velger oss Sunil Loona, psykolog, NAFO."— Utskrift av presentasjonen:

1 Når identiteten velger oss Sunil Loona, psykolog, NAFO

2 Innvandring og globalisering ”Sir, we are here because you were there.” ”We went to lunch and our jobs went to China.” - Til Norge er det mer lønnsomt å komme jo lavere kompetanse du har. - Kristin Clemet, tidligere statsråd og leder for Civit, foredrag på NHOs "Dilemmakonferanse" om arbeidsinnvandring,

3 Om en ser tilbake på innvandringsdebatten de siste 35 årene, vil en finne at den norske befolkningen omtrent aldri får muligheten til å oppfatte innvandrerbefolkningen i andre begreper enn de som ser dem i motsetning til seg selv. Hvorfor er det slik?

4 Autoritet  Likestilling  Respekt for barns rettigheter  Likestilling mellom foreldre og barn  Likestilling mellom kjønnene  Vertikalt hierarkisk  Patriarkalsk  Respekt for foreldrene  Mannlig dominans Vestlig Ikke-vestlig Forsker Nicole Hennum, Nova 2004

5 Familie  Individualisme  Tillit for seg selv  Selvhevdelse  Kjernefamilie  Vekt på parforhold  Sterkt samhold  Avhengig av hverandre  Familie foran egen interesse  Bruk av storfamilie  Vekt på mor/barn forhold Vestlig Ikke-vestlig

6 Moral  Skyld  Skam Vestlig Ikke-vestlig

7 Kommunikasjonsmønster  Direkte  Konfrontasjon  Tillit til det verbale  Lav kontekst  Indirekte  Ytre ettergivenhet  Tillit til det ikke-verbale  Høy kontekst Vestlig Ikke-vestlig

8 Verdiforankring  Antroposentrisk  Fremtidsorientert  Egalitær  Individualistisk  Rettighetsorientert  Skyldbevisst  Kosmosentrisk  Fortidsorientert  Hierarkisk  Kollektivistisk  Pliktbundet  Skamorientert Moderne (Vesten) Tradisjonelle (Resten)

9 Selvbærende kunnskap som skaper avstand Hver gang vi forsøker å forstå "de andre" og vil lære mer om møtet mellom "oss" og "dem" konfronteres vi umiddelbart med slike tvedelte begreper og forestillinger. Kommunikasjon mellom etniske grupper blir vanskelig. Vi må følgelig gå på kurs for å lære om hverandre.

10 De andre blir vårt alter ego Når vi står overfor en slik tvedeling og ikke har en helhetlig kontekst for å forstå de ”andre", har vi lett for å oppfatte dem negativt i forhold til oss selv. De ”andre" oppfattes ikke på bakgrunn av det de sier eller den virkeligheten de lever i, men de blir vårt alter ego - vi tildeler dem egenskaper som vi tar avstand fra og ikke vil vedkjenne ved oss selv.

11 ”Theory of Mind” Med «theory of mind» menes evnen til å ”lese” andres tanker og følelser – det vil si å ha underforstått kunnskap om at menneskelige handlinger forårsakes av det de tror, ønsker, vet, føler osv. De aller fleste barn utvikler innen to års alder en intuitiv forståelse av at både de selv og andre har tanker og følelser. En slik forståelse, som utvikles spontant, uten noen form for eksplisitt opplæring er antakeligvis grunnen til at vi ganske tidlig i sosialt samspill med andre:  er følsomme overfor deres følelser  tar hensyn til hva de vet  kan forutsi hvordan de ville reagere til våre handlinger  kan forstå hensikten bak deres handlinger

12 Vitenskapelig rasisme I en situasjon av ekspansiv og aggressiv kolonialisme, var teorier om europernes raseoverlegenhet svært vanlig rundt det forrige århundreskiftet. Velkjente europeiske og amerikanske vitenskapsmenn som Francis Galton, Karl Pearson, William Mcdougall, Lewis Terman, og Henry Goddard var varme tilhengere av rasehygiene. (se Kamin, 1974, Littlewood og Lipsedge, 1982).

13 FYSIKALSK ANTROPOLOGI (1900) SOMATOMETRI 1) Turgenev2012 gram 2) Cuvier1830 gram 3) General Bill Butler1758 gram 4) Thakeray1658 gram 5) Zulu1050 gram 6) Australer 907 gram 7) Gorilla 425 gram 8) Sjimpanse 390 gram DRAPETOMANI

14 Hjem for asosiale åndssvake “Jeg mener at vi først og fremst trenger et sådant for kvinner, fordi det er en kjensgjerning at en flerhet av gatens løse fugler er åndssvake piker med l.Q. mellom 60 og 80. Få av dem har nok vært på åndssvakeskole, det er så. Men det er kanskje flere åndssvake i folkeskolen og dens særskoler enn det er i åndssvakeskolene våre. Vi får av og til elever med l.Q. omkring 50 som har gått 6-7 år på folkeskolen - selvfølgelig uten å ha lært noe nevneverdig. Der hersker dessverre stor uvitenhet og sløvhet på dette område - når det gjelder innmeldelse av åndssvake til skolene. Disse vanskelige mindreverdige piker havner nå som regel på skole- hjemmene, om de i det hele tatt blir sendt til noen skole, og ære være skolehjemmene, de har en viktig misjon å utføre. Men de er beregnet på normale asosiale barn og unge, og derfor burde alle med f. éks. 1.Q. under 70 over i egne anstalter - helst under ledelse av pedagoger fra åndssvakeskolene. Alle disse piker burde så steriliseres, før de slippes løs på samfunnet. Noe lignende kan vel sies om asosiale gutter som vel for en stor del er psykopater.” - skolestyrer Lauritz Selvberg, 1939

15 Klassisk relativisme Nyere forskning 1. Margaret Mead (1928) Coming og age in Samoa Funn: Ungdomstiden i Samoa er ikke preget av stress. Den vestlige oppfatning av ungdomstiden som stresspreget er kulturbestemt. 2. B. Malinowski (1927) Sex and Repression in Savage Society Funn: Oedipus komplekset er særegent for det patriarkalske samfunn. Trobriandske gutter, som tilhører et matriarkalsk samfunn, er ikke fiendtlig innstilt overfor sine fedre, men overfor sine mødres brødre. 1. Derek Freeman (1983) Margaret Mead and Samoa: The making and unmaking of a myth Funn: Ungdomstiden i Samoa er en like stresspreget tid som i vesten. 2. Melford Spiro (1982) Oedipus in the Trobriands Society Funn: Trobriandere har et Oedipus kompleks.

16 Klassisk relativisme Nyere forskning 3.Benjamin Lee Whorf (1936) Language, thought and reality Funn: Hopi indianernes språk har ingen ord eller uttrykk for «tid», fortid, framtid eller varighet. Hopi indianerne har følgelig ingen begrep om tid. 4.Margaret Mead (1935) Sex and Temperament in Three Primitive Societies. Funn: Menn og kvinner blant Chambrifolket i Papua Ny Guinea har det motsatte temperament av menn og kvinner i vesten. 3.Ekkehart Malotki ( ) Hopi Time Funn: Hopi indianernes språk har ord for dager, igår, imorgen, ukedager, uker, måneder, månens faser, sesonger og år. 4.Deborah Gewertz ( ) A historical reconsideration of female dominance among the Chambri of Papua New Guinea. Funn: Chambri menn er aggressive og Chambri kvinner passive. Selv om kvinnene forsørger familien har de aldri hatt kontroll over produksjons- forholdene eller hatt tilgang til den politiske arenaen.

17 Lesebok i geografi, utgitt i 1947 Godkjent av kirke og undervisningsdep. Utdrag: Nå vil vi ta oss en tur gjennom den verdensdelen negrene hører heime i. Mora bærer ungen i en pose på ryggen heile dagen, mannen danser krigsdans og banker på blikkspann og tomflasker dersom farende europeere gir ham noen ører, litt tingeltangel eller et lommespeil...tamm...ta...ram...tat...tat. På andre kanter ligger moderne funkishus med vinduer og skorsteinspipe og med velstelte hager fram til gata. Her bor kvite folk som har flytta til Afrika for å sette i gang og nytte ut jorda, skogen og malmgruvene. Ennå går nok de fleste innfødte med bare ei lita skinnbot på baken eller med et magebelte av korte grasdusker. Men vi møter også mange barbeinte svartinger med blank flosshatt, stiv snipp og moderne vinterfrakk. De ligner helst tilspjåkete apekatter på sirkus. Men når negeren kjøper varer får handelsmannen selge, og fabrikken heime i Europa kan da lage mer.

18 Innvandrerforskning i Norge i 70- og 80 årene  Kulturkonflikter  Kulturkollisjoner  Kulturkonfrontasjon i skolen (Sætersdal 1972)  ”Kultur-diskvalifisering” (Gronhaug 1979)  Kulturelle faktorer i tilpasning til bolig og arbeidsmarkedet (Tams-Lyche 1978)  ”Pakistanske dilemmaer” (Lien, 1982)  ”Om å ha to land og en framtid” (Lien, 1982)  ”Om å ha føttene i et land og hjerte i et annet” (Kramer, 1982)  ”Om å tilhøre to forskjellige verdener samtidig” (Kramer, 1982) eller om å ikke tilhøre noen av verdenene, dvs. å være eller om å ikke tilhøre noen av verdenene, dvs. å være  ”Mellom to kulturer” (Lie, 1986)  ”Bikulturasjon i et monoetnisk samfunn” (Oppsand, 1977)  ”Den pakistanske ideologien” (Lien, 1986) kontra kontra  ”Den norske væremåten” (Klausen, 1984)  ”Barn av Islam” (Åhlberg, 1989)

19 Fra en biologisk- til en etnisk kategorisering av "de andre" Både nazi-Tysklands herjinger og slutten på kolonialismen og direkte styre av land i den tredje verden har ført til at begrepet "rase" er kommet i vanære innenfor samfunnsvitenskap. Det er i dag få som bekymrer seg om innføringen av "mindreverdig raseelementer" i innvandringsdebatten, men det er derimot mange som gir uttrykk for bekymring mht. integrering av "fremmedkulturelle" og "fjernkulturelle" innvandrere. I stedet for en biologisk kategorisering av mennesker i "rasegrupper" har vi i dag fått en kulturell kategorisering av mennesker i "etniske grupper". Som følge av dette paradigmeskiftet er det "kulturkollisjoner", heller enn uheldige konsekvenser av raseblanding, som er gjenstand for både folkelige og vitenskapelige oppmerksomhet i innvandringsdebatten. Sunil Loona (1995). Kultur og identitet i det flerkulturelle samfunn. Temannr.: Psykologi i en verden i forandring. Tidskrift for norsk psykologforening, Nr. 8, 1995

20 IDENTITET OG SELVOPPFATNING Definisjoner av selvet er utvilsomt kjernen i alle personlighetsteorier. Vårt selvbilde er basert på flere hold: Det fysiske selv: Vår bevissthet om vår egen kropp - hvordan den ser ut, hvordan den føles, lukter og smaker. Det psykologiske selv: Forestillinger vi har om våre egenskaper, vår intelligens, vår evne til empati og sjenerøsitet. Det sosiale selv: Den bevisstheten vi har om hvorvidt andre liker oss, blir tiltrukket av oss, oppfatter oss som snille og vennlige. Det slektskapsbaserte selv: Den oppfatning vi har om vår tilhørighet og tilknytning til samfunnet, til familien, venner, naboer osv., og om hvorvidt denne tilknytningen og tilhørigheten verdsettes av andre.

21 Identitet er individets psykologiske forhold til sosiale kategorier. Vi har til enhver tid tilgang til flere sosiale identiteter, inkludert rase, legning, kjønn, nasjonalitet, klasse og religion. Langt fra å være nøytrale, er disse identiteter knyttet til materielle forhold som tildeler makt og privileger i relasjon til hverandre. Maktforholdene i samfunnet er heller ikke statiske – de er flytende og dynamiske – og dermed sammensatte i praksis. Det er vi som individer som foretar avgjørelsen om hvilke identiteter vi ønsker å hevde, men avgjørelsen som vi tar om hvilke identitet vi vil fremheve finner ikke sted i et vakuum. Den påvirkes av situasjonen her og nå.

22

23 God muslim, dårlig muslim – Mahmood Mamdani Debatten omkring Islam etter 11/9 har hovedsakelig vært inspirert av arbeiderne til to intellektuelle - Samuel Huntington fra Harvard universitet og Bernard Lewis fra Princeton universitet. Samuel Huntington - den neste krigen vil være en sivilisasjons krig mellom vesten og islam. Fra et slikt standpunkt er alle muslimer dårlige. Bernard Lewis - det finnes gode sekulære muslimer og dårlige fundamentalistiske muslimer, og at vesten trenger å skille mellom dem. For Lewis er sekularisme hovedsakelig et vestlig fenomen og at en sekularisert muslim er nødvendigvis en vestliggjort muslim.

24 God muslim, dårlig muslim – Mahmood Mamdani Til tross for disse forskjeller, deler Huntington og Lewis to sentrale antagelser om verden. Begge mener at verden kan deles opp i to typer folk – moderne og premoderne (tradisjonelle). Moderne mennesker skaper deres egen kultur - deres kultur er kreativ og endrer seg historisk. Tradisjonelle mennesker derimot har kulturer som er ahistoriske, som ikke forandrer seg, og som de bærer som en merkelapp på brystet. Den andre antagelsen som begge deler er at det går an å forutse menneskers politiske holdninger på grunnlag av deres kultur. Mamdani mener selv at vold avler vold, og boka analyserer konflikten mellom vesten og Islam i lys av nyere historie.

25 Sivilisasjons krigere "Vi kristne er veldig opptatt av barn. La de små barn komme til meg, sa Jesus. Jeg kan ikke skjønne at Mohammed har sagt det samme. I tilfelle han måtte ha sagt det samme, måtte det være: La de små barn komme til meg, slik at jeg kan utnytte de i min kamp for å islamisere verden". - Carl i. Hagen, i tale til ”Levende ord” ( sitert i Dagbladet )

26 Muslimenes lojalitet til samfunnet er nå suspekt inntil de kan bevise det motsatte I det abstrakte er islam selvfølgelig lik hvilke som helst andre religioner. Den er verken verre eller bedre, mer fredelig eller mer krigersk enn andre religioner. For tiden virker det som om det bare er muslimer som blir forhørt om verdispørsmål her i vesten. Om en følger med i mediedebatten vil en legge merke til at muslimer omtrent daglig bes om å slutte seg til demokrati, toleranse, modernitet, sekularisme og integrering på den ene siden, og å ta avstand fra fundamentalisme, vold, kvinneundertrykking og homofobi på den andre. Det er selvfølgelig viktig å kjempe for alle disse tingene på et prinsipielt grunnlag. Men hvorfor er det bare muslimer som bes om å slutte opp om verdier som det faktisk er strid om også blant andre grupper i samfunnet?

27 Muslimenes lojalitet.. Det virker som om muslimer utspørres om deres forhold til disse verdier ikke primært fordi disse verdier er gode og dårlige i seg selv, men som en forutsetning for å høre til samfunnet. Deres lojalitet til samfunnet er mao. suspekt inntil de kan bevise det motsatte. Ingen andre gruppes tilhørighet til samfunnet utfordres på samme måte. Muslimer deles på denne måten opp i gode muslimer og dårlige muslimer. Og de som betraktes som de aller beste muslimer er som regel eksmuslimer.

28 Vi kan velge vår identitet, men noen ganger velger vår identitet oss Den eneste forklaring på hvorfor muslimer blir møtt med en slik holdning er at islam ikke lenger er en religion som andre religioner. Hendelser både globalt og lokalt har endret islams mening. Fra utelukkende å være en trosidentitet, har Islam i høyeste grad blitt en politisert identitet. Så mens unge muslimer fortsatt kan velge hvor mye vekt de skal legge på deres muslimske identitet, kan de ikke lenger velge hvor mye vekt andre velger å legge på deres muslimske identitet.

29 Hvordan reagerer minoritetsbarn og ungdom når de i mediedebatten stadig forbindes med:  gjengoppgjør  omskjæring  æresdrap  arrangert ekteskap  islam  terrorisme  barneranere

30 Tokulturell ambivalens Uten muligheter til å definere sin egen identitet og uten muligheter til å lykkes på skolen, utvikler mange minoritetsbarn en usikker og utrygg tilknytning til begge sine kulturer. Tospråklighetsforsker Jim Cummins (1981) kaller en slik holdning for en «tokulturell ambivalens». Ifølge ham kommer en slik ambivalens til uttrykk gjennom en kombinasjon av en skamfølelse overfor sin første kultur og en fiendtlig innstilling til sin andre kultur.

31 Motstandskultur Barnas kultur i sin tur vil ikke være en enkelt reproduksjon av det gamle, men en omarbeiding av gamle temaer i en spesifikk kontekst og med hensyn til spesifikke problemer i daglig livet, for eksempel skolen og arbeidsmarkedets realiteter. Deres kultur vil sikkert være mer utviklet og "fornorsket" enn foreldrenes kultur, men her igjen vil det være en aktiv prosess av differensiering. Differensiering er prosessen der typiske samhandlinger som kan ventes i formelle institusjonelle sammenhenger er omtolket, separert og diskriminert med hensyn til gruppens egne interesser, følelser og meninger. Dynamikken i differensiering er motstand til institusjonen slik at det skaffes mer plass til større temaer i gruppens egen kultur. Sunil Loona, Migrasjon, kultur, utdanning, Pedagogen(1985)

32 THE STANDARD SOCIAL SCIENCE MODEL (SSSM) Doktrinen som er underliggende i SSSM er som følgende: KULTUR RELATIVISME: Mens dyr kontrolleres av deres biologi, er menneskelig atferd bestemt av deres kultur. Kultur er et uavhengig system av symboler og verdier. Forskjeller mellom kulturer er store og har oppstått vilkårlig. BEHAVIOURISME: Spedbarn er ved fødselen utstyrt med kun noen få biologiske reflekser og en generell evne til å lære. Denne generelle evnen danner grunnlag for både språklig og tankemessig utvikling hos barn, dvs. den er gjeldende ved tilegnelse av kunnskap på alle kunnskapsområder. Barn lærer deres kultur gjennom indoktrinering, belønning og straff, og rollemodeller.

33 UNIVERSALISME Vi mennesker, uansett kulturtilhørighet, har et biologisk potensial for kultur atferd - en medfødt kapasitet til å oppfinne regler, lage myter, og skape institusjoner som familie, språk, vitenskap, religion, slektskapssystemer osv. Denne kapasiteten utvikles innenfor et begrenset antall måter å gjøre disse tingene på, men de måter som finnes er variasjoner av samme temaer. Dypstrukturen i ulike kulturer er temmelig lik, samtidig som det finnes store variasjoner på overflate- strukturnivået. Med dette menes at de samme typer oppgaver utføres med hjelp av forskjellige symboler i ulike samfunn.

34 Human Universals Value placed on articulateness, Gossip. Lying. Misleading. Verbal humor. Humorous insults. Poetic and rhetorical speech forms. Narrative and storytelling. Metaphor. Poetry with repetition of linguistic elements and three- second lines separated by pauses. Words for days, months, seasons, years, past, present, future, body parts, inner states (emotions, sensations, thoughts), behavioral propensities, flora, fauna, weather, tools, space, motion, speed, location, spatial dimensions, physical properties, giving, lending, affecting things and people, numbers (at the very least "one," "two," and "more than two"), proper names, possession. Distinctions between mother and father Kinship categories, defined in terms of mother, father, son, daughter, and age sequence. Binary distinctions, including male and female, black and white, natural and cultural, good and bad. Measures. Logical relations including "not," "and," "same," "equivalent," "opposite," general versus particular, part versus whole. Conjectural reasoning (inferring the presence of absent ane invisible entities from their perceptible traces). Brown, D. (1991) : Human Universals, McGraw-Hill. NY

35 Human Universals Nonlinguistic vocal communication such as cries and squeals lnterpreting intention from behavior. Recognize facial expressions of happiness, sadness, anger, fear, surprise, disgust, and contempt. Use of smiles as a friendly greeting. Crying. Coy flirtation with the eyes. Masking, modifying, and mimicking facial expressions. Displays of affection. Sense of self versus other, responsibility, voluntary versus involuntary behavior, intention, private inner life, normal versus abnormal mental states. Empathy. Sexual attraction. Powerful sexual jealousy. Childhood fears, especially of loud noises, and, at the end of the first year, strangers. Fear of snakes. "Oedipal" feelings (possessiveness of mother, coolness toward her consort). Face recognition. Adornment of bodies and arrangement of hair. Sexual attractiveness, based in part on signs of health and, in women, youth. Hygiene. Dance. Music. Play, including play fighting. Brown, D. (1991) : Human Universals, McGraw-Hill. NY

36 Human Universals Manufacture of, and dependence upon, many kinds of tools, many of them permanent, made according to culturally transmitted motifs, including cutters, pounders, containers, string, levers, spears. Use of fire to cook food and for other purposes. Drugs, both medicinal and recreational. Shelter. Decoration of artifacts. A standard pattern and time for weaning. Living in groups, which claim a territory and have a sense of being a distinct people. Families built around a mother and chileren, usually the biological mother, and one or more men. lnstitutionalized marriage, in the sense of publicly recognized right of sexual access to a woman eligible for childbearing. Socialization of children (including toilet training) by senior kin. Children copying their elders. Distinguishing of close kin from distant kin, and favoring of close kin. Avoidance of incest between mothers ane sons. Great interest in the topic of sex. Brown, D. (1991) : Human Universals, McGraw-Hill. NY

37 Human Universals Status and prestige, both assigned (by kinship, age, sex) and achievement. Some degree of economic inequality. Division of labor by sex ane age. More child care by women. More aggression and violence by men Acknowledgment of differences between male ane female natures. Domination by men in the public political sphere. Exchange of labor, goods, and services. Reciprocity, including retaliation. Gifts. Social reasoning. Coalitions. Government, in the sense of binding collective decisions about public affairs. Leaders, almost always nondictatorial, perhaps ephemeral. Laws, rights, and obligations, including laws against violence, rape, and murder. Punishment. Conflict, which is deplored. Rape. Seeking of redress for wrongs. Mediation. In-group/out-group conflicts. Property. Inheritance of property. Sense of right and wrong. Envy. Etiquette. Hospitality. Feasting. Diurnality. Standards of sexual modesty. Sex generally in private. Fondness for sweets. Food taboos. Discreetness in elimination of body wastes. Supernatural beliefs. Magic to sustain and increase life, and to attract the opposite sex. Theories of fortune and misfortune. Explanations of disease and death. Medicine. Rituals, including rites of passage. Mourning the dead. Dreaming, interpreting dreams. Brown, D. (1991) : Human Universals, McGraw-Hill. NY

38 Kulturkonflikt eller definisjonskonflikt? ”Ingen kultur kan forstås uten kunnskap om dens motkultur. Den offisielle kulturen er prestenes, akademikernes og statens kultur. Den gir oss definisjoner på patriotisme, lojalitet, grenser, og det jeg har kalt tilhørighet. Det er denne offisielle kulturen som snakker i allmennhetens navn, som forsøker å uttrykke folkets vilje, tanke og etikk. Den har enerett på fremstillingen av den offisielle fortiden, statens grunnleggere og deres tekster, historien og helter og skurker og så videre... Samtidig er det også slik at i tillegg til den dominerende offisielle eller kanoniske kulturen finnes det opposisjonelle, alternative, uortodokse og heterodokse kulturer som er antiautoritære og setter seg opp mot den offisielle kulturen. Dette kan kalles motkultur, en rekke praksiser knyttet til forskjellige typer outsidere: fattige, innvandrere, bohemer, opprørere, kunstnere. Motkultur kommer med autoritetskritikk og angriper det offisielle og ortodokse.” Edward Said: ”The Clash of Definitions” i Reflexions on Exile (2000)

39 Kultur er ikke bestemmende for menneskenes atferd Det er langt mer sannsynlig at kultur (miljøet) gir input til indre psykologiske læringsmekanismer som videre forårsaker atferd og læring. Det sier seg selv at ingen organisme ville kunne ha dratt nytte av input fra miljøet/kulturen om det ikke allerede på forhånd fantes visse psykologiske læringsmekanismer for å gjøre input forståelig for organismen.

40 KULTUR - EN REFERANSERAMME FOR ATFERD OG TENKNING Kultur er ikke bestemmende for atferd og tenkning, men en referanseramme for atferd og tenkning. Mennesker i alle samfunn har de samme psykologiske behov, men måten de forsøker å tilfredsstille disse behovene på vil avhenge av den referanserammen som er tilgjengelig for dem i deres sosiale og materielle verden. Selv om symbolbruk varierer stort fra samfunn til samfunn, er de viktigste symbolsystemene felles for menneskeheten – det er ikke blitt oppdaget ett eneste samfunn som ikke har språk, tall, musikk, dans osv. På dette nivået kan man hevde at verdens kulturer er i sin form og sine prosesser kjedelig like.

41 Kultur – en dynamisk syntese Dersom man går ut ifra at "kultur" er en dynamisk syntese mellom menneskers forhold til andre mennesker og menneskers forhold til natur, kan man også si at de kulturelle forhold vi lever i kan både fremme utvikling og selvrealisering. Men de kan også ha den motsatte virkning, dvs. være meget undertrykkende og hemmende for vår personlighetsutvikling, alt avhengig av situasjonen vi befinner oss i og av de menneskelige forhold vi har rundt oss. Det springende punkt i diskusjonen om innvandrernes møte med det norske samfunn er ikke om de bærer med seg forskjellige kulturer, fordi det gjør de, men om de kulturrelasjoner de inngår i - f.eks. i familien, på skolen, i nærmiljøet, på arbeid og i fritiden - fremmer eller hemmer deres utvikling. Finnes det for eks. nærhet, omsorg, gjensidige erkjennelse og plass for mestring i disse relasjonene? De erfaringer minoritetsungdommer gjør på disse arenaer vil også danne konteksten hvor bestemte kulturelle valg vil bli tatt og hvor individuelle holdninger, handlinger, motivasjoner og evner vil bli spilt ut. Sunil Loona (1995). Kultur og identitet i det flerkulturelle samfunn. Temannr.: Psykologi i en verden i forandring. Tidskrift for norsk psykologforening, Nr. 8, 1995

42 Tabu-temaer Generelt sett kan man si at konflikter omkring religion, kjønnsroller, seksualitet, ekteskap, slektskap osv. er kilder til de største og vanskeligste motsetninger mellom mennesker og kan utløse sterke følelser. Disse er tabutemaer som tillegges enorm symbolsk betydning av det menneskelige samfunn. Det er f.eks. gjennom vår oppfatning av disse temaer at vi manipulerer, fortolker, legitimerer og reproduserer mønsteret av samarbeid og konflikt som gjennomtrenger vår sosiale verden. Når innvandrerforeldrenes oppfatning om kjønnsroller og seksualitet utfordres av deres egne barn, utfordres samtidig hele deres sosiale identitet, dvs. måten både prestisje, status, slektskap og ekteskap er organisert i det samfunn som de selv har vokst opp i. De reagerer kraftig og irrasjonelt - overreagerer vil mange hevde, men det er også fordi foreldrene allerede i utgangspunktet har en utrygg økonomisk, sosial og kulturell forankring i det norske samfunn. Uansett kulturbakgrunn, er vi mennesker langt mer mottagelig for annerledeshet, i både tenkning og handling, når vi selv er trygge i vår egen identitet.

43 Sinnets oppbygging og struktur setter grenser for kulturell variasjon hos mennesker Sinnets oppbygging og struktur setter grenser for kulturell variasjon hos mennesker dvs. variasjon i måten mennesker tilfredsstiller sine behov og håndterer sine omgivelser på. Mennesker overalt i verden har for eks. ikke funnet mer enn tre måter å bearbeide sine psykiske traumer på. Disse reflekteres i de ulike psykoterapeutiske tradisjoner i verden.

44 Tre terapeutiske tradisjoner 1.På den ene siden finnes teorier og tenkemåter som hevder at mestring og kontroll kan oppnås ved at den traumatiserte vender tilbake til den vonde fortiden og med hjelp av sin terapeut omtolker måten den traumatiske hendelsen ble representert på i hennes sinn.

45 Tre terapeutiske tradisjoner 2.På den andre siden finnes teorier og tenkemåter som hevder at mestring og kontroll kan best oppnås ved å legge fortiden bak seg og at en i stedet burde satse fullt ut på å gjøre nåtiden så behagelig som mulig. Hvis du er lykkelig nå, vil ikke fortiden plage deg, hevdes det fra dette hold. Følgelig vektlegges yoga, meditasjon, introspeksjon og kroppsøvelser som metoder.

46 Tre terapeutiske tradisjoner 3. En tredje tenkemåte går på at psykiske problemer er et resultat av at ytre negative krefter har overtatt styringen av individet. Følgelig anbefales fra dette hold at individet går gjennom visse rituelle handlinger for å drive ut de negative krefter. Voodoo, djevelutdrivelse osv. er eksempler på denne tradisjonen. Selv om historiske forhold kan føre til at en bestemt tenkemåte får en sterkere posisjon i et samfunn, kan elementer av alle disse ulike psykoterapeutiske tradisjoner observeres i alle samfunn i verden.

47 Samhandling og dialog En genuin dialog mellom likeverdige samarbeidspartnere forutsetter gjensidighet, dvs. at en ser likheter mellom seg selv og de andre:  At deres liv og levemåter er like meningsfulle, sammenhengende og forståelige som våre. og forståelige som våre.  At deres liv, i likhet med våre liv er strukturert av økonomiske, politiske og kulturelle forhold. kulturelle forhold.  At de i likhet med oss er opptatt av å tilpasse seg sine omgivelser og om nødvendig også er i stand til å forme, motstå og endre sin virkelighet. nødvendig også er i stand til å forme, motstå og endre sin virkelighet.  At de er individer med egen identitet og egne meninger og ikke et resultat av vår analyse av dem. av vår analyse av dem.


Laste ned ppt "Når identiteten velger oss Sunil Loona, psykolog, NAFO."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google