Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Arv og miljø. Mål for økta  Repetere teori fra 8. trinn, herunder:  Huske hva en celle er  Kunne si noen om de ulike delene av cellen  Vite hvor vi.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Arv og miljø. Mål for økta  Repetere teori fra 8. trinn, herunder:  Huske hva en celle er  Kunne si noen om de ulike delene av cellen  Vite hvor vi."— Utskrift av presentasjonen:

1 Arv og miljø

2 Mål for økta  Repetere teori fra 8. trinn, herunder:  Huske hva en celle er  Kunne si noen om de ulike delene av cellen  Vite hvor vi finner DNA-molekylet  Vite forskjellen på encellete og flercellede organismer  Vite at celler kan være spesialiserte

3 Cellen  Grunnstrukturen i alt liv.  Alle levende organismer er bygd opp av celler.

4 Vi deler i encellete og flercellede organismer

5 Tøffeldyret – en encellet organisme Består av en celle. Alle livsprosessene skjer i denne ene cellen. Formering skjer ved at cellen deler seg i to.

6 Flercellete dyr Består av flere celler. Cellene har ulike oppgaver, f.eks. kan muskelcellene trekke seg sammen og nervecellene sende signaler. Formering og vekst skjer ved at celler deler seg.

7 Celledeling  Læringsmål:  Kunne forklare hva DNA og kromosomer er.  Kunne forklare hvordan celledeling foregår, samt forskjellen på mitose og meiose.  Vite hvem Mendel er, og hvordan arvelæren fungerer  Se på genetisk variasjon i klassen vår.

8 Dyrecellen Cellen har flere deler med ulike oppgaver, delene kalles organeller.

9 I kjernen..  Forskjellen på kromosom, DNAmolekyl og gener:  Kromosomet ligger i cellene til en organisme. Antallet varierer mellom artene, mennesket har 46 kromosomer.  Kromosomene kan ses ved celledeling.  Hvert kromosom inneholder ett DNA-molekyl.  Altså: Kromosomet inneholder et DNA-molekyl, på dette DNA-molekylet er det gener. Genene er arvelige. Dette med arv kommer vi tilbake til..:)  Pssssst! Ordet Arvestoff brukes gjerne om alt dette for å forenkle (og en del ganger forvirre..)

10 I cellekjernen… DNA-molekylet: Lange, tynne molekyler Spiralformet. «Oppskriften» på det som skjer i cellen. Et gen er en del av DNA- molekylet. DNAet er det samme i alle cellene, men hvilke prosesser som skjer i cellen styres av hvilket gen i molekylet som er aktivt. Gener er arvelig.

11 Alt ligger i genene….

12 Å lage nye celler  To måter: 1.Vanlig celledeling (mitose) – skjer i hele kroppen, når en organisme vokser. 2.Reduksjonsdeling (meiose) – ved kjønnet formering

13 Vanlig celledeling MITOSE 15A9-626C-00000A2341CD&tid= &grp

14 Reduksjonsdeling MEIOSE  81-B892-15A9-626C-00000A2341CD&tid= &grp= 81-B892-15A9-626C-00000A2341CD&tid= &grp 81-B892-15A9-626C-00000A2341CD&tid= &grp  Obs: Dette er mer avansert enn det som er pensum, men hovedtrekkene er verdt å få med seg.  Obs: Dette er mer avansert enn det som er pensum, men hovedtrekkene er verdt å få med seg.

15 Vanlig celledeling vs. reduksjonsdeling

16 Gutt eller jente?

17 Arv og miljø  Hva er arv?  Hva er miljø?

18 Aktivitet Det genetiske hjulet:  Arvelige egenskaper hos mennesker  Ved hjelp av ulike arvelige egenskaper kommer vi fram til ditt genetiske nummer.  Har noen det samme?

19 Mendels arvelære  Hvem var Gregor Johann Mendel?  Østerriker, levde på 1800-tallet.  Munk, studerte og underviste naturfag.  I 1856 startet Mendel systematiske 1856  forsøk med erteplanter i klosterets  hage, der han så på nedarving  av ulike egenskaper  Kilde: Wikipedia.no Søkeord Mendel, sist sett

20 Mendels erteblomster

21 Arvelige egenskaper  Mange egenskaper skyldes dominante utgaver av genene. dominante  Et gen kan påvirke flere egenskaper.  Flere gener kan påvirke samme egenskap.  j?topic=nrk:klipp/ j?topic=nrk:klipp/ j?topic=nrk:klipp/303843

22 Hva bestemmer øyefargen? sultsource=menu_7_3&detailsource=image_313

23 Kjønnet formering…  Gir nye genkombinasjoner  Dominant G  Recessiv g  Heterozygot Gg  Homozygot GG el gg

24 Kjønnsbundet arv  Gener på Y- kromosomet:  Nedarves alltid fra far til sønn  Kommer alltid til uttrykk (fenotyp)  Gener på X- kromosomet:  Både dominante og vikende.  Inneholder flere gener enn Y-kromosomet  En gutt arver over halvparten av den totale arvemassen fra mor.  En jente får ½ parten av hver av foreldrene.

25 Fargeblindhet  Skyldes en vikende utgave på X- kromosomet  Kan jenter være fargeblinde?

26 Arv av egenskaper  626C-00000A2341CD&tid= &grp = 626C-00000A2341CD&tid= &grp 626C-00000A2341CD&tid= &grp

27 Sykdom kan arves

28  Skyldes en dominant utgave av et gen.  0/?archive=senit_sf&menuitem=menu_7_3&results ource=menu_7_3&detailsource=image_314 0/?archive=senit_sf&menuitem=menu_7_3&results ource=menu_7_3&detailsource=image_314 0/?archive=senit_sf&menuitem=menu_7_3&results ource=menu_7_3&detailsource=image_314  nervesystem/muskelrykninger/huntingtons-sykdom html nervesystem/muskelrykninger/huntingtons-sykdom htmlhttp://nhi.no/sykdommer/hjerne- nervesystem/muskelrykninger/huntingtons-sykdom html Cystisk fibrose  Begge foreldre må være bærere - recessiv  0/?archive=senit_sf&menuitem=menu_7_3&results ource=menu_7_3&detailsource=image_315 0/?archive=senit_sf&menuitem=menu_7_3&results ource=menu_7_3&detailsource=image_315 0/?archive=senit_sf&menuitem=menu_7_3&results ource=menu_7_3&detailsource=image_315  barn/barn/sykdommer/cystisk-fibrose-2134.html barn/barn/sykdommer/cystisk-fibrose-2134.html barn/barn/sykdommer/cystisk-fibrose-2134.html Huntingtons sykdom

29 Genteknologi Endre arvestoffet  Kartlegge og endre arvestoffet i planter, dyr og mikroorganismer.  Nye egenskaper.  Ta ut et gen fra en celle hos en art og føre det inn i en celle til en annen art.  Øker risikoen for sykdom.  Blir ikke alltid syk.  Bryst- og tykktarmskreft.  Tas blodprøve.  DNA-molekylene i hvite blodceller blir isolert.  Lages mange kopier som undersøkes  Viser ikke hvor aktivt genet er eller om det fører til sykdom Sykdomsgener

30 Genteknologi Genmodifiserte planter  Modifisert genene sine.  Gener som gir spesielle egenskaper, eks. oljeraps  Produserer giftstoff mot skadedyr  Tåler sprøytemidler  Fordeler eller ulemper?  talj?topic=nrk:klipp/ talj?topic=nrk:klipp/ talj?topic=nrk:klipp/  talj?topic=nrk:klipp/ talj?topic=nrk:klipp/ talj?topic=nrk:klipp/308339Bioteknologinemda  Kommer med anbefalinger om hva som bør tillates eller ikke.  Føre-var-prinsippet I- og u-land  Den økonomiske kløften øker pga. genmodifiserte planter  Hvorfor?

31 Variasjon i naturen Mutasjoner  Unøyaktig kopiering av kromosomene.  Skadelig, uten betydning eller til nytte.  Abort  Nye egenskaper  Arvelig  Eks. kortbeinte sauer  Oppstår med spredte mellomrom Overkrysning  Gir gener fra mor og far på samme kromosom.  Barnet kan få egenskaper foreldrene ikke har. Downs syndrom  Feil i reduksjonsdelingen (meiose)  Kjønnsceller med galt kromosomantall  Tre eksemplarer av kromoson 21 = 47 kromosoner

32 Variasjon i naturen Eneggede tvillinger  Likt arvestoff  Utviklet fra ett befruktet egg.  To celler med identisk arvestoff.  Unntak fra «regelen» om at ingen mennesker får likt arvestoff.  Flere millioner kombinasjonsmuligheter å fordele kromosomene på. Arv og miljø  Vi er et resultat av arv og miljø.  Selv eneggede tvillinger vil bli mer og mer forskjellig, fordi de påvirkes av miljøfaktorer som mat, trening og sykdom.  Eks. høyde  m/vis.html?tid= m/vis.html?tid= m/vis.html?tid=

33 Formering, gener og arv  arv_og_avl.html arv_og_avl.html arv_og_avl.html  Til ettertanke: Er avl alltid ok?


Laste ned ppt "Arv og miljø. Mål for økta  Repetere teori fra 8. trinn, herunder:  Huske hva en celle er  Kunne si noen om de ulike delene av cellen  Vite hvor vi."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google