Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ledelse i læringsfelleskap –2009. ”Livet i klasserommet?!?” Teknologisk utfordring: Informasjons – og kommunikasjonssamfunnet … Store sosiale endringer.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ledelse i læringsfelleskap –2009. ”Livet i klasserommet?!?” Teknologisk utfordring: Informasjons – og kommunikasjonssamfunnet … Store sosiale endringer."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ledelse i læringsfelleskap –2009

2

3 ”Livet i klasserommet?!?” Teknologisk utfordring: Informasjons – og kommunikasjonssamfunnet … Store sosiale endringer i barns oppvekstmiljø…oppdragelsesutfordringer… Endret syn på læring? Hvem har ansvar for læring?

4 1. klasse, Østensjø skole i Oslo, 1957….

5 Den norske husmorfamilien…

6

7 Humanisering: Å bli ”hørt og sett”.. Å bli ”tatt med”… Å ha personlig betydning… Å være ”unik”… Å ha spesielle behov... Demokratisering: Regler kan endres.. Individer har medbestemmelse.. Opplevelse av mestring… Krav om å bli hørt og sett.. Svekket autoritetstro Dion Sommer -96

8 Even today a very substantial proportion of people are engaged in work, in jobs that did not exist when they were born and that number is increasing...

9

10 Hvem sa dette? Utgangspunktet for undervisning må være elevens interesse og elevenes ulike forutsetninger I vår undervisning må vi passe på sammenhengen og variere metodene Målet er den selvstendige og rettsindige elev Marcus Fabius Quintilian ( AD) ”Om talerens dannelse”

11 Italiensk renessanse- arkitektur?

12 Skolekritikk ved århundreskiftet: Industrialisering og storbydannelser i siste halvdel av 1800-tallet, førte til endringer i familie og oppdragelsesmønsteret. Ut av dette vokste det også skolekritikk. I 1889 kom det ut en bok som ble bestselger og sa: «Skolen formidler gold og død bokstavlærdom»! (Julius Langbehn) Kritikken ellers: Ensidig intellektualistisk skole Passiviserende klasseundervisning For sterk lærerautoritet Pedagogisk ghetto - fjernt fra livet Opprettholdt de sosiale klasseskillene Utrivelige, kaserneliknende bygninger

13 Programmet ved å rhundreskiftet: utnytte, ikke undertrykke barnets naturlige ressurser interesse som motivasjon, ikke plikt og tvang allsidig utvikling, ikke ensidig intellektualisme utviklingsbetinget undervisning og individuelle forskjeller aktivitet er ledende metodisk prinsipp emne og helhetsundervisning, ikke fagdeling l æ reren som veileder, ikke formidler og maktut ø ver skolelivets utforming: gruppearbeid og hobbyaktiviteter bedre kontakt skole og n æ rmilj ø

14 John Dewey i 1910: ”Kunnskap og ideer skapes bare i situasjoner der elevene må lære av erfaringer som har mening og betydning for dem!”

15 William Heard Kilpatrick i 1918: ”Children should acquire experience and knowledge by solving practical problems in social situations”

16 Lev Vygotsky ( ): ”Kognitiv utvikling er knyttet til sosial interaksjon!”

17 The one really competitive skill is the skill of being able to learn. It is the skill of being able not to give the right answer to questions about what you were taught in school, but to make the right response to situations that are outside the scope of what you were taught in school. We need to produce people who know how to act when they’re faced with situations for which they were not specifically prepared.

18 ET GODT LÆRINGSMILJØ MÅ FOKUSERE PÅ: ELEVANSVAR OG MEDVIRKNING Fysisk miljø: SKOLEBYGG KLASSEROM UTEAREALER SKYSS SKOLEVEI Sosialt miljø: ELEVANSVAR PROSJEKTER TURER KANTINE MIDTTIME AKTIVITETS- DAGER FRIMINUTT FORELDRE Organisering: TIMEPLAN RESSURSBRUK RUTINER REGLER FUNKSJONER SAMARBEID Undervisning og læring: PEDAGOGIKK GRUPPER ÅRSPLANER UKEPLANER ARBEIDSTIMER ”TILPASSET OPPLÆRING”

19 Rutter - 79: ”15000 hours” 12 ungdomsskoler i London 4 hovedområder: –Fravær –Eksamensresultater –Atferd i skolesituasjonen –Involvering i ungdomskriminalitet Gode resultater på ett område - ofte bra på resten også!

20 Positive skolefaktorer: Lekser gis regelmessig og rettes… Lærerne kommer presis til timene… Godt forberedt undervisning… Faste og kjente rutiner… Lærerne gir uttrykk for positive forventninger…. Mulige elevroller med ansvar og modenhet… Rent og ryddig på skolen…. Lærerne stiller opp når elevene trenger dem, faglig og sosialt...

21 Andre viktige forhold... Jo flere faktorer, jo bedre virkning… Faglige og disiplinære tiltak hadde samlet støtte i personalet og var ”fellesprosjekt”.. Lærerne samarbeidet om undervisningen…

22 Hva kjennetegner de skolene som lykkes med miljøskaping? Frederick Douglass Academy i Harlem, NY Rinkebyskolan Heistad ungdomsskole i Porsgrunn Friskolen 70 i Danmark Røyse skole på Ringerike Lambertseter skole Ringstabekk skole i Oslo Huseby ungdomsskole i Trondheim ….

23 Viktige fellestrekk: Personalets rolle som sosialt og pedagogisk fellesskap Elevsynet: Fokus på elevens læring og utvikling, mestring faglig og sosialt, voksenkontakt, respekt og aktiv oppdragelse Aktivitet: Store valgmuligheter, stor grad av tillit Skolemiljøet: Orden, stabilitet og forutsigbarhet Læringsmiljø: Lokaler for varierte arbeidsformer, krav til at lærere endrer seg både i undervisningen og i synet på elevene, medbestemmelse og kreativitet og reelt foreldresamarbeid, IKT-satsing Skolelederen er det viktige leddet

24 En aktiv skoleledelse….. Rektor vil noe med sin skole, og tar tak i personalet for å skape et felleskap på grunnlag av en pedagogisk idé Rektor kjenner skolen sin, elever, lærere, annet personale og foreldrene Rektor støtter elever, lærere og foreldre i arbeidet med å skape skolekulturen Alle skuter trenger vel en kaptein som kan holde et fast grep i skipsrattet og sørge for at alle om bord jobber for at skuta skal nå målet?

25 Vi vet mer om ledere av gode virksomheter: De er opptatt av at organisasjonens sterke sider skal framheves, ikke sin egen personlige vellykkethet De framstår like gjerne som litt tilbaketrukne, men med en klar strategi og profesjonelt engasjement De har god menneskekjennskap og klarer å få plassert folkene sine i de posisjonene der de klarer seg best

26 Norske lærere om tiltak (prioritert rekkefølge…) Styrk undervisningen! Sats på støttende og positive reaksjoner overfor elevene! Forhandlinger framfor kommando! Korrigering og irettesettelse om nødvendig! Negative sanksjoner og formelle reaksjoner er siste utvei! OGDEN -99

27 Hvordan bør lærere tenke og handle som ledere i læringsmiljøet? Send ikke elever til rektor! Bruk ikke straffesystemer knyttet til glemmekryss eller andre ”dødslister”! Send ikke elever på gangen! Send aldri ”brev hjem” til elever som har brutt skrevne eller uskrevne regler! Hvorfor ikke??!!

28 Hva slags “råd” trenger elevene? Hjelp til konfliktløsing? Lykkes i vennskap - sosial kompetanse? “Faglig” rådgiving og støtte? Samtale om vanskelig ting hjemme? Hjelp til å se sin egen rolle i samspillet på skolen? Om sitt forhold til sanksjonssystemet?

29 Tiltak i elevsamtalen 1. Bruk få ord i grensesettingen, ros samarbeid, men ikke takk barnet for positiv adferd (som en tjeneste mot deg) 2. Spør med henvisning til regler og avtaler: Hva gjorde du? Hva er regelen? Hva skulle du ha gjort? Hva kommer du til å gjøre? 3. Spør deg fram til en avtale eller kontrakt:Hva gjorde du? Hva tjente du på det? Hva kan du gjøre som hjelper deg mer? Hva vil du helst gjøre? 4. Unngå: Hvorfor?

30 Grunnlaget for lærerrollen Personlige faktorer: Autoritet, humor, kontaktevne, samarbeidsevne, kreativitet og fleksibilitet Relasjonsbygging: Kjennskap til elevers og foreldres situasjon og interesse for deres liv Planlegging og gjennomføring av undervisning: Faglig forberedelse, struktur, varierte metoder, utnytte digitale medier, kunnskap om læring, evalueringskompetanse Planlegging og gjennomføring av sosialpedagogiske tiltak Sosialisering og nettverksbygging: Oppdragelse og grensesetting, mobilisering av foreldre i samarbeid, lærersamarbeid og utnytting av det profesjonelle nettverket rundt skolen

31 Noen nyttige tips i hverdagen? -Lavt tilsnakk er bedre enn høyt tilsnakk! -Berøring/handling er bedre enn mas! -Nærhet i grensesetting er bedre enn avstandskorrigering! -Generelt lavt stemmevolum er bedre enn generelt høyt stemmevolum! -Kollektivt fokus og oppmerksomhet er bedre enn individuelt fokus! -Overlapping (grensesetting uten å avbryte undervisningen) er bedre enn avbrudd! -Positivt fokus på elever/atferd er bedre enn negativ fokus! -Bruk av tegn/øyekontakt er bedre enn verbal korrigering! -Planlagt grensesetting med plan/modell for opptrapping er bedre enn spontaninngrep! -Fokus på aktivitet er bedre enn fokus på atferd! -Ros er bedre enn negativ kritikk! -Å gjennomføre naturlige konsekvenser er bedre enn stadige trusler! -Å involvere seg er bedre enn å være overflatisk og ikke tørre å gå inn i konflikter! (Kilde: Frode Jøsang - Ramsvik skole)

32 Innholdet i skolen er viktigere enn de praktiske løsningene!

33 Hva slags kompetanse trenger vi til møtet med disse elevene og foreldrene? Gode planleggere - forberede oss godt Kunne skape tillit Kunne respektere - likverdighet Ydmykhet Kjenne til kommunikasjonsprosesser: Verbale og kroppslige Kunne skaffe oss veiledning eller henvise videre...

34 Utgangspunktet vårt bør være: Foreldre gjør helst sitt beste - vil barna vel! Foreldrerollen er vanskelig og må læres! Foreldre ønsker og trenger støtte, info og forsterking! Foreldre har også egne behov! Fokuser på samarbeid med familien om de ressursene som finnes - ikke feil og mangler! Målet er å myndig-gjøre familien - ”empowerment”!

35 Om foreldresamtalen: Målsetting Observasjon/analyse Holdning Nedtone personlige følelser/moral Forståelig språk og bilder Følge opp avtaler

36 Forebyggende sosialpedagogisk arbeid – oppgaver som må ivaretaes i skolen(I): Utvikle gode rutiner for ressurssøknader og individuelle opplæringsplaner for elever med særskilte behov Finne gode måter å organisere spesialundervisningen på – koordinere samarbeidet mellom teamene og foreldrene/elevene Tverretatlig samarbeid må tilrettelegges og følges opp (PPT, BUP, BVT) – ansvarsgrupper og samordning av tiltak med skolens ledelse Utvikle gode samarbeidsrutiner rundt overgangen fra barnehage til gr. Skole, fra barneskole til u-skole og fra u-skole til vgs – sikre at barn og unge får nødvendig støtte i overgangsfasene

37 Forebyggende sosialpedagogisk arbeid – oppgaver som må ivaretaes (II): Styrke kvaliteten på foreldresamtaler ved at flere lærere deltar – og ved at samtalene forberedes grundig (kollegaveiledning) Sikre at det gjennomføres elevsamtaler generelt (”medarbeidersamtaler) og at enkeltelever med behov for det følges opp i forhold til trivsel, konfliktløsing, jeg-støtte, oppvekstvansker osv. – enten som grunnlag for henvisning eller som tiltak i samarbeid med andre

38 Forebyggende sosialpedagogisk arbeid – oppgaver som må ivaretaes (III): Foreldreveiledning – grupper eller enkeltvis – samarbeid med helsesøster eller for eksempel barneverntjenesten Lærere og assistenter må få systematisk veiledning i forhold til forebyggende arbeid og problemløsing Sosialpedagogisk årsplan – klassemøter/temaopplegg om trivsel, mobbing, nasking, livet i friminuttene og annet holdningsskapende arbeid Utvikle et aktivt nærmiljøarbeid ved skolen – samarbeide med frivillige organisasjoner og foreldre

39 Eksempler på nærmiljøprosjekter: Nærmiljøgruppe – samarbeid om informasjon og aktivitetsplan (møter, brosjyre..) Ridegrupper, leksegrupper osv. Turer, aktivitetsdager, marked, kursopplegg.. Teatergrupper på fritida – sett opp et stykke! Basket-trening for gutter og jenter Barnefilmklubb med elever som ”personale” Foreldreveiledningsgrupper på skole og barnehage ”Etter skoletid” på fritidsklubben Stimulere til nye samarbeidsprosjekter i de organisasjonene som samarbeider

40 Tiltaksprogram: Aktivt sosialpedagogisk arbeid – sosiallærer, helsesøster og et spesialpedagogisk team samarbeider –Oppfølging av lærernes elevsamtaler og foreldrearbeid – veiledning og utvikling –Nærmiljøtiltak – inkludering –Beredskapsplaner for ulike krisesituasjoner Handlingsplan mot mobbing –Informasjon til foreldre og elever (Brosjyre, websider, klassemøter og foreldremøter hvert år) –Årlig gjennomføring av kartleggingsundersøkelse Godt tverretatlig samarbeid – bevisst utvikling av et faglig nettverk rundt skolen


Laste ned ppt "Ledelse i læringsfelleskap –2009. ”Livet i klasserommet?!?” Teknologisk utfordring: Informasjons – og kommunikasjonssamfunnet … Store sosiale endringer."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google