Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter
Nokios 2014 –

2 Direktoratet for forvaltning og IKT
Introduksjonen Direktoratet for forvaltning og IKT

3 Felleskomponenter som tema
2006 2007 2008 2009 2010 2011

4 Direktoratet for forvaltning og IKT
Hva det handler om Direktoratet for forvaltning og IKT

5 Noen digitale tjenester
jonssikkerhet.

6 Hva er felleskomponenter?
Avgrensede deler av en IT-løsning, som programvare, maskinvare, databaser e a. Felleskomponenter i offentlig sektor komponenter i IT-løsninger som kan sambrukes eller gjenbrukes i flere IT-løsninger i offentlig sektor Felles ”byggeklosser” for å kunne utvikle elektroniske tjenester. Noen felleskomponenter er mer sentrale enn andre: Nasjonale felleskomponenter Har en statlig virksomhet som forvaltningsansvarlig Dekker behov på tvers av mange sektorer og/eller forvaltningsnivå Vil være sentrale komponenter i en rekke elektroniske tjenester Er av stor samfunnsøkonomisk betydning som felles mulighetsrom for elektronisk tjenesteutvikling og gevinstrealisering i virksomhetene

7 Byggeklosser i elektroniske tjenester
Eksempel: Elektronisk selvangivelse eID + Altinn + Folkeregisteret Skatteoppgjøret ble en suksess – og felleskomponentene fungerte sammen! Folkeregisteret

8 Referansemodell for offentlig sektor
Direktoratet for forvaltning og IKT

9 Nasjonale felleskomponenter
Tjenestekomponenter Felles løsning for eID Altinn – tjenester og plattform Sikker digital post Grunndataregistre Folkeregisteret Enhetsregisteret Matrikkelen Kontaktregister og reservasjon 9

10 ID-porten og eID Aktuell videreutvikling Andre problemstillinger
Virksomheter Ansatte Utenlandske Anonyme Kryptering Signering Mobile løsninger Andre problemstillinger Høyere utbredelse av eID nivå 4 BankId frå nyttår – nå 25% 310 virksomheter – mill innlogginger

11 Altinn Viktig motor i digitaliserings- arbeidet Tidligere notatark
Digitaliseringsprogrammet slår tydelig fast at Altinn har en sentral og viktig plass i digitaliseringsarbeidet. Se kap 2 – strategiske valg, se særlig 1. (digitalt førstevalg), 2. (helhet og brukervennlighet), 9. (koordinering). Se også kap 3 om forutsetninger, særlig 3.2 (Altinn) og 3.5 (grundataregistre). 3.2: Nettportal og teknisk løsning for innsending av tjenester – Altinn tilbyr også andre tjenstetyper. “Altinn må utvikles videre for å være fremtidsrettet” Særlig Altinn innsendingstjeneste er viktig. Data sendes inn elektronisk til det offentlige slik at omregistrering unngås og det sikres høy datakvalitet. Digitaliseringsrundskrivet (P10/2012): Tjenester med årlig innsendingsvolum over 5000 skjema m.v. skal tilgjengeliggjøres innen Tjenester med årlig innsendingsvolum mellom 3000 og 5000 skal tilgjengeliggjøres innen Altinn: Virksomheten skal i utgangspunktet ta i bruk Altinns infrastruktur og tjenesteplattform for produksjon av relevante tjenester. Virksomheter som på kort sikt ikke kan få dekket sine behov i Altinn på en hensiktsmessig måte, kan benytte løsninger i markedet eller utvikle løsningen selv. Dersom virksomheten kan bruke Altinns infrastruktur, men velger å ikke gjøre det, må dette begrunnes. Aktuelle digitale tjenester rettet mot næringslivet skal gjøres tilgjengelig på Altinns portal. Statlige virksomheter må gjøre sine skjemaer tilgjengelig for digital innsending, innsendingstjenesten i Altinn er sentral Samhandlingstjenesten er spennende og viktig. Så langt kun Konkursbo som finnes. Er dette et eksempel på hvordan man kan ivareta prinsippene i digitaliseringsprogrammet, eks. helhet, brukervennlig, koordinering, samt tjenester som gjør det lett å finne frem? Meldingstjenesten: Regjeringen har besluttet at postkassene skal leveres av markedet og at innbygger selv bestemmer leverandør. Difi har anbefalt en meldingsformidler i markedet – inntil videre. Her har difi vurdert at ikke alle delene av den samlede infrastrukturen nødvendigvis skal realiseres i Altinn. I tillegg kan det argumenteres for at selv om Altinn har hatt og fortsatt har utfordringer, har arbeidet lært oss mye. Ikke bare i form av tekniske innsikt, men også i form av hvilke krav som stilles til forvaltningsregimer for felleskomponenter. Det er først når man går fra teori til praksis at problemene kanskje identifiseres og løsninger kan finnes. Viktig poeng, kan også trekke parallell til Failcon og at stadig flere er opptatte av verdien av å feile.

12 Altinn Viktig motor i digitaliserings- arbeidet
Tilbyr sentrale tjenester i en digital infrastruktur For sluttbrukere Portal, Meldingsboks Skjema og tjenester fra ca 50 tjenesteeiere For tjenesteeiere Innsending Meldinger Samhandling

13 Altinns eget veikart 2014 Platform as a Service

14 Altinn Noen aktuelle problemstillinger Hva skal Altinn være, for hvem?
Hva kan man forvente i SLA? Hvordan skal man videreutvikle Altinn, og hva? Hvordan skal Altinn samspille med andre felles- komponenter?

15 Sikker digital post En sikker digital postkasse for innbyggerne
Forvaltningen sender til meldingsformidler, som fordeler til to alternative postkasser 1515

16 Grunndataregistrene Aktuelle problemstillinger Hvordan øke bruken?
Hvordan sikre datakvaliteten? Hvordan sikre robuste løsninger med høy ytelse? Hvor skal nye data ligge? I hvilket register? Hvordan bør registrene videreutvikles? Felles tema: Skyggeregistre og masterdata Standarder, bl a metadata, APIer Infrastruktur Eksempler: Kontaktinfo innbyggere Roller/sertifikater for ansatte Pris- og finansieringsmodeller som understøtter utbredelse kvalitet og optimal arkitektur

17 Forbedret grunndataforvaltning
Mange muligheter og inspirasjonskilder Bl a Danmark, Estland, UK, Nederland + EU og andre internasjonale initiativ Kataloger og metadata for offentlige data og tjenester Standardiserte grensesnitt for oppslag og uthenting av data, og/eller en felles datauthenter og –fordeler Lovpålagt gjenbruk av data Gratis tilgang til data Forenklet lov- og regelverk

18 Direktoratet for forvaltning og IKT
Så hva gjør vi i Norge? Sektorprinsippet er styrende Ulike fokus og interesser i sektorene, KMD samordner på tvers Hver komponent for seg Ulike styringslinjer, forvaltningsregimer og prioriteringer for hver enkelt komponent Samordning på tvers Statssekretærutvalg for IKT Skate – og arbeidsgrupper Andre fora Skate – og arbeidsgrupper Direktoratet for forvaltning og IKT

19 Skate 1) Skate skal blant annet Aktuelle tema Medlemmer av Skate
Skate er et strategisk samarbeidsråd sammensatt av toppledere på virksomhetsnivå. Skate skal behandle aktuelle saker relatert til digitalisering av offentlig sektor. Skate 1) Skate skal blant annet gi råd om tiltak og investeringer på IKT-området sikre tjenesteeiermedvirkning knyttet til digitalisering og utvikling av nasjonale IT-løsninger utarbeide anbefalinger Aktuelle tema finansiering, styring og organisering av fellesløsninger felleskomponenter IKT-standarder og arkitektur Medlemmer av Skate Felleskomponentforvalterne Brønnøysundregistrene Skattedirektoratet Statens kartverk Difi Andre medlemmer (tjenesteeiere) KS/KommIT  NAV Helsedirektoratet Politidirektoratet Lånekassen Statistisk sentralbyrå Skate – Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning – er et strategisk samarbeidsråd for topplederne i utvalgte offentlige virksomheter. Det ble opprettet i 2009, men ble i 2012 formalisert og styrket. Rådet skal bidra til at den offentlige IT-utviklingen blir mer samordnet, og være en viktig premissleverandør i vurderingen av hvilke IKT-tiltak som bør gjennomføres og hvordan de skal finansieres. Politidirektøren deltar nå i gruppen. Det er viktig i lys av 22. juli-kommisjonens analyse av IT-utfordringene for politiet. Men det er også viktig er at kommunesektoren nå er representert i Skate, gjennom nyetableringen KommIT. 1) Skate : Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning

20 Hvem er Skate? Marianne Andreassen, Lånekassa Hans Henrik Scheel,
Statistisk sentralbyrå Ingelin Killengreen, Difi Lars Peder Brekk, Brønnøysundreg. Arild Sundberg, KommIT Bjørn Guldvåg, Helsedirektoratet Anne Katrine Frøstrup, Statens kartverk Reidar Humlegård, POD Hans Christian Holte Skattedirektoratet Joakim Lystad, NAV

21 Direktoratet for forvaltning og IKT
Veikartet skal skape en helhetlig oversikt over behov, sammenhengen mellom disse behovene, og om de kan dekkes av eksisterende felleskomponenter, eventuelt hvilke nye felleskomponenter som trengs Skates fokus Skate konsentrerer sin innsats om nasjonale felleskomponenter i den digitale infrastrukturen Skate skal ta et strategisk styrende ansvar ta et felles ansvar for å lykkes med infrastrukturen ta et felles ansvar for at felleskomponentene fungerer i sammenheng legge helhetlige rammer for forvaltning og videreutvikling av felleskomponentene beskrive et felles veikart for å synliggjøre sammenhenger og skape forutsigbarhet Direktoratet for forvaltning og IKT

22 Leveranser i veikartarbeidet
Februar 2014 Foreløpig status og skisse til videre arbeid Juni Grundig og omforent status. Felles, samlete oversikter over behov og utviklingsplaner September 2014 Forslag til videre arbeid Direktoratet for forvaltning og IKT

23 Direktoratet for forvaltning og IKT
Foreløpig status og skisse til videre arbeid Februarrapporten Direktoratet for forvaltning og IKT

24 Februarrapporten: Funn

25 Februarrapporten: Forslag videre arbeid
Direktoratet for forvaltning og IKT

26 Kunnskapsgrunnlaget Juni 2014
Grundig og omforent status Felles, samlete oversikter over behov og utviklingsplaner Kunnskapsgrunnlaget Juni 2014 Direktoratet for forvaltning og IKT

27 Generelle behov og fellesfunksjonalitet
Effektivt for - innbyggere og næringsliv - forvaltningen Fornye Forenkle Forbedre Nåsituasjon Brukernes generelle behov (innbyggere og næringsliv) Forenkling Fulldigitale løsninger Tilgjengelighet Personvern – Sikkerhet og tillit Innsyn Gjenbruk av informasjon Proaktive tjenester Åpne data Fellesfunksjonalitet utledet av de generelle behovene Identitetsforvaltning Kontaktinformasjon og roller Informasjonsflyt Samhandlingsprosess Gjenbruk Helhetlig oversikt Tjenester tilgjengelige for alle Elektronisk arkiv Viktigst Ha fokus på forutsetningene for bedre samhandling Gjennomført behovsanalyse i flere trinn. Første trinn:  Helhetlig tilnærming. Utgangspunkt i et arbeid gjort i kommunal sektor, K10-samarbeidet og KS/KommIT. Tatt videre inn og videreutviklet i arbeidsgruppa. Begynte med generelle behov – dvs. forventninger og krav fra innbyggere og næringsliv til offentlige tjenester. Gruppert disse under noen rubrikker – konkretisert hva dette innebærer. F eks ‘tilgjengelighet’, eller ‘innsyn’. Ut fra disse – «omformet» disse til hva dette medfører av behov for og krav til felles løsninger og funksjonalitet. Disse kravene til fellesfunksjonalitet kan oppfattes dels som generelle krav og spesifikasjoner for løsninger fra det offentlige dels som en konkretisering av hvilke «områder» det er behov for felles løsninger og funksjonalitet på Disse områdene er vurdert opp mot tjenesteeiernes planer for utvikling av digitale tjenester framover, og denne vurderingen bekrefter det man for så vidt kunne antatt på forhånd: Det viktigste i arbeidet med felles løsninger og –komponenter er å ha fokus på forutsetningene for bedre samhandling, konkretisert under disse stikkordene: Identitetsforvaltning, kontaktinformasjon, roller, informasjonsflyt osv. Under hver av disse stikkordene ligger det en del behov og føringer til de løsningene som er etablert i dag, og de som bør etableres, og til videreutviklingen av disse. Disse behovene er tatt med videre i behovsanalysen. Direktoratet for forvaltning og IKT

28 Tjenesteeiernes planer og behov (I)
Mange behov er dekket gjennom eksisterende felleskomponenter Noen tiltak forutsetter justeringer/videreutvikling av felleskomponentene behovene antas å bli ivaretatt Tjenesteeiernes planer stiller få krav til nye egenskaper i felleskomponentene riktig innhold og funksjonalitet i dagens komponenter (?) store tjenesteeiere utvikler selv nødvendig funksjonalitet og løsninger Neste trinn i behovsanalysen var en systematisk kartlegging av tjenesteeiernes planer for utvikling av digitale tjenester framover, og de behov dette medfører for bruk av felleskomponentene, som i dag – «As is» (den grønne delen av søylene), og videreutvikling av felleskomponentene, dvs behov for funksjonalitet som ikke finnes i dag – «nye egenskaper» (den grå delen av søylene) Tjenesteeierne har meldt inn ca 200 konkrete planlagte tiltak i perioden Dette er tiltak kun i Skatevirksomhetene. Tiltakene er av ulik karakter, og omfatter a) Digitale tjenester til innbygger og næringsliv, b) Samhandlingstiltak i det offentlige, primært innen egen sektor (fokus på egne verdikjeder, vertikal integrasjon), c) Interne tiltak i virksomheten (opprydding, tilrettelegging, effektivisering) Funn Umiddelbart: Positivt bilde. Mange behov er dekket gjennom eksisterende felleskomponenter. Grønne delen av søylen størst – betyr de fleste tjenestene vil bli realisert ved bruk av dagens komponenter «as is». Noen tiltak forutsetter justeringer/videreutvikling av felleskomponentene -> disse behovene antas å bli ivaretatt. Noen avklaringer/verifisering må gjøres. HVIS IKKE ivaretatt; tas inn som nye behov (behovskatalogen). Oppsummert / Grovt sagt: tjenesteeiernes utvikling av nye tjenester de neste 4 årene stiller få krav til nye egenskaper i felleskomponentene På den ene siden: Tyder på dagens komponenter har nok og riktig funksjonalitet, riktig fokus osv. På den andre siden: - kanskje tjenesteeierne ikke er spesielt kreative, ikke ser muligheter for nye tjenester og løsninger hvis noe videreutvikling av komponentene - viktigere: lite nyutviklingsbehov delvis også fordi de store tjenesteeierne selv utvikler nødvendig funksjonalitet og løsninger, framfor å basere seg på å få videreutviklet dagens felleskomponenter Kanskje dette siste som Skate bør stille seg spørsmål om: betyr det noe for Skate at de store tjenesteeierne selv utvikler ny funksjonalitet framfor å basere seg på felleskomponentene? Og vider: NÅR de store selv utvikler egne løsninger, som EDAG, bør det stilles noen krav til slik utvikling? Krav for å tilrettelegge for at det som lages kan eller skal bli felles løsninger eller –komponenter? I så fall hvordan stille slike kra? Merk: Kontaktregisteret: Det relativt store utviklingsbehovet uttrykk for at dette er en ny komponent, og tjenesteeierne har antatt at håndtering av roller/fullmakter vil bli håndtert gjennom dette registeret. Hva betyr dette for Skate? Direktoratet for forvaltning og IKT

29 Tjenesteeiernes planer og behov (II)
Andre behov og forutsetninger for bedre samhandling ivaretas ikke Identitetsforvaltning, roller, fullmakter og kontaktinformasjon for innbyggere og næringsliv Effektiv informasjonsflyt og –utveksling Gjenbruk av informasjon og tjenester Fravær av felles tiltak medfører at behovene ofte blir løst i siloene – sektorielt eller i én virksomhet Dyrere for forvaltningen som helhet Siloløsninger begrenser effektiv samhandling og gjenbruk Noen behov bør helt klart dekkes gjennom nye felles løsninger Forrige lysark viste et i hovedsak positivt bilde – at mange behov blir ivaretatt gjennom dagens felleskomponenter. Samtidig – mange behov ivaretas IKKE. De viktigste av disse behovene som ikke ivaretas handler alle om forutsetninger for bedre samhandling, med innbyggere og næringsliv, og forvaltningen i mellom. På lysarket angitt noen stikkord, forsøk på å løfte opp hva dette handler om. Bak dette ligger det helt konkrete behov: For eksempel: Kontakt og fullmaktsregister for næringslivet / virksomheter. Mange tjenester avhengig av dette. Et av de områdene som er høyest prioritert av arbeidsgruppa. Riktignok finnes det i dag noe funksjonalitet i Altinn og Enhets-registeret rundt kontakter og fullmakter, men ikke eksponert som «felles funksjonalitet» i en felles-komponent, og heller ikke fullstendig i forhold til de behovene som er identifisert. Det samme gjelder autentisering av personer med roller i næringslivet. Altså: et viktig behov som i dag IKKE ivaretas av dagens felleskomponenter, og heller ikke vil bli ivaretatt innenfor eksisterende utviklingsplaner. Andre eksempler vil være: Felles håndtering av fullmakter for innbyggere. Kanskje med et felles register, kanskje nok å etablere felles forståelse og håndtering. Bedre informasjonsflyt og mer effektiv utveksling av strukturert og ikke-strukturert informasjon mellom ulike parter. Jf neste sak: Informasjonsutveksling. Men også felles standarder for integrasjon og utveksling, mv. Gjenbruk av informasjon som forvaltningen allerede ha. Ikke bare fra grunndataregistrene, men også andre registre. Åpne data vil bli et tema i et videre arbeid på dette feltet. Kort sagt: en rekke viktige behov som ikke ivaretas, og som bør adresseres. Her samme poeng som i stad: HVIS det IKKE gjøres felles tiltak, vil behovene ofte vil bli løst i siloene – sektorielt eller innenfor én virksomhet. Med de konsekvenser dette har. Igjen: Bør dette bety noe for Skate? Behov som ikke blir ivaretatt pr 2014 Hva betyr dette for Skate? Direktoratet for forvaltning og IKT

30 Det Videre arbeidet fra og med høsten 2014
Forslag til videre arbeid Det Videre arbeidet fra og med høsten 2014 Direktoratet for forvaltning og IKT

31 September 2014 iverksettes flere tiltak
Tiltakene gruppert i tre hovedspor Følge opp behovene Forvalte kunnskapsgrunnlaget Utarbeide felles målbilder og strategier Direktoratet for forvaltning og IKT

32 Direktoratet for forvaltning og IKT
Følge opp behovene Identifisert +20 behov som bør følges opp, utgjør «Behovskatalogen» Hvert enkelt behov Beskrevet i felles mal Prioritert Anbefalt håndtering Oversendes forvalter Oversendes tiltak/prosjekt Avventes Iverksette forprosjekt eller analyse/utredning Direktoratet for forvaltning og IKT

33 Følge opp behovene Fordeling Nye tiltak til andre prosjekter og tiltak
Avvent Nye tiltak Direktoratet for forvaltning og IKT

34 Skate vil forvalte et felles kunnskapsgrunnlag
Fordi Tjenesteeiernes behov bør styre felleskomponentforvalternes planer Muliggjør helhetlige prioriteringer på tvers Omfatter Felles katalog over behov fra hele forvaltningen Samlet oversikt over utviklingsplaner for fellesløsninger strategier og utviklingsplaner tilgjengelig for tjenesteeierne

35 Skate vil følge med og følge opp
Systematisk oppfølging av behov og utviklingsplaner Enkelt årshjul, med løs kobling til budsjettprosess, samt knytning til øvrige relevante prosesser Konkret Halvårlig rapportering på planer og oppfølgingen av behov Årlig prioritering i Skate av «felles behov og mulige utviklingstiltak» Årshjul Strategisk styring og oppfølging av behov og utviklingsplaner Status og tiltak Rapportering Prioritering Kvartal 4 Kvartal 1 Kvartal 2 Kvartal 3 Direktoratet for forvaltning og IKT

36 Skate vil utarbeide felles målbilder og strategier
For at Skate skal kunne ta et strategisk styrende ansvar for felles infrastruktur og –løsninger … må Skate konkretisere omforente målbilder og strategier for denne videreutviklingen Direktoratet for forvaltning og IKT

37 Oppdraget – felles målbilder og strategier
Bestilling høsten 2014 Utarbeid forslag til mandat og prosjekt- beskrivelse for en felles strategiprosess utgangspunkt i behov inkludere arkitekturmålbilder samspille med øvrige styrings- linjer og strategiprosesser Direktoratet for forvaltning og IKT

38 Utarbeide felles målbilder og strategier
Direktoratet for forvaltning og IKT

39 Direktoratet for forvaltning og IKT
Og hvor står vi i dag? Direktoratet for forvaltning og IKT

40 Direktoratet for forvaltning og IKT
| søk: skate Mer informasjon Direktoratet for forvaltning og IKT

41


Laste ned ppt "Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google