Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kari Christiansen, HiØ Motorisk utvikling og læring Friluftsliv med naturlære 2006-2007 Kari Christiansen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kari Christiansen, HiØ Motorisk utvikling og læring Friluftsliv med naturlære 2006-2007 Kari Christiansen."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Kari Christiansen, HiØ Motorisk utvikling og læring Friluftsliv med naturlære Kari Christiansen

3 Kari Christiansen, HiØ Utviklingen av kroppen viser seg ved at barn gradvis tilegner seg nye bevegelser og ferdigheter at barn gradvis blir flinkere til å leke sammen med andre barn at barna lærer å lese og skrive Denne utviklingen er et resultat av et samspill mellom fysiologiske og psykiske faktorer, arv og miljø

4 Kari Christiansen, HiØ Begreper som ligger til grunn for utviklingsprosessene Vekst: kvalitative og kvantitative endringer av kroppen Modning: kvalitativ endring på alle områder Læring: å tilegne seg varige ferdigheter gjennom erfaring Utvikling: livslang endringsprosess mot bedre funksjon

5 Kari Christiansen, HiØ Utviklingen er et samspill mellom individ og miljø individ ↔ miljø ↑ Forandring ↑ Læring, modning, vekst, arv ↑ Individ ↔ miljø

6 Kari Christiansen, HiØ Funksjonsområder Fysisk funksjonsområde: høyde, vekt, kroppsproporsjoner. Bevegelighet, styrke, utholdenhet Motorisk funksjonsområde: motorisk kontroll og læring, kroppsbevissthet og koordinative egenskaper, sansemotorisk utvikling Psykisk funksjonsområde: Kognitiv, emosjonell og sosial utvikling

7 Kari Christiansen, HiØ Motorisk utvikling Det synlig resultatet av motorisk utvikling er at barn gradvis tilegner seg nye bevegelser Definisjon motorikk: Alle funksjoner og prosesser som er med på å styre og kontrollere våre kroppslige bevegelser (Jagtøien & Hansen, 2000)

8 Kari Christiansen, HiØ Utviklingsteorier Modningsperspektivet (Coghill 1929, Gessel 1954) -Følger modning og utvikling av nervesystemet -utvikling skjer ved indre stimuli: motoriske programmer er medfødt Det kognitive perspektivet: Feedback-modell / hierarkisk modell (Adams 1971, Smith 1975) -informasjonsbearbeiding og indre eller ytre korrigering av bevegelse -kognitiv forståelse av egen atferd justerer bevegelsen -resultatorientert Det økologiske perspektivet: Dynamiske Systemers Teori (Bernstein 1967, Kelso 1985, Thelen & Smith 1995) -sammenhengen mellom faktorene i et system -interaksjon individ – oppgave – miljø -styrt av flere systemer (psykologi, fysiologi, biomekanikk)

9 Kari Christiansen, HiØ Læring/utvikling avhenger av: Det ytre miljøet -utfordrende, stimulerende Oppgavens art - nye oppgaver; akrobatikk framfor tredemølle Individets forutsetninger - biologisk modenhet -motoriske ferdigheter

10 Kari Christiansen, HiØ Dynamiske systemers teori anvendt på motorisk utvikling Koordinasjon og kontroll MiljøOppgave Organisme Kategorier og begrensninger for optimale mønstre for koordinasjon og kontroll (etter Newell 1985)

11 Kari Christiansen, HiØ Motorisk læring Fylogenetiske grunnformer: Grunnformer som er medfødte og modningsbestemt: rulle, krype, krabbe, gå Ontogenetiske bevegelsesformer: Ikke medfødte. Endringer i motorisk atferd ut fra erfaring eller læringsprosesser. For eksempel: skrive, sykle, kaste ball Automatiserte bevegelser: Ubevisst motorisk planlegging som skjer fordi hjernen har mottatt samme stimuli mange ganger. Frigjør oppmerksomheten.

12 Kari Christiansen, HiØ Faser i den motoriske utviklingen: Refleksive bevegelser Modningsbestemte bevegelser Grunnleggende naturlige bevegelser Teknisk ferdighetsrelaterte bevegelser

13 Kari Christiansen, HiØ Refleksbevegelser (fram til ca 4 mnd) Når en bestemt sansepåvirkning alltid utløser tilnærmet samme ufrivillige bevegelse, kalles det en refleks. Medfødte reflekser (primitive): forsvinner eller mister sin betydning Varige reflekssystemer som har betydning for balanse, kroppsholdning og bevegelser

14 Kari Christiansen, HiØ Modningsbestemte bevegelser (ca 4 mnd – 2 år) Modningsbestemte bevegelser er å løfte hodet, rulle, krype, vugge, krabbe, sitte, stå, gå Det cephalo-kaudale prinsippet: Først kontroll over bevegelser i de øvre og midterste delene av kroppen, deretter nederste del av kroppen. Det proksimodistale prinsippet: Behersker først bevegelser nær midten av kroppen, deretter for eksempel i hånd og fingre.

15 Kari Christiansen, HiØ Grunnleggende, naturlige bevegelser (ca 2 år til 6-7 år) Løpe, hoppe, hinke, kaste, fange, henge, slenge, skli, dra, skyve, løfte, bære, snurre osv. Ferdighetsutviklingen: Fra enkle til sammensatte bevegelser Fra å utføre en bevegelse for seg til å gjenta den i rytmiske serier Fra like bevegelser i en rytmisk serie til flytende overgang til en annen og forskjellig bevegelse

16 Kari Christiansen, HiØ Tekniske ferdigheter (fra ca 7 år) Målet vil være å beherske ulike teknikker med redskaper og å kunne delta i spill og idrettsaktiviteter. Hjernen har stor fleksibilitet når det gjelder å kople og utvikle bevegelsesmønstre, særlig i oppveksten. Nye bevegelser blir lett tilpasset nye situasjoner.

17 Kari Christiansen, HiØ Automatiserte bevegelser Når en bevegelse er automatisert går bevegelsen nesten av seg selv – de dypere, ubevisste delene har overtatt styringen. Fra å være viljedirektert har bevegelsen fått reflekskarakter. En automatisert bevegelse kan ofte lagres i hjernen resten av livet (sykling, svømming)

18 Kari Christiansen, HiØ Kroppsbevissthet og koordinative egenskaper Kroppsbevissthet er ubevisst kunnskap hjernen benytter for å planlegge nøyaktig hvor stor kraft hver eneste muskel skal bidra med for at bevegelsen skal bli presis og hensiktsmessig. Koordinasjon er evnen til å samordne kroppsbevegelser i forhold til hverandre og til omgivelsene.

19 Kari Christiansen, HiØ De koordinative egenskapene Balanse Rytme Reaksjon Romorientering Tilpasset kraft Øye-hånd og øye-fot-koordinasjon

20 Kari Christiansen, HiØ Kognitiv utvikling = Utvikling av måten å forstå seg selv og omgivelsene på; evnen til å tenke, vurdere og løse problemer. Barnet lærer å tenke gjennom handling og ut fra handling. Barnet må gripe før det kan begripe! 6-10-åringen klarer etter hvert å tenke uavhengig av motoriske handlinger og kan forstå årsak-virkning åringen sammenlikner seg mye med andre og blir mer selvkritisk. Evnen til å tenke mer abstrakt utvikles og bedres fram mot 16-års-alder. Fysisk aktivitet kan være med på å utvide erfaringsgrunnlaget i f t læring. Å oppleve mestring i fysisk aktivitet vil gi bedre selvbilde, og aktivitet gjør oss mer beredt til å bruke hodet.

21 Kari Christiansen, HiØ Emosjonell utvikling = Følelser og reaksjoner på hendelser og handlinger. Små barn gir direkte uttrykk for fysiologiske behov gjennom sinne, gråt, smil. 3-6-åringen utvikler etter hvert en mer fornuftsmessig kontroll over emosjonell atferd åringen er følelsesmessig ustabil og opptatt av hva andre mener. Mestring i leken er viktig for selvbilde åringen opplever en kropp som forandrer seg mye > gir ofte et anstrengt forhold til egen kropp, de er sårbare og redde for å gjøre dumme ting. Fysisk aktivitet og trening kan skape trygghet på egen kropp og mestringsfølelse.

22 Kari Christiansen, HiØ Sosial utvikling = prosessen som skjer når mennesker overtar de verdier, normer og regler som gjelder for samværet i grupper de ønsker å bli medlemmer av. Hos 3-4-åringen skjer sosial læring gjennom leken. Egosentriske. 4-5-åringen veksler mellom sosial avhengighet og uavhengighet. I 5-6-årsalderen leker barna etter hvert sammen og blir opptatte av å følge regler åringen kan etter hvert sette seg inn i hvordan andre tenker, og de kan delta i større lekegrupper åringen er mye sammen med andre barn. Samhandling åringen lærer seg etter hvert komplisert sosial mestring. Fysisk aktivitet: Både lagidretter, dans, lekaktiviteter og friluftsliv er godt egnet for å utvikle sosial kompetanse

23 Kari Christiansen, HiØ Nervesystemet Det sentrale nervesystem Det perifere nervesystem

24 Kari Christiansen, HiØ Det sentrale nervesystemet Består av storehjerne, lillehjerne, hjernestamme og ryggmarg.

25 Kari Christiansen, HiØ Storehjernen består av to hemisfærer bundet av hjernebjelken. * Fra 0-2 år er stort sett bare høyre halvdel i bruk * Sterk utvikling fra 4-5 måndersalder til slutten av puberteten * Lek og fysisk aktivitet påvirker denne utviklingen positivt. *Lillehjernen koordinerer og justerer muskelinnsatsen i bevegelsene våre *Hjernestammen er koplingsentral mellom storehjernen og ryggmarg *Ryggmargen leder impulsene ut til musklene via det perifere nervesystem

26 Kari Christiansen, HiØ Det perifere nervesystem Består av alle nervetråder som brer seg utover fra ryggmargen og ut i kroppen, armer og ben.

27 Kari Christiansen, HiØ Nerveceller Nerveceller har den egenskapen at de omsetter inntrykkene fra sansecellene til elektriske impulser.

28 Kari Christiansen, HiØ Nervecellen består av

29 Kari Christiansen, HiØ Nerveimpuls Impulsen kommer inn dendrittene.Disse leder impulsen inn i cellelegemet og videre til aksonet. Aksonet leder impulsen til endeforgreiningen av cellen Nervecellene ligger etter hverandre i baner, og en impuls går fra en celle til neste i banen. Det stedet der en nerveimpuls blir overført til en muskel, kalles en motorisk endeplate.

30 Kari Christiansen, HiØ Hva skjer ved mye stimulering Aktivitet skaper nye nervebaner og flere dendritter (forbindelse mellom nervecellene) Myelinskjeden rundt aksonet øker, noe som fører til økt ledningsevne og bedre presisjon i impulstrafikken Synapsene blir sterkere og mer effektive > Sansekvaliteten bedres, og kvaliteten på informasjon som kommer inn blir bedre


Laste ned ppt "Kari Christiansen, HiØ Motorisk utvikling og læring Friluftsliv med naturlære 2006-2007 Kari Christiansen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google