Marit Spurkland Margareth Sandvik

Presentasjon om: "Marit Spurkland Margareth Sandvik"— Utskrift av presentasjonen:

1 Marit Spurkland Margareth Sandvik
Hva kan Språkpermen fortelle om barnas språkutvikling? Oppsummering og avslutning Marit Spurkland Margareth Sandvik

2 Språkpermen Er mappevurdering, dvs. beskrivelse av barnets språk over tid Beskrivelsen er positiv og ikke feilsentrert Beskrivelsen er helhetlig, dvs. ser på samtlige språklige ferdigheter og ikke bare noen utvalgte Språkpermen er en grundig dokumentasjonsform, med høy validitet (dvs. at den beskriver det som ligger i å kunne et språk). Gjennomført av personale som kjenner barnet

3 Samtalen i sentrum Semsløkka barnehage
Nettverksgruppe 4 – Lene Tenden Hagebakken. Samtale med jente 5 år , 20/3-14 Vi leser en bok om Karsten og Petra som kler seg ut. Hun har hørt boken for første gang før vi på nytt ser på bildene og snakker om hva som skjer. Voksen: Nå skal vi se i boka og snakke om bildene og hva som skjer på bildene. Barn: Det er Karsten og Petra som kler seg ut. Voksen: Hva er det de kler seg ut som? Barn: Først er de jåledamer. Og så blir de klovner. Barn: Og her er de snart blitt tigere. Voksen: Oi, hva skjer her? Barn: Petra sover hos Karsten, jeg har sovet hos Kristoffer (fetter)... Voksen: Ja, det har du. Barn: Petra sover på gulvet. Hun skulle sove der sånn at Siri kunne sminke dem før de skulle i barnehagen dagen etter. Voksen: åh.. det var lurt da. Barn: Siri maler dem organge og gule. Karsten er jo orange i håret og Petra har gult hår. Voksen: Nå ble de jammen fine! Barn: Nå er de ferdig med det. Voksen: Det stemmer, men hvor er de nå da? Barn: Nå er de i butikken til pappaen til Karsten. De får en fjær av pappaen til Karsten. Voksen: Hva skal den brukes til? Barn: De skal være indianertigre vel. Voksne: Åh, det skulle de ja. Barn: Og så kommer morfar for å følge dem til barnehagen Barn: Og så går de til barnehagen der er det karneval. Oi, det var mange spidermaner og der er pippi. Det er bare KARSTEN OG PETRA SOM ER INDIANER TIGRE. VOKSEN: DET ER DET.

4 Samtalen forteller om:
Barnets språkfunksjoner Hvordan barnet deltar i samtalen Hvilken støtte barnet trenger i samtalen Barnet kan forstår tekst, bilde og konkreter (her er fungerer bilde og konkreter som stillas) Barnets fortelleferdigheter Morsmålsferdigheter og andrespråksferdigheter (Barnets skriftspråksferdigheter gjenstår.)

5 For å forstå det vi leser
Ordforråd (vokabular) og begrepsforståelse = avgjørende ferdigheter for senere lese- og skriveutvikling Språkpermen har IKKE ordforråd som eget kartleggingsområde FORDI: - Ordforråd varierer med situasjon - Å kartlegge ordforråd gjøres indirekte ved å finne ut om barnet trenger støtte

6 Hva er en god barnebok?

7 Early Childhood Literacy
er er begrep som peker ut over de grensene og restriksjonene for literasitet som skolen legger, og som går inn i alle livsområdene til små barn (riming, ordlek, samtaler…) Å lese bøker sammen med barn i en gruppe er en sosial konstruksjon hvor barna sammen – og sammen med voksne - skaper mening i et de hører og ser

8

9 Lesing - God litteratur
Forskere er enige om at det å lese for og med barn fra tidlig alder faktisk hjelper barn til bedre senere å kunne lese og skrive - bedrer skoleprestasjonene Barnehagen må være i stand til å velge den gode litteraturen – i ulike sjangre Barnehagen må legge til rette for at alle barn, uansett språkferdigheter, får med seg innholdet i det som leses

10 Hva må til i barnehagen? Barnehagen bør være preget av skriftkultur generelt Barnehagen må ha et rikt utvalg bøker Voksne må være gode språklige forbilder – skrive, samtale og lese, sammen med barna Språklig mangfold er en ressurs Voksne må være bevisst hvordan de samtaler med barn

11 Tekstkompetanse Barna skal bli fortrolig med mange typer tekst
Barna skal prøve ut ferdigheter i skriving/lesing Barna skal lære å være innholdssøkende i forhold til en tekst kort sagt: Vi skal sørge for at barnet vokser seg inn i en tekst - og skriftkultur Lesing og skriving skal ikke skilles fra andre aktiviteter (Whole language) Sosiokulturelle læringsteorier og et helhetlig læringssyn må ligge til grunn for arbeidet med skriving og lesing

12 Hensyn som må tas når man velger tekster
hvilke bøker/tekster kjenner barnet fra før hvilken litteratur bør barnet kjenne hvilke sjangre og kategorier bør barnet møte hvilke tekster kan barnet ha glede av å møte stoffet bør være aldersadekvat

13 Bøkene/fortellingene man velger skal
ha en god ”historie”, være spennende/morsomme ha en ”rett fram”- fortellestruktur sammen dekke ulike sjangre; realistiske hverdagsfortellinger, fantastiske fortellinger, eventyr, sakprosa (i bøker og andre medier) være språklig rike og utfordrende være innholdsmessig utfordrende gi gode muligheter til meddiktning/samtale/ha en bevisst kjønnsprofil ha en kompleksitet tilpasset barnets faktiske alder være mulig å konkretisere ikke være ideologisk støtende (!)  andre ting.. aktuelt for barnehagen??

14 Formidling Mye muntlighet i formidlingen Den voksne må bruke seg selv
Dikt, rim og regler henvender seg mer til emosjonene enn til intellektet; den voksne forventer ikke at spedbarnet skal forstå at det ikke kommer en liten mus, som leter etter et lite hus…. men voksen og barn koser seg… Hvor viktig er det for barnet å forstå? Hva forstår en ettåring, toåring…? Intellektuell forståelse vs. opplevelse, identifikasjon Fortellinger utvikler forståelse

15 Ulike sjangre Sakprosa/opplysningsbøker/temabøker – brukes ofte instrumentelt Skjønnlitterære fortellinger, dikt, rim og regler - brukes IKKE brukes instrumentelt = skal gi opplevelse/identifikasjon/gjenkjennelse/ bekreftelse/medlevelse

16 Bildebøker En bok med ett eller flere bilder på hvert oppslag, der tekst og bilde sammen deltar i fremstillingen av et narrativt forløp   representerer et møte mellom to kunstarter; litteratur og bildekunst   Den syntesen – den helheten – som utgjøres av bilde og tekst kalles ikonotekst

17 Bildebøker kan være: pekebøker – uten tekst/fortelling
bildefortellinger – uten ord, eller med få ord bildebok – der tekst og bilde er like viktig Isol illustrert småbarnsbok – der teksten like gjerne kan fungere uten bilder 

18 Bilder og tekst kan stå i ulikt forhold til hverandre:
Ord og bilde sier mer eller mindre det samme Bildene sier mer enn teksten Bildene hjelper leseren til å forstå det som står i teksten (teksten er vanskelig å forstå uten bildene) Her er begrep som gjenfortellende illustrasjoner, tolkende illustrasjoner, om bildene har selvstendig fortellefunksjon osv. relevante Ikke undervurder barnas evne til å ta til seg tekst - det handler om metode!

19 Dagens bildebok: “Den poetisk ‑ ekspressive bildeboken”
Åpen struktur Har mange bunner Beretningen holder konsekvent barneperspektiv Er mer er ekspressiv og direkte enn beskrivende og forklarende Har ikke noe mål utover seg selv Skal ikke lære bort noe, eller undervise   Teksten: nærmer seg ofte mer poesi og drama  

20 Bildene i dagens bildebok
mer subjektive og symbolske bildeuttrykk enn tradisjonell bildebokrealisme gir liv til andre temaer enn tradisjonelle; emner som kan uroe, provosere, eller kjennes ubehagelig for den voksne har både barne- og voksennivå mer tvetydig og mangesidig har åpnet for et mer komplekst innhold. større toleranse for drømmer, fantasier og eksistensielle livsspørsmål

21 Sakprosa/opplysing

22 Temabøker

23 Hverdagsfortellinger

24 Fantastiske fortellinger

25 Dyrefortellinger/fantastiske fortellinger

26 Rim og regler

27 Eksistensielle spørsmål
Mauren  Liten?   Jeg?   Langtifra.   Jeg er akkurat stor nok.   Fyller meg selv helt   på langs og på tvers   fra øverst til nederst.   Er du større enn deg selv kanskje? Lille Trille satt på taket lille Trille ramla ned ingen mann i dette land Lille Trille bøte kan

28 Personalet MÅ kjenne bøkene de bruker ut og inn!!!
ha analysert dem ha lest dem høyt for seg selv ha diskutert dem i personalgruppa som skal bruke dem ha notert ned hva de selv har sett i bøkene før de begynner å lese dem for barna – som helt sikkert (også) ser andre ting i dem!

29 Analyse av bøker Analyse = oppløsning av et hele i dets bestanddeler Dekonstruksjon/analysere: foreta en slik oppløsning Personalet bør diskutere: hva handler boka om (tema) ? (jo flere svar dess bedre!) Hvem er hovedpersonen(e) i boka? Mulig identifikasjon? Hvordan er miljøet? Mulig identifikasjon? Hvordan er handlingsforløpet fremstilt? Hvor/når/på hvilken måte går fortellingen ut over barnets egen erfaringsramme? Budskap….? Hva mener vi at denne boka egentlig vil fortelle Liker vi den – vil vi bruke den? Hvorfor? Hvorfor ikke?

30 Analyse Persongalleri; er det en klar hovedperson, en kollektiv roman ned mange "hovedpersoner”? Personskildring; ett eller flere karaktertrekk? Jo flere, dess mer komplisert å forholde seg til, men kanskje dess mer menneskelig? Knep i personskildringen: kontraster Miljø; hva kan barna kjenne seg igjen i? Budskap….? Hva vil denne boka egentlig fortelle…? For hvem?

31 Integritet Pedagogen skal alltid ivareta det enkelte barn
En leseropplevelse er en personlig/privat erfaring - som kan åpne for samtale om vanskelige personlige spørsmål Barns privatliv er like viktig som voksnes Pedagogen skal ivareta barnets integritet Gruppesamtaler/samtaler med enkeltindivid Overtolking/undertolking - ignorering Pedagogen skal alltid ivareta det enkelte barn

32 De vanskelige spørsmålene
Pedagogens mål med en skjønnlitterær bok/fortellingsbok er å gi barna en god litterær opplevelse - og gjennom det både skape identifikasjon/gjenkjennelse og demonstrere at verden og menneskers liv er mangfoldig og kan fremstilles på mange måter En god pedagog tolker ALDRI en bok for barnet; forteller ikke hva den handler om – det skal barnet finne ut selv! = barnets medbestemmelse/medvirkning!

33 «Funksjon» Gode fortellinger er livsforberedende
Gir innsikt i ulike liv, forhold og levemåter Setter ord på ulike livserfaringer Normaliserer det å leve på ulik måte Skal ALDRI brukes terapeutisk! En god pedagog stiller ALDRI en bok mellom seg og barnet når barnet har personlige opplevelser som skal bearbeides (eks. bruke Farvel Rune når bestemor nettopp har dødd.., eller Krigen når noen foreldre skilles)

34 Oppsummering Barnehagens må finne fram til gode bøker og ”marinere” barna i god litteratur gi barna mange ulike tekstlige forbilder utvikle en god samtalekultur rundt bøker i barnehagen Være lydhør for «ettertidskommentarer» DOKUMENTERE = vise ”verden” hva man faktisk gjør på dette området i barnehagen

35 Lurt å ha med i barnehagens dokumentasjon
Boktittel, tema (kort handlingsreferat - en linje) Sjanger: realistisk? fantastisk? blandingsform? sakprosa? Vers, rim, regler? Språkform: hverdagsspråk? poetisk? utfordrende/lite utfordrende? (NB! Aldri: det er så mange ord barna ikke forstår, at…. det er gjennom boka/fortellingen og samtalene rundt at barna får disse ordene/begrepene..) Konkretiseringsform(er)

36 Eventyr på mange språk www.trolliord.net 5 eventyr på 24 språk
App i desember!

37 En god bok er en bok barna blir interessert i
En dårlig formidler kan ødelegge en god bok En god formidler kan få det beste ut av en middelmådig bok Hvem er den beste formidleren i barnehagen?