Dokumentasjon, fremstilling og formidling

Presentasjon om: "Dokumentasjon, fremstilling og formidling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Dokumentasjon, fremstilling og formidling
En introduksjon Opplæringspakken for barnerepresentantene

2 Hva er barn og unges interesser?
De fysiske løsninger som best tjener og legger til rette for et utemiljø som er tilpasset barn og unge behov For å kunne formidle barn og unges behov og interesser må barns bruk, behov og ønsker i arealplanleggingen dokumenteres Barnerepresentant må ofte gjøre dette, gjennom bla befaring Barnerepresentanten skal påse at kommunen lar barn og unge delta aktivt i planprosessene Opplæringspakken for barnerepresentantene

3 Hvor kan barnerepresentanten formidle barn og unges interesser
Opplæringspakken for barnerepresentantene

4 Barnerepresentantens arenaer
Underveis i en planprosess har barnerepresentanten flere arenaer hvor han kan formidle og argumentere for barn og unges interesser. - På oppstartsmøte og andre møter med utbygger/saksbehandler - som medlem i det faste utvalget for plansaker - i høringsuttalelser ved offentlig ettersyn Opplæringspakken for barnerepresentantene

5 Opplæringspakken for barnerepresentantene
Høringsuttalelsen Høringsuttalelsen er den formelle kanalen alle kan bruke, og som barnerepresentanten bruker for å formidle barn og unges behov og interesser skriftlig til kommunen. Både ved høring av planprogram og ved offentlig ettersyn av selve planforslaget bør barnerepresentanten gi en skriftlig uttalelse. I høringsuttalelsen må barnerepresentanten gjøre oppmerksom på evt mangler ved planforslaget og evt. komme med forslag til endringer som må til for å sikre barn og unges behov og interesser. Plankartet – er leke- og oppholdsareal i tråd med kommuneplanen? Reguleringsbestemmelsene – sjekke rekkefølgebestemmelser for å sikre gjennomføring (jfr sjekkliste) Beskrivelsen – her må egen beskrivelse om konsekvenser for barn og unge vurderes Opplæringspakken for barnerepresentantene

6 Opplæringspakken for barnerepresentantene
Planutvalgets møter Barnerepresentanten har møteplikt, talerett og rett til å stille forslag ovenfor det faste utvalg for plansaker. Her har du mulighet til å snakke direkte til politikerne. Husk at det er du som har den barnefaglige kompetanse og kan dette temaet. Barnerepresentanten må gjøre planutvalget oppmerksom på at manglende beskrivelse kan gi grunnlag for å påberope saksbehandlingsfeil Veldig viktig tidspunkt å presentere barns interesser og ev. negative konsekvenser muntlig til politikerne Opplæringspakken for barnerepresentantene

7 Opplæringspakken for barnerepresentantene
Hvordan kan barnerepresentanten dokumentere og argumentere for barn og unges interesser Opplæringspakken for barnerepresentantene

8 Opplæringspakken for barnerepresentantene
Dokumentere Barnerepresentanten kan gjøre bruk av barnetegninger, sitater fra barn og unge om planområdet, vise bilder og på annen måte dokumentere barn og unges bruk av og interesser i området. Befaring av planområdet vil gi grunnlag for å dokumentere hvordan området er i dag, hvordan det er i forhold til områder rundt planområdet og hva det evt. mangler for å ivareta barn og unges interesser Opplæringspakken for barnerepresentantene

9 Opplæringspakken for barnerepresentantene
Befaring Nyttig for barnerepresentant, alene og sammen med barn og unge eller planlegger Opplæringspakken for barnerepresentantene

10 Befaring er svært nyttig
Befaringen vil gi nyttig informasjon som ikke kommer fram av plankart og planbeskrivelsen (lysforhold, støy, egnethet for lek og aktiviteter, trafikksituasjon etc) Barnerepresentanten kan gjerne foreta en befaring av planområdet alene eller med saksbehandler eller utbygger tidlig i planprosessen Befaring av planområdet er nyttig også i forhold til de kravene som stilles til utearealene i rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Bruk sjekkliste! I veilederen ”Barn og arealplanlegging” utarbeidet av Kristiansand kommune i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen i Vest-Agder, er det laget sjekklistersom kan brukes ved befaring. Sjekklistene tar for seg tema som møteplasser, transportnett, støy, forurensning og fare. Du vil finne sjekklistene i eksempelpakken sammen med lenke til nettutgaven av veilederen. Barnerepresentanten kan gjerne lage sine egne sjekklister etter som de får erfaring med planprosessene. Opplæringspakken for barnerepresentantene

11 Befaring med barn og unge
Det vil bestandig være nyttig å få med seg barna ut for å se på planområdet. Da sikrer du at dere alle snakker om det samme området, samtidig som befaringen gjør det lettere å komme på viktige momenter. Befaringen gir mest nytte dersom den tas etter presentasjonen av planforslaget, men før barna skal si sin mening. Lytt til barna under befaringen og noter punkter. Opplæringspakken for barnerepresentantene

12 Opplæringspakken for barnerepresentantene
Argumentere For å faglig understøtte den dokumentasjonen som er kommet frem og for å argumentere for i ivareta barn og unges interesser i planlegging bruker du din barnefaglige kompetanse og viser til de føringer kommunen må legge til grunn: Plan- og bygningsloven, RPR BU, overordnete planer med bestemmelser og retningslinjer, grøntplan, evt. oppvekstplan, barnetråkkartlegging osv. Opplæringspakken for barnerepresentantene

13 Metoder for å sikre barn og unges deltakelse i planprosesser
Medvirkning Metoder for å sikre barn og unges deltakelse i planprosesser Opplæringspakken for barnerepresentantene

14 Opplæringspakken for barnerepresentantene
Medvirkning fra barn og unge er ikke barnerepresentantens primære oppgave Kommunen har ansvaret for barn og unges deltakelse og medvirkning i planleggingen gjennom plan- og bygningsloven. Oppfølging av RPR BU rikspolitiske retningslinjer for barn og unge er også lagt til kommunen, ikke til barnerepresentanten. Barnerepresentanten er imidlertid den som oftest er i direkte dialog med barn og unge og er pådriver for at kommunen gjennomfører medvirkningsprosessene. Opplæringspakken for barnerepresentantene

15 Planer utløser medvirkningsprosess
Barnerepresentanten har sjelden mulighet til å være i forkant av en planprosess. Da det er størst påvirkningsmulighet tidlig i planprosessen, bør imidlertid barn og unge involveres så tidlig som mulig, f.eks. ved høring av planprogram. Plannivå påvirker valg av medvirkningsprosess. Barnerepresentanten kan påpeke overfor kommunen om at medvirkning bør skje Opplæringspakken for barnerepresentantene

16 Hvilke nettverk kommunen kan støtte seg til i medvirkningen
Opplæringspakken for barnerepresentantene

17 Opplæringspakken for barnerepresentantene
Bruk av elevrådet Kommunene bør bruke elevråd som fast høringsinstans når plansaker i deres skolekrets skal igangsettes og behandles. Saksframstillingen og saksgang gjøres lett tilgjengelig og forståelig for barn og unge. Barnerepresentanten kan delta på møte med elevrådet og delta på befaring. Elevrådet kan komme med innspill og ideer og gi nyttig og viktig informasjon Noen kommuner har elevråd som direkte høringsinstans. Barnerepresentant bør påvirke kommuner til å ha det. Opplæringspakken for barnerepresentantene

18 Bruk tilgjengelige nettverk
På samme måte som elevråd ved den enkelte skole kan brukes til å gi høringsuttalelse til en plan, kan ungdomsråd og ungdomsnettverk brukes. Avhengig av hvilke organ kommunen har for barn og unges innflytelse, velger kommunen metode for å sikre barn og unges medvirkning i planprosessene. Opplæringspakken for barnerepresentantene

19 Barn og unges kommunestyre, ungdomsråd og ungdomsnettverk
Over 300 kommuner har etablert egne organ for barn og unges innflytelse. De har ulike navn og grad av medbestemmelse varierer. Det er naturlig at kommunen bruker disse organene for å få innspill både til kommuneplanen og til regulerings- og bebyggelsesplaner. Barnerepresentant kan gi tips til kommunen om hvilke grupper barn og unge som kan kontaktes Opplæringspakken for barnerepresentantene

20 Opplæringspakken for barnerepresentantene
Barnetråkk En metode for kartlegging av barns og unges faktiske bruk av kommunens arealer Opplæringspakken for barnerepresentantene

21 Opplæringspakken for barnerepresentantene
Barnetråkk- hva er det? En kartlegging av barns og unges faktiske bruk av kommunens arealer. En dokumentasjon på hvor barn ferdes, leker, utfører aktiviteter og treffes. Viser hvor i nærmiljøet barn ikke trives, hvor det er utrygt enten fordi det er mørkt, trafikk eller andre ting. Viser hvor barn og unge trives best (hjertesteder) En kartlegging barna gjør selv. Opplæringspakken for barnerepresentantene

22 Opplæringspakken for barnerepresentantene
Mer om barnetråkk Registreringen består i at barna selv tegner inn på et kart hvilke områder, stier, snarveger, møteplasser og lignende de bruker, leker og oppholder seg. Alle typer områder som brukes, tas med: naturområder, parkeringsplasser, opparbeidede lekeplasser, gang- og sykkelveger osv. Det er også vanlig at barna tegner inn farlige veistrekninger, kryss og lignende. Barnetråkkregisteringer vil som oftest avdekke at barn og unge bruker langt flere områder enn de som er regulert til leke og aktiviteter. I følge RPR BU kan disse områdene også utløse krav om erstatningsareal om de blir nedbygd. er lenke til nettstedet Vestfolds lille grønne, hvor barnetråkkmetoden er utføring beskrevet. er et verktøy for opplæring i bærekraftig utvikling. Viser hvordan barnetråkkregisteringer kan være en del av undervisningen. Viser også framgangsmåte, har skjema for kartlegging osv. Opplæringspakken for barnerepresentantene

23 Planlegging og barnetråkk
Har ikke kommunen en oppdatert barnetråkk-kartlegging, bør barnerepresentanten be om at det gjennomføres og legges til grunn for arealplanleggingen. Dette gjelder både for kommune- og reguleringsplaner. Barnetråkkregistreringer bør være et temakart på linje med viltkartlegging, grøntplan, landbruksplan o.l. Opplæringspakken for barnerepresentantene

24 Opplæringspakken for barnerepresentantene
Barnetråkk som metode Metodikken er utviklet av Fylkesmannen i Vestfold og Vestfold fylkeskommune i samarbeid med et fagteam i Vestfold, og metoden har vært i bruk siden 1993. Metoden er utviklet for å samle inn data fra barnehager og skoler om barn og unges faktiske bruk av områder. Barnas bruk av arealer når de er i barnehagen eller på skolen registreres av førskolelærerne/lærerne. Barnas bruk av arealer på fritiden registreres av barna, mens de er på skolen. Opplæringspakken for barnerepresentantene

25 Barnetråkk og reguleringsplan
Har kommunen gjennomført barnetråkkregisteringer, er det en selvfølge at forslag til regulerings- og bebyggelsesplaner sjekkes opp mot registreringene. Mangler barnetråkkregisteringer, kan det gjennomføres en lokal registrering i forbindelse med en planprosess. Denne registreringen vil bli et viktig innspill til planprosessen da den sier noe om barn og unges faktiske bruk av området. Opplæringspakken for barnerepresentantene

26 Barnetråkk – for alle kommuner
Norsk Form, Statens Kartverk, og mange departementer, bl.a. Miljøverndepartementet utvikler dette til et nasjonalt verktøy for alle kommuner. Statens Kartverk utarbeider bl.a. kartgrunnlag som skal kunne brukes som et temakart sammen med andre kart i planleggingen Opplæringspakken for barnerepresentantene

27 Hvordan hjelpe barn og unge til å få sagt sin mening
Å komme til ordet Hvordan hjelpe barn og unge til å få sagt sin mening Opplæringspakken for barnerepresentantene

28 Hvordan få barn og unge til å si sin mening
Noen barn synes det morsomt å få mulighet til å fortelle hvordan de bruker et område og hvilke ønsker de har for den framtidige bruken av området. Andre blir stille og sjenerte i møte med voksne ”autoriteter”. Det blir derfor de voksnes oppgave å hjelpe alle til å få sagt sin mening. Opplæringspakken for barnerepresentantene

29 Valg av kommunikasjonsform
Barn og unge kan bruke flere uttrykksmåter for å fortelle om sin bruk av et område og sine framtidsønsker for kommunen og nærmiljøet. Gjennom bruk av flere metoder er det større sjanse for å få fanget opp både ulike aldersgrupper og sikre at alle får sagt sin mening. Samtale, gruppearbeid, tegning, skolestiler og befaring er mulige metoder. Opplæringspakken for barnerepresentantene

30 Barnevennlig presentasjon
Utgangspunktet for medvirkning må være at kommunen, utbygger eller barnerepresentanten på en lettfattelig og ryddig måte presenterer planforslaget eller formidler at kommunen vil vite hvilke ønsker barna og ungdommen har for utviklingen av et aktuelt område. Deretter velges den metoden som man ut fra situasjonen og deltakernes alder, har grunn til å tro at vil gi et godt bilde av barnas bruk av og ønsker for området. Opplæringspakken for barnerepresentantene

31 Opplæringspakken for barnerepresentantene
Et lite ”men…” Opplæringspakken for barnerepresentantene

32 Unngå falske forhåpninger
Uten å demotivere barna og ungdommen så må de i forkant av medvirkningsprosessen få forklart at ikke alle innspill (kanskje ingen) vil bli gjennomført i planprosessen. Forklar på en enkel måte at målet med medvirkningsprosessen er å få vite hvordan de bruker området og hvilke ønsker de har for framtidig bruk. Når så kommunen har fått vite hva ”alle” ønsker for området, så vil de prøve å velge den løsningen de tror er best for hele kommunen. Dette blir en balansegang mellom å skape entusiasme slik at barna kommer med ideer og innspill, og unngå skuffelser som fører til at de mister lysten til å engasjere seg. Opplæringspakken for barnerepresentantene