Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

FORSKJELLIGE KATEGORIER UGYLDIGHETSREGLER FORMMANGLER HR: Formfrihet. Unntak: Formkrav Form som gyldighetsbetingelse, f eks aksjetegning, oppsigelse i.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "FORSKJELLIGE KATEGORIER UGYLDIGHETSREGLER FORMMANGLER HR: Formfrihet. Unntak: Formkrav Form som gyldighetsbetingelse, f eks aksjetegning, oppsigelse i."— Utskrift av presentasjonen:

1 FORSKJELLIGE KATEGORIER UGYLDIGHETSREGLER FORMMANGLER HR: Formfrihet. Unntak: Formkrav Form som gyldighetsbetingelse, f eks aksjetegning, oppsigelse i husleieforhold og arbeidsforhold HABILITETSMANGLER Sinnsykdom og umyndighet (mindreårighet og umyndiggjorte). Sinnsyk motivasjon

2 INNHOLDSMANGLER Avtl § 36 (det typiske), pristiltaksloven § 2 NL TILBLIVELSESMANGLER Feil ved "saksbehandlingen" (tilblivelsen) De tradisjonelle ugyldighetsreglene, avtl § § (tvang, svik, falsk, forfalskning, forvanskning, villfarelse mv).

3 SONDRINGEN MELLOM STERK OG SVAK UGYLDIGET - GRUNNLEGGENDE SONDRING I: UGYLDIGHETSLÆREN, SOM EN RØD TRÅD GJENNOM LOVENS REGULERING -STERK UGYLDIGHET: KAN OGSÅ GJØRES GJELDENDE OVERFOR EN LØFTEMOTTAKER I AKTSOM GOD TRO

4 -Eks: grov tvang, umyndighet, sinnsykdom, avtaler i strid med NL , falsk, forfalskning. - SVAK UGYLDIGHET: KAN BARE PÅBEROPES OVERFOR LØFTEMOTTAKER SOM ER UAKTSOM ELLER I OND TRO Eks: Tilblivelsesmanglene i avtl §§

5 SAMFUNNS KONTROLL MED KONTRAKTSVILKÅR 1.BEHOVET - Kontraktsfrihetens prinsipp prefererer ikke bare de rike og mektige, men også de med best erfaring og innsikt. - Svake kontraktsparters behov for vern 2.FORVALTNINGS KONTROLL OG DOMSTOLSKONTROLL

6 3. FORVALTNINGS KONTROLL: - med urimelige avtalevilkår, se Mfl § 9 a - med bruk av garantier og krav til garantivilkår for forbrukere, se mfl § 9 c og d 4. HVA FORVALTNINGSKONTROLLEN INNEBÆRER - markedsmyndighetene skal føre tilsyn med at lovgivningen overholdes - forhandle med den - eventuelt treffe vedtak som forbyr bruken av vilkårene

7 5. Preseptoriske normalregler og generalklausuler -Lovgiveren har prinsipielt sett to alternativer når det gjelder vern gjennom preseptoriske lovregler: for det første å vedta preseptoriske "normalregler" og for det annet å vedta "generalklausuler

8 Preseptoriske normalregler: Kontraktsrettslig lovgivning som regulerer partenes rettigheter og plikter, og som bestemmer at loven eller deler av den ikke kan fravikes ved avtale. Eks: Forbrukerkjøpsloven, håndverkertjensteloven mv.

9 Rettsvirkninger: Avtaler i strid med loven settes til side som ugyldige Generalklausuler: Retter seg mot ubalanse og urimelighet i kontraktsvilkår innenfor en bransje eller et rettsområde, og hjemler domstolssensur med vilkårene. I dag i hovedsak to generalklausuler Avtl § 36, pristiltaks­loven § 2. Rettsvirkninger: Bredt. spekter å velge i, se avtl § 36

10 GODKJENNELSE AV UGYLDIGE DISPOSISJONER 1. PROBLEMET Kan en avtalepart etter at avtale er inngått gi avkall på det vern ugyldighetsreglene gir? 2. HOVEDREGEL Ja, en avtalepart kan som hovedregel ratihabere (godkjenne) sin disposisjon ved å gi avkall på ugyldighetsvern

11 3. UNNTAK Ugyldighetsregler der begrunnelsen for ugyldighet favner videre enn å verne parten - samfunnsmessig behov for ugyldighet, f eks NL Der ratihabisjonsløftet selv rammes av en ugyldighetsgrunn: Den umyndige godkjenner sitt løfte

12 Normalt vil medkontrahenten være interessert i at løftet ratihaberes; at avtalen blir gyldig. Men i visse tilfelle kan det være uheldig at løftegiveren får "spekulere" ved å godkjenne de disposisjoner som er fordelaktige for ham selv og dermed ufordelaktige for løftegiveren. 4 DETALJENE DE LEGE LATA: LÆREBOKEN

13 OBLIGASJONSRETTEN 1.EMNET Innholdet i kontrakten; oppfyllelse av kontrakten og virkningen av at kontrakten ikke blir oppfylt Definisjon: Læren om fordringer (krav), dvs at en person kan kreve at en annen skal gjøre noe eller unnlate noe. Krav på pengeytelser fremstilles ofte i en egen pengekravsrett (gjeldsbrevslæren mv), se dog ndf.

14 Det sentrale i obligasjonsretten blir dermed felles spørsmål om avtalte krav på naturalytelser: Alminnelig obligasjonsrett Spesiell obligasjonsrett: Spesielle regler for de enkelte kontraktstyper (kjøp, leie, forsikring mv) holdes utenfor den alminnelig obligasjonsretten.

15 Tradisjonelt: Obligasjonsretten omhandler både pengekrav og krav på naturalytelser. I årene har det likevel vært en tendens til å behandle pengekravsretten i en egen disiplin

16 I 2000-årene ser man en renessanse for obligasjonsretten, der de pengekravsrettslige reglene trekkes inn igjen, ved siden av reglene om krav på naturalytelsene, se f eks Hagstrøms lærebok. Derfor kan man si at obligasjonsretten i dag er reglene om kontraktsrett og pengekravsrett, se Hagstrøms fremstilling og fagbeskrivelsen til 3 avd

17 Dette er bare spørsmål om systematikk, som gjelder hensiktsmessighet og har ingen juridisk betydning Men de pengekravsrettslige reglene som bygger på gjeldsbrevsloven er stort sett mer enhetlige/like enn reglene om krav på naturalytelsen. Dette har begrunnet oppdelingen i kontraktsrett og pengekravsrett.

18 Blant annet som et resultat av ny kontraktsrettslig lovgivning (kjøpslov, avhendingslov, håndverktjenestelov, bustadsoppføringslov, pakkereiselov) er reglene igjen blitt mer enhetlige.

19 FORMÅLET MED EN SAMLET FREMSTILLING AV OBLIGASJONSRETTEN PEDAGOGISK SIKTEMAL, FORDI DE FLESTE KONTRAKTS FORHOLD BYR PÅ EN REKKE FELLES PROBLEMSTILLINGER, F EKS OM PRISAVSLAG OG HEVNING SAMME SLAGS BEGREPER BRUKES FOR DE FLESTE KONTRAKTER KAN GI GRUNNLAG FOR ALMINNELIGE PRINSIPPER

20 ENSIDIG OG GJENSIDIG BEBYRDENDE I KONTRAKTER I ENSIDIG BEBYRDENDE KONTRAKTER: BINDER BARE DEN ENE PART, F EKS GAVELØFTE. BINDER BARE LØFTEGIVEREN OG IKKE MOTT AKEREN. ANDRE EKS: KAUSJONSLØFTE

21 GJENSIDIG BEBYRDENDE OG BERETTIGENDE KONTRAKTER. DET VANLIGE I OBLIGASJONSRETTEN FORPLIKTELSENE STÅR I ET INNBYRDES AVHENGIGHETS-FORHOLD: YTELSEN FRA DEN ENE PART ER BETINGET AV YTELSEN FRA DEN ANNEN TYPISK ER EN PENGEYTELSE BETINGET AV EN NATURALYTELSE (OG OMVENDT) PRINSIPPET OM YTELSE MOT YTELSE

22 REALDEBITOR OG REALKREDITOR (ELLER PENGEDEBITOR) REALDEBITOR: FELLES BETEGNELSE PÅ DEN SOM SKAL YTE ANNET ENN PENGER (SELGER, ENTREPRENØR, BYGGHERRE, UTLEIER MV)

23 PENGEDEBITOR: DEN PART SOM SKAL BETALE PENGER. MEN VI ER I OBLIGASJONSRETTEN MEST OPPTATT AV HANS ROLLE SOM KREDITOR FOR NATURALYTELSEN - REALKREDITOR ENGANGS YTELSER, RATEYTELSER OG VEDVARENDE YTELSER BETYDNING BLANT ANNET FOR NÅR DET FORELIGGER MANGEL/MISLIGHOLD OG HVILKE SANKSJONER SOM KAN KREVES (HEL ELLER DELVIS HEVNING F EKS)

24 SONDRINGEN RESULTATFORPLIKTELSER OG OMSORGS FORPLIKTELSER RESULTATFORPLIKTELSE: DET FORELIGGER MISLIGHOLD HVIS DET RESULTAT HAN HAR LOVET IKKE INNTRER. EKS: KJØPSAVTALE - SELGER HAR BARE KRAV PA KJØPESUMMEN OM HAN LEVERER KONTRAKTSMESSIG

25 OMSORGSFORPLIKTELSE: PARTENE HAR OPPFYLT KONTRAKTSMESSIG SELV OM RESULTATET IKKE OPPNÅS, BARE HAN HAR GJORT EN HEDERLIG INNSATS FOR Å PRØVE Å NÅ DET EKS: ARBEIDSAVTALEN. DEN ANSATTE HAR KRAV PÅ LØNN DERSOM HAN STILLER SIN ARBEIDSKRAFT TIL DISPOSISJON

26 HOVED FORPLIKTELSER OG BIFORPLIKTELSER TRADISJONELT SONDRES DET MELLOM HOVEDFORPLIKTELSER OG BIFORPLIKTELSER HOVEDFORPLIKTELSEN ER PLIKTEN TIL Å PRESTERE DEN YTELSEN KONTRAKTEN OMHANDLER, F EKS Å LEVERE SALGS GJENSTANDEN MANGELFRITT OG I TIDE OG Å BETALE KJØPESUMMEN I TIDE

27 BIFORPLIKTELSER ER ANDRE, MER UNDERORDNEDE PLIKTER, F EKS Å INFORMERE OM BRUK AV TINGEN, TIL Å VARSLE OM FORSINKELSE, SE KJL § 28

28 BIFORPLIKTELSER KAN FØLGE AV LOVGIVNINGEN OG AVTALE VIRKNINGENE AV BRUDD PA HOVED- OG BIFORPLIKTELSER ER I PRINSIPPET DE SAMME (PRISAVSLAG, HEVNING OSV). MEN I PRAKSIS OFTE BARE ERSTATNING VED BRUDD PÅ BIFORPLIKTELSER, FORDI DET ER SJELDENT AT FORPLIKTELSEN HAR SLIK BETYDNING AT DET ER VESENTLIG KONTRAKTSBRUDD OG HEVNING

29 HOVEDFORPLIKTELSENSINNHOLD FORSKJELLIG AVHENGIG AV OM DET ER EN PENGEYTELSE OG NATURALYTELSE SER FØRST PÅ INNHOLDET I NATURALYTELSEN REALDEBITOR ER FORPLIKTET TIL Å LEVERE RETT YTELSE PÅ RETT STED, TIL RETT TID HVIS IKKE RETT YTELSE: REGLENE OM MANGLER HVIS IKKE RETT TIDSPUNKT OG RETT STED: REGLENE OM FORSINKELSE I TILLEGG MÅ OPPFYLLELSEN SKJE TIL RETT KREDITOR OG DET MÅ VÆRE RETT DEBITOR SOM FORETAR OPPFYLLELSEN

30 LEVERINGSSTEDET FOR KJØPEKONTRAKTER LOVREGULERT, SE KJL§§6 OG 7 FOR ANDRE KONTRAKTER, IKKE DETALJREGULERT. MEN OFTE OPPLAGT (FAST EIENDOM, ENTREPRISE, HUSLEIE, TOMTEFESTE, ARBEIDSKONTRAKT)

31 FORFALLSTID OG FRIGJØRINGS TID FORFALLSTID: DET TIDSPUNKT DA OPPFYLLELSEN SENESTE MÅ FINNE STED. FRIGJØRINGSTID: DET TIDSPUNKT DA DEBITOR TIDLIGST HAR RETT TIL Å OPPFYLLE (UTEN AT KREDITOR KAN AVVISE DEN) HVIS FRIGJØRINGS TIDEN ER KOMMET OG KREDITOR AVVISER YTELSEN, KAN DET FORELIGGE KREDITORMORA, SE NEDENFOR FORSKJELLEN PRAKTISK HVIS SPILLEROM FOR OPPFYLLELSEN FOR KJØP, SE KJL § 9: INNEN RIMELIG TID ETTER KJØPET, OM ANNET IKKE ER AVTALT

32 HOVEDFORPLIKTELSEN: MANGEL DEBITOR SKAL LEVERE RETT YTELSE KVALITATIVT OG KVANTITATIVT HVIS IKKE, VIL DET KUNNE FORELIGGE MANGEL MANGELSVURDERINGEN TAR UTGANGSPUNKT I PARTENES AVTALEFORHOLD I VID MENING (KONKRET MANGELSVURDERING) FINNES IKKE TILSTREKKELIG HOLDEPUNKTER PA DENNE MÅTEN, ER SPØRSMÅLET HVILKE KRAV SOM GENERELT KAN STILLES TIL YTELSER AV ANGJELDENDE ART (ABSTRAKT MANGELSVURDERING -KRAVET TIL "VANLIG GOD VARE")

33 AVTALEN: HAR YTELSEN DE AVTALTE EGENSKAPER ELLER EGENSKAPER DEN IKKE SKAL HA ETTER AVTALEN? KAN VÆRE NØDVENDIG Å TOLKE OG UTFYLLE AVTALEN: PRIS KAN GI HOLDEPUNKTER FORMÅLET MED AVTALEN

34 URIKTIGE ELLER MISVISENDE OPPLYSNINGER KAN INNEBÆRE MANGEL, SE FEKS KJL § 18. VESENTLIGE OPPLYSNINGER SOM MÅ ANTAS Å HA INNVIRKET PÅ KJØPET TILSVARENDE I ANDRE KONTRAKTS FORHOLD, SE AVHL § 3-8, HUSLL § 2-3, HVTJL § 18 OG BUOFL § 27. ET ALMINNELIG OBLIGASJONSRETTSLIG PRINSIPP

35 TILBAKEHOLDTE OPPLYSNINGER KAN FORELIGGE MANGEL HER OGSÅ, HVIS DET GJELDER VESENTLIGE FORHOLD VEDR YTELSEN SOM DEN ANNEN PART BURDE KUNNE REGNE MED Å FÅ KIL § 19 BOKSTAV B FOR "AS IS" KjØP, UTTRYKKELIG I ANDRE LOVER (FORBRKJL § 16,: AVHL § 3- 7, HUSLL § 2-4, HVTJL § 19, BUOFL § 26 ET ALMINNELIG OBLIGASJONSRETTSLIG PRINSIPP OPPLYSNINGS PLIKT I AVTALERETTEN: AVTL §§ 33 OG 36

36 HOVEDFORPLIKTELSEN:PENGEDEBITORS FORPLIKTELSE TRE SPØRSMÅL: 1. NÅR SKAL DET BETALES 2. HVOR SKAL DET BETALES 3. HVOR MYE SKAL BETALES AD 1- BETALINGSTID - DEN ALM ULOVFESTEDE REGEL ER AT REALDEBITOR MÅ YTE FØRST, OM IKKE SÆRLIGE FORHOLD KNYTTET TIL AVTALEN TILSIER FORSKUDDSBETALING.

37 - BEGRUNNELSE: KREDITOR BØR HA TILBAKE HVIS REALDEBITOR MISLIGHOLDER -PRINSIPPET OM YTELSE MOT YTELSE, JFR KJL § 49, KJØPER TRENGER IKKE Å BETALE UTEN AT HAN SAMTIDIG FÅR VARENE I HENDE -KJL § 49: PÅKRAVSREGELEN SOM ALM REGEL: HVIS IKKE AVTALEREGULERT, SKAL KJØPER BETALE NÅR SELGER KREVER DET. KJØPEREN BEHØVER ALTSÅ I MOTSETNING TIL SELGEREN IKKE YTE UOPPFORDRET UTEN AT DET ER AVTALT

38 BETALINGS STEDET ALMINNELIG HOVEDREGEL: PENGEDEBITOR PLIKTER Å SØRGE FOR AT PENGENE KOMMER FREM TIL KREDITOR, JFR GBL § 3 KJL § 48: BETALING PÅ SELGERENS FORRETNINGS STED RIKTIG BETALING IKKE SKJEDD FØR KREDITOR HAR FÅTT PENGENE

39 VEDERLAGETSSTØRRELSE: HVOR MYE SKAL BETALES? AVTALE GJENGS PRIS, SE KJL § 45 HVIS INGEN SLIK, DET SOM ER RIMELIG ALLE FOR HOLD TATT I BETRAKTNING

40 OPPFYLLELSE OPPFYLLELSE SOM OPPHØRSMÅTE ETTER VIRKNINGER AV OPPFYLLELSE TILBAKESØKNINGS KRAV MOTREGNING GJENSIDIG ETTERGIVELSE AV KRAV, BORTFALL SÅ LANGT KRAVENE DEKKER HVERANDRE ETTERGIVELSE


Laste ned ppt "FORSKJELLIGE KATEGORIER UGYLDIGHETSREGLER FORMMANGLER HR: Formfrihet. Unntak: Formkrav Form som gyldighetsbetingelse, f eks aksjetegning, oppsigelse i."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google