Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Relasjoners betydning i pedagogisk arbeid Guro Hansen Helskog 1Guro Hansen Helskog september 2011.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Relasjoners betydning i pedagogisk arbeid Guro Hansen Helskog 1Guro Hansen Helskog september 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Relasjoners betydning i pedagogisk arbeid Guro Hansen Helskog 1Guro Hansen Helskog september 2011

2 St.meld. 11 ( ) Om lærerutdanning: Understreker at forholdet mellom lærer og elev er en avgjørende del av rollen læreren skal utøve. Utgjør et MINIUTVIKLINGSMILJØ – en KONTEKST Når fungerer bra: Mulig beskyttelsesfaktor Fungerer dårlig: Mulig risikofaktor Reviewundersøkelse bestilt av Kunnskapsdepartementet 2006: Slått fast at lærerens evne til a) å inngå i sosiale relasjoner til hver enkelt elev den faktoren som er av mest avgjørende betydning for læringsprosessen Dernest b) evne til å lede hele klassen og c) faglige kompetanse (Nordenbo mfl 2008) 2Guro Hansen Helskog september 2011

3 Lærere trenger - kunnskap om relasjoner mellom voksne og barn/unge - kompetanse i å utvikle og vedlikeholde gode relasjoner -holdninger som fremmer framfor hemmer -evne til å se seg selv: Selvrefleksjon – selvkunnskap Innskriften over Apollontempelet i Delphi: (ER)KJENN DEG SELV 3Guro Hansen Helskog september 2011

4 Transaksjonsmodellen Enhver relasjon mellom voksen og barn/ungdom utgjør et miniutviklingsmiljø Utviklingsprosessen forstått som resultat av gjensidige og komplekse påvirkninger mellom individ og miljø/mennesker over tid (familie, skole, jevnaldrende, andre miljøer) Enhver relasjon vil være unik og bidra med muligheter eller belastninger (Sameroff 2000) Guro Hansen Helskog september 20114

5 SYSTEMTEORETISK PERSPEKTIV: Barns og unges relasjoner til voksne vil ha effekt på reguleringen av deres følelser og adferd i skolen Strukturering av samspill med andre barn og unge Fungere som base for trygghet, utforskning, mestring og læring (Pianta 1999) Guro Hansen Helskog september 20115

6 Varme, nære og positive relasjoner mellom lærere og elever fører til at elevene trives og utvikler seg godt i skolen både emosjonelt, sosialt og faglig. Viktig for alle barn, men spesielt for dem som er risikoutsatt (omsorgssvikt, lærevansker, psykiske vansker) (Baker 2006). Modellæring Høy grad av åpenhet, omsorg, involvering, støtte, empati og respekt hos læreren, bidrar til økt prososial adferd hos elevene (Murray og Grenberg 2000). Guro Hansen Helskog september 20116

7 7 Kalde, distanserte og negative relasjoner har sterk sammenheng med økt aggresjonsnivå, læringshemmende adferd, reduksjon av prososial adferd, skoleskulk m.m. (Birch og Ladd 1998) Enten a) høyt konfliktnivå eller b) stor avhengighet: Ad a): Mye sinne, trass, kritikk, mistillit, disharmoni og engstelse partene imellom Ad b): Eleven klengete, usikker, lite utforskende, søker ikke kontakt med andre enn læreren. Begge deler assosiert med dårlig fungering i skolegården.

8 Guro Hansen Helskog september Når læreren har fått et dårlig forhold til enkeltelever: -Opplever at det er vanskelig å kommunisere med eleven -Fastlåste, forenklede og negative bilder av eleven -Ser bare det negative, overser det positive -Læreren blir klandrende -utøver mye kontroll over eleven -Gir kommandoer istedenfor høflige og vennlige beskjeder -Fremmer trass, motstand, sinne eller unngåelsesadferd (Pianta 1999) -Utvikler kanskje TVINGENDE SAMSPILL: Partene forsterker over tid uhensiktsmessig adferd overfor hverandre, og blir ikke i stand til på egenhånd å få relasjonen på rett spor (Arnesen, Ogden Sjølie 2006)

9 Guro Hansen Helskog september Læreren alltid en SIGNIFIKANT ANNEN (betydningsfull annen) for eleven. - Har alltid DEFINISJONSMAKTEN i forholdet: ASSYMETRISK MAKTFORHOLD -Det spiller en rolle hva læreren tenker og mener om eleven, og hvordan han/hun oppfører seg i møtet -Mulighet til å hemme eller fremme elevenes LIVSUTFOLDELSE -ANERKJENNELSE fra lærer åpner for at eleven kan anerkjenne tilbake, hvilket igjen bidrar til at eleven kan forholde seg til sine erfaringer, tanker og følelser. Åpner rom for lytting, refleksjon, undring, spørsmål, innlevelse og bekreftelse. Manglende anerkjennelse fra læreren: Store konsekvenser for eleven. (Aamodt 2003, Bae og Waastad 1992)

10 Guro Hansen Helskog september Å anerkjenne eleven: Læreren åpen/ ta barnets perspektiv uten redsel for å miste kontroll (Bae og Waastad 1992). En utrygg lærer vil trolig ha større problemer med å møte barn og unge på en anerkjennende måte, enn en lærer som er trygg på seg selv og sin rolle). Negativ bekreftelse/hyppig oversett: mulig utvikling av uklar eller negativ selvoppfatning/mangelfull selvrespekt. Barn og unges behov for anerkjennelse gjør dem sårbare i møte med læreren. Viktig at læreren er bevisst dette: Ikke devaluere barnet/den unge som person, eller deres mestringsforsøk.

11 Guro Hansen Helskog september TILHØRIGHET TIL LÆREREN synes å være en buffer mot at barn/unge skal utvikle negative følelser, kjedsomhet, angst, følelse av press og frustrasjon knyttet til skolefaglige oppgaver. Mønstrene dannes i de første skoleårene, og holder seg relativt stabilt (Hamre og Pianta 2001) Sårbare perioder: -De første årene -Overganger med skifte av lærere: Mulighet for positiv eller negativ endring -Barn og unge fra familier med lav sosioøkonomisk status og utenlandsk opprinnelse er overrepresentert blant elever med lav skolefaglig motivasjon og negative relasjoner til sine lærere (Hughes og Kwok 2006)

12 Guro Hansen Helskog september LÆREREN HAR ANSVARET FOR Å SKAPE ET GODT LÆRINGSMILJØ Relasjonskvalitet er en sentral komponent i dette Hvordan læreren forholder seg til en elev, har stor betydning for hvordan de andre elevene oppfatter denne eleven, særlig de første årene. Adferdsvansker: Større sannsynlighet for å utvikle dårlig relasjon til sine lærere, og med det få sine adferdsvansker forsterket over tid. Hvos de får en lærer de utvikler en positiv relasjon til, vil adferdsvanskene normalt bli redusert (Baker 2006). Barn og unge som har et stabilt og høyt konfliktnivå i relasjon til flere lærere, er i risiko for å utvise antisosial og kriminell adferd og frafall fra skolen i tenårene (Blankenmeyer, Flanney og Vazsony, 2002).

13 Guro Hansen Helskog september Internaliserte vansker Elever med internaliserte vansker vil ofte i liten grad selv innby til kontakt, og påkaller sjelden oppmerksomhet fra læreren. De stille og usynlige elevene. Risikerer å utvikle angst og depresjoner. Er elever som i særlig grad trenger å bli sett av læreren, og å få hjelp til å knytte kontakt med andre barn.

14 Guro Hansen Helskog september Barn og unge med andre behov for tilpasset opplæring også utsatt for å utvikle dårlige relasjoner til lærer: Lærevansker, språkvansker, funksjonshemminger) (Murray og Murray 2004, Little og Kobak 2003) Gutter ser ut til å tilpasse seg skolen dårligere enn jenter, og presterer dårligere i de fleste fag. Kvinnelige lærere har noe høyere grad av nærhet og noe lavere konfliktnivå i relasjoner både til gutter og jenter (Drugli og Larsson 2009) Viktig i arbeid med relasjoner i klasserommet: ELEVEN MÅ SEES SOM EN AKTØR I EGET LIV

15 Relasjonskvalitet sett med elevers øyne: Indikatorer for positiv relasjon Å bli respektert Å bli rost Å bli støttet på sine initiativer Å bli vist interesse for Å bli anerkjent Å bli vist toleranse Å bli vist forståelse Indikatorer for negativ relasjon Å bli oversett og ignorert Å bli mye skjelt ut Å bli ydmyket Å få vite at man ikke duger til noe Å bli devaluert og ikke respektert Å få negative kommentarer Å bli truet Guro Hansen Helskog september

16 Guro Hansen Helskog september Karten Hundeide (2004) har utviklet en tilnærmingsmåte som kan optimere det relasjonelle samspillet mellom barn og voksne. Kan knyttes til det han regner som tre grunnleggende dialogtyper mellom barn og voksne: a) Den følelsesmessige dialog b) Den lærende dialog c) Den oppdragende dialog i fellesskapet

17 Guro Hansen Helskog september a) Den følelsesmessige dialog Læreren må kunne identifisere seg følelsesmessig med den enkelte elev, og forstå situasjonen ut fra elevens perspektiv Læreren må evne å skape en verden der elever og lærere umiddelbart kan forstå hverandre. Læreren må kunne justere seg ut fra elevens signaler, og initiere samtaler/kommunikasjon Lisbeth Brudahl: Empatisk kommunikasjon 1.Fortell 2.Hva følte du da du opplevde det du forteller? 3.Hva tenker du om det du forteller? 4.Vil du høre hva jeg tenker om det du forteller?

18 Guro Hansen Helskog september b) Den lærende dialog Utviklingspsykologien viser at barn og unge i utgangspunktet er programmert til å være nysgjerrige og å utforske sin omverden. Dialogen mellom lærer og elev om omverden kan hjelpe barn og unge til å skape mening i sin tilværelse. Relasjonsarbeid gjennom meningsskapende og lærende dialog: sterk sammenheng mellom relasjonskvalitet og elevenes engasjement og læringsutbytte. Elever som har et godt forhold til læreren opplever undervisningen langt mer strukturert og engasjerende enn elever som ikke har godt forhold til læreren. Relasjonen integrert i undervisningen. ”Å ville bli som ham/henne”.

19 Læreren både ansvar for relasjonen til den enkelte elev, og for relasjonen til fellesskapet og klassen. Kunststykke: Å finne balansen mellom fellesskapets behov og den enkeltes behov. Alle elever må lære seg å ta hensyn til fellesskapet: Hvis ikke selvsentrerte elever som kun har oppmerksomhet på seg selv. Krever selvkontroll over egne behov og ønsker Rutiner som å hilse ved pulten, gi tydelige beskjeder, har klar innramming av undervisningen med oppstart og avslutning av timen. Guro Hansen Helskog september c) Den oppdragende dialog i fellesskapet

20 Læreren både ansvar for relasjonen til den enkelte elev, og for relasjonen til fellesskapet og klassen. Kunststykke: Å finne balansen mellom fellesskapets behov og den enkeltes behov. Alle elever må lære seg å ta hensyn til fellesskapet: Hvis ikke selvsentrerte elever som kun har oppmerksomhet på seg selv. Krever selvkontroll over egne behov og ønsker Rutiner som å hilse ved pulten, gi tydelige beskjeder, har klar innramming av undervisningen med oppstart og avslutning av timen. Guro Hansen Helskog september c) Den oppdragende dialog i fellesskapet

21 En undersøkende, utforskende og analytisk samtale der vi går forestillinger og ideer etter i sømmene. Gjennom samtalen blir vi bedre kjent med oss selv og hverandre, i tillegg til at vi trenger dypere inn i et begrep, eller et faglig, etisk eller eksistensielt problem. Egnet som tilnærming i alle fag (bare fantasien setter grenser) Kan bidra til å bygge gode klassefellesskap preget av gode relasjoner mellom lærer og elever, og elevene i mellom. Guro Hansen Helskog 2010 Den filosofiske dialogen

22 Ordet ”skole” kommer opprinnelig fra det greske ordet scholé som betyr "fritt rom". En skole var opprinnelig et sted der man kunne tenke sammen med andre om verden, om hva vi bør gjøre og livet vi bør leve for å leve et godt og moralsk liv sammen med andre. Guro Hansen Helskog 2010

23 Selv om forsøket på å skape fred i verden gjennom indre forvandling av enkeltmennesker er vanskelig, er det den eneste måten (…). Fred må først utvikles inne i enkeltmennesket. Og jeg tror at kjærlighet, medfølelse og uselviskhet er det grunnleggende fundamentet for fred. Så snart disse egenskapene er utviklet hos ett menneske, er han eller hun i stand til å skape en atmosfære av fred og harmoni. Denne atmosfæren kan utvides fra enkeltmennesket til hans familie, fra familien til samfunnet, og etter hvert til hele verden. Dalai Lama Guro Hansen Helskog 2010

24 Bøker: Helskog og Ribe (2008): Dialogos – praktisk filosofi i skolen Fagbokforlaget Helskog og Ribe (2009): Dialogos – veiledning for lærere og samtaleledere. Fagbokforlaget Gandhiprosjektet – filosofiske dialoger i flerkulturelt og flerreligiøst dialogarbeid. Konflikthåndteringsprosjektet – filosofiske dialoger i konflikthåndtering og klassemiljøarbeid i videregående skole Guro Hansen Helskog 2010

25 Dialogos Guro Hansen Helskog 2010 Dia” betyr ”gjennom” ”Logos” betyr bl.a. ”ord”, ”fornuft”, ”tale” og ”visdom” Navnet Dialogos viser således både til den praktiske virksomheten bøkene legger opp til, og til formålet med arbeidet: Vi undersøker ordene våre, eller forestillingene, ideene og begrepene våre Vi øver opp fornuften eller tenkningen vår Vi gjør det gjennom å tale sammen i filosofiske samtaler Vi søker visdom gjennom dette arbeidet Praktisk filosofi etter Dialogos er en type relasjonspedagogikk.

26 Guro Hansen Helskog 2010 Å utvikle sin humanitet – sin menneskelighet - er en oppgave for hvert individ og for hver generasjon hvis de skal unngå å synke ned i brutalitet og destruktivitet. I prosessen med å bli et sant menneske, trenger vi i særlig grad språk. Ordene er som briller eller øyne, og man er avhengige av språket for å se – oss selv, våre handlinger og våre relasjoner til andre og til verden. Ikke minst handler dette om å få et språk for det etiske og det før-bevisste – det eksistensielle.

27 Where is the wisdom we have lost in knowledge? Where is the knowlegde we have lost in information? T.S. Eliot 1934 Guro Hansen Helskog 2010

28 Mine spørsmål: 1. Hva innebærer det å bli et sant, klokt og vist menneske? 2. Hvordan kan jeg bidra til å utvikle en teoretisk og praktisk innfallsvinkel som a) peker mot nevnte idealer? b) går ut over og inn mellom fragmentene og oppsplittingen i vår samtidskultur? Guro Hansen Helskog 2010

29 Mitt svar: La mennesker i aldre og på tvers av alle skillelinjer delta i utforskende og undersøkende dialoger med utgangspunkt i fundamentale og universelle spørsmål i liv og samfunn, der den enkeltes evne til å undre seg og å søke det sanne, det skjønne og det gode næres. Tilnærming: Sokratisk metode – praktisk filosofi Guro Hansen Helskog 2010

30 Dialogos Guro Hansen Helskog 2010 ”Dia” betyr ”gjennom” ”Logos” betyr bl.a. ”ord”, ”fornuft”, ”tale” og ”visdom” Navnet Dialogos viser således både til den praktiske virksomheten bøkene legger opp til, og til formålet med arbeidet: Vi undersøker ordene våre, eller forestillingene, ideene og begrepene våre Vi øver opp fornuften eller tenkningen vår Vi gjør det gjennom å tale sammen i filosofiske samtaler Vi søker visdom gjennom dette arbeidet

31 Praktisk filosofi med utgangspunkt i Dialogos: Vi starter som regel filosofiøkten med en hendelse: Å lese en tekst, studere et bilde, gjøre en øvelse. Hensikten er å sette i gang tankene, og etablere en felles erfaring og et felles utgangspunkt å arbeide ut fra. Med dette ugangspunktet velges et fokus – som regel et filosofisk spørsmål. Guro Hansen Helskog 2010

32 FILOSOFISKE SPØRSMÅL: 1. Handler ikke primært om konkrete fenomener eller empiriske fakta 2. Har en fundamental karakter og henger sammen med dypereliggende forhold 3. Svar på filosofiske spørsmål krever begrunnelse og argumentasjon 4. Den klassiske sokratiske spørsmålsformuleringen: ”Hva er x ?”Jeg liker verbformen, fordi det viser at det ikke handler om ideer alene, men om handlinger og væremåter: ”Hva innebærer det å…? Guro Hansen Helskog 2010

33 Filosofiske spørsmål med relevans for dagens tema: Hva innebærer det å se et barn? Er det viktig å ta hensyn til en elevs følelser? Hva er god klasseledelse? Hva innebærer det å kjenne seg selv? Bør ungdom gjøre som de vil? Hva er sammenhengen mellom trygghet og læring? Hva er relasjonskompetanse? Hvordan kan jeg bryte et relasjonelt mønster? Hva er respekt? Hva er toleranse? Hva er omsorg? Hva er likeverd? Guro Hansen Helskog 2010

34 Ulike måter å arbeide filosofisk på: Undersøkelse av svar/hypoteser Undersøkelse av motsatte argumenter: ja, fordi/nei, fordi Arbeid med perspektiv Arbeid med tolkning og forståelse Arbeid med personlig erfaring – bevegelse fra det individuelle og konkrete til det allmenne og abstrakte Guro Hansen Helskog 2010

35 METASAMTALE: Hva har vi gjort? Hva har vi kommet fram til? Hva fikk vi ut av det? Hva følte jeg underveis? Hva tenkte jeg underveis? Hva lærte jeg? Hvilke grep brukte samtaleleder? Guro Hansen Helskog 2010

36 Hvorfor personlige eksempler? Guro Hansen Helskog 2010 Ordene kommer fra den ytre verden. Hvis de forblir utenfor oss, får de ikke noen dypere, indre mening for oss. Vi må gjøre dem til våre gjennom å legge erfaring og opplevelse inn i dem. Når vi filosoferer med utgangspunkt i erfaring, kan vi gjøre oppdagelser knyttet til vårt eget, koplet til et allment begrep. Elevene tas på alvor som aktører i sin egen verden. Å lære er å oppdage Å ha ord ≠ å forstå noe

37 1. Be deltakerne vurdere utsagnet sitt i forhold til utgangsspørsmålet 2. Be be dem vurdere utsagn, eksempler osv mht likheter og forskjeller 3. Spørre etter grunner/argumenter 4. Spørre etter motargumenter 5. Spørre etter eksempler 6. Spørre etter moteksempler 7. Spørre om noen kan gjenta det siste taler sa (sikrer at alle lytter, at alle har forstått taleren rett) Guro Hansen Helskog 2010 Grep du kan bruke i ledelsen av samtalene :

38 8. Avbryte innspill underveis fordi de ikke svarer på spørsmålet, ikke holder seg til temaet eller blir for omstendelige 9. Be folk formulere seg kortere – trekke ut essensen av det som er sagt 10. Bruke håndsopprekning: Hvem er enige med…? Hvem er uenige med…? 11. Be deltakerne se seg selv utenfra: Hva kjennetegner en person som sier/gjør…? 12. La deltakerne få tenkepauser (med eller uten skriving 13. Be noen oppsummere tankeveien vi har gått så langt 14. Gjennomføre metasamtale Guro Hansen Helskog 2010 Grep du kan bruke forts :

39 1. Selvrefleksjon 2. Selvstendig tenkning 3. Erkjennelse og anerkjennelse 4. Etisk bevissthet 5. Språklig bevissthet 6. Analytisk og kritisk evne 7. Åpen, spørrende og fleksibel holdning 8. Evne til å gå i virkelig dialog 9. Toleranse, respekt, tillit, likeverd 10. Konfliktforståelse – konfliktforebygging – konflikthåndtering Guro Hansen Helskog 2010

40 Selv om forsøket på å skape fred i verden gjennom indre forvandling av enkeltmennesker er vanskelig, er det den eneste måten (…). Fred må først utvikles inne i enkeltmennesket. Og jeg tror at kjærlighet, medfølelse og uselviskhet er det grunnleggende fundamentet for fred. Så snart disse egenskapene er utviklet hos ett menneske, er han eller hun i stand til å skape en atmosfære av fred og harmoni. Denne atmosfæren kan utvides fra enkeltmennesket til hans familie, fra familien til samfunnet, og etter hvert til hele verden. Dalai Lama Guro Hansen Helskog 2010


Laste ned ppt "Relasjoners betydning i pedagogisk arbeid Guro Hansen Helskog 1Guro Hansen Helskog september 2011."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google